 |
| navn:
marianne
skogbrOtt
fag:
psykologi |
|
Teknoterapi
 |
ill: gaute a. næsheim |
Vaskemaskiner med ullvugge. Espressomaskiner. Riskokere.
Fete hjemmekinoanlegg. Kraftige pc-er. Ny teknologi kommer stadig
med nye redskaper som skal hjelpe oss til Å fÅ en letter
og bedre hverdag. NÅ kan du ogsÅ snakke med en psykolog
via internett. Teknoterapi!
I Internet ligger det muligheter for
ulike former for terapi, både en-til-en-kontakt med en psykolog,
og gruppeterapi. Kommunikasjon kan foregå både synkront,
det vil si som en «live» samtale (chatting), eller den
kan foregå asynkront som ved bruk av e-mail og e-maillister.
En kan også tenke seg at den skriftlige kommunikasjonen kan
suppleres med lyd og video via Internet. Her skal vi se litt nærmere
på en-til-en-kontakt med en psykolog via mail, det som minner
mest om tradisjonell terapi.
E-terapi kan for eksempel foregå
på følgende måte: Du setter deg ned hjemme foran
pc-en din og forfatter en mail der du legger frem problemet ditt.
Det kan være samlivsproblemer, problemer på jobben,
karrierevalg, hva som helst. Bruk så lang tid du vil, se over
etterpå og skriv på den måten du føler
at problemet blir best belyst. Her kan ingen se deg, så det
er ingen vits i å være flau eller skamfull. Bare kom
rett til saken – det er ikke noe poeng å bevisst eller
ubevisst pynte på det du skriver for å stille deg selv
i et bedre lys. Ingen vet at du har kontakt med en psykolog, psykologen
er ingen bekjent fra bygda og det er ingen fare for at du treffer
på noen kjente på veien til psykologen. Har du et spesielt
problem er det ingen geografiske hindringer som stopper deg fra
å ta kontakt med en psykologspesialist i andre enden av landet.
| |
Bare kom rett til saken – det er ikke
noe poeng Å bevisst eller ubevisst
pynte pÅ det du skriver for Å stille deg selv i
et bedre lys. |
Du sender mailen til psykologen gjennom
et innbruddsikkert mailsystem og kan deretter vente i spenning på
svar. Psykologen leser mailen din nøye, tenker og bruker
sin fagkunnskap og skriver et svar tilbake til deg. Kanskje med
forslag til alternative måter å se på det du sliter
med og hvordan du kan angripe det og eventuelt en henvisning til
psykoterapi i tradisjonell forstand. Velvillig betaler du regningen
på kanskje 250 kroner og leser psykologens svar, ser tilbake
på det du selv skrev – du kan fortsette å tenke
videre med utgangspunkt i det dere har skrevet til hverandre. Kanskje
vil du spesifisere problemet enda nærmere eller du har spørsmål
om psykologens løsningsforslag. I så fall er det enkelt
å fortsette korrespondansen med psykologen.
Det hele skjer uten å måtte
se noen i øynene eller bli direkte konfrontert med problemene
dine og hvordan du takler dem. Blir det vanskelig, kan du legge
mailene vekk og ta dem frem igjen ved en senere anledning. Mailene
kan også tas vare på for å leses senere –
så du kan tenke over tingene når du har fått dem
mer på avstand.
NÅr det gjelder selve kommunikasjonen,
vil en i slik datamediert kommunikasjonsform ikke ha mulighet til
å bruke andre holdepunkter enn det rent verbale. Dette kan
være negativt fordi kommunikasjonen blir «fattigere»
og misforståelser kanskje lettere kan skje. God e-terapi er
også avhengig av at både psykologen og klienten er fortrolige
med å bruk av pc, og flinke til å uttrykke seg skriftlig.
Psykiater Finn SkÅrderud ser
på pc-en som en forlengelse av kroppen, og dermed som et bidrag
til en endret selvopplevelse. En erfaren internettbruker konsentrerer
seg ikke om tastatur eller tekniske egenskaper ved pc-en eller internett,
men retter oppmerksomheten mot meningen i det som skrives. Dette
blir på samme måte som at en erfaren språkbruker
ikke konsentrerer seg om grammatikk eller bevegelse av munnen, han
bare snakker helt fritt og naturlig. I tillegg finnes «emoticons»
og «actionwords», som er nye strategier for å
formidle noe av det samme som ikke-verbal kommunikasjon gjør
ellers.
E-terapi er ikke for alle mennesker
eller alle problemer. En ting er at e-terapi krever at klienten
er et oppegående menneske som kun trenger hjelp med generelle
problemer i livssituasjonen sin. Som behandlingsform for alvorlig
psykisk syke mennesker er det nok lite å hente i e-terapien.
Ellers er det naturlig at ulike mennesker har ulikt utbytte av e-terapi.
Noen vil føle at det er lettere å åpne seg når
de får ha litt distanse og følelse av anonymitet, slik
som e-terapi vil gi, mens andre trenger mye tid og relasjonsbygging
for å oppnå den tryggheten som er nødvendig for
å føle at det er ok å slippe fri opplysninger
om seg selv.
I tillegg krever e-terapi en sikker
overføring av informasjon mellom de involverte. Vanlig mail
tilfredsstiller ikke offentlig fastsatte krav til sikkerhet og personvern
og en må ta spesielle hensyn for å forsikre seg om at
sensitiv informasjon ikke kommer på avveier. Andre viktige
hensyn er at klienten bør ha mulighet til å verifisere
at psykologen virkelig er en psykolog samt at en bør finne
ut av hvilke klageinstanser som kan brukes dersom en ikke er fornøyd
med psykologens arbeid.
| |
klienten bør ha mulighet til Å
verifisere at psykologen virkelig er en psykolog. |
E-terapi kan nok aldri erstatte alle
former for vanlig terapi. Derimot kan e-terapi fange opp folk som
kan ha nytte av terapi, men som av ulike grunner ikke tar kontakt
med psykologer på vanlig måte. Det kan for eksempel
være et første skritt på veien mot viktig hjelp
for dem som vegrer seg for å åpne seg til en psykolog,
noe som gjør at de får tidligere hjelp enn ellers,
eller at de får hjelp i det hele tatt. Et annet eksempel er
der det dreier seg om sammenbrudd der en trenger rask hjelp hvis
det skal være til nytte, eller der man har vanskeligheter
men likevel føler at det er vel drastisk å gå
til en psykolog og betale svindyrt for samtaler. E-terapi er et
lavterskelstilbud som kan bidra med hjelp og støtte ved normale
generelle problemer. I Norge er vi foreløpig kun i startgropa
for denne formen for terapi, og i skrivende stund finnes det 2-3
psykologer som tilbyr e-terapi i landet.
Denne artikkelen er en redigert utgave av «e-terapi
– et elektronisk alternativ», som sto på trykk
i KATARSIS nr. 4, 2002. |