|
Benytt nr
3 |
Spesialnummer |
|||||||||||
|
|
|
Av praktiske og tekniske grunner er ikke nødvendigvis alle illustrasjoner og tabeller med i Internett-utgavene av Benytt.
|
Benytt nr
3 |
Spesialnummer |
|||||||||||
|
|
|
Leder:
Lykke til med det enorme arbeidet !Flommen langs Østlandets store vassdrag har fylt oss alle med forferdelse. Det er heldigvis ikke ofte at naturen viser tenner på en så kraftfull måte. Folk ble rammet av vannet. Hus står under vann. Og vannet er forurenset og blandet med kloakk. De som blir rammet utsettes for enorme følelsesmessige påkjenninger. Og vi lider alle med dem. Når nå vannet begynner å synke er det naturlig at de rammede snarest vil tilbake på plass i sine boliger eller arbeidsplasser. Vi forstår dem. Vi aner også hvilket enormt arbeid som ligger foran, før husene blir brukbare for mennesker igjen. Det er neppe snakk om kjapp utvasking av flomskitt og uttørking med byggtørkere. Arbeidet blir nok langt, langt større i de aller fleste husene.
Feil utbedring av flomskadde hus kan føre til alvorlige helseproblemer. Med mindre alle materialer blir tørket skikkelig ut vil oppvekst av sopp, mugg og andre mikroorganismer komme i gang. Disse slipper ut stoffer som er farlige for mange mennesker. I moderne hus er det nødvendig å fjerne all våt og fuktig isolasjon og å tørke ut vegger og gulv skikkelig før reparasjonsarbeidene kan starte. Det må ikke være fuktighet igjen etter reparasjonene. Og gjøres det for lite, kan problemene tårne seg opp. Materialer som har ligget lenge under vann og blitt gjennomfuktet må sannsynligvis også fjernes, i hvert fall hvis de er porøse. I verste fall betyr det omfattende rive- og reparasjonsarbeider. Hvor stort arbeidsomfanget må bli i det enkelte tilfellet, kan først fastslås etter at fagfolk har utført nitide undersøkelser.
Dette er bakgrunnen for denne spesialutgaven av Benytt. Vi ønsker å gi de flomrammede informasjon om det nødvendige arbeid som de står overfor for å bringe husene tilbake til den stand de hadde før flommen. Derfor har vi sammen med Byggforsk satt sammen praktiske råd på et område det finnes få praktiske skriftlige anvisninger fra tidligere. Rådene er basert på den generelle kunnskap som finnes om fukt, fuktskader og virkning på mennesker. Det som beskrives er derfor utprøvd. At skadene i dette tilfelle er mer omfattende og at vannet som har ført til skadene er mer forurenset, gir likevel en ny dimensjon. Målet vårt er at de flomrammede husene skal kunne bebos og brukes av mennesker igjen, uten at de skal kunne gi grunnlag for helseskader.
Denne spesialutgaven av Benytt vil bli distribuert til de kommuner som har vært flomrammet og vil bli gjort tilgjengelig for den enkelte flomrammede forbruker, i tillegg til de vanlige mottakere av Benytt.
Forebygg helseskader ved opprydding:
- Kle deg som en sildefiskerAv Gustav Pillgram Larsen
Flommen har ført med seg sterkt forurenset vann og det har ført til at de flomrammede bygningene nå kan inneholde forurensninger som er farlige for mennesker. Ved opprydding etter flommen er det derfor viktig å bruke verneutstyr. I alle fall enkle tiltak som gummihansker, regntøy og gummistøvler.
Flomvannet som har seget inn i mange bygninger inneholder forurensninger fra mange ulike kilder. Det er unødvendig å peke på at dette ser forferdelig ut for den som befarer sitt hus etter at vannet har trukket seg tilbake. Dessverre kan det være like farlig som det ser ille ut. Mange hus har fått septikktankens innhold i retur gjennom avløpsanlegget. Avrenning fra jordene og landbruk, med gjødsel og næringsstoffer, er også en del av flomvannet. Men også fra kloakkanlegg kommer det stadig mer forurensninger.
Vi må dessuten regne med at forurensningene fra kloakkanlegg vil bli mer konsentrert etter hvert som flommen har satt renseanlegg ut av drift.
Ved den første oppryddingen er det viktig at man ikke utsetter seg for denne forurensningen. Bruk i hvert fall gummihansker, regntøy og gummistøvler ved ryddingen. Etter hvert som forurensningen tørker inn og arbeidene med riving og reparasjoner kommer i gang, er det klokt å supplere med munnbind.
Fra helsemyndighetene kommer det klare advarsler mot å utsette seg for direkte kontakt med det forurensede vannet. Det frarådes også å bade i de flomdigre elvene.
Drikkevannet i mange hus er også blitt forurenset. De som ikke er tilknyttet vannverk kan ha fått innsig av forurensninger i brønner og borehull. Er du i tvil om hvordan vannet ditt er så kok det før det brukes til mat eller drikke. 10 minutter koking med påfølgende avkjøling anbefales. Følg råd fra helsemyndighetene i kommunen. Det siste gjelder selvsagt også der vannverket har fått forurensninger i sitt ledningsnett.
Registrering, rydding, vasking og desinfeksjon
Den første fasenAv Knut I. Edvardsen, Byggforsk
Materialer som er oppfuktet av flomvann har i tillegg til at de har blitt klissvåte, også fått tilført ulike typer forurensninger. Noen av disse er i seg selv skadelige, andre vil virke som gjødsel på mikroorganismene. Ved å fjerne mest mulig av disse forurensningene, vil man redusere problemene senere.
Registrering
Før man starter noe arbeid kan det være lurt å foreta en fullstendig registrering av tilstanden utvendig og innvendig i huset, ved å fotografere alle flater og gjenstander. Skriv dagbok om når ting ble gjort og hva som observeres underveis.Dette materialet kan være verdifullt - ikke minst som en dokumentasjon i forhold til takstmann og forsikringsselskap.
Innbo og løsøre
Inventar og utstyr som er skadet av vann og fukt og som ikke må kastes, bør snarest flyttes til et lokale med kontrollert og tørt klima. Alternativt kan det pakkes inn i plast på stedet og tørkes under kontroll med tilført tørr luft.Har man spesielle verdifulle gjenstander bør man få en fagmann til å vurdere videre behandling/restaurering.
Vann, slam, tepper og gulvbelegg
Fjern rester etter vann og slam med sugepumpe eller på annen måte. Fjern restvannet med klut eller mopp. Ta alle tepper, gulvbelegg o.l. som er vannskadet ut av huset, men oppbevar materialene til takstmannen har vært på stedet.Det kan være aktuelt å bruke trykkspyler for å få fjernet slam fra overflatene. Vær forsiktig så ikke overflatene blir ytterligere skadet.
Flomvannet kan være forurenset. Bruk derfor gummistøvler, regnutstyr og gummihansker under arbeidet.
Rengjøring og desinfisering
Man skal ikke være redd for å bruke mye, rent vann ved rengjøring av områdene som har vært oversvømmet. Så lenge materialene er gjennomvåte, vil det være liten fare for ekstra vekst av sopp/mugg fordi det brukes mye vann. Den bakterieveksten som eventuelt oppstår vil i mange tilfeller mer enn oppveies av de bakteriene man fjerner ved vask.Alle overflater gjøres grundig rene ved bruk av vanlige rengjøringsmidler. Det gjelder spesielt de overflatene som ikke skal fjernes for å tørke ut konstruksjonene bak. Bruk klor i vannet på spesielt skitne steder, i kjøkken og på andre flater som kan komme i kontakt med mat for å desinfisere mot bakterier. For å hindre smitte bør man være forsiktig så ikke forurenset redskap, hansker o.a. kommer i kontakt med ansiktet. Vær varsom ved bruk av klorholdig vann. Sørg for god lufting så lenge arbeidet pågår.
Fuktige materialer
Av Svein Erik Torgersen, Byggforsk
Bortsett fra mur og betong tåler de fleste bygningsmaterialer bare fukt i begrenset omfang før det oppstår problemer og skader. Når materialene blir neddykket under vann i lengre tid på grunn av flom, er dette en ekstrem påkjenning som de fleste materialer som benyttes innendørs ikke tåler.
Papirtapeter og tapetlim er vanligvis ikke vannbestandige og går i oppløsning.
Gipsplater tar opp vann og blir bløte. Kartongen løsner. Våte plater deformeres lett og tørker/stivner i deformert tilstand. Gipsplater har også meget lett for å mugne.
Trefiber- og sponplater har stor fuktutvidelse. Spesielt er kantsvellingen et problem som gir varig deformerte skjøter. Platene kan også slå seg betydelig når de tørker.
Tepper og gulvbelegg er limt med limtyper som ikke er vannbestandige. Limet vil gå i oppløsning.
Keramiske fliser som er limt til betong med sementbasert lim vil normalt tåle vann. Flisene kan imidlertid løsne ved større vanntrykksforskjeller, f.eks hvis man senker vannet i kjelleren med pumpe.
Varmeisolasjon av mineralull (evt. celluloseisolasjon) blir lett fylt med vann. Isolasjonen ligger i lukkede hulrom og uttørkingen blir derfor svært langsom i forhold til de vannmengdene isolasjonen kan holde på.
Tregulv og parkett er i utgangspunktet spesialtørket til lavt fuktinnhold. Oppfukting gir derfor stor svelling. Ny opptørking gir sprekker og deformasjoner.
Utvendig kledning av tre, bindingsverk, gulvbjelker og oppforinger av tre på betonggulv tar opp fukt og kan få sprekker ved opptørking. Treverket kan også vri seg ved opptørking.
Hva må fjernes og hva kan brukes videre
Som regel er det nødvendig å rive og kassere overflatebelegg og kledningsplater i gulv, vegger og himlinger samt isolasjonen i hulrommene i de områdene vannet har stått.
Bindingsverk og bjelkelag kan stå igjen. Det kan være nødvendig å bytte enkelte deler som har vridd seg for mye etter opptørkingen. Undergulv av vannbestandige sponplater eller kryssfinér i bjelkelaget over kjeller kan muligens berges og tørkes ut når himlingsplater og bjelkelagsisolasjon er fjernet og bjelkelaget er åpent fra undersiden.
Mur- og betongkonstruksjoner tåler vanligvis godt vannpåkjenningene og kan som regel bli stående dersom det ikke er innebygde sjikt i konstruksjonen som inneholder fuktømfintlige materialer.
Hvordan man konkret går frem med de enkelte bygningsdelene er behandlet i neste artikkel.
Uttørking og utbedring av de enkelte bygningsdelene
Av Knut I. Edvardsen, Byggforsk
Hva som må rives og fjernes for å sikre god uttørking avhenger av materialene, skadeomfanget og hvordan konstruksjonene er bygget opp.
Der fuktømfintlige materialer er bygd inne mellom tette plater, papp eller plastfolie, må konstruksjonene nesten alltid åpnes slik at man får tørket skikkelig ut før utbedringen starter. Det er meget viktig at man ikke starter med utbedringsarbeidet før fuktinnholdet er målt og funnet i orden. Våte isolasjonsmaterialer bør kastes.
Kjeller og drenering
Når flomvannet trekker seg tilbake, er det viktig å ikke pumpe vannet ut av kjelleren for tidlig. Som regel vil vannet forsvinne av seg selv etterhvert som vannet synker i grunnen utenfor. Dersom det fremdeles står vanntrykk mot veggene og /eller gulvet, kan dette føre til ytterligere skader, f.eks. ved at kjellergulvet, i verste fall hele huset, blir presset opp. Ofte kan man følge med i grunnvannsnivået ved å se på vannstanden i drenskummen. Flom kan medføre gjenslamming av drensrørene rundt grunnmuren. Dreneringen må derfor sjekkes. Dersom det er spylemulighet, bør drensrørene rundt huset rengjøres med trykkspyling.Kjellergulv og gulv direkte på grunnen
Eventuelle gulvbelegg fjernes så raskt som mulig. Vanlige støpte kjellergulv trenger ikke å skape problemer, men uttørkingen kan ta lang tid. Er det skumplastisolasjon under gulvet, bidrar det til å forlenge uttørkingstiden ytterligere.Det bør ikke legges tette gulvbelegg på slike gulv uten grundige fuktmålinger. Betonggulv på grunnen som ligger på vannfylt mineralullisolasjon, må man vurdere å hugge opp for å få tørket skikkelig. Oppforede tregulv må fjernes i sin helhet for å skape mulighet for uttørking og desinfisering.
Kjellerveggene
Rene mur- og betongvegger kan tørkes uten spesielle tiltak. Tette malingsjikt vil imidlertid forsinke uttørkingen. Der kjellerveggene er kledd på insiden med plater eller panel og eventuelt etterisolert, må både kledning og isolasjonsmaterialer fjernes.Gulvbjelkelaget over kjeller
Mange har hatt vann stående over gulvet i første etasje. I nyere trebjelkelag mot kjeller er det relativt tette sjikt både over og under bjelkene. I tillegg kan bjelkelaget være helt eller delvis fylt med mineralull (evt. celluloseisolasjon). I eldre bygninger er det som regel stubbeloftsfyll av leire, kiselgur e.l. Disse materialene tørker svært langsomt og er vanskelig å komme til å tørke på en effektiv måte. Bjelkelaget bør derfor åpnes slik at isolasjonen kan fjernes og luft slippe til. Om bjelkelaget skal åpnes fra over- eller undersiden bør man avgjøre på grunnlag av hvilke materialer som må skiftes ut i himlingen eller under gulvbelegget. Det finnes spesialfirmaer som kan suge ut stubbeloftsleire. Fuktigheten i de gjenværende konstruksjonene må kontrollmåles før utbedringen starter.En del bjelkelag har påstøp med varmekabler, f.eks. i baderom. I tillegg til at bjelkelaget åpnes fra undersiden, kan kablene settes på med lav effekt for å bidra til uttørkingen. Påstøp på trykkfast isolasjon må ofte hogges opp for å gi mulighet for uttørking.
Veggene
Har man først hatt vann over gulvet er deler av veggene også oppfuktet. I de fleste bindingsverksvegger ligger det tette sjikt på begge sider og veggene er isolert (evt. etterisolert) med mineralull, eller annet høyverdig isolasjonsmateriale. Hovedregelen er at veggene må åpnes fra den ene siden slik at all fuktig isolasjon kan fjernes. Som regel vil det lønne seg å gjøre dette fra innsiden ettersom innvendig kledning likevel må fornyes. Utvendig trepanel og papp vil som regel ikke skades mer enn at den kan bli stående. På grunn av at flomvannet har vært forurenset, bør innvendige vegger åpnes på den ene siden på samme måte som ytterveggene.Eldre trevegger som er isolert på utsiden må også utbedres fra utsiden, se tegning på neste side. Det betyr at kledningen må fjernes i tilstrekkelig høyde. Ved liggende kledning byr ikke dette på spesielle problemer. Der det er stående kledning kan bordene kappes f.eks ved etasjeskilleren. Når nytt panel settes opp, må overgangen mot det gamle sikres med et horisontalt vannbord.
Laftevegger uten kledning kan tørkes uten å gjøre spesielle inngrep. Der disse veggene er kledd på den ene eller andre siden bør man få en fagmann til å vurdere hva som er nødvendig for å sikre riktig uttørking.
Rivingsarbeider
Arbeidstilsynet har strenge regler for hvordan rivingsarbeid skal foretas for å sikre liv, helse og miljø. Som et minimum bør man alltid bruke støvmaske under arbeidet. Man skal også være klar over at boliger fra før slutten av 70-tallet kan ha bygningsmaterialer som inneholder asbest. Dette gjelder spesielt utvendige platekledninger (asbestsementplater/Eternit), ventilasjonskanaler, isolering i forbindelse med ildsteder o.l. Asbestfibre er meget helseskadelige. Asbestsanering må derfor foretas av spesialfirmaer med spesialutstyr.Forurensningsloven innebærer forbud mot avfallsdeponering som kan skade naturen. Alt avfallet kan derfor ikke nødvendigvis kastes på samme fylling. F.eks. kan noen typer avfall deponeres på godkjent kommunal fyllplass, mens andre materialer skal leveres til godkjent fyllplass med høyverdig rensing eller til spesialdeponi. Teknisk etat i kommunen gir veiledning om hvordan dette skal gjøres lokalt.
Rengjøring og soppsanering
Før utbedringen kan starte, må treverket og mur-og betongflatene inne i de åpnede konstruksjonene spyles og rengjøres godt. Etter at alt er blitt overflatetørt, desinfiseres flatene om nødvendig med klorinvask. Materialene må deretter få tørke ut. Før videre arbeid, må man kontrollmåle fuktnivået for å være sikker på at det er tilstrekkelig lavt. Et kritisk punkt er bunnsviller av tre mot betonggulv og grunnmur. Denne kan eventuelt byttes ut for å få ned tørketiden.Mange av husene som nå er rammet av flom, har også tidligere vært rammet. Dersom man oppdager sopp-/råteskader på konstruksjoner som skal beholdes, må deler som er skadet skiftes ut. Bruk av soppdrepende midler til utbedring er som regel lite effektivt og bør som hovedregel frarådes. Trykkimpregnert materiale skal bare brukes der det er fare for oppfukting, og gir ingen sikkerhet mot mugg- og bakterievekst. Omfattende soppskader må vurderes av fagfolk.
Utbedring
Det er viktig at konstruksjonen bygges opp igjen på riktig måte i samarbeid med fagfolk. I den grad det er mulig, bør man ta hensyn til mulige fremtidige flomsituasjoner ved valg av løsninger og materialer. Liggende kledning av tre er f.eks. lettere å demontere i nødvendig høyde enn stående kledning.
Bevaringsverdige hus
Ved utbedring av bevaringsverdige bygninger må man ta spesielle hensyn for å bevare mest mulig av de opprinnelige konstruksjonene intakte. Dette betyr at man ofte vil gå lengre enn ved nyere bygg for å unngå å åpne lukkede konstruksjoner. Aktuelle tiltak kan f.eks. omfatte utsuging av stubbeloftsfyll gjennom mindre åpninger og tørking av konstruksjonene ved gjennomblåsing av tørr luft kombinert med spesielle tiltak for desinfeksjon. Det anbefales å søke råd hos fylkeskonservator/Riksantikvaren dersom man har et bevaringsverdig hus.Firmaer som driver skadebegrensning har også utstyr og erfaring for slike arbeider.
Måling av fukt
Av Sivert Uvsløkk, Byggforsk
Det er helt nødvendig å ha kontroll med restfuktigheten før tildekking. Det krever at fuktigheten måles først.
Måling av restfuktigheten må utføres etter aksepterte metoder. Nærmere beskrivelser av fuktverdier og uttørkingstider finnes i kompendiet Hus og Helse.
Tre og trebaserte materialer
Fuktinnholdet i tre og trebaserte materialer kan måles med små, bærbare elektriske måleinstrumenter. Ved hjelp av to metallstifter som stikkes eller bankes inn i trevirket, registreres fuktinnholdet på det aktuelle stedet. Det finnes mange typer slike instrumenter, og de fleste gir akseptabel nøyaktighet i området 7 - 25 vektprosent. Elektriske fuktmålere er bl.a. i bruk ved tekniske skoler, hos teknisk etat i enkelte kommuner, hos trelastleverandører og i byggmester- og entreprenørfirmaer.Mens en uttørking pågår, vil fuktinnholdet være høyere inne i materialene enn nær overflaten. Det er derfor viktig f.eks. ved måling i en bunnsvill at stiftene når helt ned til den fuktigste delen. For å være rimelig sikker på at det ikke skal utvikle seg soppskader bør fuktigheten være lavere enn 20 vekt-% når konstruksjonen på ny lukkes.
Betong
For betong er det den relative luftfuktigheten (RF) inne i betongen som er av interesse og som måles. Det gjøres også med en spesiell type måleinstrument som er vist i egen figur. Målingen bør gjøres av fagfolk. Ved denne typen måling kan man få orienterende verdier etter én time, men føleren må stå i hullet minst ett døgn for at luftfuktigheten i hullet skal komme i likevekt med betongens fuktinnhold. Også her er det viktig at målingen gjøres i riktige dybder. Hvor lav betongens RF må være før nytt golv legges, er avhengig av hvilken type golvbelegg man vil ha. For golv på grunnen bør en i tillegg ta hull for å sjekke at det ikke står innestengt vann f.eks. på grunn av ev. plastfolie på undersiden av isolasjonen. Det vil føre til ny oppfukting av betongen.
Tørking av materialer og konstruksjoner
Av Sivert Uvsløkk, Byggforsk
Ved opptørking er det viktig at temperaturen ikke økes uten at ventilasjonen er meget god. Muggsopp og bakterier formerer seg mye raskere ved høye temperaturer enn ved lave. Kombinasjonen av høy temperatur og stående vann i kjeller vil lett kunne føre til muggskader også i områder som ikke har vært oversvømt i løpet av få dager.
Tørkemetoder
Felles for alle aktuelle tørkemetoder er at fukt i form av vanndamp avgis fra materialenes overflater til luften som omgir dem. Dette skjer også uten spesielle tiltak (passiv tørking), men tar ofte lang tid og gir fare for angrep av mugg og sopp. For å redusere denne faren er det viktig med aktive tiltak for å øke uttørkingshastigheten. Dette kan gjøres på to måter:
- ved å ventilere godt slik at den oppfuktede luften nær materialene hele tiden blir transportert bort og erstattet med tørrere luft.
- ved å heve temperaturen på materialene og luften omkring
Ventilasjon
God og jevn gjennomlufting er viktig. Kombinert med oppvarming er dette det mest aktuelle tiltaket for å opprettholde lav relativ luftfuktighet (RF) inne. Hvis huset har mekanisk ventilasjonsanlegg bør det kjøres for fullt. Ellers vil en ved å åpne vinduer både i nederste og øverste etasje og dessuten holde innerdører åpne få god luftgjennomstrømning. En bør imidlertid ikke ventilere mere enn at en kan holde temperaturen maksimalt 10 °C - 20 °C høyere inne enn ute.Oppvarming
Øking av temperaturen alene øker faren for vekst av muggsopp. Oppvarming må derfor alltid kombineres med god ventilasjon.Forutsatt at det elektriske anlegget er undersøkt og funnet i orden kan huset varmes opp med eksisterende el-ovner, byggtørker eller ved annen fyring.
Heving av temperaturen med f.eks. 10 °C vil øke hastigheten på uttørkingen av materialene med mellom 50% og 100%.
Heving av temperaturen medfører også at luftens evne til å ta opp og transportere bort fuktighet økes. Hvis lufttemperaturen økes med 10°C øker luftens evne til å ta opp og transportere vekk fukt nesten til det dobbelte. Det betyr at uteluft, selv om den kan virke fuktig, likevel blir tørr nok til å ta opp fukt fra fuktige materialer når den kommer inn og blir varmet opp.
Hvis man bare varmer opp de oppfuktede rommene kan man risikere at en del av fukten flyttes til kaldere deler av huset og gir en oppfukting der. For å unngå dette bør derfor hele huset varmes opp til jevn temperatur slik at den fuktige luften ikke får anledning til å bli avkjølt og avgi fukt før den forlater huset.
Avfuktingsaggregat
Ved hjelp av et avfuktingsaggregat kan fukt fjernes fra inneluften som et alternativ til ventilasjon. Det er to hovedtyper; sorpsjonsavfuktere og kondensavfuktere. Kondensavfuktere medfører mindre energiforbruk enn de øvrige uttørkingsmetodene. Ved bruk av slike aggregater bør huset være tett slik at ventilasjonen er minst mulig. Det må i tillegg brukes egne vifter for å sikre god luftsirkulasjon inne.Slike avfuktningsaggregater er spesielt godt egnet hvis en vegg eller golvkonstruksjon skal tørkes ut uten at den åpnes. Det må da blåses tørr varm luft gjennom alle hulrommene i konstruksjonen.
Avfuktningsaggregater brukes bl.a mye av skadebegrensningsfirmaer.
Uttørkingstid
Selv med aktive tiltak for å øke tørkehastigheten kan det ta lang tid før fuktinnholdet i ulike materialer kommer ned på et akseptabelt nivå. Det er vanskelig å angi generelle uttørkingstider fordi det er flere forhold som spiller inn, blant annet hvor fuktige materialene var før tørkingen startet. For stendere og bjelker av tre som har vært neddykket i vann i ca en uke, og hvor innvendig kledning/himling og isolasjon er fjernet før tørkingen starter kan det ta fra 4 til 12 uker før fuktinnholdet er nede i 18% (vektprosent). For en uisolert innervegg som ikke er åpnet vil tørketiden kunne være dobbelt så lang og for sviller som bare kan tørke fra en side vil det kunne ta ca 3 ganger så lang tid. Faren for vekst av muggsopp før materialene er tørre er da stor.På grunn av denne usikkerheten må fuktinnholdet i treverk derfor alltid måles før det monteres ny isolasjon og konstruksjonene lukkes. Det samme gjelder for betonggolv før det legges belegg.
El-anlegg og andre installasjoner
Av Knut I. Edvardsen, Byggforsk
Elektriske anlegg som har stått under vann kan gi fare for overledning, eller vil ofte gjøre det. Det er derfor absolutt nødvendig at slike blir kontrollerte av elektriker eller el-tilsyn før de tas i bruk igjen.
Det elektriske anlegget
Hele el-anlegget inkludert elektriske pumper, vifter, elektriske apparater osv. må gjennomgås av en autorisert elektriker eller det lokale el-tilsynet før det tas i bruk. Enkelte komponenter kan være så skadet at de må skiftes. Tenk gjennom hvor mye som drives elektrisk. Det er ofte mer enn du tror.Apparater som er blitt våte kan oppbevares fuktig inntil de kan innleveres til fagfolk som kan forsøke å berge de. La de ikke tørke før de er kommet til reparasjon.
Vann og avløp
Teknisk etat kan fortelle når avløpet fra huset kan brukes. Forsøk på å bruke anlegget for tidlig kan føre til at kloakken kommer opp av sluket i kjelleren. Dette kan også skje dersom det er lokal gjenslamming i avløpsrøret mellom huset og det kommunale anlegget. I slike tilfeller må man be om hjelp fra firmar som driver høytrykksspyling av avløpsrør.Dersom toalettet er tilkyttet tett tank for lokal oppsamling, må tanken tømmes før bruk. Vær oppmerksom på at tanken ikke må tømmes før grunnvannstanden er tilstrekkelig lav til å hindre at tanken «flyter» opp. Lokale slamavskillere og septiktanker tømmes på samme måte.
Ventilasjonsanlegg
Av hensyn til inneklimaet er det viktig at alle ventiler og ventilasjonskanaler som har vært under vann rengjøres grundig. Enkelte kanaltyper har ikke glatt innvendig overflate og lar seg ikke rengjøre på en forsvarlig måte. Disse må skiftes.
Klagefristen er fem år
Av Gustav Pillgram Larsen
Lov om håndverkertjenester for forbrukere gjelder for reparasjon av flomskadde bygninger som eies av forbrukere. Loven setter strenge krav til håndverker eller entreprenør som skal utføre de reparasjonene. Reglene kan ikke fravikes slik at det blir ugunstigere enn det som følger av lovens bestemmelser.
Etter denne loven vil det bl.a være mangel ved arbeidet dersom
- arbeidet ikke er fagmessig utført
- forbrukerens interesser ikke er ivaretatt
- leverte materialer ikke er av vanlig god kvalitet
- dersom det ikke er avtalt pris og tjenesteyteren deretter unnlater å utføre arbeidet på rimeligste måte
- tjenesten ikke utføres i samsvar med sikkerhetskrav som er fastsatt i lov eller i medhold av lov.
Det kan også føre til mangel dersom det utføres tilleggsarbeider, det er arbeider utenfor det avtalte, selv om de er nødvendige for å gjennomføre oppdraget. Oppstår det slikt behov skal tjenesteyteren kontakte forbrukeren. Er ikke forbrukeren å treffe, eller gir ikke forbrukeren beskjed innen rimelig tid kan tilleggsarbeidene utføres dersom forbrukeren må antas å ville ha tilleggsarbeidet utført og prisen for tilleggsarbeidet er ubetydelig i seg selv, eller lav i forhold til den prisen som er avtalt. Tjenesteyteren plikter i rimelig utstrekning å utføre tilleggsarbeid som ikke kan utsettes uten fare for forbrukeren. Ber du håndverkeren om å gjøre mer, ja så vil du selvsagt få regning for det også.
Reklamasjonsfristen er to år fra reparasjonen (oppdraget) er avsluttet, for reparasjon av en del innbo er dette aktuell frist. For reparasjonsarbeider som skal vare vesentlig lengre, slik det jo er med hus, er fristen fem år. Men forbrukeren taper sin rett til å reklamere dersom det ikke gis beskjed om at mangelen påberopes innen rimelig tid etter at den ble oppdaget. Husk på at reklamasjonen bør være skriftlig! Og husk at du kan tape din rett dersom du sitter med hendene i fanget uten å si fra om feilene! Det er lov å avtale lengre reklamasjonstid eller garantitid.
Forsikring og flom
NaturskadepoolenAv Gustav Pillgram Larsen
Utbedring av skadene vil kreve forsikringsutbetalinger. For utbedringer av hus finnes forsikringsselskapenes Naturskadepool. Brannforsikrede eiendommer og faste installasjoner er dekket av ordningen. Det er det enkelte forsikringsselskapet som er kontakten når naturskade har oppstått.
Norsk Naturskadepool har satt av inntil 1,8 milliarder kroner til oppgjør for den enkelte naturulykken. Dette er altså den gjeldende grense for erstatningene på grunn av flommen på Østlandet i år. Naturskadepoolen opplyser at skadene sannsynligvis blir mye mindre. Det er ikke gitt at flomskadene som omfattes av poolen blir så store. Og skulle de bli større, er det i skrivende stund ikke kjent om selskapene vil yte ekstra som goodwill. Men vi vet at det før orkanen på Nord-Vestlandet var avsatt 1 milliard kroner og at utbetalingene ble omlag 300 millioner kroner høyere. Vi vet også at loven som regulerer naturskadeforsikring er endret. Det er derfor grunn til å tro at avkorting (redusert utbetaling) på grunn av skadelidtes forhold, vil bli mindre aktuell enn ved tidligere naturkatastrofer.
Poolen opplyser at nødvendige redningsutgifter for å hindre skader på inventar o.l. blir dekket. Det gjelder også der vannet ikke kom til tross for varslene.
Det er verdt å merke seg at poolen bare erstatter økonomisk tap. Det betyr at flomskadde bygninger ikke gjennom forsikringsoppgjøret blir ført tilbake til bedre tilstand enn den de hadde før flomskaden inntraff. Norsk Naturskadepool har utgitt en brosjyre om skadeoppgjør ved naturskader. Vi gjengir hovedinnholdet fra den:
Naturskadedekning
Alle som har brannforsikring for eiendom eller andre faste installasjoner, har også en lovpålagt naturskadeforsikring. Slik er fellesskapet med på å vise solidaritet med dem som blir rammet av en naturskade. Forsikringsselskapene samarbeider på dette området via Norsk Naturskadepool slik at alle skader fordeles på de selskaper som er medlemmer i poolen.For å effektivisere skadeoppgjøret og sikre ensartet praksis er det etablert et skadeutvalg hvor de fleste forsikringsselskaper er med. Ved store skader og katastrofer koordineres takstmennenes arbeid av skadekontoret. Som skadelidt trenger du bare å forholde deg til ditt eget forsikringsselskap.
Hva dekker forsikringen?
Naturskadeforsikringen dekker skade på eiendom som følge av naturskade. Forsikringen har imidlertid noe mer begrenset omfang enn ordinær villaforsikring. Bl.a dekkes ikke skade på hageanlegg som f.eks veksthus eventuelt avbruddstap mm. Selv om ikke slike skader dekkes over naturskadeforsikringen, kan i enkelte tilfeller skaden dekkes over hjem/villaforsikringer med utvidet dekning. Se vilkårene fra ditt forsikringsselskap. Erstatning for ting som ikke er brannforsikret kan det søkes fra det offentlige, se avsnittet om Statens naturskadefond.Saksgang
Alle skader som kreves dekket av forsikring må meldes til forsikringsselskapet. Ditt lokale forsikringsselskap har standard skademeldingsskjema som du oppfordres til å benytte. Her fremgår hvilke opplysninger som forsikringsselskapet må ha for å kunne starte behandlingen av en skade.Ikke start opprydding eller utbedring før du har fått klarsignal fra forsikringsselskapet. Men gjør det du kan for å begrense skaden.
Behandlingstid
Ved naturskader med et stort antall skader vil det stilles ekstra høye krav til forsikringsselskapene. Flere hundre, ja kanskje titusenvis av skader skal takseres og gjøres opp. Selv om det i en slik situasjon er svært hektisk, har alle medarbeidere i forsikringsselskapene og innleide takstfolk instruks om å gjennomføre grundig taksering og saksbehandling. Skadebehandling vil derfor nødvendigvis også ta noe tid. Ved omfattende skader kan et skadeoppgjør ta flere måneder. Prinsippet for oppgjør av en skade er å dekke skadelidtes økonomiske tap. Først og fremst dreier det seg om å finne frem til et økonomisk oppgjør som setter skadelidte i stand til å reparere eller gjenreise bygning med innhold.Rente
Skadelidte har vanligvis krav på renter hvis ikke erstatningen er utbetalt innen to måneder etter at skaden er meldt til selskapet.Egenandel
Ved naturskade blir forsikringstakeren belastet med en egenandel som myndighetene til enhver tid bestemmer størrelsen av. For tiden utgjør egenandelen 4000 kroner. Er flere brannforsikrede objekter rammet av skade samtidig, vil det bare bli beregnet en egenandel.Takst
Alle naturskader skal besiktiges og takseres. Takstmannen er en svært viktig fagmann i vurderingen av en skade. Takstmannens oppgave er å beskrive i hvilken tilstand bygningen var i før skade. Videre skal takstmannen anslå kostnadene ved å reparere eller gjenreise bygningen til den standard som bygningen var i før skade.Alle ønsker å få gjennomført takst så raskt som mulig. Når det inntreffer naturulykker med mange store skader, oppnevner forsikringsselskapene en takstkoordinator som sørger for å registrere alle skader, og å fordele takstoppdrag til takstmenn. Det kan være nødvendig å innhente takstmenn fra andre deler av landet. Det er forsikringsselskapene som rekvirerer takstmenn. Samtlige takstmenn som benyttes har gjennomgått spesialopplæring i taksering av naturskader.
Erfaringsmessig vil det oppstå mange små skader. Det oppfordres likevel til å anmelde skaden til forsikringsselskapet. Hvis en skade som meldes inn viser seg å bli taksert til et beløp lavere enn egenandelen (4000 kroner) vil forsikringsselskapet dekke utgiftene til takstmann, selv om forsikringstakeren ikke benytter forsikringen.
Prioritering av skader
Ikke alle skader er like omfangsrike, selv om skaden for den enkelte kan virke både omfattende og skremmende. Forsikringsselskapene må foreta en streng prioritering av hvilke skader som skal takseres først. Store skader og skader der det er mulig å begrense omfanget, vil bli behandlet først. Det foretas prioritering på bakgrunn av helse, liv, størrelsen av skade o.l. Mindre skader som ikke uten videre vil øke i omfang vil måtte komme lenger ned på prioriteringslisten. Det tar mange dager etter en naturskade å få kartlagt omfanget av skadene og i hvilken rekkefølge skadene skal behandles.Ting tar tid
Ved større naturskader kan flere tusen skader inntreffe i løpet av kort tid. Det sier seg selv at forsikringsselskapene ikke kan opprettholde en beredskap som skal være dimensjonert for et skadeomfang som bare inntreffer hvert femte eller tiende år. Likevel mobiliserer forsikringsselskapene store ressurser for å ta seg av skadeoppgjøret. Det er ikke uvanlig at medarbeidere fra andre landsdeler blir forflyttet til de områder som er rammet av en naturskade. Andre omdisponeringer gjøres også.Selv om det er mange skader som skal behandles, har alle medarbeidere i forsikringsselskapene instruks om å benytte tilstrekkelig med tid til det enkelte skadeoppgjør.
Det viktigste hjelpemiddel som en saksbehandler har til rådighet er skademelding, takstdokumenter, prisoverslag, fotografier og skriftlig dokumentasjon som f.eks kvitteringer o.l.
Hva kan du gjøre selv?
Når en naturskade har funnet sted er det alles ansvar å sørge for å begrense skadens omfang. En slik skadebegrensning skal selvfølgelig ikke gå på bekostning av liv eller helse. Skadebegrensning kan være alt fra å tette igjen åpninger til å flytte gjenstander som kan bli skadet. Ønsker du å utbedre skaden før takstmannen kommer, må skaden dokumenteres ved hjelp av fotografier eller videoopptak. Ta alltid kontakt med forsikringsselskapet før du startet opprydding eller utbedring.Klageordninger
Det kan være flere grunner til at et forsikringsoppgjør ikke kommer vel i havn. Det kan gjøres feil av takstmann eller i forsikringsselskapet. Forsikringsselskapet har som primært mål å sørge for et så riktig og raskt skadeoppgjør som mulig.Skulle du være uenig i den avgjørelsen som fattes av selskapet har du flere klagemuligheter. Først og fremst: sørg for å kontakte forsikringsselskapet, legg frem dine synspunkter og begrunn hvorfor du mener f.eks taksten ikke er riktig. Forsikringsselskapenes representanter skal ta klager alvorlig og lytte til den skadelidtes versjon av en sak. Mange misforståelser kan oppklares tidlig, ved at begge parter lytter til det som blir sagt.
Hvis du mener du ikke når frem med dine synspunkter til forsikringsselskapets lokale representant, har de fleste forsikringsselskaper interne klagenemnder. Disse interne klagenemndene har som eneste oppgave å gjennomgå klagesaker og har ingen direkte kontakt med den aktuelle saksbehandler. Den interne klagenemndene vil også orientere mer detaljert om hvilke øvrige klagemuligheter som eksisterer.
Skjønn
Er skaden stor eller særlig vanskelig å vurdere, velges ofte skjønn. Ved skjønn oppnevner hver av partene en sakkyndig skjønnsmann (som oftest en takstmann). I tillegg oppnevnes en oppmann som begge parter kan godta. Denne fungerer som en «dommer» i de tilfelle skjønnsmennene ikke blir enige. Både en skadelidt og forsikringsselskapet har rett til å kreve skjønn. Hver av partene betaler sin del av skjønnets kostnader.Biler og båter
Naturskadeforsikringen dekker ikke skade på biler, båter og campingvogner o.l. Dette gjelder også ved skader som påføres ved at løse gjenstander f.eks deler av en bygning forvolder skade på ikke forsikret gjenstand. I de tilfeller gjenstanden er kaskoforsikret vil skaden bli dekket over den enkelte gjenstands kaskoforsikring.Statens naturskadefond
I tillegg til naturskadeforsikringen, kan det søkes om erstatning fra Statens naturskadefond når naturskaden har forvoldt skade på f.eks grunn, skog, veier o.l. Det er lensmann eller sorenskriver som gir ytterligere informasjon om Statens naturskadefonds virksomhet.
