Årsrapport 2002

Målene for vår virksomhet ligger innenfor regjeringens bolig- og bygningspolitikk med hovedfokus på en god bolig i et godt bomiljø og at bygg og anlegg skal ha god kvalitet. Tilrettelegging for en god og effektiv byggesaksprosess fordrer riktig kompetanse i alle ledd, enkle regler som kan praktiseres, godt presenterte søknader og en kommunal saksbehandling uten unødig tidsspille. Regjeringen har fokusert spesielt på tidsfrister i byggesaksbehandling i lovendringene som Stortinget fikk til behandling i høst. At det samtidig er foreslått tidsfrister for planbehandling lover godt for en helhetlig behandling av utbyggingsprosjekter. Vi følger også med spenning arbeidet til Bygningslovutvalget for ny lovstruktur og en bedre tilpasning av byggesaksprosessen. Regelverksforenkling har vært høyest prioritert i utvikling av forskrifter og veiledningsarbeidet. Endring er likevel et dilemma. Kommuner og byggenæringen trenger tid til å tilegne seg også det som er forenklinger. Det viser med all tydelighet motstand mot en forenklende om omlegging av koder for sentral godkjenning til et minimum. Et klart behov for en modningsprosess gjør at planlagte endringer har måttet utsettes noe. ByggSøk er vårt høyest profilerte enkeltprosjekt. Som et prosjekt innenfor rammen av regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor skal resultatet bli en logisk forenkling av saksprosessen i en byggesak, med klare perspektiver for en langt større grad av automatisering av byggesaksbehandling. Utover datatekniske løsninger er selve prosessen banebrytende ved at tilpasning av vev-baserte løsninger synliggjør logiske brister og behov for endringer i regelverket. Tilrettelegging for informasjon fra andre baser reiser spørsmål om hva som skal være offentlig tilgjengelig og til hvilken pris. Sentral godkjenning er en velfungerende og godt tilrettelagt prosess. Saksbehandlingstiden er på et minimum og tilgangen av nye saker tilsvarer på det nærmeste endringer i byggenæringen. Det er et fåtall klager, og god anvendelse av ressurser. Den videre utfordring ligger i tilsynsvirksomheten. Riktig bruk av sentral godkjenning skal være et viktig bidrag i en rasjonell byggesaksbehandling. Selv om byggesak er det høyest profilerte arbeidet er det grunn til å trekke fram aktivitetene på vårt andre kjerneområde, bygningsteknikk i større detalj. På miljøområdet har vi en langsiktig prosess. Miljøet må tas bedre vare på og vi må bruke mindre energi. Målbare resultater lar vente på seg. Holdningsendringer i byggenæringen kan registreres. Det er nå klare europeiske signaler som vi må forholde oss til. Vi har drahjelpen vi trenger. Dødsfall som følge av legionella viser på en dramatisk måte at det fremdeles er store utfordringer i utviklingen av et godt inneklima, ikke minst ved drift av bygg. Det er et tankekors at dersom det samme antall dødsfall hadde kommet som følge av en brann ville reaksjonene ha fått helt andre dimensjoner. Innen sikkerhet har branntekniske forhold vært de mest sentrale. Vår analyse av branner viser med all tydelighet nødvendigheten av at vi har profesjonelle aktører som tenker helhetlig. Funksjonsrettede forskrifter skal fremme slik forståelse og hindre at vi ender opp med bygninger som er brannteknisk dårlig fordi man ikke tenker risiko.

 

 

Noen tørre tall

Vi behandlet 1 393 inn- og utgående brev i 2002. Disse fordelte seg på 487 forskjellige saker. I tillegg ble det registrert 9 966 journalførte dokumenter i godkjenningsordningen for foretak. Det er utstedt 1 489 nye godkjenninger.

Vi har utgitt to nye veiledninger, til Saksbehandlingsforskriften og til Godkjenningsforskriften. Det er utgitt 3 temaveiledninger. Vi har sendt ut 6 pressemeldinger og 41 nyheter er presentert på vår hjemmeside. Tidsskriftet vårt, Benytt, kom ut med tre utgaver. Bladet distribueres nå til over 17 000 mottakere.

I løpet av året har vi deltatt med drøyt 70 foredrag og undervisningsinnlegg i tillegg til vårt eget arrangement, BEdagene, som samlet omlag 340 sentrale byggesaksbehandlere.

Vi var ved årsskiftet 36 ansatte og sykefraværet i etaten var i 2002 på 5,6 %. Det er en økning fra året før grunnet noe mer langtidsfravær.

 

Økonomi

Den økonomiske utgiftsrammen for virksomheten i Statens bygningstekniske etat var i 2002 på totalt 32,6 millioner kroner. Inntektene våre fra godkjenningsarbeidet var på 12,7 millioner kroner. Sentral godkjenning skal være selvfinansierende, og dette året kostet ordningen 12,3 millioner kroner. Det betyr at ordningen for 2002 ble gjort opp med god balanse.

Etaten har en egenart med få, men høyt kvalifiserte ansatte og derfor helt avhengig av sakkyndig bistand, bl.a. fra forskningsmiljøene. I 2002 var utbetalingene til slik bistand på til sammen 11,1 millioner kroner, en kostnad som ville blitt betydelig høyere om vi skulle utført det samme arbeidet internt med utvidet personale.

 

 

Statens bygningstekniske etat på internett

Bruken av internett for å informere til og kommunisere med kundene våre viser fortsatt vekst. Alle de vanligste blankettene for byggesak er fremdeles tilgjengelig i utfyllbar form, noe som er sterkt etterspurt. Gjennom 2002 har det fortsatt vært fokus på enkelhet for brukeren og teknisk oppgradering for å kunne betjene kundene med riktig hastighet. Samtidig er det lagt til rette for at ByggSøk skal integreres i internett-tilbudet når vi setter i gang ordinær drift i 2003. Sidene våre hadde i 2002 ca 1,6 millioner treff (enkeltfiler hentet) hver måned i gjennomsnitt, og vi passerte i løpet av året 50 millioner treff etter oppstarten i 1996.

 

ByggSøk

Prosjektet for elektronisk byggesaksbehandling, ByggSøk, har også dette året vært vårt høyest prioriterte tiltak for forenkling av bygge- og plansaksprosessene. Delprosjektet eByggesak, elektronisk overføring av byggesaksdata fra søker til kommunen og støttesystem for informasjon til søkerne er i rute og vil bli satt i ordinær drift fra sommeren 2003.

Allerede i 2002, året før det settes i drift og helt uten markedsføring, er søkersystemet for elektronisk byggesak brukt i omlag 1% av byggesakene. Det overgikk våre forventinger at utprøving av systemet skulle bli så populært. Så langt brukes eByggesak ført og fremst til utfylling av søknader på en enklere måte for så å skrive ut på papir. Fire kommuner har testet mottak av søknader over internett.

ByggSøks delprosjekt for elektronisk planbehandling er kommet godt i gang. På grunn av helt annen oppbygning av regler og veiledninger er det nødvendig med nybrottsarbeide utover det som gjelder elektronikk og plansak. Dette gjør at prosjektet ePlansak må videreføres etter at elektronisk byggesak er tatt i bruk. Denne delen av prosjektet hører inn under Miljøverndepartementet og prioriteres økonomiske over deres budsjett.

Prosjektet har møtt på flere utfordringer fordi det ligger i forkant når det gjelder elektronisk kommunikasjon i forvaltningen. Vi kan her nevne de generelle utfordringer rundt elektronisk signatur. Prosjektet har så langt klart å unngå eierskap i universelle problemer. Mange har forsøkt å ta prosjektet til inntekt for spesielle løsninger, uten at det har med ByggSøks behov å gjøre. Det er her viktig å velge teknologi etter behov, ikke etter leverandørers ønsker.

Prising av offentlige tjenester er en annen snublesten som har belemret prosjektet. Offentlige registre som finnes både på papir og i digitalt format er priset når det kan brukes i elektronisk byggesak. Mye energi er gått med for å finne frem til løsninger som tillater bruk uten at ByggSøk må ese opp til et gigantisk kassakontor.

ByggSøk har en sentral rolle i programmet «fornyelse av offentlig forvaltning» og er et eksempel på et meget godt samarbeid mellom byggebransje, kommuner, statsetater og IT-miljøer.

ByggSøk tydeliggjør at «skjemaveldet» i byggesak er overfokusert og at nødvendig informasjon neppe er mer enn det som trengs for å gjennomføre et byggeprosjekt. Derfor er det viktig å fjerne skjemaene og beholde informasjonsflyten.

 

Byggesak og byggeregler

Gjennom året er det gjort et stort arbeid med å tilrettelegge for Kommunal- og regionaldepartementets arbeid med forenkling av byggereglene. Arbeidet førte til at Regjeringen la frem forslag om større og mindre endringer i nesten hver fjerde paragraf i plan- og bygningsloven. Hovedsak er raskere saksbehandling og reduksjon av saksbehandling der byggverk forventes oppført tilfredsstillende. Ferdige produkter vil først komme i 2003.

I året som var er det gitt ut to temaveiledninger som gjelder byggesak. Den ene griper tak i driftsbygninger, hvordan de skal saksbehandles og hvordan de kan tilfredsstille de kravene som byggereglene gir. Den andre er en rapport fra utviklingsprosjekt om revisjonsteknikker brukt i lokalt tilsyn. Rapporten er videreført i flere kommuner til aktivt innarbeidede rutiner for tilsyn. Vi anser at tilsyn er en forutsetning for at byggereglene skal bli fulgt, og ser rapporten som et viktig fundament for ytterligere påvirkning av kommunene i de kommende år.

Godkjenning av foretak

Fra årsskiftet 2001/2002 ble Godkjenningsnemnda nedlagt og etaten ble førsteinstans for den sentrale godkjenningsordningen.

Ved utgangen av 2002 har 11097 foretak sentral godkjenning, mens 944 foretak har latt godkjenningen gå ut. Majoritet av de utgåtte godkjenningene gjelder foretakenes egen valg; de har ikke betalt eller ikke fornyet godkjenningen. En mindre del gjelder foretak som har mistet godkjenningen eller ikke har fått den fornyet.

Ved utgangen av året er tilsiget av nye søknader 5 - 6 pr dag. Veksten har vært stabil gjennom året. Årsplanen var å behandle 1500 nye søknader. Resultatet ble 1489. Det er en klar reduksjon (-900) fra året før da feilinformasjon i næringen førte til særlig stor søknadsmengde ved årets begynnelse. Saksbehandlingstiden skulle reduseres ytterligere og det har vi klart. I største del av året har gjennomsnittlig behandlingstid vært 2 - 3 dager. Vårt interne mål er at gjennomsnittlig saksbehandlingstid skal holde seg under en uke. Denne ambisjonen er såpass sterk at det gir oss spesielle utfordringer rundt og etter høytider og ferier.

Full utnyttelse av sentralt godkjente foretak må kunne bidra til en vesentlig forenkling av kommunal byggesaksbehandling. For noen foretak som har fått trukket tilbake godkjenningen har problemene blitt så tydelige i lokal byggesak at foretakene effektivt har endret sine systemer . De har derved kunnet få igjen sentral godkjenning etter få uker og fått redusert arbeid i den enkelte byggesak.

En fortsatt utfordring ligger i en forenkling av godkjenningskoder og godkjenningskatalog, hvor grunnlaget er lagt i 2001. Høring foretok vi våren 2002. Videre bearbeiding er blitt koordinert med regelendringer. Vi ser det som lite gunstig å endre praksis innen sentral godkjenning uten at det koordineres med regelendringer som har vært på trappene i lengre tid. Utkastet viste ved årsskiftet over 90% reduksjon av antallet godkjenningsområder. Vi har store forventninger til at dette skal føre til enklere byggesaker.

 

Oppfølging av godkjente foretak

Virksomheten i 2002 har i stor utstrekning vært rettet mot kompetanseoppbygging og tilrettelegging av rutiner for aktiv oppfølging av de godkjente foretakene.

233 foretak har vært fulgt opp spesielt. Det er en vesentlig økning fra året før. Likevel utgjør dette bare 2,2% av de godkjente foretakene og ligger godt under halvparten av minimumsmålsetningen for året.

 

Sentral godkjenning og klager

Klagenemndas mandat er å være klageinstans for enkeltvedtak om sentral godkjenning som er truffet av oss i Statens bygningstekniske etat.

Antall klagesaker har også i år vært synkende. Mye er løst ved at foretakene sender inn bedre dokumentasjon. Vi legger særlig vekt på tidlig, enkel og direkte dialog med søkerne for å finne frem til riktige løsninger. Det har ført til mer enn en halvering av antall klager som behandles av Klagenemnda.

I 2002 ble det holdt 5 møter i Klagenemnda. 30 klager ble behandlet. Av disse ble 9 endret helt eller delvis i klagerens favør (30 %).

Klagenemnda har kun behandlet klager på avslag om sentral godkjenning og fornyelse av sentral godkjenning. Klagene har referert seg til oppfyllelse av krav til utdanning og praksis for faglig ledelse, godkjenningsforskriften kap III.

Til tross for at klagevolumet er lite, utgjør klagene en vesentlig ressursbelastning for oss. I 2002 var gjennomsnittskostnaden for de 30 klagene kr 12 000. Gjennomsnittskostnaden for hvert enkelt av de 11 000 godkjente foretakene var til sammenlikning kr 1 100. Forebygging av klager gjennom god forvaltningsskikk er derfor et effektivt ressurssparende tiltak og er særlig fokusert hos oss.

 

Bygningsteknikk

Tekniske kontrollorganer

Kriteriene og rutiner for utpeking er formalisert og vi har i år gjort grunnlaget for Kommunal- og regionaldepartementets formelle utpeking av ett teknisk kontrollorgan etter Byggevaredirektivet og ett etter Heisdirektivet. Antallet er nå fem på byggeområdet, ett prøvelaboratorium, ett inspeksjonsorgan og tre sertifiseringsorganer og tre på heisområdet. Kontrollorganene skal innrapportere sin virksomhet ved årets slutt, for vår gjennomgang. Selv om det ennå ikke er CE-merkede produkter med norsk opprinnelse, er alle TKO i posisjon til å ta oppgavene etterhvert som de kommer.

 

Byggevarer

Regelverket har klare krav om dokumentasjon av produkter til byggverk. Vi har i 2002 reagert overfor 9 produsenter som ikke har fulgt kravene. Langt de fleste var små produsenter av ferdigbetong uten dokumentasjon av sine produkters egenskaper. Disse ble etter varsling pålagt å stoppe produksjonen, et påbud tre produsenter ikke fulgte. Vi har dessuten gransket innsendt dokumentasjon fra produsent av vannledninger i kontakt med drikkevann, dokumentasjonen var ikke tilfredsstillende, men ble brakt i orden innen fristen fra varsel om pålegg ble gitt. Ingen av de nevnte produktene var produsert etter en europeisk teknisk spesifikasjon og følgelig ikke CE-merket. Etaten har også bedt NVE om en redegjørelse for hvilke krav som settes til vindmøller etter ulykken på Havøy, hvor en vindmølle kollapset.

Ved årsskiftet var ca. 60 harmoniserte Europastandarder tilgjengelige enten som nasjonale standarder eller klare for nasjonal implementering. CE-merking er mulig for de produkter som omfattes av disse standardene. De gjelder sement, brannslukkingsutstyr, geotekstiler, isolasjonsprodukter o.a. Omtrent 70 ETAs med retningslinjer er blitt utstedt.

System for tilsyn med markedet for produkter til byggverk er på det nærmeste ferdig. Resulterende rutiner og prosedyrer skal innarbeides i vårt kvalitetssystem for å sikre et mest mulig virkningsfullt og korrekt tilsyn.

 

Sikkerhet

I forbindelse med revisjonsarbeidet med veiledningen til teknisk forskrift, ble det mot slutten av 2001 satt ned en arbeidsgruppe med mandat å foreslå ny struktur på veiledningen for å gjøre anvendelsen av forskriftens funksjonskrav mer operativ. Utgangspunktet var den delen av veiledningen som omhandler brann. Gruppens anbefaling forelå i 2002 og er lagt til grunn ved det videre revisjonsarbeidet. Det har under revisjonsarbeidet blitt vektlagt samarbeid med Direktoratet for brann- og elsikkerhet for å sikre samordning mellom regelverkene om oppføring av bygg og om tilsyn. Vi ser dette arbeidet også som en modell for koordinering med andre tilsynsregelverk. Veiledningen ble sendt ut på en bred konsultasjonsrunde. Revidert utgave vil foreligge 1. kvartal 2003.

Mye av arbeidet innen sikkerhetsområdet gjelder brannsikkerhet, særlig omsorgsboliger, boliger og landbruksbygg som er sterkt fokusert i Stortingsmeldinger. Vi har vært på befaring ved en rekke brannsteder, bl.a. flere landbruksbygg og boligblokker, for å vurdere brannforløpet opp mot forskriftskravene. I de fleste tilfeller er det i utførelsen, men også tidvis i prosjekteringen at det skorter på forståelse for brannsikkerhet. Revidert temaveiledning om driftsbygninger i landbruket er utgitt. Denne skal gi bedre forståelse i anvendelsen av regelverket og være et hjelpemiddel ved bygging av landbruksbygg. Etaten har deltatt aktivt i satsningen på landbrukets brannvernår 2002. Denne satsningen har medvirket til at antall branner i driftsbygning med husdyr involvert er halvert fra 1998 til 2002. Egen årsrapport foreligger.

I samarbeid med Direktoratet for brann- og elsikkerhet, Husbanken og Sosial -og helsedirektoratet er det opprettet en arbeidsgruppe som har som mål å bedre brannsikkerheten i boliger for personer med pleie- og omsorgsbehov. Arbeidet vil fortsette i 2003. Egen årsrapport foreligger.

Forskningsprogrammet Klima 2000 i regi av Byggforsk analyserer klimaendringer og antatt effekt på bygninger. BE er en viktig bidragsyter og deltar i styringsgruppen såvel som i enkeltprosjekter. Løpende rapportering fra prosjektet foreligger.

 

 

Vi deltar på spesielt prioriterte områder i nasjonal og internasjonal standardisering, spesielt innen brann og konstruksjoner. Videre har vi fulgt opp det europeiske og nordiske myndighetsarbeidet vedr. brannforhold, gjennom deltakelse i EU-kommisjonens arbeidsgruppe. Resultater fra denne gruppen, i samarbeid med standardiseringen, har blitt nedfelt i revidert veiledning, bl.a. i form av klasser for brennbarhet og brannmotstand.

En rekke prosjekter er gjennomført i løpet av året, mange i samarbeid med Sintef/NBL, f.eks om brennbare isolasjonsprodukter, om overflater i rømningsveier, om dokumentasjon av preaksepterte løsninger og evaluering av inntrufne branner. Bearbeidede resultater fra prosjektene skal etterhvert inngå i veiledninger eller andre produkter fra BE. Enkelte av prosjektene går videre i 2003. Av særlig aktualitet er brannen i midtbyen i Trondheim hvor resultatene skal gjennomgås i 2003.

 

Tivoli

Tilsyn med kontrollen av sikkerhet ved fornøyelsesinnretninger fungerer problemfritt. Vi har hatt god kontakt med Veritas som utfører kontrollen, og tivolieiere har sett fordelen i å ha et kontrollert sikkerhetssystem på plass. Kontroll av go-kart baner er innarbeidet gjennom nye retningslinjer.

 

Miljø og helse

Miljø og oppfølging av Kommunal- og regionaldepartementets miljøhandlingsplan har vært høyest prioritert i utviklingen av det tekniske regelverket.

«Miljøriktige byggverk» er et langsiktig arbeid hvor vi ser på mulige miljøbelastninger som en bygning kan bringe med seg.

Miljødokumentasjon av byggevarer har til hensikt å skaffe til veie underlag for hvilke miljøparametere på byggevarer som er mulig i bruk og relevant i forhold til forskriftskrav. Arbeidet skal ses i sammenheng med en planlagt temaveiledning som skal sette fokus på plan- og bygningslovgivningens krav til miljø.

Vi har fulgt standardiseringsarbeidet for Levetid for bygninger, hvor det arbeides med standarder som vil tydeliggjøre faktorer som påvirker bygningers levetid og vise sammenhengen mellom økt levetid, reduserte årskostnader og miljøbelastninger.

Nytt EU-direktiv om begrensning av energibruk i bygg som er vedtatt i 2002, vil få stor innvirkning på våre energikrav. Pågående prosjekter er nå rettet inn mot dette. Det er nedsatt en egen tverrfaglig arbeidsgruppe med myndighetsdeltagelse og det er fremskaffet delunderlag for nye krav, herunder forslag til endring i U-verdikrav.

Etaten har fulgt arbeidet med å få på plass lokale forskrifter etter forurensningsloven om krav om avfallsplaner ved søknad om bygge- og rivetillatelser. Det er videre igangsatt et arbeid for å vurdere i hvilken grad krav til byggevarer og innretning av nye bygg kan bidra til reduserte mengder byggavfall, økt gjenvinningsomfang og forsvarlig sluttdisponering. En erfaring er at en mer hensiktsmessig innarbeidelse i plan- og bygningslovgivningen må vurderes.

Prosjektet arealeffektive bygninger ble påbegynt i 4. kvartal 2002 og ventes avsluttet annet halvår 2003. Prosjektet skal vise hvordan arealeffektivitet vil kunne begrense miljøbelastningen fra bygninger og være et bidrag til dokumentasjon av oppfyllelse av krav i teknisk forskrift.

Vi har bidratt i arbeidet med å utvikle relevante miljøindikatorer for bygninger som et grunnlag for oppfølging av KRDs miljøhandlingsplan. Målet er et innspill til nasjonalt oppfølgingssystem i form av byggebransjens bidrag til miljøbelastningen. Rapporten gir forslag til de indikatorer som skal følges opp fra år til år. Den skal foreligge 1. kvartal 2003.

Det praktiske arbeidet med veiledning av forskriftens bestemmelser til U-grad som forvaltes av Miljøverndepartementet ivaretas etter avtale av BE. Forberedende arbeide med temaveilederen «Grad av utnytting» er igangsatt og utføres som prosjekt etter nærmere avklaring.

Arbeidet med inneklimaområdet er overført til 2003 i påvente av ferdigstillelse av prosjektet «Fuktdimensjonering». Evaluering effekten av kampanjen Hus & Helse som ble gjennomført i 1992 - 94 er påbegynt og vil foreligge 1. halvår 2003. Rapporten skal være retningsgivende for videre satsning på området.

Oppfølging av handlingsplan for Radon-sikkerhet er videreført i samarbeid med Husbanken, Byggforsk og Statens strålevern i form av flere kurs som ble avholdt i 2002. Virksomheten fortsetter i år med prosjekterende og kommunene som de viktigste målgrupper.

Tilgjengelighet og brukbarhet i bygninger med tilhørende uteområder er et prioritert område. Målet er universell utforming, som innebærer utforming og sammensetning av de fysiske omgivelsene på en slik måte at de kan brukes av alle. Rapporten Tilgjengelighet for funksjonshemmede - Med fokus på nybygging og eksisterende bygninger understreker et behov for noe skjerping og tydeliggjøring av kravene i teknisk forskrift. I underkant av 2% av bygningsmassen fornyes årlig. Det er derfor viktig å bidra til at også den eksisterende bygningsmassen blir brukbar for alle.

Arbeidet med en temaveiledning er startet opp og planlagt ferdig i løpet av 2003. Hensikten er å vise hvordan tilgjengelighetskravene kan oppfylles og i tillegg gi anbefalinger om tiltak som på en mest mulig samfunnsnyttig måte bedrer tilgjengeligheten i bestående byggverk.

Bygningstekniske installasjoner

I samarbeid med heisbransjen er det utgitt en temaveiledning om reparasjon og ettersyn av eldre heiser. Gjennom virksomheten i Kontrollrådet for heis videreføres et nært samarbeid med bransjen i alle forhold som gjelder sikkerhet og regelverksrelaterte forhold både ved installasjoner og periodisk sikkerhetskontroll. På grunnlag av innrapporterte ulykker, kan det konstateres at vi har et meget høyt sikkerhetsnivå på heisinstallasjoner. Videre har vi oppgaver i forbindelse med godkjenning av sikkerhetskontrollører av heisanlegg. Reviderte kriterier for godkjenning er utarbeidet. Egen årsmelding foreligger.

Arbeidet med bygningstekniske installasjoner har for det meste bestått i saksbehandling, men vi har fulgt opp standardiseringsarbeidet, særlig på sanitærområdet. Aktiviteter for utvikling av forskrifter og veiledning for VA-anlegg er påbegynt. Det gis aktiv støtte til Vannskadekontoret gjennom finansiell støtte og aktiv deltakelse.

Egen årsmelding fra Vannskadekontoret foreligger.

 

Fellesfaglig- og internasjonalt arbeid

Som i tidligere år har vi deltatt i EU-Kommisjonens administrative komitéer for EF- og EØF-direktivene vedr. byggevarer og heisanlegg. Innen byggevarer gjelder dette også spesialgrupper for brannteknikk og for produkter i kontakt med drikkevann. Vi har et godt samarbeid med andre norske myndigheter foruten de relevante bransjeorganisasjonene i bygge- og anleggsnæringen. Dette samarbeidet resulterer i omforente norske holdninger til EØS-reglene for presentasjon i europeiske fora. Formelt sett representerer vi EFTA og all rapportering går også til EFTA-sekretariatet.

Vi deltar i den europeiske gruppen for utpekte tekniske kontrollorganer som organiserer sertifiserings- og inspeksjonsorganer og prøvelaboratorier for å befordre gjensidig aksept av tester og kontroller mellom EØS-landene. Denne gruppen med undergrupper på spesielle produktområder legger de fleste premissene for samarbeidet mellom de tekniske kontrollorganene i de 18 landene.

European Construction Network er et uformelt konsultasjonsforum for byggmyndighetene i EU-landene og Norge, hvor Kommisjonen og sentralorganisasjonen for Europeisk byggenæring inviteres. Temaene er aktuelle tverrfaglige forhold innen byggsektoren. Vi orienterer norsk byggenæring og relevante myndigheter om aktuelle saker.

European Consortium of Building Control er en sammenslutning av foreninger for byggesaksbehandlere i Europa, hvor også en del lands sentralmyndigheter deltar. Hensikten er erfaringsutveksling med hensyn til bedre samordning og kvalitetsheving av byggesaksbehandling og -kontroll såvel som analyse av byggtekniske problemer. Organisasjonen er også et konsultativt organ for EU-kommisjonen. Vi har et aktivt engasjement og har vervet som viseformann.

Det nordiske aspektet vedr. samarbeid følges opp gjennom samrådsmøter med de andre nordiske byggmyndigheter og gjennom kontaktnett særlig på området brannteknikk og til dels energi, med forberedelse til europeiske møter i EU-kommisjonens myndighetsgruppe på dette området.

Vi har som oppgave å ivareta Kommunal - og regionaldepartementets interesser innen byggstandardisering. Gjennom delfinansiering av prioriterte standardiseringsprosjekter kan vi medvirke til å få fram de nødvendige standarder for å gjøre regelverket operativt og sikre norsk innflytelse i europeisk standardiseringsarbeide. Hovedvekt er på prosjekteringsstandarder for miljø og sikkerhet, men prosjektene gjelder også andre typer standarder og oversettelse av standarder til norsk. Vi har også deltatt aktivt i de mest relevante europeiske og internasjonale standardiseringskomitéene. Den europeiske standardiseringen er et svært viktig forum der vi i samarbeid med NBR har brakt fram norske synspunkter på de tekniske bestemmelsene. Det er særlig på viktige områder som brann- og konstruksjonssikkerhet og miljø- og energiforhold vi er aktive i de tekniske komiteene.

Finansiering av norsk deltakelse i organisasjonen for Europeisk teknisk godkjenning er en aktivitet innenfor vår budsjettpost for sakkyndig bistand. Egen rapport om våre standardiseringsprosjekter foreligger.

Organisering av standardiseringsvirksomheten i Norge er i endring. BE har deltatt aktivt i referansegruppe for brukere for en innvirkning som skal sikre at fagmiljøet som er bygget opp i byggstandardiseringen til beste for norsk byggenæring og interaksjon med regelverket opprettholdes.

 

Serviceerklæring

Vår serviceerklæring ble gjort gjeldende fra 2001. Serviceerklæringen er i seg selv en kontinuerlig forbedringsprosess med utgangspunkt i systematisk samling av henvendelser og erfaringer. Gjennom denne forbedringsprosessen oppdateres serviceerklæringen og utvikling av service er en naturlig del av arbeidet i BE.

Service er også å vise åpenhet i det vi foretar oss. Postjournalen ligger åpent tilgjengelig på internett, BE interaktiv er et åpent diskusjonsforum hvor vi skal kommentere omgående, det inviteres til løpende kommentarer til regelverket og våre tanker om forbedring av veiledninger legges åpent ut på web for kommentarer.

 

Grønnere etat i Grønn stat

Arbeidet med å bli en grønnere etat ble i 2002 videreført. Miljøstatus for 2001 ble kartlagt og det ble satt i gang ulike tiltak for å redusere vår påvirkning på miljøet. Vi har særlig fokusert på forbruk av energi og innkjøp av varer og tjenester. Enkelte områder krever at vi samarbeider med andre leietakere i vårt bygg, derfor har vi startet en dialog med driftsleder. Det har vært et mål å engasjere flest mulig av de ansatte for å få til en endring av holdninger og handlinger. Gjennom kontakt med andre enheter i staten har vi delt våre erfaringer og bidratt til å spre kunnskaper om miljøstyring. Vi har også etablert egne hjemmesider for grønnere BE hvor alle aktiviteter legges ut.

 

 

Oslo, 28. februar 2003

Olav Ø. Berge
Direktør

 

 

---

 

 

Organisasjonen vår ved årsskiftet