Oppsummering - Gruppediskusjon

Onsdag 16.04.98

Med utgangspunkt i foredraget om kontrollplan for prosjektering drøftes kontrollplanens innhold og omfang for

1. byggearbeid som f.eks tomannsboligen i caset

• Behov for en mer overordnet kontrollplan og en mer detaljert kontrollplan.
• Sjekkliste. Estetikk må med.
• Ikke sign. i kontrollplanen, sign. skal stå i sjekklistene.
• Forhold til lokalt planverk og bestemmelser avklares. Forhold til omgivelser avklares sit plan tekn. anlegg. Varierende grad av detaljering.
• Direkte tillatelse: kontrollplan skal være kontrollert av ansv. kontrollerende for prosj.
• Avviksbehandling pga prosjektering rapporteres til kommunen.
• Kontrollplanen skal vise de aktuelle pkt. som er nevnt i søknadsskjema side 3. Bør ikke være for detaljert, men vise prioriterte myndighetskrav. Eks. badegulv er nok for full/tetthet.
• Lokale prioriterte områder tas med i planen (tilkoblings til avløp). Sjekklistene blir ikke behandlet av kommunene. Planen skal vise hvem som har kontrollansvar. Tilbakemelding til kommunen.
• Case-forslaget mer omfattende og detaljert enn nødvendig. Vi vil ikke KREVE så detaljert kontrollplan for småhus. Det mangler estetikk-området: kontroll av forholdet til generelle krav, estetikk-veilederen, evt. retn.linj, reg.best., terrengtilpasning. ek.
• Manglende redegjørelse/kontroll mht. branncellevegg, pipekrav, tilgjengelighetskrav, ventilasjon av fyrrom(jfr. tegninger). NBI-blad er GRUNNLAG, mangler nr. Ikke redegjort for rapportering til myndighetene jfr. GOF § 26 2.pkt.
• Vi mener kontrollplanen må gjøres mer oversiktlig - Forenkling av kontrollplanen fra 4-2 sider). Mangler grunnforhold, gravingspregning.
• Branntekniske delen av prosjektet ville vi ikke godkjent. Vi ville krevd en detaljplan for løsningen. Ikke bare henvisning til NBI-blad - gir ikke noe mening.
• Det blir vel ingen selvbyggere dersom kontrollplanen skal være så detaljerte - kun de «store» står igjen. Trenger bare overordnet kontrollplan??
• Det vil bli veldig tidkrevende å gå i detalj på disse kontrollplanen - Komprimere kontrollplanene og føre flere punkter over til sjekklister. Det står mye det samme i kolonnene, hvorfor ikke komprimere dette?
• Ta med eksempel fra Bærum kommune (tilpasset enebolig) Anbefaler at søker fyller ut denne. Det må fremgå av listen hvem som er ansvarlig, han må signere kontrollplanen. (Hvem kan egentlig bestemme? Kommunen som tar imot kontrollplanene?)
• Mangler brannteknisk tegningsgrunnlag. Lage en sjekkliste for garasje, enebolig m.m. Viktig at kontrollplanen ikke blir for lite detaljert. Må se på hver enkel sak hva som er viktig. Kan/må kreve ytterligere dokumentasjon. Søker burde levert inn en oversikt over hvem som var ansvarlig for hvilket fagområdet (overordnet kontrollplan). Hver fagansvarlig kunne da sendt inn sin egen kontrollplan.
• Mere oversiktlige/forenkling. Større (bruk av) sjekklister for detaljering. Hvert fagområde i sin kontrollplan + overordnet kontrollplan.
• Problem - omfanget stort - for detaljert. Hva med uoverensstemmelser - mangler i forhold til øvrig innsendt materiale. ! side ok. Rest skyves til sjekkliste
• I starten mer nødvendig med gode og omfangsrike k.plan.
• Vi må ikke ta for mye ansvar. tillit til søker - vi skal ikke gå igjennom alt.
• Standardiserte kontrollplaner (mal).
• Grei i generell ombygging. Omfattende m.h.t. innhold. Skulle vært signert av ansvarlig KPR. Ikke samsvar mellom tegningsdokumentasjon og kontrollplan. (Hvis kontroll er utført) eks brannsmitte. Kontrollplan kunne vært oppbygd noe enklere når det ligger ved såpass god tegningsdokumentasjon. Husk det er et ralitivt oversiktlig bygg.
• Grei i generell oppbygging. Men noe omfattende m.h.t. innhold. Skulle vært signert av ansvarlige KPR.
• Forenkle framstillingen / redusere detaljeringsgraden. Fokusere på utvalgte områder (Prioriterte myndighetskrav).
• Andre mener at det vil ha oppdragene effekt å ha med SAMTLIGE myndighetskrav. (Fungere som sjekkliste). Det må framgå HVEM som er ansvarlig kontrollerende - kvittering mangler.
• Positivt: Passe omfattende for småhusbebyggelse, grei å fylle ut under prosjektering/tegning og omfatter momenter som tidligere ofte har blitt satt som vilkår for å få byggetillatelse.
• Negativt: manglende ref. til tegningsnr., NBI-bladnr. og manglende ansvarsfordeling.
• Caset viser en altfor detaljert beskrivelse av denne type bygg. Dette blir for detaljert, men anser det viktig at DE OVERORDNEDE DANNER, som f.eks. er nedfelt i reg. planer etc. Plassering - høyde m.m er tatt hensyn til. Forhold som: helse - miljø - sikkerhet vektlegges.
• Større vekt på erfaringsmessige problemområder. (utplassering av bygg osv). Krav til kontrollplan bør sees i sammenheng med prosjektets klasse og omfang.
• Kan lages enklere (sjekklister må være detaljert) min § 27. Mangler brukbarhet for utearealer (§10.2) oppholdsplass/garasje/oppstillingsplaner.
• For omfattende. Kombinasjon av k.plan og sjekkliste. Alt skal prosjekteres og kontrolleres. For ons. søker og prosjekterende er det derfor enklest å levere alt til kommunen, for kommunen kan det bli problematisk å godkjenne for detaljerte kontrollplanen. Kommunen bør kreve en mere grovmasket/overordnet kontrollplan. Ansvarlig kontrollerende må inn på hver plikt.
• Kontrollplanen er akseptabel. Redigering av skjema slik at det kjem bedre fram kven som
• kontrollerer.
• Hvem er kontrollansvarlig? kontrollplanen er mangelfull når det gjelder grunnforhold, fundament. Overordnede krav og estetikk ikke vurdert.
• Kontrollplanens innhold må være så omfattende at den viser at forskriftens krav for alle aktuelle moment i prosjektet er oppfylt, f.eks. stort sett i tråd med eksempelet i casen.
• Vil ikke ha ein så detaljert kontrollplan som i caset. Mindre papiromfang!
• Under førehandskonferansen dreg kommunen fram prioriterte myndigheitskrav for kontrollplan til søknaden. Det må i tillegg liggja føre underliggjande kontrollplanar for prosjekteringa. Treng ikkje leggjast ved søknaden. (Eigendokumentasjon).
• Detaljert kontrollplan med sjekkliste.
• Kontrollplan for prosjektering baseres på kriterier og forutsetninger fra forhåndskonferansen. Kontrollplan skal vise omfang og innhold av prosjekteringen. Kontrollplanen skal tilpasses tiltaket.
• Nok / for mye. Gått for langt for små bygg. I meste laget. For mye å dokumentere ved små bygg - det er gått for langt hv.
• Kontrollplanen skal tilpasses tiltaket, og bør være enkel for denne typen tiltak. Det bør skilles mellom kontrollplan og sjekkliste, med hovedvekt på sjekklister. Kontrollplanen skal dokumentere at prosjekterende har skjønt vitsen med ktr.planen, og hva som er prioriterte kontrollpunkter.
• For tiltak i tiltaksklasse 1, bør kravene til kontrollplan kunne være mindre strenge enn for tiltak i tiltaksklasse 2. Vi mener denne kontrollplanen er for omfattende for tiltaksklasse 1.
• Deler av kontrollplanen bør kunne erstattes av sjekklister for tiltak i tiltaksklasse 1.
• For detaljert for et slikt lite byggeprosjekt. Kommunen kan ikke ta tid til å gå i detalj inn i denne type kontr.plan.
• Det må framgå at tiltaket er kontrollert i h.h.t gjeldende planer alle det her behøver ikke stå i plan. Grunnforhold - skal framgå av planen at dette er kontrollert / sjekket. Vann og avløp bør være med. Ettpunkt for brannveileinndeling. ett punkt for lyd.
• Konklusjon: Generelt burde denne kontrollplanen vært mer overordnet. Detaljene kan framgå av sjekklister.

• 2. store byggearbeider
  • Noe mer omfattende men behøver ikke å være mye mer.
  • Avhengig av type og kompleksitet, jfr. GOF § 26: kontrollplanen skal tilpasses tiltaket.
  • Forhold til andre myndigheter: Arbeidstilsyn, helseråd og kulturvern. Kontroll av prosj. for alle fag. Behov for rammetill. før prisinnhenting.
  • Overordnet kontrollplan som viser hvilke kontrollplaner som utarbeides, betong, VVS. Utforming.
  • Samme som spørsmål 1. Blir her enda viktigere med overordnet kontrollplan. Får her mer vanskelige detaljer, slik at vi må kreve mer dokumentasjon. (Heis, vanskelig ventilasjon, branntekniske løsninger m.m)
  • Noe utvidet (flere punkter) for å få med øvrige forhold av overordnet verdi. 1+2 - Det bør være med hvem om utfører kontrollen.
  • Flere kontrollplaner. Kontrollplan for hver faggruppe.
  • Enda viktigere å fokusere på utvalgte områder (overordnet)
  • NB! Avklaring av kontrolltype (D.E/Uavh.ktrl.)
  • Mest aktuelt for større bygg, se spm. 1 (Diskutert rundt § 27 i veiledn.)
  • Overordnet kontrollplan gir de nødvendige rammer. Interne kontrollsystem og sjekklister tar seg av detaljer! Vi ber om dette ved behov (grad av sakskompleksitet).
  • Krav til kontrollplan for store byggearbeider bør være likeledes krav til dokumentasjon av prosjekterendes KS-plan. Strengere enn til små prosjekter.
  • Få overordnet kontrollplan på et tidlig tidspunkt. Ved forh.konferanse tar en stilling til mer detaljerte kontr.planer. Detaljeringsgraden av kontrollplaner avhenger av type bygg.
  • Også her bør det kreves en mere overordnet plan. Sjekklister bør vedlegges. Dette vil gi kommunen mulighet til å gå mere i dybden. Den overordnede planen kan suppleres med krav om høyere detaljeringsnivå på enkelte punkter.
  • På større bygg bør det vere ein overordnet kontrollplan (samordningsplan).
  • Det legges opp til to-trinns behandling. En overordnet og en detaljert kontrollplan. Kontrollplan i caset kan da f.eks. være den detaljerte delen.
  • Kan vera aktuelt med fleire førehandskonferansar. Kontrollplan for kvart fagområde vedr. prioriterte myndigheitskrav. Overordna kontrollplan samordnar.
  • Overordnet kontrollplan med referanse til Sjekklistene som kan legges fram ved forespørsel.
  • Kontrollplan for prosjektering skal vise fordeling av kontrollansvaret og hvem som er ansvarlig kontrollerende. Angi forskriftskrav og bestemmelser som gjelder. Kontrollpkt.
  • Historiske forhold og bygningsdeler som skal underlegges kontroll. Sjekkliste / system.
  • Bør ha mer for de store byggene - mer dokumentasjon, sjekkliste etc.
  • Kontrollplanen for store tiltak skal heller ikke være en sjekkliste. Kontrollplanen for store bygg bør inneholde framdriftsplan for prosjektering, slik at viktige punkt (eks. brannprosj.) kan avklares på et tidlig stadium.
  • En grov kontr.pl. som angir hovedpunktene. Mer underliggende detaljerte kontr.planer, som en kan forlange og få se hvis en ønsker nærmere tilsyn av prosj. eks brannkrav.
  • For «større bygg» er dimensjonerende laster viktig! Tiltakshaver kan ha spesielle planer for bruk av sitt lager.

Forskriften legger opp til at kommunen skal ha overordnet kontrollplan for godkjenning.
Hvilken detaljering er nødvendig i en slik overordnet plan for vanlige småhus?

• Hovedkravene i TEK + 74.2 i pbl, ansvarsområdene, kobling til de ansvarlige.
• Lite aktuelt med overordnet kontrollplan for småhus kan være aktuelt i større prosjekter.
• Favorisering av ferdighus.
• Ikke nødvendig med overordnet kontrollplan.
• Skal vise hvilke dokumenter som ligger til grunn for myndighetskrav. Skal angi hvilke fagområder prosjektet skal deles opp i. Hvordan kravene skal kontrolleres og hvilke kontrollform som velges. Se kopi fra Bærum kommune.
• Overordnet plan er den som ligger i søknaden - underordnede kontrollplaner og sjekklister må utvides ved større bygg.
• Min. bruke TEK og ha med overskrifter/hovedpunkter side 3 i søknadsskjema. Venstre kolonne hovedpunkter. Se selv!
• Velge ut enkelte prioriterte myndighetskrav.
• Mindre byggearbeider.
• HMS-systemet må være ivaretatt i tillegg til rammer i reg.plan m.m. (se pkt. over). Side 3 i byggemeldingen gir en ryddig oversikt over de viktigste forhold om nødv. dokumentasjon.
• Er ikke behov for en overordnet kontrollplan for vennlige småhus, spes. ikke innenfor regulert område.
• Teknisk forskrift forutsetter at alle arbeider skal være belagt med ansvar. Dette må fremgå av overordnet kontrollplan: § 26.
• Det er nok med ein kontrollplan (nivå).
• Er det nødvendig med overordnet kontrollplan for småhus?
• Unødvendig med overordnet kontrollplan for småhus p.g. av 1 trinns behandling.
• Tomteforhold. Reguleringsmessig status. Plassering. Høydeforhold. Arkitektur / estetiske forhold ( «i seg selv og i forhold til omgivelser»). VVA-anlegg. Vanntilførsel - Avløp - Veg. Sikkerhet ved brann, TEK §7-2. Plassering og bæreevne, TEK §7-3. Sikkerhet i bruk, TEK §7-4. Energiforbruk TEK §8-2, Innemiljø.
• Kontrollplanen skal tilpasses tiltaket § 26. Kontrollplanen skal vise kontrollform, kontrollomfang, fordeling av kontrollansvaret og hvordan tilbakemelding skal skje.
• Overordnet kontrollplan og kontrollplan for småhus vil være den samme. Minst mulig detaljert.
• Hører bare hjemme i 2-trinnsbehandling. Grov oversiktsplan.
• Kontrollplan må vise hovedpunktene i forskriftene, og ikke så detaljerte.
• Liten detaljvurdering!

Hva kan overlates til underliggende kontrollplaner (detaljerte planer for faktisk kontroll), sjekklister etc?

• Kontrollpunktene og det må vises til sjekkliste.
• Mye av case-forslagets kontrollpunkter kan overføres til tegningene og sjekklister. Kontrollplanen bør inneholde hovedpunkter + fordypning på områder hvor det erfaringsmessig ofte oppstår feil jr. GOF § 26, siste punkt. Det må henvises til dette i kontrollplanen (til sjekklister og tegninger).
• Ved utarbeidelse av dokumentplan kan i prinsippet alt kontroll overføres til underliggende planer.
• Dette er avhengig av prosjektets størrelse og kompleksitet. Vi behøver ikke sjekklister. I kontrollplaner kan det henvises til sjekklister, som kommunen kan kreve. Nevne dette på forhåndskonferanse. «Drømmen» er å forholde seg likt (tilnærmet) i alle kommuner. Det er forskjell på hva vi trenger når det gjelder 1-trinns eller 2-trinns søknad. Spissfindighetene i sjekklista (beror kos prosjekterende). Tilknytning til kjente fallgruver kan vi be om noe bedre spesifisering etter behov i kommunen.
• De forhold som ikke er direkte nært i § 26-27 kan overlates til underliggende planer.
• Underpunkter. s. 3 kolonne 2.
• Øvrige myndighetskrav (som bygningsmyndighetene ikke ønsker innsendt)
• Overordnet k.plan - grov - en for hvert fagområde. Kravsreferanse - mer omfattende jo mer komplekst bygget er.
• Ja - her må dette være mulig. Foreliggende kontrollplan for prosj. i caset ligner mer på en «kombinert sjekkliste».
• For småhus overlates alt til underliggende kontrollplaner. Ingen behov for sjekklister, kun for stikkprøver.
• Underliggende kontrollplan viser til overordnet kontrollplan. Underordnet kontrollplan med sjekklister viser detaljopplysninger over kontrollpunkter § 26-27.
• Detaljene som f.eks. underpunktene til §7-4 (Sikkerhet i bruk). Lokale forhold må legges til grunn ved detaljeringskrav. Typisk vind og snøbelastning.
• Framdriftsplan, sjekklister og detaljkontrollplaner.
• Alle detaljerkrav, forskriften, NS, byggdetaljer, monteringsveiledning.
• Utførte detaljer, dagtekstnotater, arbeidstegnnger os.v.
• Detaljer i planløsning. Tekniske installasjoner.
• § 26-27.
• Mest mulig.
• Kontr.plan for utførelse eksp. våtrom, brannseksjonering.
• Oversikt over kravsområdene, grunnlag for krav (lov, forskrift), kontrollform og type dokumentasjon. Alle nødvendige detaljer.

Er det konsekvenser for overordnet kontrollplans innhold og detaljering når det aktuelle byggverket er stort?

• Nei, det er ikke størrelsen det kommer an på.
• Ja, jfr. vårt svar under spm. 2
• Sporbarhet. Konsekvenser ved skade - vanskelighetsgrad, kan ikke være for detaljert, vise hvem som har ansvar for de forskjellige fagområder.
• Ja.
• Ved store bygg kan overordnet kontrollplan ikke være særlig detaljert (kontrollplanen inneholder flere punkter, færre detaljer).
• Ikke nødvendigvis. Dette vil avhenge av byggets innehold og bruk. Tekniske installasjoner og ikke avhengig av areal.
• Ja, men ikke større detaljeringsgrad. Andre typer kontrollområder i tillegg.
• NB! Tilpasning til tiltaket.
• Ja, kommunen kan styre etter ønske/behov i forhold til prosjektet.
• Ved klare rammer i overordnet plan (kontroll) er detaljer ikke så viktig i den off. saksbehandling.
• Systematisering viktig i komplekse prosjekt.
• Overordnet kontrollplans innehold vil bli større. Det blir flere nivåer på underliggende kontrollplaner eks. brann / sprinkler / ventilasjon.
• Overordna kontrollplan skal vere ein disposisjon for kontrollplansystemet.
• Ja, ansvarsområdene blir flere og konsekvensene større.
• Ja, strengere krav til dokumentasjon på grunn av høyere klasse - Flere aktører.
• Et mindre byggverk kan være komplekst / med viktige detaljeringsproblem. Dette kan være vesentlig i forhold til overordnet kontrollplan.
• Nei (noe delte meninger).
• Ja, innholdet blir utvidet, men detaljeringsnivået blir det samme.
• Grovmasket kontrollplan. Men underordnede prosjektemner må detaljere og utarbeide sine egne sjekklister og kontr.pl. i henhold til ansvarsoppgaven.
• Konsekvensen ikke avhengig av om bygget er stort eller lite, men av vanskelighetsgrad. Konsekvensen kan bli større antall kontrollplan.

Må mer overlates til underliggende planer og sjekklister?

• Ja.
• Det kan være riktig, men det avgjørende er at den totale dokumentasjon samlet er dekkende og tilfredsstillende i den enkelte sak.
• Ja.
• Ja, lovverket tilstreber det.
• Ja.
• Dette er praktisk for prosjekterende og kommunen, det en klart ser at det oppfyller lovens invitasjon om kvalitetssikring. Målet må være enkle og oversiktlige kontrollplaner som allikevel oppfyller lovens krav og invitasjoner.
• Ja.
• Nei.
• Ja, ned til tiltakshaver - ansvarlig for utførelse osv.
• Mer bør overlates til foretakenes system.
• Ut fra ovennevnte må mer overlates til underliggende kontrollplaner og sjekklister.
• Ja, for å få dokumenta ned på lågast mulig «nivå».
• Ja.
• Ja.
• Ja!
• Ja.
• Med utg.punkt i case, klart ja.
• Ja.
• Ja!

Bør det være forskjeller for småhus og store hus?

• Ikke nødvendigvis, må komme frem i sjekklister.
• Ja! (Det er forskjeller).
• Ja, konsekvenser.
• Prinsippet er det samme, men flere fagområder i sikre bygg. Mer variasjon i tiltaksklasser - mere dokumentasjonskrav.
• Ja.
• Nei. Kan ikke se at dette er nødvendig når byggene inneholder de samme tekniske installasjoner og er tilegnet samme innhold og bruk.
• Kommunen ha sin sjekkliste for kontroll av prosjekter lage maler for hva som skal kreves i de forskjellige tilfeller.
• Ja, omfang / detaljeringsgrad.
• Ved komplekse bygg kan kommunen kreve det de føler er nødvendig for å ivareta byggets funksjonssikkerhet m.v.
• Om det er planer om store us vil branntekniske problemstillinger være mere aktuelle f.eks.
• Det bør være forskjell på dette. Kontrollplaner må gjenspeile tiltakets art og risiko. Enebolig / garasjer / lager.
• I prinsippet bør det ikkje vere forskjell. Forskjeller vil gå på kompleksiteten til bygga. For eksempel branntekniske dokumentasjon som ikkje trengs for ein einebustad.
• Ja.
• Ja.
• Ja.
• Ja, må være! Bl.a. pga brannkrav.
• Ja.
• Det er avhengig av byggets kompleksitet
• I utgangspunktet ikke. Avhengig av type, bruk etc.

Annet som gruppen diskuterte:

• Nabovarselskjemaet mangler rubrikk for PBL § 95 B.
• Signert kontrollplan for prosjektering bør foreligge før det gis tillatelse (jfr. case siste side). Krav mht. detaljering og omfang av kontrollplan må sees i forhold til foretakets kvalifikasjoner (og tillit) i forhold til foretakets kvalifikasjoner (og tillit).
• Ansvarsoppg. prosjektering mangler dekning av bygningens bæreevne (PRO og KPR 230) jfr. case vedlegg 8 fordeling av ansvar mangler case-kontr.pl.
• Prioriterte myndighetskrav som må dokumenteres.
• Selvbyggeren: Det hadde vært «lurt» dersom en fagansvarlig utarbeidet kontrollplan for selvbyggeren, slik at denne kunne brukes om redskap. Kan arrangere en som står ansvarlig for prosjektet, men «snekre» selv. Hvilke krav skal stilles til selvbyggeren når det gjelder kontrollplaner? På lik linje med fagansvarlige?
• Branntekniske prosjektering. Be om dokumentasjon av detaljer. Bruke forhåndskonferansen på felter der en klart ser at det er behov for ekstra dokumentasjon. Ferdighus-firmaer «glemmer» det som har med fundamentering og grunnforhold under prosjekteringen.
• Misfornøyd med spørsmålsformuleringen. Uklare sammenhenger i spørsmål og begrep. ..underliggende kontrollplaner...
• Be BE om å lage standard-kontrollplaner for små tiltak.
• Mer klarhet på meldingsssaker. Forenkling av kontrollplaner nødvendig. VVS-meldinger varierer stort i kommunene. Hvordan best organisere den interne behandling av byggesaker og tilh. saker? VVS etc)
• Brannbelastningsberegning unødvendig for bolig kl. 1. i case.
• Lokale godkjenning - krav til tiltakshaver. Nettverksarbeid.
• Enkle tiltak: ikke mulighet til og se kontrollplaner for saksbehandlinga.
• Konsekvensene / innholdet av kommunens godkjenningsvedtak. BE / deptet bør utarbeide standardiserte kontrollplaner for de fleste tiltakene. For passivt å overlate dette til «markedet». Det gis nå signaler om at kommunen skal praktisere godkjenningsforskriften til dels i strid med ordlyden, og at praktiseringen skal være ulikt for den lokale og sentrale godkjenningsordningen. Dette oppleves som svært uheldig. Det samme gjelder signaler om at kommunen fortsatt kan drive m edkontroll når det er vanskelig å skaffe lokale godkjenningsforetak.
• Kommunen sin «aktive» kontroll på byggeplassen blir drøfta. (fagleg oppfølging. Kommunal økonomi. Personalressurser.)
• Detaljeringen av kontrollplan. Skal være et kontrollpunkt for hvert forskriftskrav.
• Tvilsomme tekniske løsninger i eksempelet i casen.
• Forhåndskonferanse. Selvbygger i forbindelse med egenkontroll. Nabovarsel.
• Hvordan avslå lokal godkjenning? Enkeltvedtak som kan påklages. Gebyr for ansvarsrett. Kan kommunen komme i erstatningsansvar hvis de gir ansvarsrett til en som ikke kan jobben? Vi er mer forvirret nå på enkelteområder enn da vi kom.
• Holdninger til kvalitet må tilstrebes. Ansvaret ligger hos den enkelte og i den enkelte bransje.
• Kontr.pl. m være sig. av prosjekterende, men det kan være tilstrekkelig øverst på arket (kontr.pl.).
• Må regne med flere typer kontrollplaner vil bli sendt inn til kommunene, i forskjellige byggesaker. Kommunen signerer ikke selve kontr.pl., men tar med i vedtaket at de og de pkt. er kontrollert.
• Forskjellen på en LANG og en KORT «TOMME».
  Svar: Alt er relativt.