Oppsummering - Gruppediskusjon 1
A Kontrollplan
1
Det hevdes at 100% kontroll verken er mulig eller ønskelig dersom det fortsatt skal kunne bygges i Norge. Det er derfor viktig å sette inn kontrollen der den er mest effektiv. På bakgrunn av gruppas erfaring; hvor er de kritiske punktene for effektiv kontroll?
- Alta og Tromsø kommune deltar i et kvalitetsprosjekt, hvor en har fokusert på feilkilder. Dette vil følges opp med kontroll av disse pkt. Blant annet: Feil laget drenering, overgang grunnmursplast p; mur, grunnmur p; bjelkelag, raft p; vindtetting, fukt og kondens utførelsesfasen. Utsetting av høyder. Ansvarsklarering Prosjekteringsfasen
- Kvar bør kontrollen settas inn? Strengare krav til prosjekterande (betre prosjektering) for å få betre grunnlag for saksbehandling. Stikkontrollar på at kontroll og kontrollskjema blir brukt på riktig måte. Konkrete punkt: brannteknisk, vann, støv.
- Kontrollen må settes inn der feil oftest avdekkes: Konstruksjoner som lukkes før kontroll utføres, fuktsperre, armering.
- Kapasitet, kvalifikasjoner, kompetanseheving for alle p; Prosjekterende,utførende, kontrollerende. Stikkprøvekontroll for å se om kontrollplan blir fulgt. For å komme videre å få en bedre kontroll må «overtramp» få konsekvenser.
- Lage enkle systemer. Plukke ut kritiske områder. Skape positiv holdning.
- 100% kontroll er vanskelig å få til. Nedfelt i kontrollplanen. Kontroll av kontrollplan. Styrke, fundamentering. De branntekniske løsningene. Utstikking av bygg. Godt nok grunnlagsmateriale før byggetillatelse blir gitt. Helse p; miljø og sikkerhet, lyd forankret i en kontrollplan.
- Kontroll av søknaden, dokumentasjon. Bemanning/kapasitet/økonomi. Opplæring/kompetanseheving/rutiner.
- Kritiske punkter for effektiv kontroll: Detaljløsninger mindre boliger p; tiltaksklasse 1. Brann! Alle tiltaksklasser. Fukt.
- Hva er de kritiske punktene? Delte entrepriser. Hvem har ansvar hvor/gråsoner. «Basen» på laget må ha kontrolldelen. Kontrollere ansvarshavende for spesielle oppdrag. Få tiltakshaver til å forstå at kontroll svarer seg.
- Plassering i plan. Drenering og fuktsikring. Varme og lufttetting. Lufting av skråtak. Lydkrav. Brannmur og ildsted/pipe. Brannkrav ved leilighet. Avtrekk/ventilasjon. Brannspredning i rekkehus. Rekkverk/barnesikring. Beskrivelse på tegning ev vise til NBI-blad.
- Forståelse for nødvendigheten av kontroll. Den som foretar kontroll må være den som har utført jobben. Skjæringspunktene mellom fagområdene.
- Kontroll av statiske bygninger, tegninger. Forhåndskonferanse. Byggekontroll på byggeplassen p; kapasitetsproblem p; stikkprøver. Kontroll ved ulovlig bygging.
- - at kontroll ikke er lovpålagt gjør det vanskelig. - kompensere. Kreves et vidt spekter hos personene. - idag: Også rekruttering. Fremtidig kontroll: Vi skal kontrollere at kontroll blir gjort. Må lage rutiner, sjekklister, felles for alle kommuner (nettverksgrupper). Veiledning overfor bransjen, undervisningsansvar. Bransjen er negativ. Bruk hodet p; unødvendig med kontrollskjema på mindre ting.
- Grensesnitt mellom entrepriser og fagområder. Brann, vann, lyd, grunn, fundamentering, tilbakefylling. Prosjekteringsfeil oppstår for ofte.
- Prosjekteringskontroll, kontrollplan for prosjektering. Kontrollplaner utf. alle fag. Grunnforhold. HMS.
- Nok med effektiv kontroll på prosjektering og utførelse.
- Lydsikring. Brannvegg (cellebegrensning) - tetting. Smitte. Kuldebroer/varmeisolering før innkledning vegger/tak. Grunnforhold.
- Intensjon: Få ned skadeomfanget å få bedre bygg. Kontrollplan, prosjekteringsfasen, utførelsesfasen. p; grunnforhold og fundamentet/isolasjon/fundamentering. Dreneringsutførelse. Våtromsproblematikk. Innemiljø/inneklima (ventilasjon/radon).Forankring av konstruksjonsdeler til elver/vannkilder, sjøer. Tilgjengelighet/adkomst/terskler/toaletter/ situasjonsplaner/luftavsug/ terreng. Varme tak. Branntekniske forhold/lydforhold. Gjennomføringer.
- Økonomi. Ansvarsgodkjenning. Søknad mangelfullt utfylt. Brannforskriften. Vann: avløp, overflate, tak-, drikke-, brannvann. Byggetomter (terrengtilpasning). Lyd. Omforente krav, regler, utforminger av kontrollplanen.
- Tid og penger. Småhus/rekkehus: Mest aktuelt for de fleste av oss. Ferdig prosjekt - endringer er faremoment. Prosjekteringsfasen 40%. Forhåndskonferanse. Krav til dokumentasjon. Hus ikke tilpasset terreng. Hvilken kompetanse har selgeren? - ikke tid til prosjektering eller penger. Radongasser. Terrengtilpassing. Piper/ildsteder. Drenering. Våtrom. Branncellebegrensende konstruksjoner. Lydisolerende konstruksjoner. Kontroll må settes inn den feilen oppstår. Få punkter inn på kontrollplan.
- Grunnarbeider. Isolasjon. Viktige momenter, må ikke gå feil: Drenering, ildsteder, brannvegger. Fundamentering. Grunnforhold. Kontrollplanen må prioritere det som er vanskelig eller umulig å rette i ettertid, eller har betydning for HMS.
- Statiske beregninger. Dokumentkontroll. Grensesnitt (gråsonen i ulike entrepriser).
- Knapphet på tid. Problem med grensesnitt. Plassering av høyde og bredde. Miljø/holdning mangler. Personsikkerhet. Materiell sikkerhet.
2
Hvilke forberedelser bør gjøres f.eks i forhåndskonferansen for å få en effektiv kontroll?
- Krav til kontrollpunkter fremlegges under forhåndskonferansen (kommunen). Problemområder. Søker må delta på forhåndskonferansen. Krav til søker/aktør/tiltaksklasser etc.
- Viktig at saksbehandler får tilstrekkelig materiell før forhåndskonferansen, slik at de kan gi rammene for bygget.
- Vi må ha dokumentasjon fra søker før forhåndskonferansen, slik at denne ikke blir et «vanlig» veiledningsmøte. Lag sjekkliste for avholdelse av konferanse. Vi må vite hva vi skal kreve kontroll for.
- Forhåndskonferansen bør avklare hva kontrollformer/funksjoner som blir krevet. Avklaring i forhold til overordnede planer o l.
- Krav til aktørane. Orientera om kontrollprosess. Motivera byggherre til å ta byggherreansvar.
- Motivasjon for forståelse av forhådskonferanse. Godt grunnlagsmateriale og gode forberedelser før kontrollen.
- Innhente opplysninger i forkant av konferansen. Finne frem relevante planer, bestemmelser mm. Gi mest mulig informasjon.
- Fastlegge avgjørelse på forhånd, oppdeling entrepriser - ansvar. Trinnvis forhåndskonferanse. Avklare hvem som skal møte. Hvilke punkter er kritiske.
- Avklare ytre rammer.
- Ansvarstilhøve. Vatn/avløp.
- Det må, ved igangsettingstillatelse, foreligge kontrollplaner der det er mulig å spore opp «feil».
- Krav både til tiltakshaver og kommunen. Tiltakshaver: Ansvarlig søker må være til stede p; legge frem planer, skisser.
- - utlevere skjema for kontrollskjema (u-utfylt) - klarlegge rammer: Grunnforhold, høyde, reg.plan, statiske beregninger. - div ansvarsroller må gjøres kjent (ikke person) - bygningskategori, konsekvensanalyse, dvs gjøre kjent med offentlige krav. - få frem i referat at dette er grunnleggende opplysninger ikke vedtak. Obs på politisk behandling. Overtakelse av brønnloven: - møte med lensmannen om hvordan de har håndtert dette? Kontroll/ettersyn? Saksbehandlerforskriften: Kontrollplaner - pbl § 97. Kommunens nye oppgaver: - påse at alt blir kontrollert - stikkprøver/inspeksjon - sakkyndig bistand. Hva skal kontrolleres - søknadspliktige tiltak: Kontrollplaner - overordnet kontrollplan - tiltakshavere forplikter seg til å gjennomføre kontroll i P og U i samsvar med pbl. - detaljerte kontrollplaner - prosjektering - utførelse. Kontrollmåter: - egenkontroll - uavhengig kontroll i prosjektering og utførelse - ansvarsrett til kontrollerende - kommunen må være representert med kompetent saksbehandler som følger saka - konklusjon; få flest mulig rammer på plass.
- Saksbehandler må være godt forberedt, gjerne liste over ting som bør tas opp. Tiltakshaver må være forberedt og komme med forslag til kontrollplan. Skisseforslag for bygning bør foreligge. Forslag til type kontroll. Referat bør føres. Rammer.
- Sette/gi rammer for prosjekteringen. Gi delgodkjenning for kontrollplan for prosjekteringen. Høyne kvaliteten.
- - planer og tegninger er innsendt på forhånd. - deltakere på konferansen må ha fullmakter. - forslag til kontrollplan innsendt på forhånd.
- Hva som skal kontrolleres under utførelsen. Hvem som skal kontrolleres under utførelsen. Hva som skal kontrolleres sett hele prosjektet under ett. -Lage en overordnet kontrollplan. Omfattende detaljering. Type kontroll.
- Hensikt: Sjekklister i forhold til typer bygg. - konkret type bygg. - kontrolltype som velges. - størrelse. - tiltaksklasse.
- Skille mellom forhåndskonferanse og faglig veiledning fra kommunen. Kommunens bevisstgjøring over regler, planer, over, forskrifter, fremtidsvyer etc. Samme krav må stilles til tiltakshaver.
- Klare rutiner for gjennomføringen. Godt forberedt p; begge parter. Motivere kunden. Særlig legge vekt på ovennevnte punkter. Prosjekt i samsvar med overordnede planer.
- Vise til og peke på det som er nevnt ovenfor. Utarbeide generelle problemstillinger og skjemaer/mal som kan brukes som vedlegg i referat fra forhåndskonferanse. Sentrale myndigheter må påta seg ansvar for å utarbeide standardskjemaer.
- Klarlegge ansvarsfordeling. Avklare kontrollform.
- Bestemme kontrollform, avhengig av tiltaksklasse. Krav om kontrollplaner. Tydeliggjøre premissene. Klargjøre kommunens rolle ved stikkprøver. Samordne viktig rolle.
3
Hvilke konkrete deler av kontrollen er det viktig å gripe fatt i?
- Byggeplasskontroll, utførelseskontroll/egenkontroll, prosjekteringskontroll, utførelseskontroll, stikkprøver.
- Prosjekteringskontroll p; kontroll av områder som har med liv og helse å gjøre, f.eks brannsikring.
- Kontrollen må setjas inn på kritiske punkt p; konstruksjon, statiske berekningar, brannspreiing, helse, miljø og sikkerheit.
- System for avviksrapportering og revisjon av kontrollsystemet.
- Internkontroll hos aktørene i bransjen. Kontroll og oppfølging av ansvarlige foretak i bransjen.
- Søknadsfasen og prosjekteringsfasen. Dokumentasjoner, jf sak § 14.
- Tilgjengelighet, prosjekteringskontroll. Brann, fukt, isolasjon p; utførelseskontroll.
- Fastsettelse av høyder. Kontroll av detaljer, utførelse småhus. Våtrom, piper, lyd.
- De forhold som kan spores opp i forhold til igangsettingstillatelse.
- Grensesnittene mellom fagområdene. Vi må ha informasjon om type feil som er mest vanlig og dyrest. brann - slurv og ødeleggelse av de som kommer etter. Vann p; våtrom, drenering. Sørge for at det er en samordner.
- Standardiserte kontrollskjema utarbeidet av BE. Husk grensesnitt. Sporbarhet.
- Kontrollere at kontrollplanen følges opp. Sporbarhet.
- Ansvarsforhold. De deler av prosjektet der en feil er uopprettelig eller vanskelig å utbedre. Konstruksjonsfeil - styrke, vann, brann.
- Hvilket omfang kontrollen skal ha.
- Sporbarheten. Kontroll av prosjekteringsfasens kontrollplaner er en viktig del.
- Sporbarhet. Verifisering av innlevert kontrollplan.
- Sporbarheten på de elementene som vi har påpekt som særlig viktige.
- Prosjekteringskontroll. kontroll av utførelse.
- Kontroll av prosjektering. Personsikkerhet, materiell, offentlige hensyn.
4
Hva kan vi oppnå med oppdelt byggesak og kontrollsystemene?
- Klarere ansvarsforhold, definerte forvaltningsoppgaver adskilt fra kontrollsystemene. Forvaltningsoppgavene er kommunale, mens andre aktører har ansvar for kontrollsystemene.
- Få fordelt ansvarsforhold. Glidende overgang ved at prosjektering kan gå parallelt med utføring av bygget.
- Tiltakshaver får tidlig klargjort om et prosjekt kan gjennomføres. Tryggere rammer for videre prosjektering. Klarere ansvarsplassering. Tiltakshaver og hans/hennes folk har ansvaret for - og må betale for - et prosjekt blir av god kvalitet.
- Gripe tak i byggesaka på eit tidlegare tidspunkt. Koma før i gang med byggjearbeidet. Betre kontinuitet. Betre kontroll. Kontrollskjema: Betre kvalitet, mindre skader.
- Fører ansvaret tilbake til den som er utførende for de forskjellige deler av et prosjekt. Har en ansvarlig samordner som koordinerer arbeidene. Kommunen får berre ein person å forholda seg til.
- Oppdelt byggesak og kontrollsystemer. Mer fullstendige planer før byggestart. Bedre dokumentasjon. Smidigere for entreprenør, prosjekterende. Større forutsigbarhet kommuner i mellom.
- Fange opp feil tidlig i prosessen.
- Bedre bygg, raskere igangsetting. Klarere myndighetskrav.
- Tryggere prosjektering. Ansvaret vert plassert der det høyrer heime.
- Kontrollsystemer: Plassere ansvaret der det skal være. p; Kan gå tilbake i ettertid. Ting skjer etappevis - mer ryddighet.
- Ansvaret blir overført til prosjekterende/utførende. Kan starte opp tidligere, få godkjent byggesøknader i prinsippet, detaljer senere.
- Bedre styring med prosjekteringen sett fra byggherrens side. Kan høyne kvaliteten.
- Større forutsigbarhet i byggesaken og prosjekteringen. Effektiv byggesaksbehandling for kunden. Bedre kvalitet på sluttproduktet.
- Fordelen er at når vi deler opp, får vi fulgt opp byggeprosessen bedre gjennom hvert trinn. Dog noe tvil her.
- Større fleksibilitet for endringer under veis med trinnvis saksbehandling. Viktig med samordner med sjekklister. Effektiv og raskere behandling. Bedre planlegging i tidlig fase av prosjekteringen.
- Bedre sluttprodukt, bedre kontroll, muligens økt gevinst.
- Raskere igangsetting. Vi får tidligere påvirkningsmyndighet og konsentrerer oss om det som betyr noe. Rammetillatelse legger helt klare forutsetninger - vi får høyere kvalitet på deler av saksbehandlingen. Raskere igangsetting - mer positiv kunde.
- Plassering av ansvar på riktig sted. Bedre oversikt. Bedre oppfølging av de som bygger. Trinnvis oppfølging.
- Større smidighet (raskere igangsetting) - plasserer ansvaret der det hører hjemme.
- Strengere krav til dokumentasjon/prosjektering. unngå byggskader/ bedre kvalitet.
5
Har diskusjonen gitt grunnlag for å innarbeide en ny praksis i din egen byggesaksavdeling når du kommer hjem fra BEdagene?
- Ja/nei - «tiden vil vise»*
- Kommunen må innarbeide ny praksis i samsvar med nye PBL. Auka samarbeid mellom kommunane
- Ikke spesielt disse dagene - men hele prosessen siste 3/4 øret.
- Diskusjonen har gitt eit betre grunnlag for å innarbeida ein ny praksis.
- Ja
- Ja? Kommunalt/regionalt samarbeid om mest mogleg lik saksbehandling i dei einskilde kommunane.
- Ny PBL og forskrifter gir grunnlag for å innarbeide ny praksis.
- Nei
- Sjekklistemal. Lage gode rutiner.
- Meir kontroll på byggeplass.
- Før endring kan igangsettes må alle forskrifter, veiledninger, rundskriv og skjemaer foreligge.
- Ja. Felles forståelse. Bruke ressurser på dei områda der det trengs mest.
- Ja
- Ikke med en gang (budsjettet betyr mest).
- Det legges opp til konferanse med utførende og prosjekterende.
- Regionalt samarbeid om enhetlig behandling av like saker.
- Nei, ikke i forhold til dagens forhold, men selvfølgelig etter 1.7.
- Ja. Regionalt samarbeid!
- Spørsmålet kommer for tidlig.
- Nei - særlig ikke i Nannestad.
- Ja
- Ja
B Kontrollrevisjon
1
Kontroll foretas av tiltakshaver og hans entreprisepartnere i prosjektering og utførelse. Hvilke rutiner og kunnskaper kreves for å gjennomføre revisjon av kontrollen? Er det forskjeller ved dokumentert egenkontroll og uavhengig kontroll?
- Internkontrollsystem som del av kontrollplan, dokumentert kontroll av kontrollen, revisjon, sporbarhet, gode revisjonsrutiner, førkontroll, stikkprøver, avvik og uavhengig kontroll. Ingen spesielle forskjeller på å godkjenne kontrollplanen for egenkontroll/uavhengig kontroll.
- Mulig å hente impulsar frå andre som driv revisjon (økonomi). Egenkontroll kontra uavhengig kontroll: Bukken og havresekken.
- Vi må få hevet egen kompetanse på revisjonsområdet.
- Kunnskapskravet er likt.
- Vi har ikkje svar på spørsmålet om kva kunnskaper og rutiner som kreves. Revidere det kontrollopplegget som er i dag. Avvik.
- Rutiner og kunnskaper. Kunnskap om hva de kritiske punktene er. Forskjellige dokumenter: egenkontroll og uavhengig kontroll. Stoler mest på uavhengig kontroll.
- Revisjon av kontroll.
- Kjenne til dei enkelte systema (HMS og IT). Det er forskjell.
- Revisjon av kontrollen bør kun utføres av person/personer som innehar samme kunnskap som prosjekterende og utførende. Det er viktigere å være mer kritisk til dokumentert egenkontroll enn uavhengig kontroll.
- Samme krav som den som utfører kontrollen. Sjå forskrift.
- Forhåndskonferanse - kriterier blir lagt til grunn. Må vite ulike krav som må følges. Inspeksjon. Egenkontroll skal i prinsippet være lik uavhengig kontroll. Mer!
- Kontrollerende må ha samme kunnskap som prosjekterende og utførende. Forskjellen ligger i moment, men kraver samme kvalifikasjon og godkjenning.
- Dokumentert egenkontroll: Avhenger av at kommisjonen må ha kjennskap til entreprenørpartens kvalitetssystem som ivaretar revisjon av kontrollen.
- Må ha faglige kunnskaper. Må kunne revisjonsteknikk. Skal skrives rapport. Møte mellom tiltakshaver og bygningsmyndighet. Dokumentert egenkontroll: Gi tillatelse til oss. Uavhengig kontroll: Gi tillatelse til BE. Nei.
- Saksbehandler må samarbeide og bli bedre kjent med og tilegne seg kunnskaper om bransjen.
- Kompetanse innen systemrevisjon er nødvendig (er mangelvare rundt om i kommunene). Isolert sett er det forskjell ved DEK og UK. Fordi man kan sette inn UK der det er nødvendig. Sett i forhold til revisjon av kontroll er det ikke noen forskjell.
2
Kan ideer for revisjonsrutiner spres fra kommune til kommune? Kan (bør) Statens bygningstekniske etat bidra - uten å rokke ved det kommunale selvstyre? Bør spredningen heller gå gjennom Forum for bygningskontroll? KS? Fylkesmannen? Andre?
- BE bør utarbeide retningslinjer for de forskjellige tiltaksklasser.
- Ynskjeleg frå kommunens side med til dømes ein mal frå BE på dette området.
- Ideer bør spres fra kommune til kommune. KS gjør ingenting overfor teknisk sektor - sikkert ikke denne gangen heller. Fylkesmannen og BE bør være sentrale infobaser. NKF-byggekontroll et supplement.
- BE saman med forum for bygningskontroll.
- Ja. Forum for bygningskontroll.
- BE bør skaffa fram revisjonsrutina og koma med malar (opplegg) for slike rutinar, fortrinnsvis i forbindelse med veiledningen som skal koma.
- Ikke KS! Forum og/eller BE.
- Alle bør komme med innspill i overgangsperioden. Sentral godkjenning vil bidra til felles løsninger.
- Diverse rutiner spres kommune til kommune: Ja. Kan BE bidra? Ja. For for bygningskontroll? Ja. Fylkesmannen? Nei. Andre? Nei.
- Ja
- Den bør. Ja. Nei.
- Med fordel, ja. Minimum regionsvis. Ja, med fordel.
- Ja
- Ja, det bør gå ideer fra kommune til kommune. Vi synes staten bør ha en inspeksjonsordning, mulighet til å gå inn å sette krav til kompetanse. Hvordan kan vi spre det mer effektivt? Hvor ligger ressursene? Vi må snakke sammen. Be - Forumet - oss selv.
- BE bør bidra med revisjonsrutiner.
- Samarbeide mellom BE og Forum for bygningskontroll.
- Riktig at BE og Forum for bygningskontroll samarbeider om revisjonsrutiner.