Norge er gjennom EØS-avtalen knyttet til direktiv 2001/18/EU om utsetting i miljøet av genetisk modifiserte organismer. Dette innebærer at vi får alle søknader i EU/EØS-området om tillatelse til å omsette genmodifiserte organismer til behandling her i landet, uavhengig av hvilket land søknaden ble fremmet i.
Et bredt spekter av norske myndigheter og organisasjoner får anledning til å uttale seg gjennom høring av omsetningssøknaden. Direktoratet for naturforvaltning koordinerer norsk behandling av søknaden, og kommer med sin faglige vurdering av miljøvirkninger av organismen overfor Miljøverndepartementet. Før avgjørelsen om omsetning av en GMO treffes i EU, fremmer Miljøverndepartementet eventuelle norske innsigelser til søknaden overfor EU.
Hvis omsetning av organismen godkjennes i EU kan den i prinsippet omsettes i alle landene innenfor EØS-området. Norske myndigheter har imidlertid anledning til å reservere seg mot omsetning hvis de mener at produktet utgjør en risiko for helse eller miljø eller er i strid med genteknologilovens øvrige formål. I Norge er 8 GMO-produkter forbudt av slike grunner.
Forbud mot omsetning
Det fremgår uttrykkelig av genteknologilovens § 10, siste ledd at omsetning av genmodifiserte organismer kan forbys eller begrenses dersom de medfører risiko for helse eller miljø, eller omsetningen for øvrig er i strid med genteknologilovens formål. Hvilke genmodifiserte produkter som er forbudt fremgår av forskrift om forbud mot omsetning i Norge av bestemte genmodifiserte produkter (ekstern lenke - Lovdata).
Omsetning og forholdet til EU
Etter EØS avtalen er Norge forpliktet til å godta omsetningstillateler gitt i andre EØS-land. Muligheten for unntak er hjemlet i EØS-avtalens vedlegg XX nr. 25 bokstav a og b.
