Dette er EØS-avtalen
EØS-avtalen omfatter
EU-landene og Norge, Island og Liechtenstein. EØS gir Norge og nordmenn de
samme retter og plikter som andre
EØS-land og deres borgere når det gjelder handel med varer,
investeringer, bank- og forsikring, kjøp og salg av tjenester og rett til å ta
arbeid, studere
(uten fritak for skolepenger) og bo i andre land i området.
På de områder som avtalen omfatter, skal EØS utgjøre ett marked.
Nasjonale grenser skal ikke hindre handel, investeringer og flytting.
EØS bygger på felles regler for godkjenning av produkter, for konkurranse
og statsstøtte, og forbyr toll, straffetoll og handelsbegrensninger.
Norge er i likhet med Island og Liechtenstein forpliktet til å la
et eget overvåkingsorgan, EFTAs overvåkingsorgan – ESA,
og i siste instans en egen EFTA-domstol overvåke
at norske myndigheter og virksomheter
overholder avtalen.
Samtidig er EU, både EU-landenes myndigheter og EUs sentrale
organer, som Kommisjonen og EF-domstolen, forpliktet til å sørge for at våre
rettigheter blir respektert i EU.
EØS-avtalen omfatter ikke norsk landbruk, fiskerier og avtaler om handel med andre land utenfor EØS.
Men det er inngått avtaler om handel med landbruksprodukter og fisk, og det
eksisterer et utstrakt samarbeid der det er felles interesser og syn.
EØS-avtalen:
fakta
- EØS-avtalen forener alle EUs
medlemsland og Island, Liechtenstein og Norge i et felles marked bygd på felles
regler.
- Det grunnleggende prinsipp er
likebehandling av alle borgere og virksomheter i EØS-området når det gjelder
handel med varer, tjenester, investeringer, etableringer og rett til å søke
arbeid.
- EØS innebærer også et omfattende
samarbeid på andre områder, særlig om forskning og utdanning.
- Les hele avtalen
her
EØS-avtalen:
historikk
- EØS-avtalen er nær knyttet til
utviklingen av EUs indre marked.
- Opprinnelsen til ideen om EUs indre marked var EUs vedtak om Den
europeiske enhetsakt i 1986.
- Initiativtaker til EUs indre marked var president for
Europakommisjonen, Jacques Delors. I 1989 foreslo han et mer formalisert
samarbeid med EFTA – Det europeiske frihandelsforbund, som da bestod av Norge,
Sveits, Sverige, Østerrike, Island og Finland.
- EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar
1994.
- Sverige, Finland og Østerrike ble
EU-medlemmer 1. januar 1995, men fortsatte i EØS som EU-medlemmer.
- Liechtenstein ble med i EFTA i 1991
og EØS 1. mai 1995.
- Sveits valgte som følge av en
folkeavstemning å ikke bli med i EØS-samarbeidet. Sveits er heller ikke med i
EU, men samarbeider med Island, Liechtenstein og Norge i EFTA.
- EØS ble utvidet samtidig med EU 1.
mai 2004 og omfatter nå ti nye medlemsland i Sentral-Europa og
Middelhavsområdet.
Nyttige lenker:
