Navn: Ann-kristin molde Fag: Nordisk

Hver dag uttaler hver og en av oss tusenvis av sprÅklyder. SprÅklydene er kanskje de viktigste lydene vi har. Grunnen er at sprÅklydene fungerer som sprÅkets minste byggesteiner, og sprÅket er grunnlaget for den menneskelige sivilisasjonen.

FOPPAL Å TAMMPASTA

Men hva er det som gjør at språklydene kan fungere som språkets minste byggesteiner og slik få en så viktig rolle for menneskene? Dersom det bare hadde fantes én lyd, for eksempel «s», hadde man ikke kommet så langt. Men hvis vi har to lyder, for eksempel «s» og «a», kan de kombineres på forskjellige måter, som «sa», «as», «asa», «sas», «asas»... Så det avgjørende er at det finnes en del språklyder. Men det trengs ikke så veldig mange. Grunnen til det er at for hver ny språklyd et språk får, så får språket veldig mange flere kombinasjonsmuligheter. Slike kombinasjoner kan tas i bruk og bli ord i språket.

Kjennetegnet pÅ ord er at de har en betydning. «Stol» er for eksempel noe som man sitter på, og «stål» er betegnelsen på et metall. Disse to ordene har tre av fire lyder felles, dvs. «s», «t» og «l», men likevel betyr de helt forskjellige ting. For språklyder har i seg selv ingen betydning. «S», «t» og «l» betyr ikke noe i og for seg, men kan inngå i ulike kombinasjoner. Nå kan man for eksempel hevde at «i» har en betydning i norsk. Men grunnen til det er ikke noe som ligger i «i»-ens natur, men at den enkelte lyden her alene er blitt tillagt en betydning – og slik blitt et ord. Når «i» inngår i kombinasjon med andre lyder, som for eksempel i «bil», beholder ikke språklyden «i» den betydningen den har når den står alene. Det grunnleggende ved språklydene er slik ikke hvilke egenskaper de enkelte lydene har, som hvilke akustiske lydsignal de sender ut, men det at de er forskjellige fra hverandre. Dersom «o» og «å» ikke hadde vært forskjellige, kunne man ikke klart å skille betydningene knyttet til «stol» og «stål».

Men sprÅklyder pÅvirkes av de lydene som kommer før og etter dem, og på den måten kan de bli likere hverandre. «Tann» og «tam» består av tre lyder hver, og de to like lydene er «t» og «a». Det som skiller disse ordene fra hverandre betydningsmessig, er forskjellen på «n» og «m». Men hvis man for eksempel sier «tannpasta», kan man kanskje – om man hører ekstra godt etter – merke at man ofte uttaler en «m» her istedenfor en «n», fordi «p»-en gjør «n»-en mer lik seg selv. Likevel legger vi sjelden merke til slikt. Det kan virke som om hjernen vår automatisk forstår at uttalen er «m» bare på grunn av «p»-en, og at det egentlig er snakk om en «n». Dette er noe av grunnlaget for at mange forskere skiller mellom lyder på et konkret plan og på et abstrakt plan. På et konkret plan uttaler man ofte «m» i tannpasta, men på et abstrakt plan blir språklyden oppfattet som – og er på sett og vis – en «n».
SprÅklyder er forskningsobjekt innenfor flere fagområder og tilnærmingsmåter. Innenfor fagområdet fonetikk forsker man på språklydene på det konkrete og fysiske planet, mens man innenfor fagområdet fonologi derimot ser på språklydene mer på det abstrakte planet og på forholdet mellom det abstrakte og det konkrete. Det kan forskes på fonetikk og fonologi både innenfor allmennlingvistikk og på de ulike enkeltspråksfagene, som nordisk, tysk, spansk osv. Dessuten blir det også blant annet forsket på hvordan talemål utvikler seg over tid (dialektologi), og hvordan talemål påvirkes av sosiale faktorer (sosiolingvistikk). I tillegg blir det blant annet forsket på mer praktiske ting, som hvordan man kan få den kunnskapen om språklyder som er nødvendig for å utvikle nye teknologiske hjelpemidler for mennesker.

Men hvordan kan man best gå fram for å få svar på de spørsmålene man stiller om språklyder? Dette avhenger selvfølgelig av hva slags spørsmål man har. Jeg skal med utgangspunkt i det nordiske fagområdet kort skissere to måter man har brukt der, og legge fram en ny metode slik den har blitt utviklet innenfor prosjektet Talesøk. Prosjektet Talesøk ble satt i gang i 1999 (da under navnet Norsk talemålskorpus), og det er et samarbeid mellom Nordisk institutt og Forskningsprogram for humanistisk informasjonsteknologi (Hit-senteret), under Unifob.

Tale er i utgangspunktet forgjengelig, i den forstand at alt det man ikke tar opp på kassett, minidisk eller lignende, blir borte for alltid. Derfor må man ta opp autentisk tale, ofte i form av opptak der man prøver å få folk til å snakke så naturlig som mulig. Ved hjelp av det innsamlede materialet, ønsker man å få svar på spørsmål som: Hvor mange tradisjonelle hunkjønnsord har nå fått hankjønnsuttale? Hvor ofte sier personen «ikke», og hvor ofte «ikkje»? Hvordan uttales presens av verb? Har personen «skj»-lyd i tradisjonelle «kj»-ord, som «kjekt» og «kjøre»?

Det man sÅ trenger, er en måte å gjøre det mulig å finne svar på spørsmålene. Tradisjonelt har man gjort dette på en av to måter. Den ene har vært å skrive hele talemålsmaterialet ned med fonetisk transkripsjon, som er en mer eller mindre detaljert nedskriving av lydene slik de uttales på det konkrete planet. Sier personen «lagt», betyr det at man i en grov fonetisk transkripsjon skriver [lakt]. Etter å ha transkribert hele materialet slik, bruker man så transkripsjonen, ikke lyden direkte, videre i arbeidet. Den andre måten har vært å lytte seg gjennom hele materialet, og så markere ned hver gang man hører det man er ute etter. Dersom man for eksempel skal forske på om personen har «skj»-lyd eller «kj»-lyd i tradisjonelle «kj»-ord, betyr dette at man hører gjennom hele opptaket og merker av når dette skjer.

Men fonetisk transkripsjon er svært tidkrevende, blir litt for avhengig av hva den som transkriberer får med seg på detaljplanet der og da, og forteller ikke om grammatiske forhold ( hva som er hvilke typer verb osv.). Og ren gjennomlytting gjør det umulig for andre senere å stille andre spørsmål til det talemålsmaterialet man har samlet inn, dersom de da ikke begynner helt på nytt med opptakene.

Finnes det da alternative måter å gjøre dette på? Som sagt har forskere ved Engelsk institutt, Nordisk institutt og Hit-senteret utviklet en ny metode, og den kan bli veldig viktig for mye av forskningen på norsk språk. Denne nye metoden bygger på teknologi som gjør det mulig å lage en kobling mellom lyd og transkripsjon på data, og legge det ut på internett.

Ideen bak, er at transkripsjonen kan fungere som søkeverktøy i forhold til lyden. Men til dette er det verken nødvendig eller ønskelig med en fonetisk transkripsjon. Derimot transkriberer man ortografisk, dvs. med vanlig skrift. Det som i den fonetiske transkripsjonen da ble nedskrevet som [lakt], vil her bare bli skrevet som «lagt». Denne transkripsjonsmåten tar kortere tid og gjør det også mulig å automatisk legge inn grammatisk informasjon om de ulike ordene. Forskningen foregår med utgangspunkt i selve lyden, og resultatet av transkripsjonen blir varig, det vil si at opptakene kan brukes gang på gang av forskjellige forskere.

For hvert talemÅlsopptak lages det da en forside med søkemekanismer, slik at man for eksempel kan skrive at man vil ha fram alle verb, alle ganger et visst ord har blitt uttalt, eller for eksempel alle «r»-er. Men man må være bevisst hvordan skriftspråket representerer talemålet. Dersom man for eksempel ønsker å finne svar på det tidligere nevnte spørsmålet om når «kj»-lyden blir uttalt «skj», så kan man gjøre det her ved å søke på «kj». Men ikke bare det. Man må også huske å søke på «ki» og «ky», fordi man tradisjonelt har samme «kj»-lyd i disse ordene, for eksempel i «kino» og «kysse», selv om skriftspråket ikke skriver «kj» foran vokalen her.

Dette «kj»-eksempelet er ett av flere forhold som de aller fleste er klar over, men her er også andre ting å være bevisst. De norske ordbøkene er kjennetegnet ved å ha veldig mye valgfrihet. Dette betyr at det har vært nødvendig å jobbe med å lage en transkripsjonsveiledning med regler som sikrer konsistens i hvordan transkripsjonene er. Reglene må være enkle og lette å bruke, men samtidig må de ha i seg tilstrekkelig med retningslinjer til å sikre at senere brukere av materialet kan vite hva transkripsjonene er bygget på. Vi jobber fremdeles med å få til dette.