Oppsummering - Gruppediskusjon 2
A Dokumentasjon
1
Kravene til dokumentasjon er endret. For teknisk utførelse er dokumentasjon gjennom kontroll og kontrollplan sterkt fokusert. Med bakgrunn i samarbeidet med etater i og utenfor kommunen; hvilken detaljeringsgrad trenger din kommune i søknadsdokumentene når det gjelder selve prosjektet og når det gjelder utøvere?
- Dokumentasjonen må vera meir omfattande enn det det er i dag.
- Tilpasse storleik og funksjon. Like rutinar utad - ingen rutinar innad.
- Detaljeringsgrad avhenger av vanskelighetsgraden på tiltaket. Branndokumentasjon: Vegg, vatn og kloakk, infrastruktur, våtrom, radon, isolasjon, fundamentering, situasjonsplan, terrengprofil. Når det gjeld utøvarane: bruka regelverket ut ifrå vanskelighetsgrad.
- En felles mal for hele landet pr. prosjekt t.d. enebolig, fritidsbostad. Detaljeringsgraden er den samme/behovet er det samme, om boligen ligger på Vegårshei eller i Oslo. Hvorfor skal kun kommune koke i hop sine egne skjemaer for kontrollplaner?
- Detaljeringsgrad: Avhengig av sted og type bygg. Ellers skjønte vi ikke spørsmålet. Forskrift angir dette. Samordning mellom kommuner i samme region.
- Kritiske punkt som går på sikkerhet må være detaljert.
- På forskriftssida er det størst endringar i dei tekniske forskriftane. Ellers stort sett som før når det gjeld krav til søknadsdokument. Berre overordna planar, ikkje deltaljplanar.
- Størrelse av prosjektet (tiltaksklasse). Konsentere seg om punkt der det erfaringsmessig oppstår feil. «Stramme til skruen»
- Detaljeringsgraden avklares på forhåndskonferansen, ut fra prosjektets utførelse/vanskelighetsgrad.
- Byggets kompleksitet er avgjørende. Byggemelding med vanlige vedlegg må ha god standard og i samsvar med lover og forskrifter. Det må foreligge dokumentasjon for ansvarsfordeling og prosjektadministrasjon. Dokumentasjon for utførelse og kontroll. Forhåndskonferansen kan fastslå hvilke ytre etater som må inn. Rammebetingelsene må følges, bl.a tiltaksklasse. Ved kontroll må det være overordnet planer for de enkelte anlegg. Kontroll av dokumenter som viser at alle krav i lov/forskrift er ivaretatt. Ved feil må det dokumenteres at påviste feil er utbedret.
- Avhengig av prosjektets størrelse/vanskelighetsgrad. Ikke noe utbredt ønske om økning utover dagens situasjon mht detaljer. Forutsetter naturligvis at søknaden er fullstendig. (Dokumentasjon og kontrollplan).
- Fastlegging av tiltaksklasse, dokumentasjon av søkers kvalifikasjoner, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende og godkjente kontrollplaner og utførende er samme foretak.
- For det første de spesifikke krav til opplysning (Forvaltningsloven § 17), for det andre Forvaltningslovens krav til opplysning av saken.
- Detaljeringsgraden bør være mest mulig lik i de ulike kommuner. Forskriften angir minimumskrav som bør følges.
- Anmeldelsestegninger som i dag. Søknadsskjema mindre detaljert enn i dag. Kontrollplaner gir detaljeringer.
- Referat fra forhåndskonferanse og materialbeskrivelser. Detaljeringsgraden må stå i forhold til prosjektets størrelse og kompleksitet. Bekreftes at myndighetskrav er tatt vare på i prosjektet.
- Ansvarsrett: Sentral godkjenning, lokal godkjenning (må fremkomme). Gjelder: Utøvere, prosjekterende = nytt etter de nye reglene. Kontrollplaner: prosjektering, utførelse. Forhåndskonferanse - hvis dette var gjennomført.
- Preaksepterte løsninger - ikke dokumentasjon. Prefabrikerte elementer - dokumentert. Teknisk forskrift § 14 - § 15.
- Konkrete krav i forskrift og veiledning må følges.
- Utgangspunkt, enebolig: I stor grad tilstrekkelig med henvisning til NBI blader ol, i spesielle tilfeller kan det være behov for ytterligere dokumentasjon (prosjektet).
- Komplett søknad. Utfyllende opplysninger ved spesielle forhold: Helse, støy, miljø, forurensning, byggegrunn, sikkerhet. Opplysninger for andre myndigheter, avstand fra vei, dispensasjon: Sivilforsvaret, Næringsmiddeltilsyn, kulturvern - estetiske krav. Nærmere detaljer om kontrollplaner, ansvarlig utøvere - bør gis andre myndigheter ved igangsettingstillatelse.
2
Arbeidstilsynet skal gi samtykke til tiltak som skal benyttes til arbeidsplasser. Det blå søknadsskjemaet har en egen del for opplysninger som arbeidstilsynet trenger. Opplysningene gjelder i stor grad forhold som også dekkes i teknisk forskrift. Hvordan kan vi forkle saksbehandlingen og unngå dobbeltbehandling (f.eks av inneklima og ventilasjon). Kan arbeidstilsynet stole på oss?
- Ja
- Det er tiltakshaver som har ansvaret for at kravene blir fulgt. I forhåndskonferansen må det orienteres om arbeidstillatelse. Annet lovverk. Små kommuner har ingen kompetanse på innemiljø. Klart definert arbeidsområde før arbeidstillatelse. Vi har ikke satt oss inn i de nye forskriftene for innemiljø. Ja. Forhåndskonferanse mer i system.
- Ta med Arbeidstilsynet på/i forhåndskonferanse ved store/vanskelige prosjekt. Stille krav i godkjenning at Arbeidstilsynets merknader/krav må oppfylles.
- Sentral godkjenning kan lette arbeidet.
- Be Arbeidstilsynet vera med på forhåndskonferanse. Ja! Dei kan stole på oss.
- Partene må stole på hverandre.
- 2 forskjellige lovverk (Arbeidsmiljøloven, pbl). Kan godt forenkles, men Arbeidstilsynet bør fortsatt saksbehandle. Ved sammenfallende bygningstekniske krav kan Arbeidstilsynet stole på kommunen.
- Nei!
- God informasjon til kommunene. Entreprenørforeningen og andre må sørge for utdanning og informasjon til sine medlemmer og bransjer.
- Arbeidstilsynet kan stola på oss like mykje som vi kan stola på dei. Samordna lovverket innan ventilasjon.
- Til utøverne - like krav.
- I utgangspunktet kan kommunen gje dei tekniske behandlinga av ventilasjon/inneklima. Arbeidstilsynet har behov for å se sammenhengen mellom den tekniske kravspesifikasjon og hensynet til arbeidsmiljø i videre perspektiv. Krav til den enkelte arbeidsplass. Mulig behov for en totrinns behandling for Arbeidstilsynet: 1. trinn - rammetillatelse foreligger planløsning. For igangsettingstillatelse må det være ferdige detaljer for HMS.
- Det bør bli et betre samarbeide mellom bygningsmyndigheter og Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet kan stole på oss.
- Arbeidstilsynet (kun) stiller krav til inneklima og ventilasjon der de skal gi samtykke. Andre tiltak avgjøres av kommunen. Eks bolig, skole og barnehagen.
- Gi informasjon og praktiske opplysninger.
- Ja! Arbeidstilsynet bør trekkes inn ved rammesøknadstidspunkt.
- Systemet bør i stor grad fortsette som nå. (Kan Arbeidstilsynet være med i forhåndskonferansen på de mest aktuelle prosjektene?)
- kommunen vil innhente dokumentasjon som sendes Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet må stole på kommunen.
- Kan Arbeidstilsynet ta seg av behandling av ventilasjon og inneklima? Ventilasjon og inneklima må vere med i kontrollplanar. Arbeidstilsynet må kunne stole på kommunen.
- Samordning nødvendig/ønskelig, men med basis i to ulike lovverk. Arbeidstilsynet kan delta på forhåndskonferansen ved store prosjekt. Arbeidstilsynet bør kunne stole på kommunene for de deler som omfattes av pbl/BF.
3 Har diskusjonen gitt grunnlag for å innarbeide ny praksis i din egen byggesaksavdeling når du kommer hjem fra BEdagene?
- Ikke foreløbig.
- Ja! Forhåndskonferanse, mer i system.
- Ja! Kreve mer dokumentasjon. Strengere krav til søknad. Ny praksis: Forhåndskonferanse.
- Nei! Etter at de nye systemene er gjennomført.
- Kanskje ei skjerping.
- Endringene vil kreve en ny praksis.
- Nei!
- Nei!
- Utdanning og informasjon til dei tilsette i kommunane.
- Visse tilpasninger er nødvendige.
- Ingen store endringer. Der det er arbeidsplasser må godkjenning foreligge fra andre myndigheter i rammetillatelsen.
- Nei!
- Må tilegnes noe kompetanse. Dokumentasjon vedr prosjektering og kontroll. Egen søknad for ventilasjonsanlegg.
- Nei!
- Nei!
- Diskusjonen gir ikke grunnlag for ny praksis, men felles skjemabruk ved teknisk bedre beskrivelser vil forbedre kvaliteten. Dermed; ja.
- Nei!
- Nei!
- Gradvis overgang innen fristen for overgangsordningene.
- Det vert nok ikkje gjort endringar som fylgje av BEdagene, men det må gjerast endringar som er pålagt av ny pbl.
- Nei, ikke pga BEdagene, men generelt pga nye forskrifter.
B Lokal og sentral godkjenning av foretak
1
Kommunen skal godkjenne aktører. I en overgangsperiode må særlig utdanning og praksis hos foretakenes faglige ledere vurderes. Hva trengs for slik vurdering? Hvordan vurderes praksis mot formell utdanning? Har kommunen oversikt og innsikt nok til å «ta vare på» de som har lite formell utdanning, men som har foretak som gjør god jobb?
- Usikker ved ansvarlig prosjekterende/søker. God oversikt kommunalt på utøvende.
- Tidligere prosjekter, utdanning. Utdanning vil etterhvert telle mer/mye. I vår kommune vil man vel ha god oversikt over «sine foretak». Verre i store kommuner.
- Utdanning, praksis, erfaring med lignende foretak (referanser). Praksis kan oppveie fro formell utdanning i lavere tiltaksklasse. Høyere formell utdanning oppveier for krav til praksis i lave tiltaksklasser. Mindre kommuner har god oversikt.
- Det må føres eget register, settes opp kriterier for godkjenning.
- Vitnemål, attester. Referanser på tidligere jobber. 2 års overgangsperiode ved gamle lister.
- a) Lokalkunnskap og «husken»/erfaring B) Ja - ihvertfall i små kommuner. I og med ansvarshavende og kontroll hele veien, behøver egentlig ikke den utførende kunne så mye p; Kontrollen skal fange opp mangler. Byggdetaljbladene er for dyre - prisen burde ned nå som vi ønsker bladene spredt.
- Relevant dokumentasjon. Dei mindre kommunane har gjerne betre oversikt over kven som gjer tilfredsstillande arbeid. Dei som kommunane har godkjent etter dagens system og som har gjort ein god jobb (godt arbeid) bør få fortsetja verksemda.
- Innhente dokumentasjon. Bruke forskrift og retningslinjer. -Tidlegare arbeid bør telja med -Små kommunar har oversikt i eige kommune.
- 1 år fritatt p; så egenerklæring 1 år. Hva trengs? -Dokumentasjon på faglig kvalifikasjoner -Synliggjære kjennskap til bygningslovgivningen -Antall år i praksis -Vurdere om det tidligere har vært gitt advarsler/kommen erstatning med vedkommande -Søknad om ansvarsrett vurderes opp mot byggesakskatalog -Praksis vedlegges, men kjennskap til forskriftskrav, kontrollplaner etc må synliggjæres, vil gjelde lav tiltaksklasse -Eget arkiv vil gi opplysninger om erfaring for utført arbeid. Kan vere lokale forskjeller som vi må leve med. - Bedre bygg, kjennskap til kravene. Systemkrav må vere oppegående etter overgangsperioden. Etter dette vil det skje en utjavning mellom kommunene.
- Dokumentasjon av utdanning og praksis. Lang, solid praksis bør kunne vektlegges. Har god oversikt over de med lite formell utdanning, men har foretak som gjør god jobb. Det er også praksis med å sjekke ut med andre kommuner.
- Organisasjonsplan for firma og kompetanse til de ansatte. Dokumentasjon ved hjelp av CV mot formell utdanning. Kommunen har oversikt over de som har gjort en god jobb - dette gjelder utføring.
- CV - som ved en jobbsøknad. Utførelsestiden -praksis. Ref prosjekter.
- a)Lokalkunnskap/attester. Innhente opplysninger om foretaket/personer. Dette må gå på skjønn - utdanning og praksis kan være likestilt i laveste tiltaksklasse. b) Ja, det mener gruppa at man har.
- Hva trengs: Erfaring fra tidligere arbeider de har vært ansvarshavende for i kommunen i aktuell tiltaksklasse. Manglende dokumentasjon må framskaffes i overgangsperioden. Formell Utdanning: Vi må på bakgrunn av ovennevnte skille på gamle og nye aktører. Oversikt: Nei, stort sett.
- Gruppa er enig i at praksis vurderes på lik linje med formell utdannelse, også gjennom egenerklæring vil kommunen skaffe seg oversikt over personer og firmaer.
- Skriftlig dokumentasjon for utdannelse og praksis. Kommunen kjenner sine utøvere godt.
- Dei som ikkje har formell utdanning må nok regne med å må skaffe seg dette over tid, men her må det vere smidig avgang. Ein må ta hensyn til tidligare erfaring med aktuell aktør.
- Type praksis og varighet er nødvendig for vurdering av godkjenning. Bruk skjønn og legge vekt på praksis. Små kommuner/middelstore har god nok oversikt til å ta vare på foretak uten formell utdanning. Også større kommuner har en viss slik oversikt.
2
Hva kan den sentrale ordningen og andre gjøre for å tilrettelegge for lokal godkjenning?
- Danne mal for kommunens behandling.
- Hvem er andre? Forum for byggesaksbehandling, andre kommuner? Sentral godkjenning kan lette arbeidet. Forøvrig et vesentlig stilt spørsmål.
- BE sender ut skjema og informasjon.
- Oppskrifter, skjemaer, maler.
- God informasjon til kommunene. Entreprenørforeningen og andre må sørge for utdanning og informasjon til sine medlemmer og bransjer..
- Kurs og informasjon. Tilbakemelding.
- Felles kriterier, skjema etc. Kome med råd og hjelp ved vurderingar.
- Sentral ordning bør brukes i størst mulig utstrekning. -Mest lik behandling. -For»vanskelig» å få godkjenning kan «skremme» lokale aktører.
- Oppfordre til å få foretakene til å skaffe seg sentral godkjenning. BAnæringen bør dra igang kurs.
- Gi informasjon og praktiske opplysninger.
- Bransjen må selv ta ansvar i forhold til godkjenning etter de nye reglene. Sentrale ordninger ligger hos BE og her vil det etterhvert bygges opp kompetanse som kan komme kommunene til gode.
- Samarbeide regionsvis.
- Ønskelig med sentral ordning og kommunen etablerer rapporteringsrutiner som rapporteres innover.
- Den sentrale ordningen kan oppdatere kommunene og yte bistand/tilrettelegge lokal godkjenning.
3
Hva kan kommunen selv gjøre?
- Dataverktøy oppdatert.
- Samarbeide med andre kommuner i regionen.
- Samarbeidsfora interkommunalt.
- Informere aktuelle aktører
- Utdanning og informasjon til dei tilsette i kommunane.
- Motivere og samarbeid.
- Lage rutiner og informere aktørane.
- Kommunen kan holde kurs for lokale byggmestere.
- Informasjon (regionalt) om lokale godkjenninger. Er et foretak godkjent i en kommune bør andre kommuner hente informasjon om at lokalgodkjenning foreligger (Regionalt register).
- Såpass høye gebyr ved godkjenning lokalt at det blir lønnsomt å søke godkjenning sentralt.
- Kanskje «opplysningskveld».
- Kurs for alle aktørene i bransjen. Kommunen kan gå aktivt inn med opplysning omkring godkjenningsordningen. Ressursgrupper.
- Kommunen har en informasjonsplikt/det er informasjonsbehov overfor de som skal lokalt godkjennes. Bør bidra til at flest mulig søker sentral godkjenning.
4
Har diskusjonen gitt grunnlag for å innarbeide ny praksis i din egen byggesaksavdeling når du kommer hjem fra BEdagene?
- Ikke foreløbig.
- Tja
- Starte med mest mulig felles opplegg.
- Nei!
- Praksis må endrast i samsvar med ny pbl.
- De gamle ringrevene må skoleres.
- Nei/ja
- Ja!
- Diskusjonen har gitt oss litt bedre forståelse av problemene.
- Nei!
- Ja!
- Nei!