Studieretning plantefysiologi

Plantefysiologi er studiet av sammenhengen mellom grønne planters struktur og funksjoner, sett i forhold til utvikling og omgivelsesfaktorer. Som biologisk vitenskap bygger plantefysiologi på kjemi, fysikk og matematikk. Plantefysiologien danner det vitenskapelige grunnlag for jordbruk, skogbruk, blomsterdyrking og all plantedyrking for matproduksjon - fra korn og grønnsaker til frukt og bær. Plantefysiologisk kunnskap og forskning er nødvendig for en rekke viktige problemområder i dagens samfunn - stikkord er genmodifiserte planter, bioteknologi, forurensnings- og miljøproblematikk, økologiske analyser og klimapolitiske beslutninger. I moderne plantefysiologi har teknikker og metoder fra molekylær genetikk og molekylærbiologi en sentral plass.

Å studere plantefysiologi ved UiO

Studier i plantefysiologi bygger på det grunnleggende biologi kurset (BIO 101) ved Biologisk institutt. Etter et obligatorisk plantefysiologi kurs (BB 252) på et avansert nivå kan studentene velge mellom en økofysiologisk og en molekylær / biokjemisk vei. Det første alternativet inkluderer kurs i økologi, det andre alternativet innebærer en molekylær-biologisk utdanning. I begge veiene avsluttes studiene med et forskningsprosjekt (hovedfagsoppgave) som vanligvis varer 3 semestere.

Arbeidsmuligheter

Kandidater med hovedfag i studieretning plantefysiologi er engasjert i forskning ved landbruksvitenskapelige og forstlige institusjoner (Norges landbrukshøgskole, Norsk institutt for skogforskning, Matforsk), universiteter og høgskoler. De har videre stillinger innen offentlig administrasjon og utredning (Miljøverndepartementet, Statens forurensningstilsyn) og i lokal/kommunal naturforvaltning. Mange har også stillinger i skoleverket. I fremtiden vil også plantefysiologer være engasjert i plantebioteknologisk og mer industrielt preget biologisk virksomhet.