Grensevakt 1905

Ved Stortingets enstemmige vedtak 7. juni 1905, hadde unionskongen opphørt å fungere som norsk konge. Fra norsk side var unionen oppløst, fordi kongen ikke kunne skaffe landet en ny regjering.

Norge brøt derved forutsetningene i Grunnloven om foreningen med Sverige under én konge, og Riksakten som ikke kunne endres uten begge lands samtykke.

Folkeavstemningen om unionsoppløsningen, som ble holdt søndag 13. august som en nasjonal samlingsdag, ga et overveldende flertall for oppløsning: 368 208 stemte ja, 184 svarte nei.

Kong Oscar og svenskene godtok ikke 7.juni-vedtaket som rettsgyldig. Karlstadforhandlingene, som foregikk i de tre første ukene av september og som ble avsluttet 23. september, dreide seg om vilkårene for en unionsoppløsning. Et vesentlig punkt som partene ble enige om, var nedleggelsen av de norske grensefestningene mellom Kongsvinger og Fredrikshald (Halden), men Fredriksten festning i Fredrikshald og Kongsvinger festning kunne opprettholdes. Samtidig skulle det være en nøytral sone på hver side av grensen.

Karlstadforhandlingene gjenspeilte det spente forholdet mellom nabolandene. Svenskene truet med å rykke inn; fra den norske regjering kom mobiliseringsordre. Frykten for krig var reell nok.

Russland var sympatisk til Sverige, ellers ble det advart av England og flere andre land til å vise forsiktighet.

Karlstadavtalen ble etter langvarige møter vedtatt av Stortinget mot 16 stemmer 9. oktober.

Arkiv og militær enhet

Kildemateriale til å belyse den spente situasjonen som rådet i disse høstmånedene, finnes blant annet i militærarkivene i Statsarkivet. Alle dokumentene i presentasjonen er hentet fra arkivmateriale etter Infanteriet/Norske Jegerkorps, journalsaker I B 1905 – 1910. En journal for mobilisering 1904 – 1940, hører også til det meste av saksmaterialet (journaler 5).

Norske Jegerkorps ble gjenopprettet i 1902. Frem til 1911 var korpset underlagt Arméstyrelsen og inndelt i tre bataljoner med underliggende kompanier. Øverste sjef var oberst Oscar Strugstad, som også var sjef for linjebataljonen. Standkvarteret var i Kristiania.

Smålenene (Østfold) tilhørte etter militær inndeling 1. akershusske infanteribrigade, 1. korps med underliggende bataljoner. Brigadesjefen, generalmajor Wilhelm Sørensen, var også distriktskommandosjef for 1. akershusske distriktskommando med standkvarter i Fredrikshald. 1. korps hadde standkvarter i Fredrikstad.

Dokumentene forteller

For Generalstabens etterretningskontor var det av interesse å få kjennskap til om det fant sted "sterkere svendske troppeansamlinger" mot Kongsvingeravsnittet.

Telegram 28. august til oberst Strugstad som var høystkommanderende i Kongsvingerdistriktet, og som da må ha oppholdt seg på Kongsvinger festning.

Kommanderende General fastsatte 29. august og inntil videre "midlertidige" regler for ekspedering av rapporter og meldinger som vedrørte det militære etterretningsvesen. Særlig viktige meldinger skulle gå direkte til Kommanderende General; ukentlige rapporter til distriktskommandoen.

Brevet fra distriktskommandosjef Sørensen er et av de mange som er innført i jegerkorpsets mobiliseringsjournal.

Til etterretningstjenesten innkom det rapporter og meldinger via post, telegrammer og telefon; fra observante reisende, konduktører, landhandlere og endatil gutter på sykkel. Uverifiserte opplysninger gikk ut på at alle hester i Charlottenberg var avsatt til å kjøre kanoner, at to regimenter eller 800 mann var ventet dit. Ved Eda var det påtruffet en bataljon; enkelte steder var det anlagt skansegraver. Det ryktes om svenske spioner.

Interessant er rapporten til oberst Strugstad fra politibetjent Peter E. Dahl, om en reise han foretok i Värmland i tiden 28. august til 1. september for å kartlegge troppesammentrekninger. Avslutningsvis gir han til kjenne i en beklagende tone at det var umulig for ham å få undersøkt så nøye som ønskelig, "da jeg omtrent på alle steder, hvor de skjønte jeg var nordmand, så på mig med skjæve øine og mistenkeliggjorde mig". 

Den norske regjering utstedte mobiliseringsordre 13. september. Samtidig gjalt den alminnelige ordre, at ingen avdeling, patrulje eller enkelt soldat måtte overskride riksgrensen så lenge fredsbrudd ikke hadde funnet sted.

Distrikskommandosjef Sørensen underrettet oberst Strugstad ved grensefestningen i Kongsvinger prompte om dette.  

En skisse av den antatte fordelingen av de svenske troppestillingene ved grensen mot Fredrikshald- og Ørjeavsnittet om kvelden 14. september, ble utarbeidet av kaptein Harald Johannessen ved Generalstabens etterretningskontor. Den pekte i retning av en viss eskalering.

I den hemmelig stemplete rapporten som fulgte skissen, ble det også presisert at det ved grensen mot Throndhjemske infanteribrigade var fremskutt seks kompanier fra Jämtlands fältjägarregimente og en eskadron fra Norrlands dragonregimente. De øvrige avdelinger av VI. svenske arméfordeling ble antatt å være på sine vanlige øvelsesplasser. Mot Tromsø stift var det ikke fremskutt noen svenske avdelinger.

Rapportene som strømmet inn utover høsten befestet den spente situasjonen.

Én telefonanmeldelse gjaldt eskaleringen av en militær velocipedavdeling i Charlottenberg; en annen beskrev et nesten-møte med det som kunne være en bevæpnet svensk offiser og en menig.

Med militær orden ble rapporter og forskjellige skriv som angikk den militære etterretningen, etter at de var blitt journalført, registrert i en egen fortegnelse – med til sammen 81 innførsler.

De tre siste innkomne rapportene i denne er datert henholdsvis 2., 5. og 7. oktober!

I slutten av september var det blitt meldt fra Fredrikshaldtraktene til distriktskommandoen i Fredrikshald, at de svenske troppene ved grensen skulle bli avløst av den svenske landstorm fra 1. oktober. Landstorm var eldre årsklasser av våpendyktig mannskap beregnet til blant annet å inngå i et territorialforsvar.

Generalstaben fulgte nøye med på alle tegn til endringer i troppekonstellasjonen. Brevet fra distriktskommandosjef Sørensen til oberst Strugstad 2. oktober, understreker viktigheten av å få tilveiebragt en àjourført status over den svenske grensebevoktningen.

I begynnelsen av oktober innkom det meldinger om at de svenske troppestyrkene var omtrent som før. Etter hvert kom også de første observasjoner om svenske patruljer som krysset riksgrensen i fredelig ærend. Her ved en melding til Strugstad, datert Magnor 7. oktober.

Telegrammet, udatert, fra distriktskommandosjef Sørensen til oberstløytnant Lunde på Fredriksten festning, med beskjed fra Kommanderende General om snarlig tilbaketrekning av alle grensevakter fra grensen, om mulig 10 km.