Faglig profil og organisering

Marin biologi ved UiB er både faglig vidtfavnende og personellmessig omfattende. I tråd med biofagevalueringen vil Forskerskolen etterstrebe fokus på basale problemstillinger med langsiktige nyttehorisonter innen de marinbiologiske disiplinene. Skolen vil derfor bli delt i to linjer. Den ene fokuserer på organismen og dens indre miljø, den andre på bestander og det ytre miljø. Skolen vil ha felles-aktiviteter for alle studenter og egne aktiviteter for hver av de to linjene. Dessuten vil skolen oppmuntre til forskerutdanningstiltak i hver forskergruppe.

Mange studenter vil imidlertid ha interesser som ligger i overgangssonene mellom disse perspektivene, og forholdene vil bli godt tilrettelagt for slike studenter.

Vi vil også tilrettelegge for studenter som har interesser og utdannningsbehov i overgangssonene mellom forskerskolen i marin biologi og andre PhD-program ved UiB.

Ved Institutt for biologi (BIO) er utdanningen av doktorgradskandidater lagt til forskergrupper. De eksisterende marine forskergrupper ved BIO kan grovt sett deles i to, avhengig av organisasjonsnivåene de rettes mot:

Organisasjon og ledelse

På samme måte som bachelor- og masterprogrammene, ledes PhD-programmet av et programstyre. Programstyret har ansvar for opptak av forskergrupper i skolen, nye studenter, fordeling av tildelte stipendiatstillinger og andre midler, felles programaktiviteter og for overvåkning av forskerutdanningsprosessen. Dette siste innbærer både tilsyn med progresjonen til studentene og tilbud til veiledningsmiljøene om videreutvikling av veiledningsmetodene. Siden grunnenheten i skolen er forskergruppen, vil programstyret primært overvåke og tilrettelegge for at forskergruppene fungerer etter hensikten. Programstyret skal også arbeide for at forskerskolen er aktiv deltaker i internasjonale utvekslingsprogram for forskerrekrutter.

Forskerskolen i marin biologi bygger på fire fundamenter:

1) Det nye reglementet for PhD graden,

2) Den gode tradisjonen for utdanningsprogram for doktorgradsstudenter ved Mat Nat fakultetetet (dr. scient-programmet).

3) Fagmiljøets tradisjon for forskergruppe-basert ansvar for kvalitetssikring og gjennomføring av doktorgradsutdanningen, herunder kristiske og konstruktive diskusjoner om data, resultater, metoder og implikasjoner.

4) Fagmiljøets tradisjon for internasjonalt forskningssamarbeid og internasjonale elementer i doktorgradsutdanningen, såsom det igangværende Marie Curie-programmet BATMARE, Sars-senterets avtale med EMBL (European Molecular Biology Laboratory, Heidelberg ), og Havforskningsinstituttets internasjonale forankring i ICES (International Council for the Exploration of the Sea, Det internasjonale råd for havforskning).

Til sammen danner disse kultur og rammer rundt den organiserte PhD-utdanningen i marin biologi. Forskerskolens ambisjon er å videreutvikle de formelle og uformelle aspektene ved organisert forskerutdanning, samt tilrettelegge for toveis internasjonal studentutveksling.

Forskerskolens rolle i utdanningssystemet...

...er å sikre høy og jevn kvalitet på utdanningen av unge forskere. Som forskerutdanning regner vi de to kategoriene doktorgradsstipendiat og postdoktorstipendiat. Begge disse virkemidlene har i lang tid vært brukt med det klare mål å sette en ung begynnende forsker i stand til å danne sin egen framtidige karriere. Forskerskolen må derfor fokusere på begge disse typene av forsker-rekrutter. Flere av forskerskolens aktiviteter vil også være nyttige og stimulerende for mastergradsstudenter, og de vil i flere tilfeller kunne delta i skolens aktiviteter.

Forskerskolens suksess hviler på at forskere og fast ansatt vitenskapelig personell deltar i forskerskolens aktiviteter og tar kollektivt ansvar for PhD-studentene. Men skolens virkemidler (såsom reisemidler, lønn, driftsstøtte) rettes ikke inn mot de etablerte forskerne.

Forskerskolen i marin biologi avgrenser seg også tematisk til marin biologi. Våre aktiviteter vil likevel være åpne for PhD studenter som ikke tilhører skolen. Denne forskerskolen vil dessuten tjene på at det opprettes forskerutdanningsprogrammer innen tilgrensende fag, først og fremst biologi, molekylærbiologi og oseanografi/klima.

Ansvaret er avgrenset til utdanningen av unge forskere. Institusjonene UiB, HI og NIFES har ansvar for egne faglige prioriteringer, herunder stillingsprofiler og utstyr. Forskerskolen skal ikke være en aktør på disse områdene, men se til at tilgjengelige lærerkrefter og rekrutteringsstillinger utnyttes best mulig for forskerutdannelse i marin biologi.

Det finnes også forskerutdanning relatert til marin biologi ved Molekylærbiologisk institutt og ved det medisinske fakultet. I den grad forskergruppene i disse miljøene finner at Forskerskolen i marin biologi kan være til nytte for noen av deres studenter, så er Forskerskolen åpen for dette også. Dessuten har Sars-senteret (UNIFOB) fem forskergrupper innen molekylær marin biologi og NIFES sju forskningsprogrammer innen ernæring, sjømatkvalitet og matsikkerhet. Alle disse gruppene retter seg mot forskning på organismen og dens indre miljø. Fra 2003 har også HI organisert sin forskning i forskergrupper. De fleste av HIs forskergrupper adresserer organismer, bestander og ytre miljø. Forskerskolen i marin biologi har som formål å stimulere til utvikling av sterke og gode miljø for forskerutdanning (definert som PhD og post.doc.) på høyt internasjonalt nivå innen alle marinbiologiske forskergrupper ved BIO, Sars-senteret, NIFES og HI.

I alle år har det vært et betydelig antall utenlandske doktorgradsstudenter knyttet til de marinbiologiske forskergruppene. Dette tallet har steget sterkt de seneste årene, som følge av at UiB har fått tildelt Marie Curie-prosjektet “Bergen Advanced Training Site in Marine Ecology” (BATMARE). I tillegg til dette, har Sars-senteret i 2003 inngått avtale med European Molecular Biology Laboratory (EMBL) i Heidelberg. Denne avtalen vil ytterligere styrke det internasjonale aspektet ved doktorgradsutdanningen i marin biologi ved UiB.

De marinbiologiske forskningsmiljøene ved UiB har historisk sett vært spredt på mange institutt, men med samlingen av biofagmiljøet til et stort biologisk og et mindre molekylærbiologisk institutt, og med intensjonen om å samle all denne virksomheten i Høyteknologisenteret der også Sars-senteret er, ligger forholdene meget godt til rette for å kunne oppnå store gevinster i faglig fornyelse i mange forskergrupper.