Studieretning genetikk

• store vitenskapelige utfordringer
• nye innsikter i livsprosessene og livets utvikling
• nye anvendelser innen medisin, miljøforvaltning og industri.

Hva gjør alle disse genene ?

Mens de fleste bakterier har ca. 4000 gener, trenges det 10-20.000 gener for å fungere som en enkelt flercellet organisme, og ca. 100.000 gener for å være et pattedyr. Hva er genenes funksjon, hvordan reguleres og samspiller genene, hvordan har de oppstått ? Genetikk i dag betyr å prøve å svare på disse spørsmålene.

Hvordan har livet på jorden utviklet seg ?

DNAet er bærer av organismenes arvelige egenskaper. Evolusjonen av livet på jorden kan vi spore i forskjellene i DNA-sekvensene til mikroorganismer, planter og dyr som lever i dag. Tilgangen til DNA-sekvenser fra alle slags organismer gjør det mulig å studere slektskapet mellom ulike arter og innen populasjoner av samme art på en ny måte.

Hovedfag i genetikk - et fag med framtiden for seg !

Studentenes hovedfagsoppgaver inngår i forskningsprosjekter knyttet til følgende hovedområder:

• genomforskning, genfunksjon og kontroll av genuttrykk, med utgangspunkt i modellorganismene Drosophila og Arabidopsis
• evolusjonsforskning på mikroorganismer populasjonsgenetikk på ulike virveldyr.

Bioinformatikk, dvs. bruk av spesialutviklede dataprogrammer for å sammenligne og analysere DNA-sekvenser, er et viktig verktøy.

Yrkesmuligheter

De fleste som tar hovedfag i genetikk, blir så interessert i faget at de fortsetter i forskning. Mange tar dr.-grad ved universitetet, mens andre arbeider på forskningsprosjekter f.eks. på sykehusene i Oslo. Enkelte bioteknologiske firmaer etterspør molekylærgenetikere. Myndighetene trenger også personer med slik kompetanse for å kunne overvåke bruken av genteknologi innen medisin (gentesting, genterapi, diagnostikk) og landbruk (genmodifiserte organismer, "genmat").