|
2001 |
Innhold |
|
Forsidefoto: Gustav Pillgram Larsen |
Årsrapport 2001
Statens bygningstekniske etats overordnede prioriteringer i 2001 var å få regelverket for byggesaksbehandling til å virke smidigst mulig og å sørge for effektiv behandling av søkere og sentralt godkjente foretak. For å få regelverket til å virke i alle ledd er det fremdeles utfordringer. Vi har arbeidet med forenklinger og forbedring av rutiner og gitt Kommunal- og regionaldepartementet bistand i arbeidet med forskriftsendringene som er trådt i kraft ved årsskiftet og grunnlag for lovendringene som fremmes i første halvår 2002. For det målbare, som går på saksbehandling og klagebehandling i den sentrale godkjenningen, er målsettingene fullt ut innfridd.
Vår nære kontakt med BA-næringen og med kommunene er nødvendig for å få tilbakemeldinger og å vite hvor ressursene for å forenkle kommunenes og foretakenes arbeid skal settes inn. Våre to undersøkelser av saksbehandlingstiden i 2001 viser at det er stor forskjell på behandlingstid i kommunene og mellom typer av søknader. De største kommunene, hvor det er størst aktivitet, har også de største problemene. Gjennomsnittet viser en stadig nedgang i saksbehandlingstiden.
Usikkerhet hos søkere fører til unødvendig dokumentasjon som igjen fører til unødvendig behandling i kommunene. Kommunene legger mye ressurser i å få ned saksbehandlingstiden, og dette fører til at tilsyn blir prioritert noe ned. Tilsyn for å påse at byggearbeidene blir kontrollert er et nødvendig element for å sikre den kvalitet som er målsetningen for byggesaksreglene. I vår kontakt og oppfølging av kommunene har opplæring og iverksetting av tilsyn vært høyest prioritert.
Utbyggere har stadig større fokus på kostnadene ved lang saksbehandlingstid. Den store tidsbruken ligger i planbehandlingen, men det er en tendens til at uklare planforutsetninger blir overført til byggesaksbehandlingen. For en utbygger er forskjellen uinteressant, og for myndighetene er det viktigste å se prosessen som en helhet. Planlovutvalgets delutredning er et skritt i riktig retning, og en bedre integrering av prosessene er nødvendig for et godt resultat.
For vår egen virksomhet har utviklingen av en helhetstenkning vært sterkt fokusert. En sterkere integrering av rollen til sentral godkjenning i byggesaksprosessen er gjennomført. Vi har i løpet av året gjennomgått en organisasjonsjustering. Et prosjekt for utvikling av ledelsesfunksjoner, ledere og organisasjonen vår, avdekket et klart behov for en integrering av sentral godkjenning i byggesak. Dette er viktig for forståelsen av byggesakens betydning for gjennomføring av kravene i teknisk forskrift. Vi har foretatt gjennomføringen med begrensede ressurser i løpet av kort tid, vel vitende om at organisasjonsutvikling er et middel for å oppnå bedre resultater - ikke et mål i seg selv. Organisasjonsjusteringen og øvrige utviklingstiltak på området ble evaluert mot slutten av året med svært god tilbakemelding, spesielt på hovedgrepet med å samle sentral godkjenning og annen byggesaksorientert virksomhet i én avdeling. Arbeid med organisasjonsutvikling, leder- og kulturutvikling vil fortsette i 2002.
Noen tørre tall
Vi behandlet 2 109 inn- og utgående brev i 2001. Disse fordelte seg på 550 forskjellige saker. I antall brev er dette en reduksjon på 7 prosent fra 2000. I tillegg ble det registrert 2 396 nye søknader om sentral godkjenning av foretak, og totalt antall journalførte dokumenter i godkjenningsordningen var 24 764. Dette representerer en økning på 1 % fra året før i antall nye godkjenningssaker, mens antallet dokumenter har økt med 11 %. Det er utstedt 2 391 nye godkjenninger og 3 290 fornyelser i løpet av året.
Vi har utgitt to nye veiledninger, til Saksbehandlingsforskriften og til Godkjenningsforskriften. Det er utgitt 3 temaveiledninger. Vi har sendt ut 7 pressemeldinger og 60 nyheter er presentert på vår hjemmeside. Tidsskriftet vårt, Benytt, kom ut med tre utgaver.
I løpet av året har vi deltatt med 96 foredrag og undervisningsinnlegg i tillegg til vårt eget arrangement, BEdagene, som samlet omlag 350 sentrale byggesaksbehandlere.
Vi var ved årsskiftet 37 ansatte.
Arbeidsmiljø
Vi har dette året satset sterkt på understøtting av arbeidsmiljøet i virksomheten. Felles faglige arrangementer er brukt for å bygge opp under en felles kultur i etaten. Dette har vært særlig viktig i et år der mange nye medarbeidere er kommet til oss.
Sykefraværet i etaten er på 3,9 %. Det er likevel litt i overkant av hva vi anser som akseptabelt. For å forebygge feilbelastninger på grunn av stillesittende arbeid, har vi iverksatt ukentlig trimming som ble startet opp av fysioterapeut.
Økonomi
Den økonomiske utgiftsrammen for virksomheten i Statens bygningstekniske etat var i 2001 på totalt 30,5 millioner kroner. Inntektene våre fra godkjenningsarbeidet var på 14,2 millioner kroner. Sentral godkjenning skal være selvfinansierende, og dette året kostet ordningen 12,5 millioner kroner. Det betyr at ordningen for 2001 ble gjort opp med et overskudd på om lag 1,6 millioner kroner, etter at det var et mindre underskudd i fjor.
Etaten har en egenart med få, men høyt kvalifiserte ansatte og derfor helt avhengig av sakkyndig bistand, bl.a. fra forskningsmiljøene. I 2001 var utbetalingene til slik bistand på til sammen 8,3 millioner kroner, en kostnad som ville blitt betydelig høyere om vi skulle utført det samme arbeidet internt med utvidet personale.
ByggSøk
Vårt høyest profilerte enkeltprosjekt har vært ByggSøk, prosjektet for elektronisk byggesak, med BE som prosjektansvarlig og pådriver. Prosjektet har en sentral rolle i programmet «fornyelse av offentlig forvaltning» og har vært et eksempel på et meget godt samarbeid mellom byggebransje, kommuner, andre offentlige etater og IT-miljøer. Prosjektet har med begrensede midler kunnet dra nytte av den utvikling og kunnskap som foreligger. Dette er satt i system på en måte som gjør det til et svært vellykket statlig IT-utviklingsprosjekt både når det gjelder framdrift, kostnader og liten grad av kompleksitet. Integrering av plansiden er også godt i gang. Målsettingen om utprøving av et operativt system i første halvår 2002 holder.
Statens bygningstekniske etat på internett
Bruken av internett for å informere til og kommunisere med kundene våre viser fremdeles god vekst. Alle de vanligste blankettene for byggesak er fremdeles tilgjengelig i utfyllbar form, noe som er målbart sterkt etterspurt. Gjennom 2001 har det vært arbeidet mye med å opprettholde internett-tilbudets enkelhet for brukeren samtidig som den underliggende teknologien og infrastrukturen fortsatt rustes opp for å kunne betjene kundene med riktig hastighet. Sidene våre har nå ca 1,25 millioner treff hver måned.
Godkjenning av foretak
I august passerte vi 10 000 godkjenninger som sekretariat for Godkjenningsnemnda. Dette er over 30% av det totale antallet foretak som teoretisk sett vil kunne kvalifisere for godkjenning i byggesak. Sett i forhold til størrelsen på foretakene representerer disse langt de fleste «profesjonelle» i byggesaker i landet. Full utnyttelse av sentralt godkjente foretak må kunne bidra til en vesentlig forenkling av kommunal byggesaksbehandling. En videre utfordring ligger i en forenkling av godkjenningskoder og godkjenningskatalog, hvor grunnlaget er lagt i 2001. Dessuten har vektlegging av foretakets totale kompetanse og langt mindre personfokus vært et grunnleggende hensyn. I tillegg til å oppfylle målsettingen om lav saksbehandlingstid i sentral godkjenning har det vært fokus på opplæring og tilrettelegging av tilsyn. BE er et sentralt kompetansesenter som gjennom kommunenes innrapportering av feil og mangler har oversikten over gjentakelser og systemfeil i de forskjellige deler av bransjen. Gjennom egne tilsyn og i kontakt med bransjeorganisasjoner kan vi bidra til kvalitetshevinger. Vi har fått delegert myndighet som sentralt godkjenningsorgan fra 2002 og forberedte overgangen utover høsten. En videre utvikling må være å vise godkjente foretak tillit i henhold til sin kompetanse som et grunnlag for bedre utnyttelse av funksjonsrettede forskrifter, noe som kan gi bedre løsninger og rimeligere byggverk med riktig kvalitet.
I løpet av året har vi gitt 2 391 sentrale godkjenninger. Siden ordningen startet i 1997 er det gitt over 10 000 godkjenninger. Ved årets begynnelse var saksbehandlingstiden på over 11 uker og økende. Etter en omorganisering i mars, som også innebar mange nyansettelser, sank saksbehandlingstiden raskt. I august var den nesten halvert til 6 uker, og ved årsskiftet var den nede i 8 arbeidsdager og fortsatt synkende. Vi kom ajour og underskred vårt mål og departementets oppdrag: saksbehandlingstid under 6 uker i løpet av 2001 - med god margin!
Samtidig med de nye sakene ble det også behandlet 3 290 fornyelser. Behandlingen av fornyelsessakene har tildels vært en større belastning på saksbehandlerne enn vi hadde forventet. Hovedsakelig skyldes belastningen det faktum at over 500 koder er koblet opp mot faglige ledere, samtidig som det er stor mobilitet i bransjen. Mengden av koder i kombinasjon med faglige ledere (rekorden er et foretak med 126 faglige ledere, godkjent i 6 funksjoner og i 154 godkjenningsområder), har også ført til at antallet utvidelses- og endringssaker har holdt seg høyt lenge. Etter å ha prioritert området, ble køene nesten fjernet ved slutten av året. Fra 1. oktober var køene på utvidelser/endringer og klager fjernet og vi innførte da portefølje - hvert foretak har sin faste saksbehandler hos oss. Det har gitt oss ytterligere bedring av servicen og bedret kundeforholdet for foretakene. Departementets påpekning av at det ikke kan ses bort fra formell utdanning selv for foretak med meget god realkompetanse førte til at flere faglige ledere måtte vurderes på et nytt grunnlag. En rekke foretak har gitt utrykk for frustrasjon over dette.
Antall klagesaker har vært synkende de siste årene. I 2001 ble det arrangert 4 møter i klagenemnda. På det meste hadde vi 103 klager i august, men ved årsskiftet var dette tallet redusert til 17. Mange av klagene blir løst ved at foretakene sender inn bedre dokumentasjon i løpet av klagebehandlingen. Av de 69 sakene som kom til klagenemnda ble snaut 25% endret i forhold til etatens innstilling.
Godkjenningsnemnda hadde 2 møter og vil ved årsskiftet opphøre.
Administrativ drift og utvikling av godkjenningsordningen for foretak prioriteres fremdeles høyt, og hovedfokus i 2001 har vært på forenkling og effektivisering av praktiske systemer og rutiner i samspill med den faglige utviklingen i etaten vår. Det ble i denne sammenheng foretatt langt flere tilsettinger i 2001 enn vi er vant med. IKT-basert saksbehandlingssystem og utstyr er videreutviklet kontinuerlig gjennom året og forestående forenkling av godkjenningskatalogen er it-messig forberedt i 2001. På internett har vi et system for elektronisk søknad og direkte vedlikehold av opplysningene om foretakene. Det vært i drift gjennom hele året og blir stadig mer brukt av godkjenningskundene.
Oppfølging av godkjente foretak
Virksomheten i 2001 har i stor utstrekning vært rettet mot kompetanseoppbygging og tilrettelegging av rutiner for et aktivt tilsyn. Tilsynssakene har i løpet av året blitt overført til den enkelte saksbehandlers portefølje, og i denne forbindelse har det vært gjennomført intens intern opplæring med bruk av interne og eksterne krefter.
Utad har det vært lagt betydelig vekt på at oppfølgingen skal gi konstruktive tilbakemeldinger slik at bevisstheten, kvaliteten og bruken av styringssystem utvikles i BA-næringen. Oppfølgingen har derfor lagt større vekt på å hjelpe foretak med mangelfulle systemer opp på et tilfredsstillende nivå, fremfor å møte foretakene med sanksjoner der systemkravene ikke er oppfylt. Det er derfor få tilbaketrekkingssaker som er fremmet for godkjenningsnemnda. En godkjenning ble imidlertid trukket tilbake i et ekstraordinært møte i nemnda.
Utover tilsynet med godkjente foretak har tilsynsvirksomheten holdt foredrag for bransjen i den hensikt å fremme betydningen av systembruk.
Ved utgangen av 2001 var det iverksatt tilsyn med totalt 160 sentralt godkjente foretak, av disse var det iverksatt stedlig tilsyn for 5 foretak. Utover dette var det ved årsskiftet registrert merknader ved ytterligere 740 sentralt godkjente foretak. Det vil si at foretakene er under observasjon i påvente av et eventuelt tilsyn. I løpet av året er det igangsatt tilsyn med 64 foretak og sluttført tilsyn i 57 saker.
Bygningsteknikk
Terrorhandlingene i USA 11. september ga ulykkeslast på byggverk en hittil ukjent dimensjon. Det er satt i gang et arbeid med metodeutvikling av hva våre byggverk virkelig tåler, i tillegg til utvikling av nye normer på internasjonalt nivå.
Produktdokumentasjon som et resultat av EØS-tilpasning har fått et stort løft gjennom europeiske standarder som nå er kommet for alvor. Vi har lagt stor vekt på riktig engasjement i standardiseringsarbeidet og henstillingene fra Næringsdepartementet om fagmyndighetenes engasjement og ansvar overfor standardisering er godt ivaretatt på Kommunal- og regionaldepartementets vegne med tilgjengelige midler.
Eurokoder vil i løpet av få år bli enerådende på konstruksjonsområdet, riktignok med norske tilpasninger. Vi ser også konturene av at det i Europa utvikles tekniske normer også på de fleste andre områder som et sentralt grunnlag for vårt tekniske regelverk.
Vår kontakt med internasjonale miljøer gir verdifulle impulser for videre arbeid, men vi opplever problemer med å videreformidle fra de fora vi deltar i, særlig til alle deler av byggenæringen.
Tivoli
Tilsyn med kontrollen av fornøyelsesinnretninger fungerer problemfritt. Vi har hatt god kontakt med Veritas som utfører kontrollen, og tivolieiere har sett fordelen i å ha et kontrollert sikkerhetssystem på plass. I løpet av året ble tivoliloven utvidet til også å gjelde go-kart baner og Veritas har prøvekontrollert en rekke baner og er i gang med å formulere retningslinjer for hvordan kontrollen skal utøves.
Tekniske kontrollorganer
Vi har i år, i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, utpekt fire tekniske kontrollorganer etter Byggevaredirektivet og ett etter Heisdirektivet, slik at antallet nå er fire på byggeområdet, ett prøvelaboratorium, ett inspeksjonsorgan og to sertifiseringsorganer og tre på heisområdet.
Byggevarer
Vi har i 2001 reagert overfor ca. 15 produsenter av produkter til byggverk. Av disse var langt de fleste små produsenter av ferdigbetong uten dokumentasjon av sine produkters egenskaper. Disse ble etter varsling pålagt å stoppe produksjonen, et påbud de også fulgte. Vi har dessuten gransket innsendt dokumentasjon fra produsenter av husbrannslange, branntekniske gjennomføringer, peisinnsats og barnesikring av vindu. Denne dokumentasjonen ble funnet å være i orden og ingen reaksjon ble iverksatt fra vår side. Ingen av de nevnte produktene var produsert etter en europeisk teknisk spesifikasjon og følgelig ikke CE-merket.
Ved årsskiftet var ca. 50 harmoniserte standarder tilgjengelige for CEN-medlemmene. De gjelder sement, brannslukkingsutstyr, geotekstiler, isolasjonsprodukter o.a. Omtrent 40 ETAs med retningslinjer er blitt utstedt.
Vi har nå nesten ferdigbearbeidet vårt system for tilsyn med markedet for produkter til byggverk. Resulterende rutiner og prosedyrer skal innarbeides i vårt kvalitetssystem for å sikre et mest mulig virkningsfullt og korrekt tilsyn.
Vi har arbeidet med å skaffe bedre kunnskap om hvilke stoffer - farlige eller ikke - som byggevarer inneholder. Vi har i denne sammenheng samarbeidet med Byggforsk og SFT og også deltatt i et materialpanel i forbindelse med et større rehabiliteringsprosjekt.
Vi har nedlagt arbeid i en temaveiledning om dokumentasjon av byggevarer med særlig fokus på to områder, brannegenskaper og miljøegenskaper. Veiledningen blir utgitt i 2002.
Miljø
Miljø og oppfølging av Kommunal- og regionaldepartementets miljøhandlingsplan har vært høyest prioritert i utviklingen av det tekniske regelverket. Fremskriving av endrede data for naturlaster vil komme gjennom prosjektet «Klima-2000». Endringer i snølastforutsetninger har medført en del usikkerhet, men viser nødvendigheten av et nært samspill mellom regelverket og utvikling av standarder.
Miljø og helse
Blant våre viktigste gjøremål i miljøsammenheng i år 2001 var samarbeidet med Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken om Kommunal- og regionaldepartementets miljøhandlingsplan. Denne danner bakgrunn for videre arbeid, bl.a. med å se på mulighetene for å skjerpe dagens byggeregler på energi- og miljøområdet. I år har arbeidet særlig gått ut på å utvikle sett av tilstands- og tiltaksindikatorer for måling av resultatoppnåelse på miljøområdet.
Vi fulgte opp det nasjonale og internasjonale standardiseringsarbeidet på miljøområdet, bl.a. i forbindelse med utvikling av metodikk for fastsettelse av livsløpskostnader og livsløpslengde for byggverk, standard for bygningsventilasjon og standard for lydforhold i bygninger. Videre fulgte vi forsknings- og utredningsarbeider og var i godt inngrep med det viktige offentlige/private ØkoBygg-programmet.
Vi har arbeidet mye med utvikling av energirammemetoden, bl.a. sammen med Sintef og vi har deltatt i myndighetsarbeidet i Europa på området energibruk i bygninger. Videre har vi startet prosjektarbeid på flere viktige områder, f.eks. energifleksibilitet i bygninger og tilgjengelighet til bygninger.
Som et ledd i arbeidet med nasjonal kreftplan har vi hatt et nært og godt samarbeid med Husbanken og Statens strålevern. Det er utarbeidet og utgitt en temaveiledning om radon og problemene med måling av radonkonsentrasjoner og tetting av bygninger mot denne farlige gassen. Vi har gjennomført kurs om radonproblematikken for prosjekterende, utførende og saksbehandlere og hatt «radon-stand» på boligmessen «Gjør din bolig bedre».
Grønnere etat
Begrepet Grønn Stat skal fremover få økt betydning for ressursbruken i etaten, og det ble satt i gang et kartleggingsprosjekt i 2001 som skal resultere i en enkel handlingsplan for implementering gjennom 2002. Målsettingen er å gjøre vår ressursbruk mer miljøvennlig samtidig som dette ikke skal føre til økt byråkrati og administrasjon.
Sikkerhet
I forbindelse med revisjonsarbeidet med veiledningen til teknisk forskrift, satte vi i gang en arbeidsgruppe med mandat å skulle foreslå en ny struktur på den delen av veiledningen som omhandler brann. Blant annet skal gruppen komme opp med anbefalinger om hvordan vi best kan vise og forklare bruken av forskriftens funksjonskrav. Anbefalingene vil også få betydning for utformingen av veiledning på andre fagområder. Revisjonsarbeidet går videre i 2002.
En god del av innsatsen på sikkerhetsområdet har, som i tidligere år, hatt å gjøre med brann, både i boliger, næringsbygg og landbruksbygg. Vi har rykket ut til en rekke brannsteder, bl.a. flere rekkehus, for å se på om brannårsaken kan ha med forskriftskravene å gjøre. I de fleste tilfeller har vi funnet ut at det er i utførelsen at det skorter på forståelse for hva en branntrygg bygning er. Vi deltok også i komiteen som står bak arrangementene i Landbrukets brannvernår 2002.
Vi utarbeidet og ga ut en melding om praktiske forhold vedr. snølaster på tak, henvendt hovedsakelig til huseiere. Bakgrunnen var bl.a. den rådende usikkerhet om hva overgangen fra 5 års- til 50-årslaster ville komme til å bety for stående bygningsmasse, særlig småhus. Vi har også holdt god kontakt med Byggforsk´s store forskningsprogram, Klima 2000.
Vi har samarbeidet med Finansnæringens Hovedorganisasjon om revisjon av en veiledningen om boligsprinkling til også å omfatte omsorgsboliger. Vi har ellers samarbeidet med Husbanken om kriterier for omsorgsboliger og en brannrapport om det samme er gitt ut i sammarbeid med DBE.
Vi har deltatt i den nasjonale og internasjonale standardiseringsvirksomheten på brann- og konstruksjonsområdet. Videre har vi fulgt opp det europeiske og nordiske myndighetsarbeidet vedr. brannforhold, gjennom deltakelse i EU-kommisjonens arbeidsgruppe. Resultater fra denne gruppen, i samarbeid med standardiseringen, vil bli nedfelt i den reviderte veiledningen, f.eks. i form av klasser for brennbarhet og brannmotstand.
En rekke prosjekter er gjennomført i løpet av året, mange i samarbeid med Sintef/NBL, f.eks om brennbare isolasjonsprodukter og om overflater i rømningsveier. Bearbeidede resultater fra prosjektene skal etterhvert gjenfinnes i veiledninger eller andre produkter fra BE. Enkelte av prosjektene går videre i 2002.
Bygningstekniske installasjoner
Sammen med Kommunal- og regionaldepartementet har vi vurdert en ny ordning for sikkerhetskontroll av eksisterende heisanlegg. Konklusjonene har vært på høring, men arbeidet er foreløpig lagt til side. I samarbeid med heisbransjen har vi også arbeidet med en melding om reparasjon og ettersyn av eldre heiser. Meldingen blir gitt ut i 2002. Videre har vi oppgaver i forbindelse med godkjenning av sikkerhetskontrollører av heisanlegg. Vi godkjente i 2001 15 slike kontrollører, av disse var fem nye søknader og resten fornyelser.
Arbeidet med bygningstekniske installasjoner har for det meste bestått i saksbehandling, men vi har fulgt opp standardiseringsarbeidet, særlig på sanitærområdet og også hatt enkelte prosjekter, bl.a. en undersøkelse av rør-i-rør anlegg.
Fellesfaglig- og internasjonalt arbeid
Som i tidligere år har vi deltatt i EU-Kommisjonens administrative komitéer for EF- og EØF-direktivene vedr. byggevarer, produkter i kontakt med drikkevann og heisanlegg, m.a.o. en ganske variert virksomhet. Vi har et godt samarbeid med våre nasjonale kollega-etater, i de nevnte tilfellene Helsetilsynet, SFT og Arbeidstilsynet foruten de relevante bransjeorganisasjonene i bygge- og anleggsnæringen. Dette samarbeidet resulterer i omforente norske holdninger til EØS-reglene for presentasjon i europeiske fora.
Det nordiske aspektet vedr. samråd har også blitt fulgt opp i dette året, særlig på området brannteknikk med forberedelse til europeiske møter i EU-kommisjonens myndighetsgruppe på dette området.
Vi har også deltatt aktivt i de mest relevante europeiske og internasjonale standardiseringskomiteene. Den europeiske standardiseringen er fremdeles et svært viktig forum der vi i samarbeid med NBR har brakt fram norske synspunkter på de tekniske bestemmelsene. Det er særlig på viktige områder som brann- og konstruksjonssikkerhet og miljø- og energiforhold vi er aktive i de tekniske komiteene.
Vi har videre deltatt i den europeiske gruppen for utpekte tekniske kontrollorganer som organiserer sertifiserings- og inspeksjonsorganer og prøvelaboratorier for å befordre gjensidig aksept av tester og kontroller mellom EØS-landene. Denne gruppen med undergrupper på spesielle produktområder legger de fleste premissene for samarbeidet mellom de tekniske kontrollorganene i de 18 landene.
Serviceerklæring
Vår serviceerklæring er gjort gjeldende fra 1. juni. En kortfattet, realistisk og god serviceerklæring på web med henvisninger til mål og mening. Vi har lagt opp til at serviceerklæringen skal være en kontinuerlig forbedringsprosess med utgangspunkt i systematisk samling av henvendelser og erfaringer. Ved å legge opp arbeidet som en forbedringsprosess med sikte på å oppdatere serviceerklæringen, vil utvikling av service være en naturlig del av arbeidet i BE.
Service er også å vise åpenhet i det vi foretar oss. Postjournalen ligger åpent tilgjengelig på web, BE interaktiv er et åpent diskusjonsforum hvor vi skal kommentere omgående, det inviteres til løpende kommentarer til regelverket og våre tanker om forbedring av veiledninger legges åpent ut på web for kommentar.
Oslo, 25. februar 2002
Olav Ø. Berge
Direktør
Organisasjonen vår ved årsskiftet
