Årsrapport 2003

Et regelverk som fungerer i praksis, er vellykket. For at det skal fungere må det forstås, respekteres og forvaltes på en rask og smidig måte. Først da gir det grunnlaget for byggverk med forventet kvalitet uten unødvendige kostnader. Med den regeljusteringen som Regjeringen satte i kraft 1. juli, er vi nær ved å få et regelverk som fungerer. Det er tøffe frister som er innført i byggesaksbehandlingen. Fristene skyldes erkjennelse av at tid koster og at hver stein som kan løftes for å få lavere kostnader, den skal løftes. Det er sluttbrukeren som sitter med regningen når andre påfører kostnader. I vår brukerundersøkelse fra sist sommer er både kommuner og foretak positive til hovedgrepene i byggesaken. Det uttrykkes en klar vilje til å innordne seg reglene, men det er også et klart behov for mer informasjon. Kommunene vil føre tilsyn, foretakene er stort sett positive til styringssystemer, og man ser nødvendigheten og det positive ved ordningen med sentral godkjenning. Foretakene vil gjene ha ansvar og de vil bli sett i kortene. Undersøkelser viser også at de fleste saker behandles innen fristene. Folk vil og de får det til. Men ikke alltid. Det er utfordringen for oss og vi tror at mye kan gjøres med informasjon. Det er ikke lett å få ting til å virke som man ikke har satt seg inn i. Vi har derfor brukt mye tid på å sørge for at «bruksanvisningen» er tilgjengelig. Forenkling av godkjenningskodene fra et antall av 550 til 30 områder er også et viktig bidrag til å synliggjøre forenklinger. Enda viktigere har vi sett at det var å få bort snubletrådene som var spunnet rundt foretak som brukte koder til å beskrive oppdraget sitt i entreprisesammenheng. Mange foretak fikk større entrepriseansvar enn de skjønte, fordi de brukte koder fra et offentlig rettssystem de heller ikke forsto. Derfor er kodene borte og erstattet med norsk. Byggenæringen har ikke alltid lett for å ta inn raske omstillinger og det har vært et tungt arbeid med å oppnå forståelse for forenklinger på bekostning av innarbeidede heldige eller uheldige rutiner. Det var nok sluttbrukeren som fikk regningen. Utvikling av miljøkrav og miljøparametere for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser og nasjonale mål er en langsiktig prosess. Disse krav vil neppe være kostnadseffektive på kort sikt. Derimot viste energikrisen og høye strømpriser hva som kan skje dersom vi ikke holder fokus på miljø, og kanskje også gi bedre forståelse for innføringen av EU-direktivet for energibruk i bygg som er nær forestående. Noen store idrettshaller har vi fått undersøkt. Rapporten viser at ikke alt står bra til. Å la organisatoriske tiltak ivareta sikkerheten og fire på tekniske løsninger fungerer dårlig. Vi har også fått rapportert at noen kommuner nok kunne ha vært ryddigere i sin saksbehandling og i sine rolle som bygningsmyndighet og eier. Konstruksjonssvikt i store haller i andre land fører regelmessig til krav om klarere ansvar, helhetlig ansvar, kontrollplaner og innsyn. Det er nettopp det vårt byggesakssystem ivaretar. Selvfølgelig er det rom for justering, forenkling og forbedring - i et helhetsperspektiv.

 

 

Noen tørre tall

Vi behandlet 1 908 inn- og utgående brev i 2003. Disse fordelte seg på 546 forskjellige saker. I tillegg ble det registrert 32 438 journalførte dokumenter i godkjenningsordningen for foretak. Det er utstedt 1 740 nye godkjenninger mens 3650 foretak fikk sin godkjenning fornyet.

Vi har utgitt to nye veiledninger, til Saksbehandlingsforskriften og til Godkjenningsforskriften. Det er utgitt 2 temaveiledninger. Vi har sendt ut 10 pressemeldinger og 41 nyheter er presentert på vår hjemmeside. Tidsskriftet vårt, Benytt, kom ut med fire utgaver og bladet distribueres nå til over 17 000 mottakere.

I løpet av året har vi deltatt med drøyt 70 foredrag og undervisningsinnlegg i tillegg til vårt eget arrangement, BEdagene, som samlet omlag 340 sentrale byggesaksbehandlere.

Vi var ved årsskiftet 37 ansatte og sykefraværet i etaten var i 2003 på 8,2 %. Det er en økning fra fjoråret hovedsakelig på grunn av enkeltstående langtidsfravær.

 

Økonomi

Den økonomiske utgiftsrammen for virksomheten i Statens bygningstekniske etat var i 2003 på totalt 36,3 millioner kroner. Inntektene våre fra godkjenningsarbeidet var på 13,1 millioner kroner. Sentral godkjenning skal være selvfinansierende, og dette året kostet ordningen 12,9 millioner kroner. Det betyr at ordningen for 2003 ble gjort opp med god balanse.

Etaten har en egenart med få, men høyt kvalifiserte ansatte og derfor helt avhengig av sakkyndig bistand, bl.a. fra forskningsmiljøene. I 2003 var utbetalingene til slik bistand på til sammen 11,1 millioner kroner, en kostnad som ville blitt betydelig høyere om vi skulle utført det samme arbeidet internt med utvidet personale.

 

Kostnadsfordeling 2003	Antall millioner enkeltfiler hentet fra år til år på internett- tjenerne våre

 

Statens bygningstekniske etat på internett

Bruken av internett for å informere til og kommunisere med kundene våre viser kraftig vekst. Gjennom 2003 har vi fortsatt lagt vekt på enkelhet for brukeren og teknisk oppgradering for å kunne betjene kundene med riktig hastighet. Samtidig er det gjort betydelige oppdateringer i nettverk og teknologi for å skape et stabilt men samtidig ikke for komplisert driftsmiljø for ByggSøk som ble satt i ordinær drift i juli. Sidene våre hadde i 2003 ca 1,9 millioner treff (enkeltfiler hentet) hver måned i gjennomsnitt, og vi passerte i løpet av året 75 millioner treff etter oppstarten i 1996.

 

Byggesak og byggeregler

Første halvår hadde vi høy aktivitet på å bistå Kommunal- og regionaldepartementet med regeljusteringer - særlig oppfølging av Stortingets vedtak om tidsfrister. Departementet vedtok endrede forskrifter ved St. Hans med ikrafttreden 1. juli. Allerede før forskriftsendringene var vedtatt hadde vi alle landets kommuner og 90% av landets byggesaksbehandlere på kurs om de nye reglene. Opplegget ble gjennomført i godt samarbeid med departementet og fylkesmannsembetene.

På bakgrunn av de endrede reglene utgav vi helt nye veiledninger til saksbehandlingsforskriften og til godkjenningsforskriften. Veiledningene er bygget opp med illustrasjoner som inngår i komplette undervisningspresentasjoner. De kan enhver hente gratis gratis på våre websider. På den måten tilrettela vi for at alle kursarrangører og virksomheter kan ha riktig undervisningsmateriale om byggereglene.

Et vesentlig grunnarbeid er gjort for temaveiledninger om kommunalt tilsyn og valg av tilsynsmåter samt om prosessorienterte styringssystemer for små byggeforetak. Det har vært viktig for oss at foretakenes systematiske arbeid for kvalitet må holdes på et så enkelt nivå at det kan virke i praksis.

Fungerer det ikke i praksis er det ikke vellykket. Det er vår grunntese for byggeregler så vel som styringssystemer. Begge trenger hjelp til å fungere i praksis og vi har brukt store ressurser på praktisk veiledning, bl.a på internett. Etatens ansatte har holdt et stort antall foredrag om byggereglene.

 

ByggSøk

Prosjektet for elektronisk byggesaksbehandling, ByggSøk, har også dette året vært vårt høyest prioriterte tiltak for forenkling av bygge- og plansaksprosessene. Delprosjektet eByggesak, elektronisk overføring av byggesaksdata fra søker til kommunen og støttesystem for informasjon til søkerne ble satt i drift i juli 2003.

Allerede første driftshalvår er det registrert 1600 brukere. Det er det laveste nyttenivået av byggsøk som de fleste benytter. eByggesak brukes til å fylle ut byggesøknad og sjekke at søknaden er komplett (gjøre kommunens mottakskontroll) før den skrives ut og sendes til kommunen. Isolert gir også dette gevinst ved raskere behandling i kommunene. Utover høsten klargjorde flere kommuner for elektronisk mottak. Alta, Oslo og Bergen har mottatt de første søknadene elektronisk

Delprosjekt for elektronisk planbehandling er kommet godt i gang. Etter stramme tidsrammer som ble gitt i budsjettproposisjonene er det stort tempo i fremdriften mot en elektronisk driftsversjon. Prosjektet er i rute og vil presentere en pilot tidlig i 2004 og levere det elektroniske hjelpemidlet for plansak innen 1. januar 2005.

I arbeidet med å få kommunene til å ta i bruk eByggesak har vi presset på utvikling av endringer i kommunenes saksbehandlingsutstyr. De største leverandørene har nå tilpasset sine produkter. Kommunene velger selv når det anskaffer de oppdaterte saksbehandlingssystemene.

 

Godkjenning av foretak

Ved utgangen av 2003 hadde 11742 foretak sentral godkjenning for ansvarsrett. Det er en nettoøkning på 645.

900 foretak har av ulike grunner ikke lenger sentral godkjenning. 1740 foretak søkte om godkjenning. 3650 foretak fikk godkjenningen fornyet etter å ha hatt den i tre år. 720 foretak søkte og fikk endret sin godkjenning i 2003.

I størstedelen av året har gjennomsnittlig behandlingstid vært 2 - 3 dager. Vårt interne mål er at gjennomsnittlig saksbehandlingstid skal holde seg under en uke. Denne ambisjonen er såpass sterk at det gir oss spesielle utfordringer rundt og etter høytider og ferier.

Godkjenningskatalogen ble avskaffet 15. oktober. Katalogen var et hjelpemiddel for sentral godkjenning. Dessverre brukte mange den i konkrete byggesaker.

Uønsket bivirkning av katalogen ble derved økt tidsbruk, sterkt oppdelte byggesaker og pulverisering av ansvar - alt utover det som er intensjonen i byggereglene, selv om det ikke var i strid med reglene. Katalogen er nå erstattet av veiledningstekst i veiledning til godkjenningsforskriften. I stedet for 548 koder er det lagt vekt på lovens hovedinndeling i bygninger og konstruksjoner og anlegg, kombinert med lovens funksjoner og forskriftens tiltaksklasser. Også bruk av koder er erstattet med bruk av norsk, ut fra troen på at norsk er enklere språk i Norge enn det bruk av koder er. Fjerning av godkjenningskatalogen har gitt uventet lite negative tilbakemeldinger, mens mengden av positive tilbakemeldinger er større en normalt for forvaltningsorganer. Tiltaket synes å ha vært riktig. Fortsatt finnes det behov for praktisk veiledning slik at for komplisert byggesaksbehandling kan unngås.

 

Oppfølging av godkjente foretak

I 2003 har vi brukt vesentlig tid til oppfølging av de godkjente foretakene. Oppfølgingen skjer dels etter rapporter fra kommunene om at foretak ikke har fulgt reglene. Vi antar at vi bare får innrapportert en del av de foretakene som etter godkjenningsforskriften skal rapporteres til oss. Det er stor forskjell i ressursbehov ved oppfølging. For noen foretak kan oppfølging være gjennomført på noen uker, for andre tar det lengre tid. En vesentlig del av tidsbruken ligger hos foretaket. Vi er primært ute etter å få foretakene til å følge reglene, ikke å få dem ut av byggeriet. For en del foretak viser det seg at det å miste godkjenning fører til sterkt og konstruktivt ledelsesengasjement i systematisk avviksbehandling og forbedring av prosesser. Det før til at mange foretak får godkjenningen tilbake etter meget kort tid - vilkårene for godkjenning er igjen tilstede. Tempoet i disse forbedringsprosessene kan i seg selv føre til en utfordring for troverdigheten for ordningen. Omgivelsene som også vil se tap av godkjenning som aktiv straff over tid, blir ikke tilfredsstilt.

Oppfølging skjer også ved fornyelse av godkjenning (hvert tredje år). En mengde foretak har sendt inn ekstra dokumentasjon for å sannsynliggjøre at vilkårene for godkjenning fortsatt er tilstede. 3650 godkjente foretak har fått fornyelse.

448 foretak har vært fulgt opp spesielt. Det er en vesentlig økning fra året før. Likevel utgjør dette bare snaue 4% av de godkjente foretakene og ligger noe under målsetningen for året. Ved at en rekke foretak er fulgt opp under fornyelsesbehandling anses vår totale oppfølging foretakene å være akseptabel, men kan forbedres.

 

Sentral godkjenning og klager

Klagenemndas mandat er å være klageinstans for enkeltvedtak om sentral godkjenning som er truffet av oss i Statens bygningstekniske etat.

Vi legger særlig vekt på tidlig, enkel og direkte dialog med søkerne for å finne frem til riktige løsninger. Mye er løst ved at foretakene sender inn bedre dokumentasjon. Antallet klager som behandles av nemnda er derfor særlig lavt.

I 2003 ble det holdt 7 møter i Klagenemnda. 38 klager ble behandlet. Av disse ble 6 endret helt eller delvis i klagerens favør. Det utgjør 1 promille av våre vedtak og bare 15% av klagene.

Til tross for at klagevolumet er lite, utgjør klagene en vesentlig ressursbelastning for oss. I 2003 var gjennomsnittskostnaden for de 38 klagene kr 13 000. Årsprisen for hvert enkelt av de 11 742 godkjente foretakene var til sammenlikning kr 1 100. Forebygging av klager gjennom god forvaltningsskikk er derfor et effektivt ressurs-sparende tiltak og er særlig fokusert hos oss.

 

Bygningsteknikk

Miljø

Statens bygningstekniske etat skal bidra til utvikling av en mer miljøvennlig og ressurseffektiv bolig- og bygningssektor. Oppfølging av KRDs miljøhandlingsplan er høyt prioritert. Det samarbeides nært med departementet og Husbanken om denne miljøhandlingsplanen. Den danner bakgrunn for videre arbeid, bl.a. med å se på mulighetene for å gjøre dagens byggeregler på energi- og miljøområdet mer effektive.

I året har vi sett nærmere på potensialet for avfallsreduksjon i byggeriet (dvs. hindre at avfall oppstår) og hvordan myndighetene kan videreutvikle byggeregelverket for å redusere avfallsproduksjonen. I siste treårsperiode er det svake indikasjoner på at avfallsproduksjonen er noe redusert. Arbeidet fortsetter. Etaten har samarbeidet nært med de instanser som har påtatt seg å føre ØkoBygg-resultatene videre. Vi mener det er grunnlag for at videreføringen organiseres bedre i kommende periode.

Nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid på miljøområdet følges opp bl.a. i forbindelse med utvikling av metodikk for fastsettelse av livsløpskostnader og levetid for byggverk, standard for bygningsventilasjon og standard for lydforhold i bygninger. Videre fulgte vi relevante forsknings- og utredningsarbeider.

 

Farlige stoffer

Vi har arbeidet med å skaffe bedre kunnskap om hvilke stoffer - farlige eller ikke - som byggevarer inneholder. Vi har i denne sammenhengen samarbeidet med Byggforsk, Produktregisteret og SFT og også deltatt i EU-arbeidet. Arbeidet med å få fram byggevaredeklarasjonerer særdeles viktig på miljøområdet der kunnskapsnivået er generelt lavt.

 

Energibruk

Vi har arbeidet mye med utvikling av energirammemetoden, bl.a. sammen med Sintef og vi deltar i myndighetsarbeidet i Europa på området energibruk i bygninger, bl.a. i europeiske komiteer, for å tilrettelegge for implementering av direktivet om energibruk i bygninger i norsk regelverk i 2006.

 

Tilgjengelighet

Grunnlagsmaterialet for bedret informasjon om tilgjengelighet i bygninger ble presentert på en stor konferanse i november. En temaveilednng for å bedre forståelsen er forberedt i samarbeid med Husbanken. Den utgis 2004. Regjeringens handlingsplan ligger til grunn for arbeidet.

 

Innemiljø

Hus og Helse-.programmet dro over 30000 personer i byggenæringen inn i organisert opplæring om innemiljø for ti år siden. Nå har vi fått undersøkt effektene 10 år etter. Det viser seg at kunnskapen fortsatt er bedret, men det er behov for mer informasjon og ajourføring på enkeltområder. Vi har planlagt slik ajourføring for bruk i opplæring og undervisning.

I de senere år har det vært en rekke tilfeller av legionella. Vi har derfor arbeidet med kunnskapsspredning om tiltak som kan forebygge sykdom. Temaveileder er utgitt.

Det har vært en del fokus på lyd- og vibrasjonsforhold i bygninger pga. påvirkning fra vei- og skinnegående trafikk. På dette området har vi samarbeidet med SFT som første-ansvarlig myndighet og med standardiseringen samt Jernbaneverket og Veivesenet.

 

Drikkevann

Vår deltakelse i EU-arbeidet med eksperter på byggevarer og tilsvarende på drikkevann, er videreført i vårt prosjekt om regelverksutvikling for utvendige hovedledninger. Produktene som brukes i vannledninger både i bygning og mellom bygning og vannkilde har innflytelse på drikkevannskvaliteten.

Hovedledninger for vann og avløp er ikke tilstrekkelig ivaretatt i Teknisk forskrift. Normene som legges til grunn for anleggene er varierende. Vi har derfor startet et arbeid for bedre samordning av anvisninger og som kan gi grunnlag for en senere revisjon av teknisk forskrift. Arbeidet gjøres i samarbeid med berørte parter.

 

Brannsikkerhet

En stor del av innsatsen på sikkerhetsområdet er relatert til brannsikkerhet, i boliger, næringsbygg og landbruksbygg. Fyringsteknikken og mediafokus på sikkerhet ved fyring er et krevende sikkerhetsaspekt som krever oppfølging. Vi har også deltatt i nasjonal og internasjonal standardiseringsvirksomhet på brannområdet. Videre har vi fulgt opp det europeiske og nordiske myndighetsarbeidet vedr. brannforhold, gjennom deltakelse i EU-kommisjonens arbeidsgruppe.

Vi har hatt en rekke prosjekter på brannområdet i løpet av året, mange i samarbeid med Sintef/NBL. Resultater fra disse prosjektene nedfelles i anbefalinger og veiledninger fra etaten. Flere av prosjektene har vært gjennomført for å kunne bedømme hvordan brannsikkerheten endrer seg ved endrede forutsetninger ved bygningen, f.eks. når åpne balkonger bygges inn.

Gjennom deltakelse i en tverrfaglig arbeidsgruppe for brannsikkerhet i bolig til pleie- og omsorgsformål er det utført en landsdekkende kartlegging av dagens tilstand. Kartleggingen viser utilfredsstillende brannsikkerhet i disse bygningskategoriene. Arbeidsgruppens åpne rapport gir anbefalinger om tiltak for å bedre brannsikkerheten i denne type bygninger. Rapporten må føles opp i de kommende årene.

 

Terror og storulykke

Vi har igangsatt en utredning om sikkerheten i større bygninger, med tanke på bestandigheten mot de laster som en helt ekstraordinær situasjon, f.eks. terrorangrep eller en kraftig sammenstøt kunne medføre.

Også i 2003 er det lagt vekt på undersøkelser av konstruksjons- og brannsikkerheten i store hallkonstruksjoner. Dette arbeidet har pågått i flere år. Undersøkelsene gir grunnlag for å følge opp kommunene, som byggherrer, eiere og som bygningsmyndighet i kommunen. Også private eiere har haller der det er grunn til å vurdere sikkerhetsnivået nærmere.

 

Klimaendringer

Som i tidligere år har vi fulgt Klima 2000 programmet med komitedeltakelse og finansiering. Programmet vil fremskaffe kunnskap som byggenæringen bør ta hensyn til ved klimaendringer , f.eks. i form av sterkere vind og nedbør, og vil være retningsgivende for bedre forskrifter og standarder som vil tilrettelegge for at byggverk får riktig kvalitet og oppnår forventet levetid.

Programmet utgir egne rapporter.

 

Vannskader

Vannskader representerer den største skadeutbetaling i bygninger etter brannskader. BE deltar i arbeidet med å begrense slike skader gjennom samarbeide med og støtte til Vannskadekontoret som drives av Byggforsk. Vannskadekontoret utgir en egen årsrapport.

 

Tilsyn og kontroll

En begrenset, men viktig del av virksomheten vår gjelder tilsyn med fornøyelsesinnretninger og byggevaremarkedet samt kontroll av virksomheten til utpekte tekniske kontrollorganene.

 

Tilsyn med fornøyelsesinnretninger

Tilsyn med kontrollen av fornøyelsesinnretninger er problemfritt. Vi har meget god kontakt med Veritas, enheten Park- og tivolitilsynet, som utfører kontrollen og følger opp ulykker og hendelser for oss. Tivolieiere har sett fordelen i å ha et kontrollert sikkerhetssystem på plass. Antall anlegg og innretninger er stabil. Skadefrekvens og alvorlighetsgrad ved skader er lav.

Det gis relativt mange pålegg til nye vannrutsjebaner og kjøretøybaner. Uten denne oppfølgingen antar vi at skadefrekvensen hadde vært vesentlig høyere.

Park- og tivolitilsynet utgir en egen årsmelding.

 

Tekniske kontrollorganer

Det er til nå pekt ut 10 tekniske kontrollorganer (TKO) etter Heisdirektivet og 6 etter Byggevaredirektivet. BE følger opp TKO under Byggevaredirektivet. Det innebærer bl.a å være klageinstans for vedtak fattet av TKO. Det kom ikke inn noen klager i 2003.

 

Heiskontroll

Periodisk sikkerhetskontroll med heis er kommunenes oppgave, men utføres i praksis av stiftelsen Norsk Heiskontroll utenom Oslo som selv løser oppgaven. Kontrollrådet for heis bistår Statens bygningstekniske etat i saker som gjelder forståelse og lik praktisering av regelverket. Rådet har også til oppgave å behandle ulykker med løfteinnretninger, samt å foreslå tiltak mot slike ulykker. Målet er å få klargjort forhold av betydning i forebyggelse av ulykker med heis, samt å identifisere konsekvenser for eventuelle endringer i regelverket, standarder og EU-direktiver. Norsk heiskontroll har oppgaven med å holde oversikten over ulykker og hendelser. Skadebildet og utviklingen er tilfredsstillende.

Kontrollrådet for heis og Norsk heiskontroll utgir egne årsmeldinger.

Etaten godkjente i 2003 4 nye kontrollører av heisanlegg og det er gitt 29 fornyelser.

 

Byggevarer

Ved årsskiftet var ca. 100 harmoniserte standarder tilgjengelige for medlemmene i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Det er 24 ETAs med retningslinjer og det er utstedt ca 100 godkjenninger. Dette har gjort CE-merking operativt for byggevarer.

Vi har i 2003 reagert overfor 12 produsenter av produkter til byggverk, med bakgrunn i den pålagte markedskontrollen. Reaksjonene gjelder i det vesentlige importerte produkter som ikke har hatt dokumenterte egenskaper. Det er gitt 11 pålegg om å stanse omsetning av byggevare med varsler om tvangsmulkt. Det førte til at ni bedrifter stanset den ulovlige omsetningen, mens to saker ble videresendt for inndrivelse av tvangsmulkt.

Det er lagt stor vekt på å bekrive et enkelt system for tilsyn med byggevaremarkedet. Dette er på det nærmeste klart.

 

Fellesfaglig- og internasjonalt arbeid

Etaten skal medvirke til at norske interesser blir ivaretatt i det europeiske og internasjonale myndighetsarbeidet med å samordne tekniske krav i bygge- og anleggssektoren.

Som i tidligere år har vi deltatt i EU-Kommisjonens administrative komiteer for EF- og EØF-direktivene om byggevarer, produkter i kontakt med drikkevann, energibruk og om heisanlegg. Vi har et godt samarbeid med våre nasjonale kollegaetater, DSB, Husbanken, Helsetilsynet, SFT, NVE/Enova og Arbeidstilsynet foruten de relevante bransjeorganisasjonene i bygge- og anleggsnæringen. Dette samarbeidet resulterer i omforente norske holdninger til EØS-reglene for presentasjon i europeiske fora.

Nordisk samråd er fulgt opp, særlig på området brannteknikk med koordinering gjennom forberedelse til europeiske møter i EU-kommisjonens myndighetsgruppe på dette området. På området energibruk har det nordiske samarbeidet blitt utvidet til en større gruppe EØS-land for samordning foran plenumsmøter.

Vi har også deltatt aktivt i de mest relevante europeiske og internasjonale standardiseringskomiteene. Den europeiske standardiseringen er fremdeles et svært viktig forum der vi i samarbeid med Norges byggstandardiseringsråd/Standard Norge har brakt fram norske synspunkter på de tekniske bestemmelsene. Det er særlig på viktige områder som brann- og konstruksjonssikkerhet og miljø- og energiforhold der vi er aktive i de tekniske komiteene.

Vi har videre deltatt i den europeiske gruppen for utpekte tekniske kontrollorganer som organiserer sertifiserings- og inspeksjonsorganer og prøvelaboratorier for å befordre gjensidig aksept av tester og kontroller mellom EØS-landene. Denne gruppen med undergrupper på spesielle produktområder legger de fleste premissene for samarbeidet mellom de tekniske kontrollorganene i de 18 landene.

 

Veiledninger utgitt i 2003

• Veiledning til Saksbehandlingsforskriften

• Veiledning til Godkjenningsforskriften

• Temaveiledning om inneklima og legionella

• Temaveiledning om fyringsanlegg

 

Veiledninger som er forberedt i 2003 for utgivelse i 2004

• Temaveiledning om dokumentasjon av byggevarer.

• Temaveiledning om universell utforming

• Temaveiledning om styringssystemer for små byggeprosjekter

• Temaveiledning om tilsyn og tilsynsmåter

• Temaveiledning hovedledninger for vann og avløp

• Temaveiledning, rutiner for kontroll av kjøretøyer i tivolisammenheng. Utarbeides av Veritas og gjennomgås av BE.

 

Miljøstyring og likestilling

Grønn stat - Miljøstyring

Handlingsprogrammet er avsluttet, men BE skal fortsatt følge opp resultatene ved fokus på egne rutiner og metoder for å bidra til de målsetninger som er gitt. Videreføringen integreres i våre ordinære styringssystemer.

 

Likestilling

Etaten har tilstrebet en god balanse mellom kjønnene ved tilsetting. Resultatet er bra. Etatens ledersammensetning er for skjev. Dette må rettes ved eventuell kommende rekruttering.

 

 

 

Oslo, 27. februar 2004

Olav Ø. Berge
Direktør