 |
Steinkjerelva er ei av elvene som
nå behandles med aluminium og
rotenon. Arkivfoto: Svein Nic. Norberg. |
Behandlingen som startet i dag, er den tredje i rekken etter at Gyrodactylus salaris første gang ble påvist i vassdrag i Steinkjerområdet i 1980.
Den første behandlingen skjedde med rotenon i 1993, men tre år senere ble lakseparasitten påvist på nytt. I 2002 ble det gjort et nytt forsøk på å bli kvitt parasitten, men heller ikke denne gangen lyktes man for godt. I 2005 ble gyrosmitten påvist igjen.
Ny metode
Behandlingen som nå er i gang i Steinkjervassdraget skjer etter ”kombinasjonsmetoden”, en nyutviklet metode for gyrobekjempelse.
Metoden baserer seg på bruk av aluminiumsulfatløsning som hovedkomponent, supplert med rotenon i områder hvor dette er vurdert som hensiktsmessig.
Høsten 2006 ble det gjennomført en smittereduserende behandling ved bruk av denne metodikken. Det var forutsatt at behandlingen skulle følges opp med fullskala behandlinger.
Svært viktig å lykkes
Det er av avgjørende betydning at det lykkes med å fjerne parasitten fra de infiserte vassdragene i Steinkjer-regionen.
Vassdragene ligger innerste i Trondheimsfjorden, som er ansett å være et kjerneområde for villaks i internasjonal sammenheng.
Området består av 42 lakseelver hvorav flere (Verdalselva, Stjørdalselva, Nidelva, Gaula og Orkla) er blant de beste i landet.
Parasittens tilstedeværelse i Steinkjervassdragene representerer en akutt trussel for spredning til nye vassdrag utover i Trondheimsfjorden etter samme mønster som Romsdalsfjorden, Vefsnfjorden og Ranafjorden.
En spredning av parasitten utover i fjorden vil gjøre det svært vanskelig, eller tilnærmet umulig, å utrydde parasitten fra regionen.
Flere vassdrag behandles
Det er tre infiserte vassdrag i den berørte regionen: Steinkjervassdraget, Figga og Lundselva.
I 2007 skal det gjennomføres kjemisk behandling av følgende områder:
- Steinkjervassdraget: Steinkjerelva (2 km), Byaelva opp til Byafossen (3 km) og Ogna opp til Støafossen (18 km).
- Figga opp til fiskesperra (1,5 km)
- Nedre deler av bekker/elver som drenerer til indre Beitstadfjorden
Grundige undersøkelser
Tidligere behandlinger med CFT-Legumin og aluminiumsulfatløsning er blitt nøye fulgt opp med hensyn på biodiversitet i vassdragene. Undersøkelsene konkluderer med at slike kjemiske behandlinger ikke fører til permanente endringer i artsmangfoldet eller biomassen hos de undersøkte organismegruppene, og at det ikke er sannsynlig at komponentene i de kjemiske stoffene gir uakseptable langtidsvirkninger på miljøet.
Da parasitten ble registrert igjen i 2005 etter den kjemiske behandlingen i 2002, opprettet også Mattilsynet ei ekspertgruppe som skulle se på mulige årsaker til at behandlingen ikke ble vellykket.
Den nye planen for kjemisk behandling har tatt hensyn til de usikkerhetsfaktorene som ekspertgruppa har pekt på i sin rapport. DN mener derfor at planleggingsgruppas rapport tilfredsstiller nødvendige krav for oppstart av en ny kjemisk behandling.
Se også:
- Kart og tabeller som viser parasittens utbredelse i Norge m.m. (PDF-fil, 132 KB).
Forklaring til tabellene:
- Side 1: Oversikt over bevilgninger til Gyrodactylus salaris. Figuren viser en kraftig økning i bevilgningene de senere år.
- Side 2: Oversikt over alle 46 vassdrag som er/har vært infisert.
- Side 3: Oversikt over alle vassdrag som er kjemisk behandlet og friskmeldt. Det kreves 5 års overvåking fra kjemisk behandling til friskmelding.
- Side 4: Oversikt over alle infiserte vassdrag (22) og behandlede vassdrag som enda ikke er friskmeldt (9).
English
Utskrift
