Maskiner på talefot
Svært mange av de opplysningene som skal behandles av en datamaskin, finnes allerede elektronisk et annet sted. Blant annet gjelder det en mengde svar på offentlige Internett-skjemaer, som skal behandles i ulike datasystemer hos den myndigheten som stilte spørsmålene. Dessuten er det et mål at svardata kan sendes videre elektronisk til andre etater, framfor at de må spørre på nytt om noe som allerede er rapportert til én offentlig myndighet.
| |
|
| |
 |
| |
Data, for eksempel fra et utfylt skjema, sendes sammen med definisjoner som gjør at de blir forstått av ulike datasystemer og kan brukes mange steder uten ny inntasting. |
| |
|
Et elektronisk skjema sendes ikke over nettet med farger, bokser og veiledningstekst. Det som skal fram til mottakeren, er innholdet i hvert felt, sammen med (i det minste) et feltnummer som forteller de få som kjenner skjemaet, hva innholdet betyr. Hvis innholdet isteden sendes sammen med en teknisk spesifikasjon som gir den nødvendige forklaringen, kan hvilket som helst datasystem få vite om «212,3» står for «kilo råvare», «høyde over havet i meter» eller «gjennomsnittlig bensinforbruk i liter pr. måned».
Det er ikke uoverkommelig å bli enige om et sett med definisjoner av data to parter i mellom. Men hvis det skal være mulig å sikre at data kan forstås av maskinene uavhengig av hvem som til en hver tid sender og mottar dem, trengs et felles «språk» som alle datasystemer kjenner og kan forholde seg til.
Nå utvikler Brønnøysundregistrene SERES, et felles system for likeartet modellering av informasjon, som skal ivareta felles datadefinisjoner for alle som skal utveksle data i det offentlige. Enten data skal sendes mellom publikum og en etat, mellom ulike offentlige organer eller mellom ulike systemer innenfor den enkelte etaten.
Alle offentlige virksomheter inviteres til å samarbeide om å bidra til at alle data som den enkelte er avhengig av, kommer med i SERES.
|
