Arbeidsplan

Arbeidsplan
2003

Innhold

Forord

Del 1 Strategi

1.1 Mål og rammer for virksomheten

1.2 Valg av strategier og virkemidler

1.3 Ressursmessige forutsetninger

Del 2 Arbeidsoppgaver for 2003

God og effektiv byggesaksprosess

Administrere og følge opp den sentrale godkjenningsordningen for foretak i byggenæringen

Informere og veilede om forståelse og god praktisering av regelverket

Arbeide for utvikling, forenkling og forbedring av regelverket

Kontroll og tilsynsordninger

Teknisk forskrift - miljøkrav i byggevirksomheten

Standardisering / harmonisering

Saksbehandling

Overordnede prioriteringskriterier

Interne utviklingsprosjekter

Del 3 Ressurser

Forord

Arbeidsplanen er grunnlaget for etatens virksomhet for året. Den konkretiserer etatens virksomhet med utgangspunkt i departementets tildelingsbrev. Arbeidsplanen er også basert på gitte politiske signaler, på utviklingstrekk i byggebransje og i samfunnet forøvrig.

Aktivitetsnivået er tilpasset etatens ressurser, bevilgninger og egeninntjening. Prosessen for utarbeidelse av arbeidsplanen er gitt i rutiner i etatens kvalitetssystem. Den forutsetter medvirkning fra den enkelte medarbeider gjennom avdelingsvis behandling slik at alle skal kunne ha innvirkning på sin arbeidssituasjon og ha et aktivt forhold til arbeidsplanen som et styrende dokument. Organisering av aktiviteter og detaljerte, tidfestede arbeidsplaner er en del av avdelingenes interne arbeid.

Fordi avdelingene har ulik struktur og organisering har arbeidsplanens del 2 noe ulik struktur

Arbeidsplanen er forutsatt å gjennomgå en intern revisjon ved halvårsskiftet med påfølgende avviksrapportering og korrigerende tiltak.

Del 1 er en strategisk plan med mer langsiktige prinsipper.

Del 2 er mer detaljerte oppgaver for året med målbare kriterier så langt det er mulig og en overordnet prioritering

Del 3 er en ressursoversikt med en bemanningsplan og en oversikt over overordnet budsjettering av midler til innkjøp av sakkyndig bistand

1. Strategi

Statens bygningstekniske etat (BE) er Kommunal- og regionaldepartementets rådgiver og den sentrale myndighet for det tekniske og administrative regelverket for byggetiltak, tilsynsmyndighet for reglene om dokumentasjon av byggevarers egenskaper og driver ordningen for sentral godkjenning av foretak etter plan- og bygningsloven. Etaten er også den sentrale myndighet for sikkerhet ved tivoliinnretninger.

1.1 Mål og rammer for virksomheten

1.1.1 BEs mål og samfunnsmessige rolle

Statens bygningstekniske etat skal medvirke til at bygge- og anleggsarbeidet i Norge holder en riktig kvalitet både når det gjelder konstruksjoner, materialer og utførelse. Samtidig skal det legges til rette for en god og effektiv byggesaksprosess. Gjennom også å sette kundenes behov i sentrum og bidra til forenkling og minst mulig byråkrati, vil vi være en aktiv part i verdiskapningen innen bygg-sektoren.

Etatens virksomhetsidé er at:

Byggverk med omgivelser skal utformes, utføres og utnyttes på en måte som er gavnlig for den enkelte og for samfunnet med en forsvarlig sikkerhet for at liv, helse, miljø og verdier ikke skades.

Ut fra dette har vi fire hovedarbeidsområder som skal sikre:

Forberedelse og gjennomføring av politiske beslutninger slik at offentlig styring ivaretar departementets ønsker.

Kravene til byggverk skal være samordnede, enkle, strukturerte og målrettede, enten de stilles i offentlig regelverk eller på annen måte.

Høy bevissthet, kunnskap og forståelse for de krav som stilles til bygninger, anlegg og konstruksjoner.

Styring og kontroll med at overholdelse av kravene i offentlig regelverk er sikker og effektiv.

1.1.2 Politiske styringsimpulser

Om bygningspolitikk

Bygningspolitikken skal iht teksten i statsbudsjettet legge vekt på

Bygg og anlegg som ivaretar hensyn til helse, miljø, sikkerhet, tilgjengelighet og estetikk

god og effektiv byggesaksprosess

god og effektiv tilrettelegging av tomter

god (riktig) kompetanse hos aktørene i bygg- og anleggsvirksomheten

bærekraftig byutvikling

Andre politikkområder med betydning for BEs virksomhet

Regjeringens redegjørelse om modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor.
om et enklere og ryddigere samfunn for å gi innbyggerne et tjenestetilbud bedre tilpasset den enkeltes behov, effektivisere offentlig virksomhet og sørge for at det offentlige bidrar til effektivitet også i resten av økonomien, og utvikle en inkluderende og stimulerende personalpolitikk for dem som arbeider i offentlig sektor.

Regjeringens program «Et enklere Norge»

med fokus på forenklinger i byggeforskrifter, serviceerklæringer og større åpenhet i forvaltningen

Nærings- og handelsdepartementets signaler
- om viktigheten av å foreta næringsøkonomiske konsekvensvurderinger ved offentlige reformer, regelverk og tiltak,
- at næringslivet opplever forvaltningen som ryddig og ubyråkratisk, og norsk offentlig tjenesteytelse som et konkurransefortrinn internasjonalt

En pågående endringsprosess om samordning og systematisering av tilsyn

1.1.3 Utviklingstrekk i omgivelsene med betydning for BEs virksomhet

En rekke trekk ved samfunnsutviklingen vil påvirke målsettingene og arbeidsmåtene i årene fremover. Noen av disse er:

Utviklingen av kunnskapssamfunnet

Utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien

Utviklingen i tilgang på kvalifisert personell og kompetansebehov i BA-bransjen

Internasjonalisering

Utviklingen i kommunenes ressurssituasjon og kunnskapsnivå

Konjunktur og konjunkturutsikter i BA-bransjen

Følelse av papirmølle og komplisert regelverk hos brukerne

Fokusering på små og mellomstore bedrifter

1.1.4 Strategiske forutsetninger internt

Vi jobber sammen med fagmiljøene for å utveksle kunnskap og trekke på andres resultater.

Vi skal vise stor grad av omstillingsevne og vil arbeide aktivt for målsettingene om fornyelse av offentlig sektor.

Vi driver organisasjons- og kompetanseutvikling for utvikling av måloppnåelse

Vi har god dialog med departementet om rollefordeling og utvikling

Vi har et ledelses- og styringsystem tilpasset etatens størrelse med minst mulig byråkrati og kortest mulige beslutningsveier

Vi har tilstrekkelige ressurser for innkjøp av tjenester satt opp mot bruk av egne personellressurser

Vi har personellressurser med riktig kompetanse og som tilfredsstiller forventningene i personalplanen. Vi skal ha en god personalpolitikk og et godt arbeidsmiljø som legger til rette for god tilfredsstillelse i arbeidssituasjonen.

1.2 Valg av strategier og virkemidler

1.2.1 Overordnede strategier

Statens bygningstekniske etat skal legge til rette for at både samfunnets behov for å sette krav til byggearbeider, og bransjens og brukernes behov for frihet fra unødvendige krav, koordineres og tilfredsstilles.

Regelverket skal være slik utformet at det synliggjør og fremmer forståelse og respekt for de offentlige krav, men samtidig setter krav til brukeren om å tilegne seg de nødvendige kunnskaper.

Regelverket skal være ajour med den tekniske og organisatoriske utvikling i byggemarkedet, slik at offentlige regler til byggearbeider ikke medfører unødvendige begrensninger i bransjens valg mellom akseptable løsninger eller produktutvikling eller valg av kontraheringsformer.

Vi skal være et døgnåpent forvaltningsorgan. IKT tas i bruk for å nå målet. Innenfor arbeidstiden økes tilgjengelighet og service for brukerne også på mer tradisjonelle måter.

Byggesakssystemet skal oppfattes positivt av brukerne. Det gjøres ved rutiner, holdninger, informasjon, veiledning og regelverksforenkling, basert på nært kjennskap til brukernes behov. Informasjonsarbeidet reguleres av en informasjonsplan.

Vi skal gjennom åpenhet og åpne prosesser gi tillit i markedet for at regelverksutviklingen tar hensyn til alle behov.

Vi skal ikke utføre oppgaver som andre kan utføre like eller mer effektivt. Virksomheten skal begrenses til forhold som har direkte relevans til forvaltning av regelverket med spesiell vekt på å skille mellom krav til byggverk som skal finnes i forskrifter til plan- og bygningsloven og driftsforhold som skal ivaretas av tilsynsmyndigheter.

Arbeidsmåte og serviceinnstilling skal følge de mål som er dokumentert i en egen serviceerklæring.

1.2.1.1 Strategi på informasjonsområdet

Vi legger vekt på kunnskap som virkemiddel for å nå frem til gode byggverk på en fornuftig måte. Derfor legger vi stor vekt på kunnskapsformidling og aktivering av kunnskap som finnes i forvaltningen, næringen og samfunnet. Viktigste virkemiddel i denne sammenheng er informasjon, enten det er til en eller flere bestemte mottakere eller til en ubestemt krets. Ut fra dette ser vi et hvert dokument som går ut fra etaten og enhver direkte eller indirekte kontakt med folk og miljøer utenfor etaten som informasjonsoverføring. All informasjon skal utformes slik at den er forståelig for mottakeren. Informasjonen må også være utformet slik at mottakerne i målgruppen bryr seg om å motta den og lese eller høre den. Samtidig må vi velge og prioritere den eller de informasjonskanaler som gir størst effekt; informasjon som gis til en mottaker gir sjelden så stor effekt som når samme informasjon gis til mange. Når noe er laget for en liten krets, bør den derfor bearbeides til å være nyttig for flere.

Informasjon er viktigste «markedsføringskanal» for produkter som etaten står bak utarbeidelsen av eller lager, så som lov og forskrift. Etaten skal derfor bruke informasjon aktivt for å implementere regler og sørge for at de fortsatt forstås og benyttes.

En overordnet forutsetning for vår virksomhet er at vi ivaretar og videreutvikler vår profil som nøytral og uavhengig faginstans og garantist for faglig kvalitet på et høyt nivå. Informasjonsfunksjonen skal derfor aktivt sørge for å skape en forståelse for BEs betydning, slik at etaten kan nå sine strategiske og operasjonelle mål. For å klare dette, må vi bygge opp troverdige relasjoner til media og informasjonsformidlere - før vi trenger dem. Vi må være aktive bidragsytere i media, med særlig vekt på de media som når frem til fagmiljøene i målgruppene våre og de politiske miljøene.

1.2.1.2 Strategi på IKT-området

Effektiv og målrettet bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er et integrert virkemiddel i all oppgaveløsning. Et overordnet mål for IKT-bruk er at den skal støtte opp om at elektronisk tjenesteyting skal være hovedløsningen for forvaltningens samhandling med brukerne og at elektronisk saksbehandling skal bli det normale og like akseptert som papirbaserte løsninger. Utstyr og kompetanse skal ved behov raskt anskaffes og tas i bruk og løsningene skal være tilpasset de oppgaver som skal løses. Av dette følger at løsningene skal være så enkle å bruke som mulig både for etatens medarbeidere og for eksterne brukere. Alle IKT-løsninger skal så langt det er mulig utvikles og driftes internt med nødvendig støtte fra eksterne ressurser.

1.2.2 Virkemidler

Statens bygningstekniske etat skal arbeide for å nå sine mål ved bruk av de virkemidler som effektivt gir ønsket resultat. Det er viktig å fokusere mer på kunnskapsstyring enn regelstyring.

Blant virkemidler som etaten kan bruke er:

utarbeidelse av regler for lov (rådgivning til KRD)

utarbeidelse av regler for forskrift (rådgivning til KRD)

veiledning generelt gjennom utarbeidelse av veiledninger til forskriftene til plan- og bygningsloven, meldinger etc

veiledning i enkeltsaker og ved oppfølging av foreak

referanse til og initiering og medvirkning til utarbeidelse av standarder for metode- og produktspesifikasjoner

initiering og medvirkning til utarbeidelse av byggetekniske anvisninger og detaljer

informasjon gjennom massemedia (herunder fagpresse)

informasjon gjennom egne papir- og elektronisk baserte publikasjoner

informasjon gjennom kurs i egen eller andres regi

medvirke og stimulere til kompetanseoppbygging i bransje og forvaltning

anbefale bruk av andre virkemidler for løsning av samfunnsrelaterte problemer

enkeltsaksbehandling

Det virkemiddel skal velges som gir størst effekt.

1.2.3 Kontakt med omverden

Statens bygningstekniske etat skal ha nær kontakt med utviklingen i alle deler av byggebransjen og forskningsmiljøene på byggeområdet. Problemområder i regelverket overvåkes og eventuelle tiltak med begrunnede valg foreslås overfor departementet.

Utviklingen i EUs rettsakter som vil føre til bindende regler følges opp. Kontakter med nordiske og andre internasjonale byggmyndigheter skal gi impulser og erfaring til forbedring av vårt regelverk.

Deltakelse i råd, komiteer og utvalg som ikke er pålagt eller forventet av departementet skal prioriteres ut fra nødvendig kontaktbehov, mulighet for profilering og for påvirkning for å fremme våre mål.

1.3 Ressursmessige forutsetninger

1.3.1 Ressursbruk relatert til strategi og mål

Statens bygningstekniske etat skal være liten og effektiv. Manglende personalressurser innen fagområdene skal dekkes opp gjennom kjøp av fagkyndig bistand, der slik bistand antas å kunne tilføre ekspertise eller kunnskaper som etaten selv ikke har. Den enkelte tilsatte skal derfor være i stand til å arbeide som selvstendig prosjektleder i skiftende grupper av eksterne eksperter. Kunnskapsnivået og -bredden hos den enkelte medarbeider må derfor være så bra at relevante problemstillinger kan reises og produkter kan vurderes faglig.

Statens bygningstekniske etat er en kunnskapsorganisasjon med tjenesteytende oppgaver. Den største ressurs og effektivitetsfaktor er etatens egne ansatte. Det skal derfor legges vekt på utforming av et arbeidsmiljø - i vid forstand - som legger forholdene til rette for trivsel og helse i arbeidstiden og i fritiden.

1.3.2 Prioritering - Hva skal vike ved akuttbehov

Etatens arbeidsform tilsier et aktivt informasjonsengasjement ved samfunnsmessig betydningsfulle hendelser. Dette kan være større ulykker eller naturskader hvor det bygningstekniske regelverk vil være av betydning eller det kan være uforutsett ekstern oppmerksomhet eller endringer i politiske prioriteringer. Arbeidsplanen skal ta høyde for slike uforutsette hendelser.

Ved akutte hendelser som medfører stor arbeidsbelastning for etaten eller for den enkelte medarbeider skal oppgavefordelingen blant medarbeiderne vurderes for å utjevne ekstrabelastning. Dersom slike hendelser medfører at etatens kapasitet overskrides, skal enten oppgaven avvises, eller oppgaver som kun kommer få til gode eller som ikke har særlig samfunnsinteresse, utsettes i tid.

Oppgaver med politisk prioritet og oppgaver som fremkommer i tildelingsbrevet skal ikke nedprioriteres.

1.3.3 Interne utviklingsbehov

Kompetanse skal vurderes opp imot nødvendige behov for å gjennomføre planen. I samarbeid med den enkelte klargjøres hvilke krav som stilles og hvilken utvikling etaten anser som nødvendig. Forholdene legges til rette for de tilsatte slik at det blir mulig å innfri de forventninger etaten har til den hver enkelt.

I forhold til generell kompetanse må etatens tilsatte ha kompetanse som minst tilsvarer den som finnes i kommunene. Det er derfor viktig for etatens måloppnåelse at:

det rekrutteres medarbeidere med riktig kompetanse

det drives kompetanseutvikling og karriereplanlegging for den enkelte

det kontinuerlig arbeides med å videreutvikle etatens kompetanse om prosjektarbeid og prosjektledelse

det legges til rette for at alle medarbeidere skal kunne sette seg inn i kundenes situasjon og har god kunnskap om kommunenes hverdag.

det legges til rette for at informasjon blir en integrert del av alle medarbeideres arbeidsområde

1.3.4 Service

Service skal være en integrert del av virksomheten, et tema i styringsdialogen med departementet og det skal rapporteres om status og resultater av et målrettet servicearbeid.

2. Arbeidsoppgaver for 2003

Samarbeidsregjeringen har markert seg og vil fortsatt markere seg med fornyelse og alle må ta et klart grep i sitt område med sikte på enklere og mer brukerfokusert forvaltning.

Innenfor bygningspolitikken legger regjeringen særlig vekt på:

bygg og anlegg som ivaretar hensyn til helse, miljø, sikkerhet, tilgjengelighet og estetikk

god og effektiv byggesaksprosess

god og effektiv tilrettelegging av tomter

god kompetanse hos aktørene i bygg- og anleggsvirksomheten

bærekraftig byutvikling

Blant særlig sentrale oppgaver for etaten i 2003 er:

å informere og veilede om forståelse og god praktisering av regelverket

å arbeide for utvikling, forenkling og forbedring av regelverket

å administrere og følge opp den sentrale godkjenningsordningen for foretak i byggenæringen.

å engasjere seg i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid

God og effektiv byggesaksprosess

Følgende områder må bearbeides:

ByggSøk. Lede styringsgruppen. Gjennomføringsansvar. Tilrettelegge for at elektronisk søknad blir gjennomførbart (se også regelutvikling og rapportering). Vi må påse at milepælene holder fremdriftsmessig og innholdsmessig, og at demoprodukter kan gi ønsket politisk interesse.

Prosjektet ByggSøk byggesaksdel skal være ferdig til 1. juli.

ePlansak videreføres som prosjekt. Fremdrift og intensitet er avhengig av finansiering fra Miljøverndepartementet.

eByggesak drives fra 1. juli videre som del av BEs ordinære arbeid. Stor innsats rettet mot kommunen må påregnes for å få kommunen til å «kjøpe» løsningene og implementere dem.

Fagstoff for web. Fortsatt skal døgnåpenhet og tilgjengelighet være sentralt. Tilgjengelighet av hjelpestoff vurderes bedret og mer koordinert. Legg særlig vekt på mottakernes, brukernes, behov. Tidligere arbeid vedlikeholdes, forbedres og bearbeides med utgangspunkt for bruk i elektronisk byggesak.

BEs faglige diskusjonsforum på internett, BeInteraktiv, må ytterligere integreres i avdelingene slik at avdelingene følger med på det som kommer og besvarer eller kommenterer snarest og innen 2 arbeidsdager.

Byggesaksprosessen forenkles uten å forringes. Tilpasning til ByggSøk skal være motoren. Det er viktig å forenkle gjennom samarbeid med KRD i revisjon av byggereglene med særlig vekt på SAK og GOF med veiledninger.

Bedre tilsynet lokalet gjennom veildning basert på tilsynsprosjektet.

Bistå med utvikling av modeller for gode styringssystemer i prosjektene.

Etaten skal øke åpenheten mot brukerne for å få frem dialog og kommunikasjon som kan føre til bedre produkter for brukerne fra oss. Interne utkast skal fortsatt og i større grad gjøres tilgjengelige på web.

Administrere og følge opp den sentrale godkjenningsordningen for foretak i byggenæringen

Vi legger særlig vekt på å drive en effektiv, kvalifisert og vennlig ordning. De deler av arbeidet som kan støte mot regjeringens policy om fornyelse vies særlig oppmerksomhet med tanke på forbedringspotensiale. Forholdet til elektronisk byggesak må vies særlig omhu. BE skal fortsatt ivareta den sentrale ordningens gode kvalitet.

Følgende områder må ivaretas:

Online søknad Godkjenning. Brukergrensesnitt forbedres koordinert med brukergrensesnitt i ny og bedre papirversjon og koordinert med ny godkjenningskatalog.

Ny godkjenningskatalog. Ferdigstilles og implementeres snarest. Nødvendig koordinering med regelendringer må ivaretas.

Informere om ordningens betydning og fordeler mot næring og mot kommuner. Økende oppgave med sterkere trykk rundt publisering av ny Godkjenningskatalog.

Fortsatt effektivisere sentral godkjenning. Fjerne flaskehalser i rutiner og regler. Hjelpemiddel: Informasjon og markedsføring.

Fortsette med å redusere mengden av saker som stilles i bero for innhenting av opplysninger. Hjelpemiddel: informasjon og markedsføring. Behandle «som saken står» etter frist for opplysninger.

Effektivisere og øke antallet oppdragende oppfølging av foretakene for økt troverdighet.

Følge opp utdanningssystemer, internasjonalt regelverk og bransjeforhold.

Ivareta fortsatt høyt servicenivå, herunder utvikle bedre online søknad og utvikle bedre søknadsblanketter og rutiner for søkere.

Bidra til god kompetanse hos aktørene i bygge- og anleggsvirksomheten.

Fast produksjon:

1200 søknader om førstegangsbehandling

1200 søknader om utvidelser (ca 30% av alle fornyelsessøknader har også inneholdt søknad om utvidelse)

4000 fornyelser

5 - 10 % av de godkjente foretakene skal følges opp, dvs. ca 600 - 1200 foretak

50 klager

8 - 10 møter i klagenemnda.

Informere og veilede om forståelse og god praktisering av regelverket

Informasjon og veiledning er virkemiddel som skal nyttiggjøres på lik linje med regelverk etc for å tilrettelegge for byggesak uten unødig «plunder og heft». Departementet har klare forventninger om at BE takler nødvendig informasjon overfor brukere og samfunn som helhet.

BE skal utarbeide og starte gjennomføring av informasjon om nye regler før ikrafttreden, enten det blir juli eller januar.
Samarbeid med aktive organisasjoner - folk som sprer videre budskapet - skal prioriteres slik at vi når flest mulig.
Følgende målgrupper og tiltak fokuseres i kommende år.

1. kommunene,

2. fylkesmennene og

3. næringen.

Temaveiledninger/rapporter for effektiv byggesak:

I år skal vi være varsomme med temaveiledninger og rapporter som kan fjerne fokus fra regelendringene. Vi må likevel vurdere særlig innsats på områdene styringsystem og kommunalt tilsyn, og, selvsagt, godkjenningskatalogen.

TemaBEnytt. Vurderes utgitt ved behov.

Behovet for brosjyrer og veiledninger vurderes løpende.

Følge opp kommune-nettverkene i Forum for byggesak.

Støtte opp rundt Forum for byggesak NKF, NFBB , Byggesaksskolen etc.

Undervisning og foredrag som letter kommunenes hverdag. Fortrinnsvis i samarbeid med arrangører som bruker andre forelesere enn fra oss og som best mulig samler deltakere fra våre viktigste målgrupper. Herunder vurderes egnet opplæring for endrede byggeregler. (Vi skal ikke drive undervisning som utkonkurrerer andre på området).

Alle skriver minst to artikler til eksterne fora og minst to til vårt eget Benytt. Påvirkning, slik at media skriver, er et godt virkemiddel for kunnskapsspredning og bør nyttes der det er effektivt.

Arbeide for utvikling, forenkling og forbedring av regelverket

Kommende år er nok et hovedår når det gjelder regelverksutvikling. Det forventes særlig at vi foreslår endringer som kan føre til forenklinger. Dette må ses sammen med «Fornyelse av offentlig sektor».

Fokusere på kort sikt tilpasninger i regler, rutiner og hjelpemidler

Bistand til Bygningslovutvalget for tiltak på lengre sikt.

Kjennskap til regelverksfunksjon. Det forventes at etaten har oversikt over hvordan reglene fungerer i praksis. Vi må skaffe oss solid og systematisk innsikt.

Kommuneundersøkelser og bransjeundersøkelser. Vi må kjenne våre brukeres opplevelser av regler, rutiner og oss. Bør foretas før regelendringer og ca ett år etter regelendringer for å fange opp endringer i praksis. For kommunen må vi ha kjennskap til

saksvolum

sakstyper

behandlingstid

søknads-/meldingskvalitet

er noe til hinder for effektivitet?

utviklingstrekk

Systematisere mediainformasjon. Tilpasses arbeidet med nye informasjonsstrategi.

Mer systematisk bearbeiding av våre inntrykk.

Systematisere resultatene av eget tilsyn.

Nye veiledninger gjøres ferdige. Må utgis ferdig trykt omlag én måned før ikrafttreden av regelendringer.

Kontroll og tilsynsordninger

Byggevarer. Etaten er tilsynsmyndighet for byggevaremarkedet og skal forberede grunnlag for departementets utpeking av tekniske kontrollorganer samt føre tilsyn med disse organene, sistnevnte er en løpende aktivitet.

Rutiner og prosedyrer for hvordan markedskontrollen med byggevarer og CE-merkingen skal fullføres. Rutinene skal være vedtatt og nedfelt i etatens kvalitetssystem innen JUNI 2003. Kontrolloppgavene er en løpende aktivitet.

Utpekingskriteriene skal fullføres og ved årets start foretas den første gjennomgang av tekniske kontrollorganers virksomhet basert på deres årsrapport.

Fornøyelsesinnretninger. Etaten skal forsette tilsynet med Veritas´ kontroll av fornøyelsesinnretninger og go-kartbaner. Tilsynet er en løpende oppgave.

Dette er en aktivitet som kan tillegges andre myndigheter som følge av vurderinger i Tilsynsmeldingen. BEs aktivitet skal legge til rette for slik utvikling.

Heis. Etaten driver en ordning for godkjenning av sikkerhetskontrollører for heis. Dette arbeidet skal videreføres som en løpende aktivitet. Utpekingskriterier for tekniske kontrollorganer på heis og rutinene for saksbehandling skal fullføres i 1 kvartal og følges opp tilsvarende kontrollorganer for byggevarer.

Teknisk forskrift - miljøkrav i byggevirksomheten

Funksjonsrettede forskrifter. De som prosjekterer byggverk, skal ha full forståelse for hensikten bak regelverket og de tekniske krav for at de skal stå fritt i utformingen som er tilpasset tiltakshavers ønske innenfor de vide rammer som regelverket gir.

BE skal videreføre arbeidet med kunnskapsoppbygging, veiledninger og informasjon for å bedre forståelsen og utnyttelsen av de funksjonsbaserte forskriftene både i bransjen og i kommunene. Dette er en del av etatens engasjement i videreføringen av Et enklere Norge-programmet.

Veiledning til TEK. Revisjon av hoved-veiledning til Teknisk Forskrift er nær ferdigstillelse og vil bli utgitt i 1. kvartal. Den skal ta opp i seg de siste endringer i forskrift og lov og gjøres ferdig for presentasjon på årets BEdager.

Fagområdet Miljø og helse

Etaten skal bidra til utvikling av en mer miljøvennlig og ressurseffektiv bolig- og bygningssektor. Departementets Miljøhandlingsplan er det vesentligste styringsdokumentet i denne sammenhengen. Vi vil rapportere kvartalsvis om vårt arbeid med relevans for Miljøhandlingsplanen.

ØkoBygg-programmets arbeid med å stimulere til en mer miljøeffektiv bygg-, anleggs- og eiendomsbransje bør videreføres på en hensiktsmessig måte. BE skal i samarbeid med departementet, Husbanken og andre aktuelle aktører følge opp resultatene fra ØkoBygg- programmet og videreføre et godt samarbeid med BAE- næringen om en mer bærekraftig BAE- sektor.

Kunnskapsoppbygging og informasjonsformidling om tiltak og virkemidler for en mer miljøvennlig bolig- og byggsektor. BE skal prioritere deltakelse i et internasjonalt, internettbasert samarbeid som skal sikre innhenting og formidling av informasjon om ulike lands statlige tiltak og virkemidler for en bærekraftig bolig- og byggsektor.

Arkitektur og estetikk

I utviklingen av teknisk forskrift og veiledning skal etaten vurdere regelverkets innvirkning på arkitektur og estetikk. Dette kan også sees i sammenheng med utviklingen av miljøvurderingsmetodikken.

Grad av utnytting

Det er innledet samarbeid med Miljøverndepartementet med

sikte på at BE skal gi utrednings- og veiledningsbistand innenfor områder i teknisk forskrift hvor forvaltningsansvaret ligger i Miljøverndepartementet. Dette gjelder særlig bestemmelsene om grad av utnytting hvor BE vil ha den praktiske veiledningsoppgaven på linje med andre deler av TEK.

Det igangsettes arbeid med omarbeiding av MDs veileder om grad av utnytting. Dette arbeidet skal også tjene til intern kompetanseoppbygging, og skal kunne avdekke konkrete behov for oppdatering av veiledning på arkitektur og estetikkområdet. Prosjektet er planlagt med varighet på 6 mnd.

Regelverksutvikling

Direktivet om energisparing i bygg er vedtatt og vil få stor innvirkning på kravsnivå og utforming av bestemmelsene i TEK om energi og forholdet til bruk av energi i driftsfasen. Det fordrer kunnskapsoppbygging bl.a. gjennom internasjonalt samarbeid og kontakt med sentrale aktører i privat og offentlig sektor.

Utviklingen går i retning av energirammeberegning, flere energiposter skal med i regulering, bruk av forskjellige energiformer og minimumskrav til varmeisolering. Pågående prosjekter er rettet inn mot denne utvikling, og beslutningsgrunnlaget for utforming av forskriftsforslag skal foreligge innen utgangen av året.

Det skal vurderes om forskrifts- evt lovendringer er nødvendige. Innstillingen fra Planlovutvalget vil likeledes få betydning i denne sammenhengen.

Handlingsprogram for universell utforming og stortingsmelding om visjoner, mål og strategier i politikken for funksjonshemmede. Det er en uttalt utfordring at alle skal kunne bruke de samme fysiske løsninger så langt som mulig. Departementet vil trenge bistand fra BE og Husbanken til oppfølging av dette området også i 2003.

Som et ledd i utvikling og formidling av kunnskap og for å sikre at kravene til brukbarhet gjennomføres i kommunene planlegger etaten en omfattende temaveiledning for å samle kunnskapen på området. Bygningslovutvalget har forholdet om tilrettelegging for funksjonshemmede på sitt program sammen med en vurdering av videreutvikling av bestemmelser om eksisterende byggverk. BE planlegger en utredning til hjelp for utvalgets arbeid.

Bygge- og riveavfall. Etaten skal delta i departementenes samarbeid om å få på plass vedtekter og retningslinjer for hvordan kommunene skal håndtere bygge- og riveavfall. Dette skal sees i sammenheng med bygningslovgivningens saksbehandlingsregler. Det legges også tilrette for utredning for Bygningslovutvalget om avfallsbehandling som en bedre integrert del av Pbl.

Gjennom utredningsarbeide fremskaffes grunnlag for krav i TEK som medvirker til redusert avfallsproduksjon og økt gjenvinningsomfang.

Prosjekter

De fleste prosjekter videreføres fra 2002. Energi og miljøprosjektene skal drives med vesentlig bransjedeltakelse på referansegruppe- og arbeidsgruppenivå etter foreliggende prosjektbeskrivelser:

Miljøvurdering av byggverk, rapport ferdigstilles 1. halvår og temaveiledning påbegynnes.

Miljødeklarasjon av byggevarer, prosjektet ferdig 1. halvår. Temaveileder ferdigstilles i løpet av året.

Tilgjengelige byggverk, temaveiledning planlagt ferdig i løpet av året.

Arealeffektivisering, underlag for dokumentasjon av forskriftskrav, ferdig 2. kvartal 2003.

Nye energikrav - videreutvikling, prosjektrapport ferdig 3. kvartal.

Fukt i bygninger, årsak og virkning, temaveiledning påbegynnes

Vurdering av kravsnivået til bygningers tetthet, rapport ferdigstilles i løpet av året.

Miljø

Miljøhandlingsplanen tar bl.a. opp nødvendigheten av å innføre sterkere og tydeligere miljøkrav til materialbruk i byggverk. Dette arbeidet sees i sammenheng med det pågående arbeidet med en temaveiledning for bedre dokumentasjon av byggevarer.

Det skal arbeides med utvikling av kunnskap internt når det gjelder mer effektiv bruk av energi i bygninger og bruk av livsløpsbetraktninger i forbindelse med både byggverk og byggprodukter.

Miljøindikatorer BE skal fortsette samarbeidet med NBI og Husbanken om prosjektet Utvikling av miljøindikatorer for bolig- og byggsektoren.

Inneklima

Fuktproblematikken skal behandles i en temaveiledning som vil være ferdig i løpet av 1. halvår. Metodikken som bruker begrepene fuktbelastning og fuktmotstand skal legges til grunn.

Etaten vil bidra til utvikling av tekniske løsninger for bruk av naturlig ventilasjon som en del av rettledningen i bruk av forskriftsbestemmelsene vedr. krav til inneklima og luftkvalitet.

Radon-sikkerhet. Handlingsprogrammet følges opp i samarbeid med Husbanken.

Hus og helse.
Opplæringsprogrammet ble gjennomført i 1992-94. Ny kunnskap og utvikling har kommet til etter den tid. Det skal vurderes om Hus og helse-programmet bør tas frem igjen for en enkel evaluering, fortrinnsvis i samarbeid med våre nordiske kollega-etater.

Fagområdet Sikkerhet

Sikkerhet omfatter konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og sikkerhet i bruk.

Konstruksjonssikkerhet

Bygningers tåleevne. I samarbeid med ekspertise på bygningers tålegrenser bør det også sees på hva helt uforutsette og uforutsigbare belastninger kan utrette på store bygninger.

Klima 2000-programmet. Etaten vil delta i styringsgruppen i Klima 2000-programmet, et viktig Byggforsk-program med hovedmål å vurdere mulige klimaendringer og deres virkning på det bygde miljø. Programmet vil også utvikle og oppdatere konstruksjonsløsninger som gir økt bestandighet mot klimapåkjenninger.

Naturlaster. Etaten bør sammen med NBR og bransjen, undersøke sikkerhetsnivået når byggverk utsettes for de forskjellige naturlastene. En samlet oversikt over alle vanlige naturlaster og deres egenskaper i forbindelse med virkningen på byggverk og anvisning av tiltak for å motvirke skader skal utføres.

Sikkerhet i hallkonstruksjoner. Etaten vil videreføre undersøkelsen om konstruksjonssikkerhet i idrettshaller. Det vil også bli iverksatt undersøkelser for å belyse behov for sikkerhetstiltak ved tribuner og sikkerhet for publikum ved større idrettsarrangementer.

Brannsikkerhet

Etaten vil nærmere vurdere strukturen på veiledningen til den tekniske forskriften med bakgrunn i brann-delen og har satt i gang et prosjekt som skal avsluttes med en ny hovedveiledning før påske.

Videreføring av arbeid med retningslinjer for hvordan brennbare produkter vurderes med hensyn på bruksområder.

Videreføring av prosjekt om virkningen av overflatebehandling av klassifiserte overflater i rømningsveier. Det legges spesiell vekt på informasjon. Prosjektene skal være ferdige i løpet av året.

Etatens arbeid på brannsikkerhetsområdet vil også innbefatte utrykning til bestemte branntilfelle for innhenting av nødvendig informasjon og erfaring som grunnlag for videre regelverksarbeid og informasjonsinnsats.

Arbeidet med å redusere branner i landbruket er høyt prioritert i Stortingsmelding om Brann- og eksplosjonsvern og om Dyrehold og Dyrevelferd. Etaten vil opprettholde kontakten til de aktuelle miljøer i landbrukets brannvernkomite for å bidra til god informasjon og kunnskapsutvikling, effektive informasjonstiltak og god koordinering om mellom regelverk.

På områder hvor det avdekkes spesielle svakheter mht. brannsikkerhet som følge av utførelser eller endrede bruksforutsetninger, vil det bli utarbeidet retningslinjer med sikte på forbedrede løsninger. Eksempel er innglassing av balkonger og rømning via svalganger.

I etterkant av storbrannen i Trondheim foretas en egen evaluering av branntekniske forhold sett opp i mot byggesaksbehandling, krav til foretak og analysemetoder.

I det europeiske og nordiske samarbeidet vedr. brannteknikk skal utviklingen av modeller for risikoanalyse og brennbarhetskriterier og undersøkelse av material-uavhengighet i bærende og brannskillende konstruksjoner tillegges særlig vekt.

Omsorgsboliger er spesielt vektlagt i Stortingsmeldingen. Gjennom deltagelse i den tverrfaglige arbeidsgruppen for brannsikkerhet i bolig til pleie- og omsorgsformål utføres kartlegging av dagens tilstand med hensyn på målrettede tiltak for bedring av brannsikkerheten.

Prosjekter

Rapport om storbrannen i Trondheim med oppfølging.
Norges branntekniske laboratorium as analyserer storbrannen

Gransking av branner løpende prosjekt.

Brannsikkerhet i bygg -evaluering av ivaretakelse av brannsikkerheten i byggeprosessen.

Risikoanalyse

Fyring

Temaveiledningen om piper og ildsteder skal ferdigstilles med anvisninger om de siste forskriftsendringene på dette feltet og utgis i løpet av mars 2003. Etaten samarbeider med DBE og ildstedsbransjen i dette.

Det legges en spesiell innsats i europeisk standardisering for å sikre ivaretagelse av spesielle norske krav til forurensende utslipp fra vedfyrte ildsteder.

Det vurderes igangsetting av temaveiledning om flis- og halmfyringsanlegg i samarbeid med DBE

Fagområdet Bygningstekniske installasjoner og tivoli

Bygningstekniske installasjoner inkluderer heis og andre løfteinnretninger og tivoli omfatter også go-kartbaner.

Løfteinnretninger.

Som en følge av regjeringens arbeide med en gjennomgang og omorganisering av statlige tilsyn er driftskontroll med løfteinnretninger en aktivitet som kan tillegges andre myndigheter. BEs aktivitet skal legge til rette for slik utvikling.

VAanlegg

Tekniske installasjoner omfatter utvendig ledningsanlegg. Tekniske krav er ikke tilstrekkelig ivaretatt av teknisk forskrift og normer som legges til grunn for prosjektering av utførelse er en blanding av kommunal praksis og standarder.

Det iverksettes et arbeid for å legge grunnlaget for forskrifter, og samtidig en veiledning for en samordnet oversikt over krav og prosjekterings og utførelsesgrunnlag innenfor rammen av Pbl. Arbeidet fordrer et nært samarbeid med andre myndigheter, kommunene, standardisering og byggenæringen.

Byggevarers egenskaper. Det skal arbeides videre med veiledningen om dokumentasjon av byggevarers egenskaper. Det tas sikte på å utgi denne i løpet av første halvår.

Standardisering/harmonisering

I den pågående prosess prosess med sikte på å samle standardiseringsorganene i Norge i én organisasjon skal BE delta aktivt i prosessen for å sikre at den faglige kompetansen og det aktive engasjement som Norges Byggstandardiseringsråd ivaretar både i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid på byggeområdet blir ivaretatt i en ny organisasjon. Strukturen på den økonomiske medvirkningen i standardiseringsarbeidet opprettholdes ved at dette skjer som kjøp av tjenester og medvirkning i prosjekter over BEs budsjett

Etaten skal medvirke til at norske interesser blir ivaretatt i det europeiske og internasjonale myndighetsarbeidet med å samordne tekniske krav i bygge- og anleggssektoren. Dette er en løpende aktivitet som bl.a. består i å være aktiv i fora som Det stående byggeutvalgs teknisk forberedende gruppe og branngruppe, gruppe på drikkevann og grupper på heis (stående utvalg, arbeidsgruppe og markedskontrollgruppe).

KRD skal holdes løpende orientert om arbeidet og skal rådgis om alle forhold av betydning i dette arbeidet.

Orientering til bransjen skal videreføres i form av nasjonale følgegrupper til de europeiske gruppene, f.eks. Referansegruppe byggevarer/heis og Referansegruppe utpekte organer.

Videre skal etaten delta i det nasjonale og internasjonale standardiseringsarbeidet etter hvor viktige de forskjellige gruppene er i forhold til norsk bygningslovgivning. Det vurderes løpende hvilke møter og andre aktiviteter det skal deltas i. I år kan nevnes spesielt komitéen på vedfyrte ildsteder og flere komiteer som driver standardisering på miljøområdet.

BE skal videre søke samarbeid med nordiske kollega-myndigheter der hvor dette er viktig og riktig. I sær skal slikt samarbeid legge vekt på å koordinere nordiske interesser i det europeiske samarbeidet.

Saksbehandling

Innkomne henvendelser besvares effektivt og dekkende. Vi legger vekt på forvaltningsmessig korrekthet og ikke minst effektiv service ovenfor de som henvender seg til oss.

Innkomne brev besvares innen 2 uker

BeInteraktiv besvares senest innen 2 arbeidsdager og helst umiddelbart

Brev fra departementet besvares innen angitt frist og senest innen 7 ukedager.

Henvendelser fra media besvares umiddelbart. Se informasjonsplanen.

Informasjonsoppgaver gjøres løpende gjennom hele året i form av artikler til BEnytt og andre fagtidsskrifter, foredragsvirksomhet osv. I år vil etaten måtte se svært restriktivt på alle ikke helt nødvendige aktiviteter.

Etaten skal legge vekt på et best mulig samarbeid med kollega-etater som Husbanken, Riksantikvaren, DBE, DAT, o.a. Det er eksempelvis behov for grenseoppganger med DBE (PE) hva angår markedskontroll med produkter og med DAT i forbindelse med løfteinnretninger. Resultater fra slike samråd skal tilføres de forskjellige fagområdene.

Serviceerklæring Det legges opp til en kontinuerlig forbedringsprosess med utgangspunkt i systematisk samling av henvendelser og erfaringer. Serviceerklæringen skal undergå stadige revisjoner, og utvikling av service skal være en naturlig del av arbeidet i avdelingene.

Overordnede prioriteringskriterier

Høyest prioritet

Utvikling av forbedret regelverk på byggesak og informasjon om endringene iht. KRDs framdriftsplan

Iverksetting av Byggsøk som en driftsorganisasjon

Få regelverket til å virke, implementering og forenkling

Utstedelse av foretaksgodkjenninger og oppfølging av foretakene.

Dersom arbeidsplanen sprekker skal følgende aktiviteter vike:

Informasjon og foredrag til andre enn de høyest prioriterte brukerne.

Deltakelse i andres referansegrupper, f.eks. forskning.

Ønskelige, men ikke tvingende nødvendige meldinger. oppdatering av tvingende nødvendig meldinger forenkles (de kan revideres neste år).

Profilering på større konferanser.

Ekstern virksomhet med reiser.

Egen deltakelse der andre kan gjøre jobben mot penger, internasjonalt og nasjonalt.

Rapportering På noen områder krever departementet særlige rapporter.

Det gjelder disse områdene:

Sentral godkjenning - Kvartalsvis

Oppfølging av miljøhandlingsplanen - innen 1. mai 2003

Generell budsjettrapportering - Kvartalsvis

Intern service Avdelingene server hverandre gjennom prosjekter slik at etatens samlede kompetanse anvendes der den er påkrevet.

Særlig legges det vekt på at alle avdelinger og ledelsen har nødvendig tilgang på juridisk kompetanse. Dette bør i størst mulig grad ved aktiv deltakelse i utviklingen prosjekter, ikke som etterfølgende «vask». Det vil kreve en aktiv holdning fra alle parter.

Interne utviklingsprosjekter

Grønn stat Handlingsprogrammet ble avsluttet i 2001. BE skal fortsatt følge opp resultatene ved fokus på egne rutiner og metoder for å bidra til de målsetninger som er gitt. Resultatene fra prosjektet skal også kunne brukes av andre innen statsadministrasjonen.

En inkluderende og stimulerende personalpolitikk

En avgjørende forutsetning for en bedre offentlig sektor er en personalpolitikk som virker motiverende. Personalpolitikken må sikre bred rekruttering, stimulere til kulturelt og kompetansemessig mangfold i staben, lette omstilling og overgang både innen offentlig sektor og mellom det offentlige og private næringsliv, og forhindre utstøting av eldre arbeidstakere. Dette er de grunnleggende prinsipper i handlingsplanen «Et inkluderende arbeidsliv» som er integrert i etatens personalpolitikk gjennom aktiv oppfølging av avtalen.

Intern opplæring Intern opplæring intensiveres fortsatt. Særlig vekt på systemer, tilsyn, forvaltningens rammevilkår i regler og i oppbygning. Pbl i mikro- og makro-perspektiv.

Kursdeltakelse etc fokuseres mot det som har nytte for etatens oppgaveløsning samt for den enkeltes vekst og utvikling innen rammen av etatens virke.

Gjennomgang av etatens prosjektarbeid

En gjennomgang av måten etatens prosjekter initieres, besluttes, organiseres/bemannes, ledes/styres og evalueres på skal gi bedre utnyttelse av etatens kompetanse og en bedre fordeling av interessante arbeidsoppgaver. Tid: i løpet av 2003

Informasjon Informasjonsplanen skal gjennomgås og oppdateres våren 2003. Planen skal dekke behov for bedring og styring av intern informasjon så vel som ekstern informasjon. Den må dekke opp det løpende informasjonsarbeide og de ekstra innsatser som kreves ved regelendringer mv. og ved hendelser/ulykker. Det iverksettes et eget prosjekt som omfatter deltagelse fra alle avdelinger og som skal sikre at alle har full medvirkning og eierforhold til planen.

3. Ressurser

3.1 Økonomiske ressurser

Etatens samlede budsjettramme for å løse sine oppgaver i 2003 er på 34,7 mill kroner.

Av dette er sentral godkjenningsordning beregnet å koste 12,7 mill kroner, noe som tilsvarer de budsjetterte inntektene fra gebyrer for ordningen. Ved dette er sentral godkjenningsordning selvfinansierende.

3.1.1 Budsjett

Den samlede budsjettramme er ved årets begynnelse planlagt disponert med følgende budsjettmessige

fordeling:

3.1.2 Sakkyndig bistand

I arbeidsplanenens del 1 om ressursmessige forutsetninger heter det:

«Statens bygningstekniske etat skal være liten og effektiv. Manglende personalressurser innen fagområdene skal dekkes opp gjennom kjøp av fagkyndig bistand, der slik bistand antas å kunne tilføre ekspertise eller kunnskaper som etaten selv ikke har.»

Samlet ramme for sakkyndig bistand er i 2003 på 11,7 mill kroner. Regnskap 2002 viste et samlet forbruk på denne posten på 11,1 mill kroner.

Budsjettrammen for sakkyndig bistand er budsjettert på følgende hovedposter som følges opp gjennom året.

3.2 Bemanningsplan

Pr. 1. februar 2003 er etatens bemanning slik:

Det planlegges i løpet av første halvår å foreta tilsetting i 1 - 2 nye stillinger knyttet til BE's nye oppgave som driftsorganisasjon for ByggSøk.

Det vurderes også om saksbehandler-ressursene i sentral godkjenning er tilstrekkelig for å ivareta antallet godkjente foretak.

| Hjemmeside | Om oss | Informasjon | Regelverk | Nyttige lenker | Siste nytt |