Forskning
Hvilke
muligheter har norske forskere og forskningsinstitusjoner til å søke
forskningsmidler innen EUs programmer?
Norge deltar i EUs 6.
rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Norske forskere og
forskningsmiljøer kan søke midler innen rammeprogrammet på linje med EUs
medlemsland. For mer informasjon se NFRs hjemmesider.
Ikke-diskriminering
Er
Norge bundet av direktivene i EUs ikke-diskrimineringspakke?
- Direktivene omhandler
gjennomføringen av prinsippet om likebehandling uavhengig av rase eller etnisk
opprinnelse samt generelle rammebestemmelser om likebehandling med hensyn til
beskjeftigelse og erverv. Disse er ikke en del av EØS-avtalen. Norge har
derimot en politisk forpliktelse til å innarbeide direktivene i norsk rett. Det
skyldes at Norge i forbindelse med tilslutningen til EUs handlingsprogram for å
bekjempe diskriminering har forpliktet seg til å innføre nasjonal lovgivning
som følger disse direktivene. I Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering
går Regjeringen inn for å legge seg på samme nivå som EU-statene når det
gjelder vernet mot etnisk diskriminering. Les mer om EUs ikke-diskrimineringspakke.
Justis
Hva er
"Schengen"?
- En mellomstatlig avtale som
ble inngått i den lille byen Schengen i Luxembourg er grunnlaget for det
såkalte Schengensamarbeidet. Avtalen gjaldt blant annet avskaffelse av
passkontroll på de felles grenser. Den nordiske passunionen har i over 40 år
gjort Norden til et passfrihets-område. Schengensamarbeidet bygger på de samme
grunnideene. Man avskaffer pass-kontrollen på de indre grenser, og utfører
yttergrensekontroll på vegne av andre. Europas to passfrihetsområder er nå
knyttet sammen til ett: Schengen.
Trenger
jeg pass når jeg reiser innen Schengen-området?
- Når det gjelder passet som
reisedokument, for å passere en grense, er svaret nei.
- Når det gjelder passet som
identitetsbevis, er svaret JA. Ved innsjekking på overnattings-steder, leie av
bil, bankbesøk osv, må du være forberedt på å kunne legitimere deg. For norske
borgere er passet det eneste godkjente identitetsbevis i Europa. Passet ditt er
reisedokument når du trenger dét, og identitetsbevis når du trenger dét.
Hvis
jeg gjør noe kriminelt i Norge og rømmer til et annet europisk land, kan jeg da
bli utlevert til Norge?
- Hvis du blir rømmer til et
annet land, kan du på bakgrunn av etterlysning fra norsk politi, bli pågrepet
av utenlandsk politi for den straffbare handling du har gjort i Norge. Du kan
da bli utlevert til Norge etter reglene i den europeiske
konvensjon om utlevering.
Blir
det aldri mer holdt grensekontroll i Schengen-området?
- Jo, i visse tilfeller. Det
enkelte samarbeidsland kan i helt spesielle tilfeller midlertidig gjeninnføre
kontroll på sine indre grenser.
Hva
skal til for at en EU-lov kan bli norsk lov?
- Nye regler fra EU må vedtas
av norske myndigheter som lov eller forskrift, for å kunne bli del av norsk
rett. EØS-avtalen mangler de overnasjonale trekkene som EU-samarbeidet har.
Dette viser seg blant annet ved at nye regelverk fra EU ikke blir bindende for
Norge før de er gjort til del av EØS-avtalen ved en enstemmig beslutning i
EØS-komiteen.
Hva
gjør Norge for å bekjempe korrupsjon og hvitvasking som også brer seg til
Europa?
- Foruten det konkrete
politiarbeid i enkeltsaker, jobber Norge aktivt gjennom deltagelse i ulike
europeiske justissamarbeid med å fremme eget syn på hva som kan bidra til å
hindre økonomisk kriminalitet. Eksempler på hva Norge jobber for er:
overvåkingsmekanismer landene imellom, mindre bankhemmelighold, tilbakeføring
av penger til de land som rammes av korrupsjon, samt hindre at
finansinstiusjoner blir brukt til hvitvasking av kriminelt utbytte.
Miljø
Hvilke
områder av miljøpolitikken er påvirket av EØS-avtalen?
EU har gjennom de siste 30
årene utarbeidet en omfattende miljøpolitikk. Utgangspunktet for EUs
miljøpolitikk er at problemene er grenseoverskridende og at det derfor på en
del områder er nødvendig med overnasjonale regler for å løse felles
miljøproblemer.
Da man forhandlet EØS-avtalen
ble man enige om at den også skulle omfatte et bredt samarbeid på miljøområdet.
Det innebærer at det meste av EUs miljøpolitikk blir norsk miljøpolitikk som følge
av EØS-avtalen. Avtalen har kapitler om luft, avfall, vann, bioteknologi og
kjemikalier. Den inneholder også mer generelle områder. EØS-avtalen omfatter
ikke naturforvaltning og kulturminnevern.
Hvor
mange miljørettsakter er det i EØS-avtalen?
Det er ca. 150 miljørettsakter i EØS-avtalen, og det kommer stadig
flere. EØS-avtalen er dynamisk og det innlemmes løpende nye rettsakter i takt
med utviklingen i EU.
Kan
Norge påvirke miljøregelverket i EØS-avtalen?
Eksperter fra den norske
miljøforvaltningen deltar i ca. 60 ekspertgrupper under EU-kommisjonen. Det er
Kommisjonen som legger frem forslag til nytt regelverk. Disse ekspertgruppene
deltar i utviklingen av regelverket.
Norge er ikke med i
Europaparlamentet og Rådet som tar de endelige beslutningene om nytt regelverk.
Miljøverndepartementet jobber uformelt i forhold til Europaparlamentet med de
sakene som er spesielt viktige for oss. Norge har et godt samarbeid med
EU-landene, spesielt de andre nordiske landene.
Den norske miljøvernminister
deltar i forberedende møter forut for hvert miljørådsmøte sammen med de andre nordiske ministrene og på EUs
uformelle ministerrådsmøter hvert halvår.
Er
norsk rovdyrpolitikk underlagt EØS-avtalen?
Nei, dette er et av de
områdene som ligger utenfor EØS-avtalen, fordi naturforvaltning ikke dekkes av
avtalen.
Hvilken
betydning har EØS-regelverket for utslipp fra norsk oljeindustri?
Norge har gjennom EØS-avtalen
gjennomført IPPC-direktivet om integrert forebygging og begrensning av
forurensning (EUs direktiv 96/61/EF av 24. september 1996). Dette innebærer at
bedrifter skal anvende "Best Available Techniques" (BAT) på sine
anlegg. Direktivet omfatter også norsk oljeindustri, hvor det har størst
miljømessig betydning når det gjelder forurensende utslipp til luft.
Har
Norge og EU like krav når det gjelder utslipp fra bedrifter?
I EØS-området er det ikke
felles regler for utslipp fra bedrifter, derfor kan bedriftenes utslippskrav
være forskjellige. Norge har gjennom EØS-avtalen gjennomført IPPC-direktivet om
integrert forebygging og begrensning av forurensning (EUs direktiv 96/61/EF av
24. september 1996). Direktivet innebærer at bedrifter skal anvende de beste
tilgjengelige teknikker (BAT) på sine anlegg. Dette bidrar til å gi bedrifter
innenfor EØS-området felles rammebetingelser på forurensningsområdet.
I Norge
har vi stor grad av åpenhet på miljøsiden og vi har fått en ny
miljøinformasjonslov. Stiller EU like store krav til åpenhet hos privat og
offentlig virksomhet?
Når det gjelder rett til
miljøinformasjon fra offentlige organer, ble det i 1998 vedtatt en europeisk
FN-konvensjon som heter Århuskonvensjonen som har særlige regler om dette.
Regelverket i EU om miljøinformasjon og vår nasjonale miljøinformasjonslov er
blant annet en gjennomføring av Århuskonvensjonen. Den norske
Miljøiformasjonsloven gir klarere rettigheter når det gjelder retten
for allmennheten til å få miljøinformasjon fra private virksomheter.
Hvem
har det overordnede ansvaret for miljøet i EU?
I EU er det EU-kommisjonen
som er ansvarlig for å legge frem forslag til nytt regelverk om miljø.
Kommisjonen har et eget generaldirektorat for miljø. Når et forslag er lagt
frem skal det behandles av Miljørådet, som er alle EU-landenes miljøministre.
Samtidig skal det behandles i Europa-parlamentet, som har en egen komité for
miljø- og helsespørsmål. Når rådet og Parlamentet er blitt enige om et
regelverk er det EU-kommisjonen som er ansvarlig for å overvåke at EU-landene
gjennomfører og overholder regelverket.
Hvordan
greier de nye medlemslandene i EU tilpasningen på miljøsiden?
De nye medlemslandene har
tatt inn hele EUs miljøregelverk uten unntak. Det er allikevel gitt overgangsordninger for noen land for noen
direktiver. De fleste av disse overgangsordningene gir de nye medlemslandene en
forlenget frist for gjennomføring av forskjellige miljøtiltak.
Er EU
kommet like langt med kildesortering av avfall som Norge?
Det er generelt stor fokus på
kildesortering i EU, uten at dette dermed er regulert i detalj. Medlemslandene
har stor handlefrihet i å velge egne løsninger, og det er mange meninger om
hvordan dette bør håndteres. Situasjonen i de ulike landene er svært
forskjellig, men det er flere eksempler på land som har kommet langt med både kildesortering og gjenvinning.
Sosiale
rettigheter
Hvilke
rettigheter har jeg eller min nærmeste familie til pleie- og omsorgstjenester,
hvis jeg/vi flytter til utlandet?
Norsk helse- og
sosiallovgivning gjelder ikke for personer som oppholder seg i utlandet.
Hva
skal jeg gjøre hvis jeg trenger hjelp mens jeg bor i utlandet?
For EØS-borgere, herunder norske borgere gjelder reglene i det
landet de oppholder seg. Dette betyr at spørsmålet om en person har krav på
pleie- og omsorgstjenester, må besvares ut fra regelverket i det landet
personen oppholder seg.
Hva
slags hjelp kan jeg få hvis jeg ønsker å flytte hjem?
Dersom en person som har
flyttet fra Norge, skulle ønske seg en sykehjemsplass eller et annet tilbud i
Norge, er det mulig å søke hjemkommunen om dette fra utlandet. Hvis søknaden
blir innvilget, må vedkommende reise dit plassen/tjenestene fins. En annen
mulighet er å søke oppholdskommunen om plass/tjenester før en reiser fra
Norge.
Vil jeg
ha rett til økonomisk sosialhjelp hvis jeg flytter til utlandet for en lengre
periode?
Sosialhjelp gjelder bare for
personer som oppholder seg i Norge.
Trygd
Hvem
gjelder EUs trygderegler for?
EUs trygderegler gjelder for
arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og studenter som er
- statsborgere i EØS-land, eller
- statsløse eller flyktninger
som bor i et EØS-land.
I tillegg gjelder
bestemmelsene for familiemedlemmer og etterlatte til disse gruppene, uavhengig
av statsborgerskap.
Kan jeg
reise på ferie til et EØS-land mens jeg er sykmeldt?
Du har ikke rett til å reise
til et annet EØS-land mens du mottar sykepenger fra trygden, med mindre du har
fått særskilt tillatelse fra trygdekontoret.
Jeg har
fått jobb i et annet EØS-land. Hva skjer med mine trygderettigheter?
Hovedregelen er at
arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som arbeider i et annet EØS-land,
er med i trygdeordningen i arbeidslandet. De opparbeider seg rettigheter og får
plikter på lik linje med landets borgere. Den tiden du har vært med i norsk
trygd, kan du bruke til å oppfylle krav om ventetid for å få rett til ytelser
etter trygdeordningen i et annet land. Det kan for eksempel være at
lovgivningen i et land krever at du har vært i arbeid i en viss tid for å få
dekket utgiftene til medisinsk behandling. I slike tilfeller kan du bruke
norske arbeidsperioder til å oppfylle kravet til ventetid.
Jeg har
arbeidet i flere EØS-land. Hva skjer når jeg blir pensjonist?
Hvis du arbeider i flere
EØS-land, opparbeider du deg pensjonsrettigheter fra flere land. Pensjonen får
du senere utbetalt som delpensjoner fra de enkelte landene, og størrelsen vil
stå i forhold til opptjeningstiden. Hvis du har arbeidet i et EØS-land der
pensjonsalderen er lavere enn i Norge, kan du sette fram krav om pensjon fra
dette landet når du oppnår den pensjonsalderen som gjelder der. Ta kontakt med
trygdekontoret eller med Folketrygdkontoret for utenlandssaker for nærmere
opplysninger.
Arbeidsgiveren
min har sendt meg til et annet EØS-land for å arbeide der. Hva skjer med mine
trygderettigheter?
Du som er utsendt av
arbeidsgiveren din i Norge for å utføre arbeid midlertidig i et annet EØS-land,
kan på visse vilkår fortsatt være med i norsk trygd. Det innebærer at du skal
få utbetalt sykepenger, fødselspenger, barnetrygd osv. fra Norge, og at du
fortsatt opparbeider deg pensjonsrettigheter fra folketrygden. Du har rett til
medisinsk behandling for deg og familien din i arbeidslandet etter lovgivningen
i dette landet. Folketrygdkontoret for utenlandssaker gir informasjon om
vilkårene for fortsatt medlemskap i norsk trygd når du arbeider i utlandet.
Kontoret utsteder nødvendig dokumentasjon før du reiser.
Jeg er
blitt pensjonist, og nå har jeg lyst til å flytte til et annet EØS-land. Hva
skjer med mine trygderettigheter?
Du som er pensjonist, har rett til å få utbetalt din norske
pensjon selv om du er bosatt i et annet EØS-land, unntatt garantert minste
tilleggspensjon til fødte/unge uføre. Pensjonister som får pensjon fra Norge,
har rett til medisinsk behandling for seg og familien sin etter lovgivningen i
bosettingslandet. Du må ta kontakt med Folketrygdkontoret for utenlandssaker og
sørge for å få utstedt nødvendig dokumentasjon derfra (blankett E 121).
Jeg
skal studere i et annet EØS-land. Hva skjer med mine trygderettigheter?
Er du student og oppholder
deg i under ett år i utlandet, er du pliktig medlem i folketrygden. Norske
studenter er også pliktige medlemmer dersom de mottar lån/ stipend fra Statens
lånekasse for utdanning for å studere i utlandet. I denne sammenheng er
statsborgere av andre EØS-land likestilte. Dersom du ikke er pliktig medlem,
kan du søke Folketrygdkontoret for utenlandssaker (FFU) om frivillig
medlemskap. Studenter som er medlemmer i folketrygden og som studerer i et
annet EØS-land, har rett til stønad til helsetjenester i studielandet etter
reglene i dette landet.
Hva
skjer hvis jeg blir syk mens jeg er på ferie eller forretningsreise i et
EØS-land?
Dersom du blir syk mens du er
på ferie eller forretningsreise i et EØS-land, gir EØS-avtalen deg rett til å
få dekket utgifter til nødvendig medisinsk behandling. Den samme retten har du
hvis du blir syk under midlertidig opphold i Sveits. Du må være medlem av norsk
folketrygd og i tillegg være enten norsk statsborger eller statsborger i et
annet EØS-land/Sveits. Ordningen omfatter også familiemedlemmer, det vil si
ektefelle og barn under 25 år uavhengig av statsborgerskap. Trygdekontoret der
du bor gir deg attest som viser at du er med i den norske folketrygden
(blankett E 111). Attesten bør bestilles i god tid før du reiser. Attesten
bekrefter retten din til medisinsk behandling ved øyeblikkelig behov, etter de
samme reglene som gjelder for innbyggerne i oppholdslandet. Dersom de som bor i
landet må betale egenandeler, må du også gjøre det. Behandling hos privat
lege/sykehus får du dekket bare i den utstrekning trygden i oppholdslandet
betaler for slik behandling.
Trenger
jeg reiseforsikring ved reiser innen EØS?
I mange land får du ikke
dekket utgifter til helsetjenester fullt ut. Dersom du er i et land utenfor
Norden og får ekstra utgifter til hjemreise fordi du er blitt syk eller utsatt
for en ulykke, må du normalt betale disse selv. Ønsker du å sikre deg mot
utgifter som trygden i oppholdslandet ikke betaler (egenandeler, hjemtransport
m.v.), må du kjøpe en reiseforsikring som dekker dette.
Hva
skjer hvis jeg glemmer å ta med E-111?
Siden du ikke kan bekrefte
retten din med attest, risikerer du å måtte betale selv i første omgang (dersom
du ikke har forsikring som dekker utgiftene). Du kan deretter ta med deg
regninger og kvitteringer hjem til Norge. Trygdekontoret hjelper deg med å få
dekket det du har krav på. Du kan også få sendt attesten fra trygdekontoret i
Norge til det stedet du befinner deg på.
Utdanning
Jeg
ønsker å studere i Europa, hvilke muligheter har jeg?
Norge deltar i EUs
utdanningsprogram gjennom EØS-avtalen.
Om
du er elev, lærling, lærer eller instruktør
i yrkesfaglige studieretning, og ønsker erfaring fra andre eruopeiske
land kan du søke stipend via utdanningsprogrammet Leonardo da Vinci. Se
Teknologisk institutts hjemmesider
for mer informasjon.
Sokrates-programmet dekker
europeisk samarbeid i hele utdanningssektoren, fra barnehage til universitet,
inkludert voksen- og etterutdanning, og tilbyr unike muligheter til å knytte
kontakter i hele Europa. I alt er 30 europeiske land med. For mer informasjon
se SIUs hjemmesider.
Hvorfor
må norske studenter som regel betale høyere studieavgifter i Storbritannia enn
studenter fra EU-land, og kan det være riktig?
Britiske universiteter og
høgskoler har rett til å kreve såkalte ”oversjøiske avgifter” (overseas fees) av norske studenter som
tar hele utdanningen sin eller en hel grad i Storbritannia. Det er fordi
EØS-avtalens Protokoll 29 hjemler akkurat den typen forskjellsbehandling mellom
studenter fra EFTA/EØS-landene og dem fra EU-landene i de EU-landene som krevde
slike avgifter fra utenlandsstudentene før EØS-avtalen ble inngått. Se
EFTA-sekretariatets hjemmesider
for mer informasjon.
Dokumentasjon
av byggeprodukters egenskaper og CE-merking
Hva er
CE-merket?
CE-merket tilkjennegir at
produktet er i samsvar med relevante nasjonale standarder som gjennomfører
harmoniserte standarder, eller en europeisk teknisk godkjenning og at systemet
for attestasjon av overensstemmelse som krevet i kommisjonsvedtaket som gjelder
produktet er blitt brukt. CE-merket er ikke et kvalitetsmerke.
Må
CE-merket påføres alle byggeprodukter?
I Norge er påføring av merket
ikke tvungent, men norske fabrikanter som vil eksportere til et EØS-land der
merket er obligatorisk må merke sine produkter.
Hvem
påfører merket?
Fabrikanten eller hans
autoriserte representant i EØS skal sette på merket.
Hva er
et utpekt teknisk kontrollorgan (TKO)?
En organisasjon som er
godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet for samsvarsvurderinger av
byggeprodukters egenskaper. Kan være et laboratorium, et inspeksjonsorgan eller
et organ som gjør system- eller produktsertifiseringer.
Er det
alltid tilstrekkelig med CE-merket?
Ja, forsåvidt angår
myndighetskrav. Tilfredsstillelse av krav til produkt utover disse kan markeres
med et frivillig, nasjonalt eller europeisk kvalitetsmerke.
Hva er
EØS?
Det europeiske økonomiske
samarbeidsområde består av EU-statene (25 i tallet fra 1.05.04) og Efta-landene
unntatt Sveits, dvs. Norge, Island og Liechtenstein.
Kan
CE-merkede produkter selges overalt i EØS?
Ja, de kan markedsføres og
selges i hele EØS, men ikke nødvendigvis brukes i alle bygninger i alle landene
siden nasjonalstatene setter egne krav til de ferdige byggverk.
Hva er
et direktiv?
Et direktiv er en EU-rettsakt
som retter seg mot medlemsstatenes myndigheter. Det må gjennomføres i nasjonal
lovgivning for å få rettskraft. Byggevaredirektivet er gjennomført i plan- og
bygningslovens tekniske forskrifter.
Hva er
en samsvarsvurdering?
Dette er en undersøkelse av
om et produkts egenskaper er slik som den tekniske spesifikasjonen (harmonisert
standard eller europeisk teknisk godkjenning) som ligger til grunn for
produksjonen forutsetter. Munner ut i et sertifikat fra et TKO eller en
egenerklæring fra produsenten.
Hva med
samsvarsvurdering av et produkt som er underlagt flere direktiver?
Dette kan gjelde mange
bygningsprodukter, f.eks en elektrisk drevet garasjeport som er underlagt byggevaredirektivet, men også
elektro- og maskindirektivene. Det antas da at det direktivet med størst
relevans vil legges til grunn for samsvarserklæring og CE-merking. CE-merke
dokumentasjonen skal referere til alle de direktivene som har betydning for
produktet. Ett enkelt produkt kan også være underlagt flere samsvarssystemer
fra ett og samme direktiv, for forskjellige egenskaper.
Hva er
en harmonisert standard?
En harmonisert standard inneholder omforente, felleseuropeiske
myndighetskrav til produktet. En slik standard er laget av CEN (den europeiske
standardiseringsorganisasjonen) på oppdrag av EU-kommisjonen.
Hva er
en europeisk teknisk godkjenning?
En ETA er en fordelaktig,
teknisk vurdring av et produkts egnethet for en gitt bruk, basert på
tilfredsstillelse av de vesentlige krav til byggverk der produktet skal
benyttes.
Hvem
har tilgang til harmoniserte standarder og tekniske godkjenninger?
Det har alle, via den
nasjonale standardiseringsorganisasjonen og det nasjonale godkjenningsorganet,
hos oss – Standard Norge og Byggforsk. Liste over slike standarder og
godkjennelser skal være å finne på henholdsvis SNs og NBIs hjemmeside.
Når
blir en harmonisert standard gyldig?
Den får gyldighet ved at det
i EUs lysningsblad – Official Journal – publiseres en referanse til standardens
nummer og titel.
Hvilke
av produktets egenskaper skal dokumenteres?
Dette går fram av den
harmoniserte standarden. I prinsippet gjelder det slike egenskaper som gjør at
produktet fungerer som forutsatt og bidrar dermed til at det ferdige byggverket
tilfredsstiller forskriftskravene.
Hvordan
skal egenskapene dokumenteres?
Dette står i den harmoniserte
standarden, der det også oppgis hvilket attestasjonssystem produktet skal
underlegges. Dette kan variere mellom kun produsenterklæring og full
sertifisering, avhengig av (bl.a.) hvor viktig produktet er med hensyn på å
tilfredsstille de vesentlige krav til bygningen vedr. helse, miljø og
sikkerhet.
Hvem
passer på at produktene dokumenteres?
Det skal Statens
bygningstekniske etat passe på, som tilsynsorgan for byggevaremarkedet. BE vil
reagere overfor produsenter som markedsfører et produkt med mangel, det være
seg at produktet selv har feil eller at det er udokumentert. Etaten har
sanksjonsmuligheter gjennom plan- og bygningsloven, krav om tilbaketrekking og
evt. tvangsmulkt.
