 |
Retten til jakt og fangst
| |
Jakt er ikke en del av allemannsretten, siden retten til å jakte i utgangspunktet tilhører grunneieren. Dette gjør at jakt bare kan drives med tillatelse fra grunneier. Et unntak er den frie jakten på fjord og hav, der jakt kan skje uten tillatelse utenfor grensen mellom sjø og land.
Jakt og fangst kan enten drives på offentlig grunn eller på privat grunn. Generelt sett er småviltjakt på offentlig grunn relativt rimelig og åpent tilgjengelig, mens storviltjakt på offentlig eller privat grunn er vesentlig dyrere og mindre tilgjengelig. Samlet sett er det likevel et bredt tilbud av ulike jaktformer i Norge, slik at alle som har lyst kan jakte uten at det kreves utstrakt reisevirksomhet og store utgifter.
|
| |
|
På denne siden kan du lese om:
|
 |
| Foto: Bjørn Rangbru |
|
Jakt på offentlig grunn
Cirka en tredjedel av alt landarealet i Norge eies av det offentlige. I Nord-Norge har Statskog SF ansvaret for forvaltningen av mesteparten av den statlig eide grunnen. I Sør-Norge er det kommunale fjellstyrer som administrerer statsallmenningene. I hver kommune der det er statsallmenning er det et fjellstyre som organiserer jakten på statens grunn. Spørsmål som gjelder adgang til jakt eller lokale jakttider skal rettes til de respektive kommuner eller til Norges Fjellstyresamband, som er en paraplyorganisasjon for alle fjellstyrene i Norge.
Prisen på småviltjaktkort for tilreisende jegere skal ikke være mer enn det dobbelte av hva de fastboende må betale for tilsvarende kort.
Når statsallmenninger blir slått sammen med andre eiendommer for å bedre tilbudet kan de fastsatte prisrammene overstiges med inntil det dobbelte. Dersom større utmarksområder blir slått sammen til felles kortområde kan fjellstyret med DN sin tillatelse fastsette særskilt pris på slike felleskort.
Prisen på villreinjakt for tilreisende jegere skal ikke være mer enn det dobbelte av hva de fastboende må betale for samme jaktkort. Fjellstyret kan fastsette at det skal betales en fast grunnavgift for hvert enkelt dyr som tildeles. Slik innbetalt grunnavgift trekkes fra i det endelige oppgjøret for felte dyr
Jakt på privat grunn
Når det gjelder privat grunn er det store regionale og lokale forskjeller i hvilken grad jakta er tilgjengelig for allmennheten. I noen områder er småviltjakta organisert gjennom grunneierlag, mens man i andre områder må ta direkte kontakt med den enkelte grunneier. Best tilgang til småviltjakt på privat grunn er det i områder som har organisert salg av kort gjennom grunneierlag eller lokale jeger- og fiskerforeninger. Småviltjakt kan i noen områder legges ut eksklusivt i kortere eller lengre perioder (åremål), men slik eksklusiv småviltjakt er mer kostbar enn ordinært salg av jaktkort. Storviltjakt er generelt bedre organisert enn småviltjakt, med tilsvarende høyere priser i områder der jaktretten leies bort (områder der grunneierne ikke jakter selv).
Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene kan ikke svare på konkrete spørsmål om jakt på privat grunn. For slik informasjon kan du ta kontakt med Norges Skogeierforbund eller Norges Jeger- og Fiskerforbund.
 Tilbake til hovedside Jakt og fangst
Sist oppdatert: 30.10.2007
|
Tilbake til forsiden
|
|
