Artikler i Klima 3-2007:
Leder: Hvor er klimaløftet?
Les mer >>
Nøkkellandet
I 1997 var USA ein pådrivar for Kyoto-avtalen. Så sytte landet for at alle forhandlingar stoppa opp. I dag sit USA med nøkkelen til løysinga på klimaproblemet.
Les mer >>
Klimaproblemet på dagsorden i Washington D.C.
2006-2007 innebar markante endringer i USAs klimadebatt. Hvorfor fikk klimaproblemet innpass på dagsordenen akkurat nå? Her diskuteres drivkrefter som har ført til modning av problemforståelsen og en ny giv i klimapolitikken i USA.
Les mer >>
Havet stig stadig raskare
Det globale havnivået stig i dag dobbelt så raskt som gjennomsnittet dei siste 100 åra. Dette vil få store konsekvensar for lågtliggande landområde, øygrupper, vegar, bygningar og annan infrastruktur.
Les mer >>
Ozonlaget er ennå ikke helt friskmeldt
I år er det 20 år siden Montreal-protokollen ble undertegnet, og ozonlaget viser en positiv utvikling. Dette er den første verdensomspennende avtalen som regulerer global menneskelig påvirkning på miljøet. Kan vi etter 20 år med Montrealprotokollen si at dette har vært en suksess?
Les mer >>
Jublet over fredspris
Fredag 12. oktober fikk over 10 prosent av de ansatte hos CICERO fredsprisen.
Les mer >>
Miljøproblemer i Indre Mongolia
Klimaendringer skaper store utfordringer i en region i Kina som allerede er sterkt presset. Høyere temperaturer og mindre regn i Indre Mongolia har ført til at regjeringen tyr til drastiske virkemidler for å forhindre økt ørkenspredning.
Les mer >>
ABC om klimakvotar
Klimakvotar er blitt ein stadig viktigare del av klimapolitikken. Dersom kvotesystem får ei god utforming, kan dei bli endå meir sentrale framover.
Les mer >>
Lite teknologioverføring i CDM
Mange setter sin lit til at den grønne utviklingsmekanismen (CDM) skal sørge for nødvendige teknologioverføringer fra rike til fattige land. Dette skjer i liten grad i dag.
Les mer >>
Permafrosten tiner
Nye resultater viser kraftig oppvarming av permafrosten på Svalbard og i høyfjellet i Skandinavia. Analyser fra tre målestasjoner viser at temperaturen stiger i gjennomsnitt 0,4–0,7 °C per tiår. I 2006 var oppvarmingen av de øvre delene av permafrosten på Svalbard ekstremt kraftig.
Les mer >>
Aktuell kommentar: På feil jorde
Er det folket, politikerne eller meningsmålerne som befinner seg på jordet i klimasaken?
Les mer >>
Klimatiltak som rammer rike
To forbrukerrettede klimatiltak er lansert i Storbritannia og USA. Begge innebærer en større økonomisk byrde for rike enn fattige.
Les mer >>
Kronikk: Infrastruktur langs Norskekysten lite truet
Havnivåøkningen langs Norskekysten i dette århundret vil ha liten innflytelse på kystnær infrastruktur og bebyggelse.
Les mer >>
DEBATT: Er påstandene feil?
Les mer >>
Terje Berntsens svar på debattinnlegg
Les mer >>
Ny metode for å redusere global oppvarming
Store, vertikale rør i havet kan øke CO2-opptaket i havet, mener James E. Lovelock og Chris G. Rapley.
Les mer >>
Nye dieselbiler forurenser mer enn antatt
Les mer >>
Mer skatt gir økt velferd
RENERGI: I folks øyne fremstår miljøskatter som en statlig inntektskilde, mens formålet er å begrense forurensning og bedre velferden.
Les mer >>
Gardsdagbok gjev klimahistorie
NORKLIMA: Februar, mars og april i år var dei varmaste Austlandet har opplevd gjennom 250 år. Det er konklusjonen etter ei gransking basert på ei dagbok frå garden Jonsrud ved Randsfjorden i Oppland
Les mer (pdf) >>
60 års klimavariasjoner i havet rundt Island
NORKLIMA: Temperatur- og saltnivået i havet rundt Island er blitt målt jevnlig siden 1960. Målingene viser store forskjeller mellom de ulike havområdene.
Les mer (pdf) >>
Isbreer sett med mikrobølgeradarer
NORKLIMA: Det er viktig å overvåke isbreenes utvikling, men mange av dem er vanskelig tilgjengelige. Satellittfjernmåling peker seg ut som en nøkkelmetode for å kunne overvåke breer i fjerntliggende og utilgjengelige områder.
Les mer (pdf) >>
Overvåking av havsirkulasjonen ved bruk av satellitter
NORKLIMA: Satellitt-baserte metoder vil gi et stadig viktigere bidrag til å overvåke havsirkulasjonen, forbedre modelleringen av havstrømmene og forbedre vår evne til å forutsi hvordan klimaet vil endre seg i framtiden.
Les mer (pdf) >>
På baksiden: Harald Dovland
For første gang på 12 år skal Norges delegasjon til FNs årlige klimakonferanse ledes av andre enn Harald Dovland.
Les mer >>