Stein sakset fra www.hardware.no 22.08.2000
Når du mottar delene, la de ligge i sine antistatiske poser. Støv og antistatisk elektrisitet kan være farlig for datakomponenter. Fjern delen først fra sine antistatiske poser i det du skal bruke dem. Dvs at du burde vente til du har fått alle delene hjem til deg. Les alle manualer, bruksanvisninger og garantivilkår grundig før du setter i gang. Det er best å være på den sikre siden. Sjekk at ikke noe av det du har bestilt mangler. Om pakningene har fått fuktskader eller tydelige slag, bør du vurdere å bytte disse delene. Datadeler er svært ømfintlige, og det er ingen grunn til å ikke være litt ekstra kresen her. Mange webshoper krever at du går grundig gjennom delene for feil og mangler innen x antall dager. Dette trenger du ikke å bry deg så mye om, ettersom dette er ulovlige vilkår. Men for å blidgjøre webshopene, kan det likevel være lurt. Men husk: La delene fortsatt ligge i sine antistatiske poser inntil du begynner å bygge med den respektive delen.
Statisk elektrisitet er ofte datautstyrs fiende nummer 1. Mennesker har som regel statisk elektrisitet bygget opp i kroppen, og dette kan, utrolig nok, være nok til å ødelegge komponentene dine. Om du tar på en datadel uten å ha fjernet den statiske elektrisiteten først, kan du ødelegge komponenten selv om strømoverførselen er så svak at du ikke merker den selv. Selv bitte små mengder med statisk elektrisitet kan være ødeleggende.
Heldigvis finnes det måter du kan fjerne den statiske elektrisiteten fra kroppen fin på. Den beste måten er å ha et antistatisk armbånd (selges bl.a. på Claus Olson for ca 100 kr) rundt armen din. Dette er imidlertid ikke så veldig praktisk for oss vanlige forbrukere. For oss er nok den vanligste måten å ta på metallet på kabinettet, for eksempel bak på maskinen (der alle utgangene er). Aller helst bør vi gjøre dette når datamaskinen er koblet til jord. En annen måte er å ta på et jordet stykke metall et annet sted. Man kan også forebygge at statisk elektrisitet bygger seg opp i kroppen. For eksempel er det lurt å bygge PC-en barbent, uten sokker og sko. Uansett er en viktig forhåndsregel å ikke ta på de viktige delen av datautstyret. Ikke ta på chiper og lignende, eller annet av metall på hovedkort, grafikkort, RAM osv. Prøv å bare ta på PCB’en (Printed Circuit Board), som er de grønne platene som ting er festet på. Ikke ta på "pinnene" på RAM, grafikkort el. Sistnevnte er også viktig for å ikke få dårlig kontakt pga fete fingeravtrykk på pinnene. På harddisker, CD-ROM spillere osv, kan du selvsagt ta på kabinettet som det ligger i selv om disse er av metall.
Pass på at du behandler utstyret med forsiktighet. For eksempel kan en harddisk gå i stykker hvis den står på høykant, og så velter ned til vannrett stilling. Så lite skal det til for å kunne ødelegge slikt utstyr! Vær forsiktig med å bruke makt når du presser ned RAM, grafikkort el. ned i slotene sine. Må du nærmest bruke alle kreftene du har for å få inn et kort el., er det ganske sannsynlig at det er noe feil. Det er lett å knekke noe, og knekker du for eksempel en pin nede i en slot, er du ille ute. Når du presser ned kort og lignende, pass på at det er noe under hovedkortet som står imot, slik at dette ikke bøyer seg mye "Better safe than sorry!".
Kabinettet er faktisk en av de viktigste delene i systemet ditt. Det er fint å ha plass til mange harddisker, cd-rom-spillere osv i kabinettet ditt og at du har nok sloter på baksiden av kabinettet. Det er også viktig at du har en kraftig og stabil strømforsyning til å drive alt du stapper inn i pcen din. Du bør helt klart velge et ATX-kabinett (betinget av at du også velger et ATX-hovedkort), eller i det minste et kabinett som er både AT og ATX-kompatibelt. Når du får kabinettet hjem, åpne det opp og sjekk det ut på innsiden. Ser alt ut til å være godt skrudd sammen? Gjør deg kjent med hvordan strømforsyningen, den lille høytaleren osv er lagt opp. Les manualen til hovedkortet, om det følger med en slik. Kan det være noen kompatibilitetsproblemer med fullengde-kort, eller med store hovedkort? For eksempel kan det nevnes at store hovedkort som Abit BX6 kan ha kompatibilitetsproblemer med en del kabinetter. For eksempel kan man få problemer med å fylle i alle DIMM-slotene, når man bruker alle brønnene til harddisker og lignende. Finn så frem alle kortene du har tenkt å bruke (helst fremdeles i sine antistatiske poser), og finn ut om noen av kortene må ha en spesiell slot for ikke å være i veien for noe annet. Finn samtidig også ut hvor du ønsker å plassere harddisken, cd-rom-spilleren osv. Finn frem hovedkortet, og bestem deg for akkurat hvor ting skal være. Prøv å tenke deg hvor kablene vil gå, og om det blir mye kabler på kryss og tvers med den layouten du først hadde tenkt deg, kan det være en idé å få en mer ryddig layout. Kablene bør også ligge slik at de stenger minst mulig for luftstrømmen gjennom kassen.
Ofte er det en fordel å installere prosessoren og RAMen før du installerer hovedkortet. Det kan ofte være trangt å arbeide inne i kabinettet, men med denne fremgangsmåten blir det noe lettere. I et kabinett jeg hadde var det så trangt at jeg måtte demontere hele PC-en og ta ut hovedkortet før jeg kunne skifte RAM i datamaskinen. Det finnes flere typer med prosessorsokler til forbrukerdatamaskiner. Det er Super Socket 7 som passer til Cyrix, AMD K6-II/III og Pentium-prosessorer, Slot 1 som passer til Celeron og Pentium II/III prosessorer, videre har vi Soket 370, Slot A m.m.
Med Socket 7 hovedkort er det svært lett å installere
prosessoren. Du bare drar opp en liten hendel på siden av sokkelen, og putter
prosessoren forsiktig ned med alle pinnene i hullene. Så lukker du hendelen
igjen. Om det er mye motstand i hendelen, er det sannsynligvis en feil. Ikke
bruk mye krefter. Sørg for å ikke ta på pinnene, men kun på siden av
prosessoren. Hvis du ser under på prosessoren skal det ene hjørnet, der
pinnene sitter, "mangle noen pinner". Pass på at du matcher dette med
socketen. Her skal også et hjørne mangle noen hull.
Det er kanskje noe vanskeligere å installere en slot 1 prosessor, men dette er
også svært lett. Du putter prosessoren rett og slett ned i sloten sin, og du
dytter den sakte helt ned i sloten. Det er viktig at den kommer helt ned, og
prosessoren går som regel lenger ned enn det du tror. Om det er mye motstand,
kan du dytte litt ned på annenhver side av gangen, slik som du installerer
DIMM-RAM. Etter dette fester du prosessoren med festeanordningene på
hovedkortet og prosessoren, slik at prosessoren kan arbeide seg ut av sloten.
Celeronprosessorer kan ikke festes til sloten på et LX/BX-hovedkort, med mindre
du kjøper spesielle ordninger for dette i tillegg (følger med på noen
hovedkort). Samtidig kan det være lurt å stille inn på jumperne på
hovedkortet. Dette kan være noe pirkete og vanskelig å gjøre inne i
kabinettet. Les manualen til hovedkortet først. Så stiller du inn eventuelle
jumpere til prosessoren slik at systembussen og multiplieren til prosessoren
blir riktig. Still også inn riktig strømforsyning til prosessoren allerede nå,
som på socket7 hovedkort som regel skjer med jumpere. Les instruksjonene du får
med prosessoren om dette.
På Pentium2-hovedkort (bortsett fra Abit BX6) trenger du ikke bry deg om strømforsyningen til prosessoren. På moderne hovedkort trenger du ofte ikke stille inn noen prosessorinnstillinger, da du kan gjøre dette fra bios. Les mer om dette i hovedkortmanualen. Har du ikke manual til hovedkortet ditt, kan du som oftest finne ut hvordan multiplierne skal stå via trykket informasjon på selve hovedkortet ved siden av jumperne. Finner du ikke noe informasjon om prosessoren eller hovedkortet noe sted, kan du sjekke ut Sysopt, som har massevis av slik informasjon samt linker til andre steder der du kan finne informasjon. Nå kan du feste på prosessorvifta/kjøleribba, om den ikke fulgte med prosessoren din. Intel anbefaler alle å kjøpe "boxed" prosessor, der du får med 3 års garanti og grei nok kjøleribbe/vifte. Å feste på vifta er en enkel og grei operasjon, om du kjøper en vifte som er laget for prosessoren din. Etter at du har installert prosessoren og vifta, bør du installere RAMen. Sørg for å kjøpe RAM som passer til din prosessor og ditt hovedkort. DIMM-RAMen presser du ned i de lange svarte DIMM-slotene, ved å rugge den litt frem og tilbake slik du installerte din slot 1 prosessor. Ved siden av DIMM-slotene er det to plastgreier, som sikrer DIMM-RAMen når den er helt nede. Disse skal ligge nede før du presser DIMMen ned. (Første gangen du setter ned en RAM brikke kan sloten være litt trang, men da må en være tålmodig og lirke litt) Skal du fjerne DIMMen igjen, presser du bare disse plastgreiene ned igjen, så spretter DIMMen opp. Skulle du mot formodning oppgradere med mer EDO-RAM (SIMM) for eksempel, installeres denne ved å sette SIMMEN inn i sloten i en 45 graders vinkel, for så å rotere den opp i 90 graders vinkel der den "klikker" fast. Pass på at du husker å stille inn på eventuelle jumpere slik at RAMen din får riktig strømforsyning. For eksempel skal SDRAM ha 3.3 V ikke 5.0 V.
Så er tiden kommet for å installere hovedkortet. Har du et towerkabinett (anbefalt), legger du kabinettet ned på siden. På bunnen vil du se en rekke forhøyninger med skruehull, det er til disse du fester hovedkortet. Ta frem hovedkortet, og legg det over kabinettet, slik at du kan se om skruehullene i kabinettet matcher med hullene i hovedkortet. Alle hjørnene, midten og hullene ved slotene bør ha skruer. Ved alle steder der du i fremtiden kan måtte installere noe, bør det være en skrue, slik at hovedkortet ikke bøyer seg mye når du presser ned. Så kan du putte hovedkortet (med RAMen og prosessoren ferdig installert) inn i kabinettet. I små kabinetter må du legge det skrått inn, mens i større kan du ofte bare legge det rett ned slik at skruehullene matcher. Så kan du skru det fast i alle skruehullene som matcher, slik at hovedkortet sitter godt fast. På mange hovedkort er det viktig at du har små gummiringer mellom hovedkortet og skruehodet. Det kan være litt vanskelig å gjøre dette, men ofte kan det være greit å tre inn gummiringen på selve skruen før du skrur den inn. Nå kan du koble til strømkablene fra strømforsyningen til hovedkortet. I et ATX-kabinett er dette den største kabelen, i et AT-kabinett er dette to kabler, der de svarte ledningene skal være i midten. Hvis du kobler disse feil, slik at de svarte ledningene ikke er i midten, kan hovedkortet bli ødelagt i det samme du kobler inn stikkontakten. Med ATX-hovedkort er imidlertid ikke dette noe problem. Etter dette kobler du til de små ledningene i fronten av kabinettet til hovedkortet. Disse bør være merket, og beskrevet i manualen til kabinettet. Hvis ikke får du bare prøve deg frem :-). Se hvor ledningene går til om dette er mulig, og husk at den fargede kabelen som regel er positiv, mens den svarte (av og til hvite) er negativ. Så sjekker du i hovedkortets manual hvordan de skal kobles til. Hvis du ikke har manual, er dette som regel trykket på hovedkortet. Har du et AT-hovedkort, kobler du til de utgangene som fulgte med hovedkortet. Hvor du skal koble disse står i hovedkortets manual, og trykt på hovedkortet. Er det et ATX-hovedkort du har, sitter de fleste utganger du vil trenge fast på dette, slik at du ikke trenger å gjøre noe aktivt her. Nå er det også tid for å koble til prosessorviften til strømforsyningen.
Nå er det verste unnagjort. Nå kan du ta grafikkortet ut av den antistatiske posen, for så å putte den inn i den sloten du tidligere bestemte deg for. Har du kjøpt nytt hovedkort og grafikkort, bør dette være AGP-sloten, slik at du ikke har noe valg her (det finnes bare én AGP-slot). Både AGP og PCI kort settes inn litt skrått, for så å skyve kortet rett ved å dytte på metallbraketten inntil kabinettet. Med en gang braketten er helt inntil kabinettet, skrur du den fast. Har du et PCI-grafikkort, kan det være lurt å velge den øverste sloten på kabinettet.
Nå kan du koble til skjermen til grafikkortet. Først kobler du til videoledningen, så kobler du skjermen til strømmen. Så kobler du pcen til strømmen. Så kobler du tastaturet (keyboardet) til pcen. Ta så en kontrollsjekk på at alle koblinger du har gjort hittil fremdeles er faste. Nå kan du skru på pcen og skjermen din for første gang! Når du gjør dette, bør du høre at prosessorvifta starter opp. Bios Iden bør også komme opp, sammen med informasjon om RAM og prosessor. Hvis dette skjer, er alt i orden hittil. Se etter at lampen som indikerer at strømmen er skrudd på lyser. Gjør den ikke det, kan du ha satt på ledningene feil vei, eller på feil "pins" . Har du et hovedkort hvor du innstiller prosessoren via bios, gjør du dette. Du stiller inn multiplier og systembuss etter prosessorens spesifikasjoner, og har du Abit BX6 stiller du inn strømforsyningen til prosessoren. Hvis alt er bra, kan du bare gå videre til neste side. Hvis ingenting skjer på skjermen, se om vifta til powersupplyet går rundt. Gjør den det, skru av pcen og sjekk koblingen mellom pcen og skjermen. Var det bra kobling, kan du koble fra strømmen for å se om skjermkortet er skikkelig satt i. Prøv gjerne å sette det inn på nytt. Virker ikke dette, kan det være noe galt med hovedkortet, skjermen eller grafikkortet. Sjekk først ut om det kan være noe galt med skjermen, så grafikkortet, så hovedkortet i en venns datasystem. Lån et annet grafikkort fra en venn, eller ta kontakt med forhandleren. Går ikke vifta til powersupplyet rundt, sjekk at koblingen mellom pcen og strømkontakten er bra, at koblingen mellom hovedkortet og strømforsyningen er bra, og at du har koblet til "powerknappen" skikkelig. Hjelper ingenting, trenger du kvalifisert hjelp.
Installer diskettstasjonen, harddisken og Cd-rom-spilleren i nevnte rekkefølge. Finn frem diskettstasjonen og diskettkabelen. Dette er den minst brede kabelen du har. Åpne en 3.5" luke i datamaskinens kabinett, og skyv diskettstasjonen inn. Skru den fast med 4 korte skruer (ikke de samme som du fester for eksempel grafikkortet ditt med). Nå kobler du kabelen til hovedkortet (det er bare en tilkobling som passer, som regel ved siden av IDE-tilkoblingene), og pass på at den røde streken på kabelen er koblet til pin 1 (dette skal være trykket på hovedkortet ditt), og koble kabelen til selve diskettstasjonen. Her skal også den røde streken være til pin 1. Er ikke dette avmerket, er en god huskeregel at den røde streken skal være rettet mot enhetens strømforsyning. Det er ikke skadelig å koble denne kabelen, eller IDE-kablene, feil. Enheten vil ikke bli ødelagt, bare ikke virke. Koble til strømforsyning til diskettstasjonen, og skru på maskinen igjen. Merk deg at noen hovedkort bruker vridde floppy kabler til diskettstasjonen. Her er det bare å prøve seg frem.
Du kan gjerne skru på maskinen etter at floppydisken er installert, for å se om denne virker. Ha gjerne en oppstartsdiskett i maskinen. Når alt er som det skal være skal du høre lyder fra diskettstasjonen, systemfilene blir lastet inn, og du får opp "A:", slik at du kan kjøre enkle programmer fra diskett. Hvis ikke diskettstasjonen virker, eller lyset på diskettstasjonen lyser kontinuerlig, prøv å koble kablene til diskettstasjonen annerledes. Kanskje har du kabelen feil vei, slik at den enden som nå er koblet til hovedkortet skal være i den andre enden. Prøv deg frem til det virker.
Ta hovedharddisken din, og sett jumperne bak på harddisken til master (forutsetter at det er IDE, ikke SCSI). Informasjon om dette skal ha fulgt med harddisken din da du kjøpte den, ellers er det som regel trykket på harddisken. Ta en IDE-kabel (hvis det er tre koblinger på den, ta den lengste enden) og plugg den inn i hovedkortet til IDE-kanal 1. Rød strek til pin 1. Så plugger du kabelen til selve harddisken, rød strek til pin 1, der pin 1 er nærmest strømkontakten på harddisken. Koble til en strømledning til harddisken, og en liten LED (hvis ledning er koblet til hovedkortet) fra fremsiden på kabinettet som lyser opp når harddisken jobber. Denne burde være merket, Skru på datamaskinen, og om du får opp en beskjed om at "System disk not found" er alt i orden. Gjør det ikke dette, gå inn i bios for å få pcen til å finne harddisken, og reboot. Er du uheldig må du taste inn informasjonen om harddisken manuelt. Finner ikke bios harddisken, må du sjekke at tilkoblingene til harddisken er som de skal. Er harddisken på over 8.4 GB, kan du trenge spesiell programvare for å få den til å virke (gjelder ikke for nyere hovedkort ellers finnes det ofte BIOS oppdateringer som gjør dette). Les mer om dette i harddiskens og hovedkortets manual. Om du ikke hører harddisken spinne rundt, kan det være at strømkontakten ikke er plugget skikkelig i, eller at det er et problem med jumperne til harddisken.
Om alt virker fint, kan du kopiere systemfiler til harddisken,
og prøve den ut i DOS-spill eller andre DOS-programmer som du installerer via
disketter. Er harddisken helt ny, må du partisjonere og formatere den før du
kan bruke den til DOS eller Windows. Partisjonere harddisken gjør du ved å
starte opp maskinen med en oppstartsdiskett, for så å kjøre programmet
"FDISK.EXE", for så å følge instruksjonene derfra. Dette programmet
starter du opp ved å skrive "FDISK"
Et lite tips når det gjelder installasjon av operativsystemer er å først kopiere installasjonsfilene over på harddisken. For windows 98 ligger filene i \win98 mappen på CD-ROMen, og for NT/Win2000 ligger de i \i386 mappen (for x86 prosessorer). Kopier disse filene over på harddisken på følgende måte (husk på å bruk en diskett som gir deg tilgang til CD-ROMen f. eks. win98 oppstartsdiskett):
c:\>md (for Make Directory) win98 / i386
Da blir det laget en mappe på c: som heter win98 eller i386. Skriv så
c:\>cd (for Change Directory) win98 / i386
c:\win98 / i386>d: (hvor d: er stasjonen for CD-ROMen din)
d:\>cd win98 / i386
d:\win98 / i386>copy *.* c:
Da begynner maskinen å kopiere alle filene over fra CD-ROMen til harddisken.
Fordelen med dette er at neste gang maskinen har behov for installasjonsfilene
vil den lete lokalt på harddisken og ikke spørre deg om å hente frem CD'en.
Gå så over til c: ved å skrive c: og så install, setup eller winnt (når du
er ferdig med alt annet).
Nå kan du sette inn din CD-ROMspiller eller liknende. Aller helst bør du spandere en egen IDE-kabel (forutsetter at det er IDE, ikke SCSI) til denne, slik at den kan være "master" i IDE-kanal 2, noen eldre CD-romen foretrekker å være "slave". Har du imidlertid flere harddisker, bør CD-ROM-spilleren være "slave". Sett jumperne på CD-ROM-spilleren etter dette. Følg samme fremgangsmåte som ved harddisken, men bruk gjerne IDE-kanal 2 istedenfor. Her slipper du imidlertid å streve med partisjonering, formatering osv. Imidlertid må du installere filene du fikk med CD-ROMspilleren da du kjøpte den, for at DOS kan finne CD-ROMspilleren, og derfor for å kunne installere Windows fra CD-ROM. Som regel er det egne programmer på en diskett du fikk med som gjør dette enkelt for deg. Om du etter testing finner at CD-ROMen virker, kan du nå installere Windows.
Hvis lydkortet ditt ikke er Plug-n-Play (PnP), er det nå på tide at du lager en oversikt over IRQene dine. Hvis kortet er PnP, er ikke dette like viktig, men likevel anbefalt. Du har bare 16 IRQer i systemet ditt. Ofte er dette litt for lite… Etter at du har kommet så langt i installasjonen som du er nå, har du ofte bare IRQ 5,7,9,10,11, og 12 igjen. Dette vil imidlertid variere fra system til system. Du må derfor fordele de ledige IRQene til de enhetene som krever IRQer, og sette jumperne på disse enhetene slik at de bruker den IRQen du har valgt. Etter dette installerer du lydkortet, dette er omtrent på samme måte som du installerte grafikkortet. Følg instruksjonene i manualen nøye. I tillegg kobler du en liten kabel som fulgte med CD-ROM-spilleren din til lydkortet. Hvordan du gjør dette finner du ut via manualene til enhetene. Nå er du ferdig med selve installasjonen av hardwaren, og du kan lukke igjen kabinettet. Du fortjener en god natts søvn. Likevel klarer du nok ikke å motstå å gjøre som anvist i neste punkt.
Så sant du har kjørt programmet som fulgte med på diskett fra
din CD-ROMspiller, har du nå tilgang til cd-romstasjonen din. Om du ikke
allerede har gjort det, kan du nå installere operativsystemet ditt. Dette gjør
du ved å skrive d: