Februar 2003 / nr 7
Tema: Fremtiden

 

 

Teknoterapi

Vaskemaskiner med ullvugge. Espressomaskiner. Riskokere. Fete hjemmekinoanlegg. Kraftige pc-er. Ny teknologi kommer stadig med nye redskaper som skal hjelpe oss til Å fÅ en letter og bedre hverdag. NÅ kan du ogsÅ snakke med en psykolog via internett. Teknoterapi!

I Internet ligger det muligheter for ulike former for terapi, både en-til-en-kontakt med en psykolog, og gruppeterapi. Kommunikasjon kan foregå både synkront, det vil si som en «live» samtale (chatting), eller den kan foregå asynkront som ved bruk av e-mail og e-maillister. En kan også tenke seg at den skriftlige kommunikasjonen kan suppleres med lyd og video via Internet. Her skal vi se litt nærmere på en-til-en-kontakt med en psykolog via mail, det som minner mest om tradisjonell terapi.

E-terapi kan for eksempel foregå på følgende måte: Du setter deg ned hjemme foran pc-en din og forfatter en mail der du legger frem problemet ditt. Det kan være samlivsproblemer, problemer på jobben, karrierevalg, hva som helst. Bruk så lang tid du vil, se over etterpå og skriv på den måten du føler at problemet blir best belyst. Her kan ingen se deg, så det er ingen vits i å være flau eller skamfull. Bare kom rett til saken – det er ikke noe poeng å bevisst eller ubevisst pynte på det du skriver for å stille deg selv i et bedre lys. Ingen vet at du har kontakt med en psykolog, psykologen er ingen bekjent fra bygda og det er ingen fare for at du treffer på noen kjente på veien til psykologen. Har du et spesielt problem er det ingen geografiske hindringer som stopper deg fra å ta kontakt med en psykologspesialist i andre enden av landet.

  Bare kom rett til saken – det er ikke noe poeng Å bevisst eller ubevisst
pynte pÅ det du skriver for Å stille deg selv i et bedre lys.

 

Du sender mailen til psykologen gjennom et innbruddsikkert mailsystem og kan deretter vente i spenning på svar. Psykologen leser mailen din nøye, tenker og bruker sin fagkunnskap og skriver et svar tilbake til deg. Kanskje med forslag til alternative måter å se på det du sliter med og hvordan du kan angripe det og eventuelt en henvisning til psykoterapi i tradisjonell forstand. Velvillig betaler du regningen på kanskje 250 kroner og leser psykologens svar, ser tilbake på det du selv skrev – du kan fortsette å tenke videre med utgangspunkt i det dere har skrevet til hverandre. Kanskje vil du spesifisere problemet enda nærmere eller du har spørsmål om psykologens løsningsforslag. I så fall er det enkelt å fortsette korrespondansen med psykologen.

Det hele skjer uten å måtte se noen i øynene eller bli direkte konfrontert med problemene dine og hvordan du takler dem. Blir det vanskelig, kan du legge mailene vekk og ta dem frem igjen ved en senere anledning. Mailene kan også tas vare på for å leses senere – så du kan tenke over tingene når du har fått dem mer på avstand.

NÅr det gjelder selve kommunikasjonen, vil en i slik datamediert kommunikasjonsform ikke ha mulighet til å bruke andre holdepunkter enn det rent verbale. Dette kan være negativt fordi kommunikasjonen blir «fattigere» og misforståelser kanskje lettere kan skje. God e-terapi er også avhengig av at både psykologen og klienten er fortrolige med å bruk av pc, og flinke til å uttrykke seg skriftlig.

Psykiater Finn SkÅrderud ser på pc-en som en forlengelse av kroppen, og dermed som et bidrag til en endret selvopplevelse. En erfaren internettbruker konsentrerer seg ikke om tastatur eller tekniske egenskaper ved pc-en eller internett, men retter oppmerksomheten mot meningen i det som skrives. Dette blir på samme måte som at en erfaren språkbruker ikke konsentrerer seg om grammatikk eller bevegelse av munnen, han bare snakker helt fritt og naturlig. I tillegg finnes «emoticons» og «actionwords», som er nye strategier for å formidle noe av det samme som ikke-verbal kommunikasjon gjør ellers.

E-terapi er ikke for alle mennesker eller alle problemer. En ting er at e-terapi krever at klienten er et oppegående menneske som kun trenger hjelp med generelle problemer i livssituasjonen sin. Som behandlingsform for alvorlig psykisk syke mennesker er det nok lite å hente i e-terapien. Ellers er det naturlig at ulike mennesker har ulikt utbytte av e-terapi. Noen vil føle at det er lettere å åpne seg når de får ha litt distanse og følelse av anonymitet, slik som e-terapi vil gi, mens andre trenger mye tid og relasjonsbygging for å oppnå den tryggheten som er nødvendig for å føle at det er ok å slippe fri opplysninger om seg selv.

I tillegg krever e-terapi en sikker overføring av informasjon mellom de involverte. Vanlig mail tilfredsstiller ikke offentlig fastsatte krav til sikkerhet og personvern og en må ta spesielle hensyn for å forsikre seg om at sensitiv informasjon ikke kommer på avveier. Andre viktige hensyn er at klienten bør ha mulighet til å verifisere at psykologen virkelig er en psykolog samt at en bør finne ut av hvilke klageinstanser som kan brukes dersom en ikke er fornøyd med psykologens arbeid.

  klienten bør ha mulighet til Å verifisere at psykologen virkelig er en psykolog.

 

E-terapi kan nok aldri erstatte alle former for vanlig terapi. Derimot kan e-terapi fange opp folk som kan ha nytte av terapi, men som av ulike grunner ikke tar kontakt med psykologer på vanlig måte. Det kan for eksempel være et første skritt på veien mot viktig hjelp for dem som vegrer seg for å åpne seg til en psykolog, noe som gjør at de får tidligere hjelp enn ellers, eller at de får hjelp i det hele tatt. Et annet eksempel er der det dreier seg om sammenbrudd der en trenger rask hjelp hvis det skal være til nytte, eller der man har vanskeligheter men likevel føler at det er vel drastisk å gå til en psykolog og betale svindyrt for samtaler. E-terapi er et lavterskelstilbud som kan bidra med hjelp og støtte ved normale generelle problemer. I Norge er vi foreløpig kun i startgropa for denne formen for terapi, og i skrivende stund finnes det 2-3 psykologer som tilbyr e-terapi i landet.

 
20(P)03 / Bunn