UTKAST TIL VERSJON 2 AV

Dokumentasjon av arbeidet med

resultatoppfølging av

miljøvernpolitikken

Miljøverndepartementet

Oslo, 16. februar 2000

Innhold                   

                                                          Side

1.   

Innledning.... 1

2.   

Sektorovergripende elementer 5

2.1 Resultatområdene for miljøvernpolitikken  5

2.2.................................... Strategiske mål    6

2.3.......................... Nasjonale resultatmål    6

2.4............. Tverrsektorielle tiltaksanalyser... 7

2.5................................... Sektorinndeling... 8

2.6 Bruk av nasjonale nøkkeltall og indikatorer i miljøvernpolitikken    9

3.   

Sektorvise miljøhandlingsplaner, sektorvise arbeidsmål og sektorvis

miljørapportering 12

3.1........... Sektorvise miljøhandlingsplaner... 12

3.2......................... Sektorvise arbeidsmål... 14

3.3................ Sektorvise miljørapportering... 16

4.   

Resultatrapportering, miljøovervåking og kvalitetssikring

av miljødata.... 18

........................................................... 4.1... Resultatrapportering      18

.................................................................... 4.1.1    Miljørapportering fra sektormyndighetene          19

.................................................................... 4.1.2    Miljørapportering på nasjonalt nivå        19

.................................................................... 4.1.3    Internasjonal miljørapportering  22

........................................................... 4.2... Kvalitetssikring og autorisasjon av data 22

........................................................... 4.3... Miljøovervåking            24

Vedlegg:

1.   

Begrepsbruk og definisjoner

2.   

Beskrivelse av resultatområdene

3.   

Strategiske mål og nasjonale resultatmål - oversikt

4.   

Sektorinndeling

5.   

Nasjonale nøkkeltall

6.   

Miljøindikatorer

1. Innledning

St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM) og St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling (MIBU) gir det politiske grunnlaget for resultatoppfølging av miljøvernpolitikken.

I MIBU heter det blant annet

         «Regjeringen vil:

·     

tydeliggjøre sektorenes ansvar ved at det utarbeides sektorvise miljøhandlingsplaner bygd på prinsippet om målstyring og kostnadseffektivitet på tvers av sektorene

·     

videreutvikle et resultatoppfølgingssystem for miljøtilstand, miljøpåvirkning og gjennomførte miljøverntiltak, og årlig presentere resultatene i dokumentet «Regjeringens miljøprofil og rikets miljøtilstand»

·     

utarbeide indikatorer som grunnlag for årlig rapportering om miljøpåvirkning, miljøtilstand og miljøverntiltak for den enkelte miljøvernutfordring, på tvers alle sektorer.

         En kostnadseffektiv og helhetlig miljøvernpolitikk krever et solid kunnskapsgrunnlag og gode styringsverktøy. Myndighetene må kunne vurdere miljøtilstanden og alvoret i miljøutfordringene, se konsekvensene av dagens utvikling og den gjeldende politikken på ulike områder, og avgjøre hva som er de mest effektive virkemidlene for å integrere miljøhensyn på alle plan for å nå fastsatte mål. Bedre kunnskapsgrunnlag og styringsverktøy vil også bidra til en felles forståelse mellom de ulike aktørene, både av miljøutfordringene og av virkemidlene som blir tatt i bruk. En løpende sammenstilling av opplysninger om utviklingen av miljøtilstanden og effektene av den samlede virkemiddelbruken gjennom et sektorovergripende resultatoppfølgingssystem vil være nødvendig for å sikre at det føres en effektiv og samordnet politikk.

(...)

Som et ledd i en helhetlig sektorovergripende miljøvernpolitikk vil det bli arbeidet med å forbedre kontrollen, rapporteringen og oppfølgingen av mål og virkemidler. Regjeringen vil videreutvikle dagens presentasjon slik at den blir en mer systematisk rapportering av Regjeringens samlede miljøverninnsats, knyttet til miljøvernpolitiske resultatområder og myndighetenes mål på disse områdene. Det tas sikte på å rapportere til Stortinget årlig i samband med statsbudsjettet, gjennom presentasjon av «Regjeringens miljøprofil og rikets miljøtilstand».

For å tydeliggjøre sektorenes ansvar innenfor rammene av en sektorovergripende politikk, vil det bli utarbeidet sektorvise miljøhandlingsplaner, bygd på prinsippet om målstyring og kostnadseffektivitet på tvers av sektorene. Handlingsplanene vil bli utarbeidet i samarbeid mellom berørte departementer.

(...)

Resultatoppfølgingssystemet skal gi grunnlag for å vurdere om den samlede innsatsen er tilfredsstillende i forhold til gjeldende mål og forpliktelser, og om fordelingen mellom sektorer og kilder er kostnadseffektiv. Resultatoppfølgingssystemet vil da bli et verktøy for å kunne justere målene og virkemiddelbruken i miljøvernpolitikken. En viktig del av miljøvernmyndighetenes oppgave vil bestå i å samordne regjeringens arbeid med disse spørsmålene.»

Ved behandlingen av meldingen sluttet Stortinget seg til disse forslagene, jf. Innst. S. nr. 150 (1997-98).

Omtalen av resultatoppfølgingsarbeidet i MIBU er blitt oppdatert og konkretisert i RM. Arbeidet er blitt igangsatt, der de viktigste resultatene er framleggelsen av det første RM, sektorvise miljøhandlingsplaner for samferdsel, forsvar, fiskeri og olje/energi, og utvikling av resultatdokumentasjonssystemet (RDS).

Følgende figur viser de ulike elementene i resultatoppfølgingssystemet: (MERKNAD: En redigert (mer stikkordpreget) versjon av Boks 1.1 i RM (inklusive. sirkelen) foreslås tatt inn her, som erstatning for teksten etter figuren ...

De viktigste elementene i resultatoppfølgingsarbeidet i miljøvernpolitikken som nå er besluttet er:  

at innholdet i miljøvernpolitikken er definert (og avgrenset) ved innholdet i de åtte miljøvernpolitiske resultatområdene (se kap. 2.1)

at utviklingen av miljøtilstanden og viktige påvirkningsfaktorer skal overvåkes og rapporteres årlig for i forhold til foreliggende  nasjonale mål (strategiske mål og nasjonale resultatmål – se kap. 2.2 og 2.3) og nasjonale nøkkeltall i miljøvernpolitikken (se kap. 2.6)

·     

at sektormyndighetene er ansvarlig for å utarbeide av sektorvise miljøhandlingsplaner og miljørapportering for sin sektor (se kap. 3). Miljøhandlingsplanen skal presentere den aktuelle sektors miljøpåvirkning, utfordringene, arbeidsmål og virkemiddelbruk/tiltak innenfor de miljøvernpolitiske resultatområdene;

·     

at det utvikles systemer og verktøy for innhenting av, forvaltning og bearbeiding av miljøstatusdata (se kap. 4):

• overvåking
• resultatrapportering
• analyser
• kvalitetssikring
• gjenfinning og gjenbruk av data (referansetjenester);

·     

at det utvikles systemer og verktøy for å formidle informasjon om miljøtilstanden og resultater av miljøvernarbeidet til beslutningstakere, organisasjoner/bedrifter og publikum (se kap. 4.1.2). Formidling av informasjon vil skje gjennom:

• den årlige stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand
• Miljøstatus for Norge på Internett
• pliktig og annen viktig internasjonal rapportering;

·     

at utviklingen av miljøtilstanden, forhold som påvirker miljøtilstanden og gjennomføringen av tiltak, skal følges ved hjelp av nasjonale nøkkeltall (indikatorer m.m.); og

·     

at resultatene som oppnås, sammen med tverrsektorielle analyser, samlet vil gi grunnlag for å endre målene eller virkemiddelbruken.

De enkelte elementene blir nærmere omtalt lenger bak i teksten.

I RM la Regjeringen fram forslag til nasjonale mål for miljøvernpolitikken for samtlige av de miljøvernpolitiske resultatområdene (se vedlegg 3). Målene vil bli konkretisert i form av nasjonale nøkkeltall (se 2.6 og vedlegg 5).

Denne framstillingen er beregnet på alle som på en eller annen måte skal arbeide med resultatoppfølging av miljøvernpolitikken, både i og utenfor miljøvernforvaltningen. Hensikten er å presentere tenkningen bak og gi en status i arbeidet med resultatoppfølging på en måte som gjør at leseren kan tilegne seg en helhetsforståelse, samtidig som omtalen av de enkelte elementene skal gi tilstrekkelig grunnlaget for eget arbeid. Teksten vil bli oppdatert ved behov.

2.           Sektorovergripende elementer

2.1         Resultatområdene for miljøvernpolitikken

Miljøvernpolitikken er delt inn i 8 resultatområder. Resultatområde 7 og 8 er inndelt iunderområder:

1.                                                  Vern og bruk av biologisk mangfold

2.                                                  Friluftsliv  

3.                                                  Kulturminner og kulturmiljøer       

4.                                                  Overgjødsling og oljeforurensning 

5.                                                  Helse- og miljøfarlige kjemikalier

6.                                                  Avfall og gjenvinning

7.                                                  Klimaendringer, luftforurensning og støy

• Klima
• Nedbrytning av ozonlaget
• Langtransporterte luftforurensninger
• Lokal luftkvalitet
• Støy

8.      Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområdene

• Internasjonalt miljøvernsamarbeid

• Miljøvern i polarområdene
• Radioaktiv forurensning

Samlet avgrenser innholdet i resultatområdene miljøvernpolitikken i forhold til andre politikkområder. Resultatområdene retter fokus mot det som anses som viktige miljøutfordringer i overskuelig framtid. Samtidig bidrar inndelingen til en nødvendig struktur for arbeidet med resultatoppfølging. Valg av temaer samsvarer godt med de som OECD, FN og EU har kommet fram til, men er tilpasset nasjonale forhold og prioriteringer.

Bakgrunnen for at resultatområde 7 og 8 er delt inn i underområder, er at det gjør inndelingen mer presis og håndterlig (operasjonell) i forhold til miljøutfordringene.

En nærmere beskrivelse av hva de enkelte resultatområdene omfatter er gitt i vedlegg 2.

Ansvarlig for vedlikehold av resultatområdene:

Miljøvernmyndighetene har ansvar for å utvikle og vedlikeholde resultatområdene.

Status for resultatområdeinndelingen:

Det arbeides ikke med endringer i resultatområdeinndelingen.

2.2         Strategiske mål

Strategiske mål for miljøvernpolitikken er overordnede miljøvernpolitiske målsetninger for den tilstanden en ønsker å oppnå eller opprettholde innen det enkelte resultatområdet. De uttrykker som regel en politisk ambisjon om å komme fram til eller opprettholde en miljøkvalitet innenfor en «overskuelig» tidsperiode.

De strategiske målene for miljøvernpolitikken er presentert i vedlegg 3.

De strategiske målene konkretiseres i form av nasjonale resultatmål som gir uttrykk for hvilke resultat som skal oppnås på kortere sikt.

Ansvarlig for vedlikehold av de strategiske målene:

Miljøverndepartementet har ansvar for å foreslå strategiske mål for resultatområdene for regjeringen.

Status for arbeidet med de strategiske målene:

Strategiske mål foreligger for alle resultatområdene.

2.3         Nasjonale resultatmål

Nasjonale resultatmål er overordnede, konkrete målformuleringer innenfor hvert resultatområde. De representerer det øverste operative nivå i målhierarkiet. Resultatmålene vil normalt reflektere inngrep (utslipp, arealbruk etc.) som påvirker miljøtilstanden, men kan også reflektere tilstanden. De miljøvernpolitiske prinsippene og internasjonale forpliktelser ligger til grunn for utvikling og fastsetting av nasjonale resultatmål, jf. kap. 1.4 i St meld nr 58 (1996-97).

De nasjonale resultatmålene for miljøvernpolitikken er presentert i vedlegg 3.

Det er en målsetning å ha få nasjonale resultatmål for det enkelte resultatområde/underområde, slik at viktige forhold ved miljøvernpolitikken prioriteres og fokuseres.

Det stilles krav til kvaliteten på resultatmålene. De skal være:

·     

målbare - resultatoppnåelse skal kunne måles gjennom standardiserte og etablerte metoder, fortrinnsvis som del av miljøovervåkingen og sektorenes egen miljødatainnsamling/overvåking

·     

tidfestet - der det er relevant

·     

relatert til et nivå - det må være mulig å se at målet nås

·     

etterprøvbare - resultatene må kunne kontrolleres av miljøvernmyndighetene, beslutningstakere og andre observatører.

Selv om det er ønskelig at resultatmålene er kvantitative og tidfestet, kan kunnskaps­grunnlaget på noen resultatområder være slik at resultatmålene vil eller bør være av mer kvalitativ karakter.

Ansvarlig for oppfølging av de nasjonale resultatmålene:

Miljøverndepartementet har ansvar for å koordinere utviklingen av de nasjonale resultatmålene og å foreslå resultatmål og endringer i vedtatte mål for regjeringen. Dette skal skje i samarbeid med berørte departementer.

Status for arbeidet med de nasjonale resultatmålene:

Det foreligger nasjonale resultatmål for samtlige resultatområder og underområder.

2.4         Tverrsektorielle tiltaksanalyser

De sektorvise miljøhandlingsplanene må bygge på og ta opp i seg resultatene av alt tverrgående analysearbeid på resultatområdenivå.

St meld nr 58 (1996-97) s. 27 sier følgende om grunnlaget for sektorvise arbeidsmål (nærmere omtalt i kap. 3):

«På enkelte områder vil det være hensiktsmessig å utarbeide sektorvise arbeidsmål, som del av handlingsplanene. Disse målene vil bli utarbeidet med utgangspunkt i de internasjonale forpliktelsene Norge har inngått og andre miljøvernpolitiske mål som en har for hvert resultatområde i miljøvernpolitikken. Arbeidsmålene vil dermed, så langt som mulig, være basert på analyser der effekten og kostnadene ved å gjennomføre tiltak i de ulike sektorene blir vurdert samlet, slik at en kan oppnå en kostnadseffektiv fordeling av tiltakene. Dette er viktig for å oppnå riktig fordeling av innsatsen, særlig når flere ulike virkemidler og tiltak benyttes for å nå ett miljømål.»

(Merknad: Vil bli oppdatert med teksten fra RM)

På de områder hvor vi oppnår den samme miljøforbedringen ved å gjennomføre tiltak i flere sektorer, bør det bygges inn mekanismer som sikrer en kostnadseffektiv fordeling av tiltak mellom sektorene. På områdene "Overgjødsling og oljeforurensning og "Klimaendringer, luftforurensning og støy" børdet være tiltaksanalysene og drøftingene basert på disse som setter rammen for hva som bør stå i de sektorvise miljøhandlingsplanene om disse temaene.

Grunnlaget for å sette sektorvise kvantitative arbeidsmål for utslipp med nasjonale kvantitative resultatmål, er at vi har et grunnlag i tiltaksanalyser med akseptabel kvalitet. Med tiltaksanalyse menes her en ­rangering av kostnadseffektivitet for alle kjente tiltak, på tvers av sektorer og kilder for et stoff eller enmiljøutfordring. I tillegg må det gjøres vurderinger av mulige virkemidler og fordeler og ulemper med de ulike tiltakene.

De sektorvise miljøhandlingsplanene, sektorvis miljørapportering og evaluering og vurdering på nasjonalt nivå, vil bli et verktøy for å sikre en bedre sammenheng mellom tiltaksanalysen og gjennomføringsfasen. En systematisk innsamling og vurdering av erfaringer med virkemiddelbruk og tiltaksgjennomføring, herunder kostnadene ved tiltaksgjennomføringen, vil bidra til en bedre kostnadseffektivitet enn om en slik oppfølging ikke skjer.

2.5         Sektorinndeling

Utøvelsen av den nasjonale miljøvernpolitikken skjer fra regjeringen v/Miljøverndepartemetet via resten av miljøvernforvaltningen/sektormyndigheter (departementene med underliggende etater) til målgrupper i samfunnet. Hvert departement har ansvar for gjennomføringen av miljøvernpolitikken innenfor sitt ansvarsområde og i forhold til «sin» samfunnssektor. Dette synliggjøres ved at det enkelte departement skal utarbeide egeg miljøhandlingsplaner og opplegg for miljørapportering for «sin» sektor. Dersom politikkformidlingen til de økonomiske sektorene skal bli tydelig og konsistent, bør det i resultatoppfølgingen av miljøvernpolitikken legges en fast inndeling av de økonomiske sektorene i samfunnet. Inndelingen bør korrespondere så langt som mulig med inndelingen av departementenes ansvarsområder.

Som grunnlag for en slik sektorinndeling kan en benytte SSBs Standard for næringsgruppering (SN94). SN94 er først og fremst beregnet for bruk i offisiell norsk statistikk. Standarden er viktig innenfor økonomisk statistikk, og gjør det mulig å sammenligne og analysere statistiske opplysninger både nasjonalt og internasjonalt. Hovedformålet er å gi regler og retningslinjer for næringsklassifisering og entydige definisjoner av de statistiske enhetene. For å oppnå en ensartet næringsklassifisering, knyttes kodingen til bedrifts og foretaksregisteret.

En standard som SN94 gjør det mulig å lage fordelinger på sektorer (næringsområder) av viktig miljøstatistikk. For eksempel innen energistatistikken og utslippsstatistikken (luft) er det i dag en detaljert næringsfordeling. For andre statistikker finnes en grovere fordeling. Standarden gjør det mulig å lage direkte sammenligninger mellom næringers økonomiske betydning (som andel av BNP, andel av sysselsetting etc.) og bidrag til ulike miljøbelastninger (andel av CO2- utslipp etc.). Dette kan også gi grunnlag for å vurdere miljøeffektiviteten i ulike næringer.

En intern arbeidsgruppe innen miljøvernforvaltningen har utført et arbeid med å se nærmere på sammenhengen mellom næringsområder og ansvarlig departement. Dette er gjort for alle de 17 næringshovedområdene i standarden. Med ansvarlig departement menes det departementet som en mener har et overordnet ansvar for næringsområdet, dvs. ansvaret for statens politikkutforming, tilrettelegging og veiledning, samt forvalter de viktigste virkemidlene overfor næringsområdet. Konklusjonen er at det synes å være mulig å etablere en slik sammenheng som er tilstrekkelig entydig til å kunne utnytte SSBs statistikkverktøy. Den endelige avklaringen her må skje i forbindelse med utarbeidelsen av de enkelte miljøhandlingsplanene.

Forslag til sektorinndeling etter næringsgrupper ligger som vedlegg 4. Denne sektorinndelingen vil sikre at miljøpåvirkningen fra all økonomisk aktivitet inngår i resultatoppfølgingen. Miljøpåvirkningene knyttet til husholdningenes forbruk av et produkt eller tjeneste, f.eks. energiforbruket, vil bli knyttet til vedkommende sektor som produserer dette produktet eller denne tjenesten.

Ved presentasjon av miljøpåvirkningene fra sektorene vil noen grupper bli slått sammen (f.eks. tjenesteproduksjon) for å lette oversikten.

Status:

Det er utarbeidet et forslag til sektorinndeling etter næringsgruppe koplet mot sektormyndighet, jf. vedlegg 4.

2.6         Bruk av nasjonale nøkkeltall og indikatorer i miljøvernpolitikken

I forbindelse med resultatoppfølging av miljøvernpolitikken har indikator vært et sentralt begrep. Begrepet indikator har en streng og avgrensende definisjon, som ikke er dekkende for det spekteret av data vi ønsker å bruke for å formidle resultatene av miljøvernpolitikken (se vedlegg 1). Begrepet nøkkeltall er derfor innført og er ment å omfatte alle de ulike typer data vi trenger for oppfølging og formidling av resultatene i miljøvernpolitikken. Begrepet er nærmere forklart nedenfor og i vedlegg 5. Mange av de nøkkeltallene er samtidig indikatorer. Dette begrepet er nærmere beskrevet i vedlegg 6.

For å synliggjøre hvordan miljøvernpolitikken utvikler seg, skal de nasjonale målene for hvert av de miljøvernpolitiske resultatområdenefølges opp gjennom definisjon og presentasjon av et fåtall av nasjonale nøkkeltall. De nasjonale nøkkeltallene vil derfor i tråd med de nasjonale målene som hovedregel være knyttet til å beskrive (utviklingen i ) miljøtilstanden og (utvikling av) viktige påvirkningsfaktorer.

De nasjonale nøkkeltallene vil være sentrale i de framtidige stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. De vil også være viktige i andre sammenhenger, bl.a. i ”Miljøstatus i Norge” på Internett og pliktig og annen sentral internasjonal rapportering.

Nøkkeltallene vil legge grunnlaget for den framtidige miljøovervåkning, innretningen av miljøstatistikk og den sektorvise miljørapporteringen.

Nasjonale nøkkeltall for miljøtilstanden skal reflektere utviklingen av miljøtilstanden, fortrinnsvis nært knyttet til relevante nasjonale resultatmål eller strategiske mål.

Nasjonale nøkkeltall for påvirkning bør sammenfatte de viktigste inngrepene (trusler/utslipp mv) som påvirker miljøtilstanden, også her slik at de kan vurderes i forhold til måltall og langsiktige trender. Miljøvernforvaltningen vil ha ansvar for å foreslå nasjonale nøkkeltall for påvirkning, men det forutsettes avklaring med berørte sektormyndigheter ved behov.

Det kan også bli aktuelt å iverksette et arbeid for å utvikle nasjonale nøkkeltall for tiltak utover de som knytter seg direkte til nasjonale mål.

Det blir lagt vekt på å bruke nøkkeltall som samsvarer med de som blir brukt internasjonalt, i første rekke i FN, OECD, Nordisk Ministerråd og EU (EEA). Fordelen med dette er at den internasjonale rapporteringen kan standardiseres, at utvikling av nøkkeltall (som kan være ressurskrevende) fordeles på flere aktører, og at det gir muligheter for sammenlikning mellom land.

Det understrekes at nøkkeltallene ikke inngår i målstrukturen, men er et metodisk hjelpemiddel som kan bidra til å forenkle kommunikasjon, presentasjon og datainnsamling.

Ansvarlig for oppfølging av arbeidet med nasjonale nøkkeltall:

Miljøverndepartementet har ansvar for utviklingen av de nasjonale nøkkeltallene. I dette arbeidet vil det bli lagt vekt på at nøkkeltallene så langt det er mulig blir tilpasset de parametrene som inngår i nasjonale mål.

Status for arbeidet med nasjonale nøkkeltall:

For mange av resultatområdene foreligger det forslag til nasjonale nøkkeltall som samsvarer med de som brukes i viktige internasjonale sammenhenger. Disse vil bli utviklet og supplert med utgangspunkt i de nasjonale målene i løpet av våren 2000. I tillegg vil det bli utviklet nasjonale nøkkeltall på de resterende resultatområdene som en del av samme prosess. Direktoratene (SFT, DN, RA og Statens strålevern) har fått ansvaret for å foreslå slike nasjonale nøkkeltall. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med MD, og Polarinstituttet, Sjøfartsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå vil også delta i arbeidet. Siktemålet er å ha et tilnærmet komplett sett med nasjonale nøkkeltall klart høsten 2000.

3.           Sektorvise miljøhandlingsplaner, sektorvise arbeidsmål og sektorvis  miljørapportering

3.1 Sektorvise miljøhandlingsplaner

3.1.1 Bakgrunn

Prinsippet om at alle sektorer har et selvstendig ansvar for å ta miljøhensyn på sitt område står sentralt i norsk miljøvernpolitikk. Det er nødvendig å ta i bruk sektormyndighetenes virkemidler, kunnskaper og kreativitet for å nå målene i miljøvernpolitikken, og for å forebygge miljøskader.

I St meld nr 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling (MIBU) fremgår det at sektorenens ansvar i miljøvernpolitikken innenfor rammene av en sektorovergripende politikk skal tydeliggjøres gjennom utarbeidelse av sektorvise miljøhandlingsplaner. Disse skal bygges på prinsippet om målstyring og kostnadseffektivitet på tvers av sektorene. En sektorvis miljøhandlingsplan er et dokument som sektordepartementet har ansvaret for å utvikle og presentere, og som beskriver sektorens miljøpåvirkning og regjeringens planer for miljøinnsatsen i vedkommende sektor.

I innstillingen til MIBU sier en enstemmig komité følgende om sektorvise miljøhandlingsplaner:

«Komiteen viser til forslaget om å tydeliggjøre sektorenes miljøansvar ved at det skal utarbeides sektorvise miljøhandlingsplaner. Komiteen slutter seg til dette.»

I kap. 1.3.1 (inkl. figur 1.2) og kap. 1.4.1 i St.meld. nr 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM) er arbeidet med sektorvise miljøhandlingsplaner presentert.

 

3.1.2 Innhold og fremleggelse

I lys av at miljøhandlingsplanene skal beskrive sektorenes samlede miljøpåvirkning og regjeringens planer for miljøinnsats i vedkommende sektor, bør den inneholde følgende hovedelementer:

1. innledning med kort orientering om arbeidet med og status for planen, samt videre oppfølging av den;
2. kort omtale av hovedlinjene i miljøvernpolitikken (overordnede prioriteringer, prinsipper, mål, virkemiddelbruk og ansvarsfordeling);
3. omtale av sektorpolitikken (inkl. målsetninger og status) med kobling til de mest relevante delene av miljøvernpolitikken. Omtalen bør inkludere hvilket ansvar sektormyndighetene har i miljøvernpolitikken, herunder ansvaret for utvikling av tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag;
4. omtale av utviklingstrekk og drivkrefter innenfor sektoren relatert til de miljøproblemene som sektoren bidrar mest til, inkl. miljøpåvirkingen av sektorpolitikken;
5. presentasjon av miljøutfordringer, målsetninger, virkemiddelbruk og tiltak innenfor Regjeringens åtte miljøvernpolitiske resultat-områder og krysshenvisning til virkemiddelbruk/tiltak som rettes inn mot flere resultatområder. Det bør framgå om målene, virkemiddelbruken og tiltakene gjelder kun neste år eller er ment å gå over flere år. I de tilfeller der aktivitetene i sektoren ikke medfører miljøpåvirkninger som kan defineres innenfor et resultatområde, bør dette omtales og begrunnes; og
6. oppsummering/sammendrag for å profilere merkesaker i planen, noe som kan gjøres uavhengig av resultatområdestrukturen, samt presentasjon av tverrgående tiltak/virkemiddelbruk.

Ny politikk og hovedpunktene i miljøhandlingsplanene vil bli presentert i sektordepartementenes budsjettproposisjoner. Miljøhandlingsplanen i sin helhet vil ofte være for omfattende til å presenteres i selve budsjettproposisjonen. Hele planen bør derfor bli presentert for Stortinget i form av et trykt vedlegg til budsjett-proposisjonen eller i form av et dokument som oversendes Stortinget ved fagkomitéen når Stortinget trer sammen det aktuelle år.

3.1.3 Ansvar

Fagdepartementene m/underliggende etater er ansvarlig for å:

·     

utarbeide miljøhandlingsplan for sin sektor og revidere den minst hvert 4 år;

·     

gjennomføre nødvendige tiltak og iverksette nødvendige virkemidler; og

·     

innhente nødvendig informasjon og rapportere om miljøutviklingen i sektoren, og effekter og kostnader av gjennomførte tiltak/virkemidler.

Miljøvernforvaltningen er ansvarlig for å:

·     

koordinere arbeidet med sektorvise miljøhandlingsplaner;

·     

bistå andre departementer i arbeidet med miljøhandlingsplan for sin sektor;

·     

utarbeide et nasjonalt system for resultatoppfølging samt bistå sektormyndighetene i deres arbeid med utvikling av miljørapporteringssystem for sin sektor;

·     

koordinere sektorovergripende tiltaksanalyser innenfor de miljøvernpolitiske resultatområdene.

3.1.4 Status i arbeidet

Samferdselsdepartementet (SD),  Forsvarsdepartementet (FD), Fiskeridepartementet (FID) og Olje- og energidepartementet (OED) har nå ferdigstilt sine førstegenerasjon miljøhandlingsplaner. SDs, FIDs og OEDs miljøhandlingsplan omfatter en gjennomgang av sektorens miljøpåvirkning og miljøutfordringene sektoren står overfor. Den gir også en beskrivelse av målsetninger, tiltak og virkemidler innenfor de åtte miljøvernpolitiske resultatområdene og en oversikt over generelle tiltak og virkemidler. De bygger på forslag til statsbudsjettet for 2000 og relevante stortingsmeldinger/langtidsplaner.  FDs miljøhandlingsplan er betydelig kortere, der bare Forsvarets hovedsatsninger og de viktigste mål og tiltak innenfor de miljøvernpolitiske resultatområdene blir omtalt.

Høsten 2000 vil Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet presentere miljøhandlingsplan for sine sektorer. I løpet av våren 2000 vil det bli tatt stilling til den videre framdriftsplanen for arbeidet med sektorvise miljøhandlingsplaner.

3.2         Sektorvise arbeidsmål

En viktig del av arbeidet med de sektorvise miljøhandlingsplanene, er å etablere arbeidsmål for sektorene. Slike mål vil bidra til å tydeliggjøre det politiske ansvaret, effektivisere virkemiddelbruken, og legge til rette for effektiv resultatoppfølging. Slike mål vil også gi sektorene fleksibilitet i virkemiddelbruken, slik at målet kan nås med virkemidler som kommer minst mulig i konflikt med andre målsetninger i sektoren. Målene skal utledes fra de nasjonale resultatmålene, jf. kap. 2.3. Bruk av sektorvise arbeidsmål er beskrevet i MIBU og RM.

Det stilles i utgangspunktet samme krav til sektorvise arbeidsmål som til nasjonale resultatmål når det gjelder målbarhet, etterprøvbarhet og kvalitetssikring. Det er ønskelig og fordelaktig om noen av de sektorvise arbeidsmålene måles ved samme parameter og måle-metode som tilsvarende nasjonale resultatmål, slik at overvåking og oppfølging blir enklest mulig.

De sektorvise arbeidsmålene foreslås å være av følgende typer:

·     

mål for redusert påvirkning

·     

mål for tiltaksgjennomføring.

Følgende tabell viser eksempler på de ulike typene sektorvise arbeidsmål, hvilke betingelser som vanligvis bør oppfylles for å etablere slike mål, og når det er og når det ikke er aktuelt å benytte de ulike typene av sektorvise arbeidsmål.

Oversikt over de ulike typene av sektorvise arbeidsmål i miljøvernpolitikken

Nivå/type arbeidsmål	Eksempel	Betingelser	Brukes når	Brukes ikke
Mål for redusert påvirkning (utledet direkte av de nasjonale resultat-målene)	Utslippene av fosfor fra landbruket til utsatte deler av Nordsjøen skal reduseres med 40 % fra 1985 til 2005.	Det foreligger tidfestede og etterprøvbare nasjonale resultatmål Basert på sektorover- gripende tiltaks-analyser Etterprøvings-mekanismer finnes	Sektormyndig-hetene har virkemidler eller bør få ansvaret for virkemiddel-bruk	Der sektor-overgripende virkemidler i hovedsak er tilstrekkelige for å nå de nasjonale resultat-målene, f.eks. på klima
2. Mål for tiltaks-gjennom-føring (utledet av de nasjonale resultat-målene)	80 % av bilene i de fire største byene kjører med piggfrie dekk innen 2002	Basert på samfunns-økonomiske vurderinger Tiltaket skal bidra til oppnåelse av de nasjonale resultat-målene	Sektormyndig-hetene har virkemidler som benyttes som supple-ment til annen virkemiddel-bruk Flere virkemidler benyttes for å nå målene

I tillegg kan det i noen situasjoner der det mangler et tilstrekkelig faglig grunnlag, benyttes prosessmål som sektorvise arbeidsmål. Disse målene kan f.eks. knyttes til å frembringe en oversikt over miljøstatusen i sektoren, utarbeidelse av handlingsplaner o.l. Denne type sektorvise arbeidsmål må være midlertidige og kun benyttes i en første fase i en prosess for å utvikle et tilstrekkelig faglig grunn-lag for å fastsette sektorvise arbeidsmål for redusert miljøpåvirkning eller tiltaksgjennomføring.

Forslag til sektorvise arbeidsmål for redusert påvirkning (nivå 1 -arbeidsmål) vil på bakgrunn av tiltaksanalyser bli utarbeidet av Miljøverndepartementet i nært samarbeid med de berørte sektordepartementer. I forbindelse med gjennomførte tiltaksanalyser må følgende avklares:

·     

I hvilken grad det nasjonale resultatmålet i hovedsak søkes nådd gjennom bruk av sektorovergripende virkemidler (Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er vanligvis ansvarlig for denne type virkemidler - omfatter f.eks. tverrgående avgifter og regelverk).

·     

I hvilken grad det nasjonale resultatmålet nås gjennom bruk av sektorspesifikke virkemidler (f.eks. forskrifter, avgifter som kun berører en sektor, tilskudd til spesifikke målgrupper, informasjon), dvs. en synliggjøring av hva som må oppnås i den enkelte sektor utover det som sektorovergripende virkemidler bidrar til.

Dersom de nasjonale resultatmålene endres, kostnadene i en sektor endres i betydelig grad, eller ny informasjon blir tilgjengelig, må tiltaksanalysen revideres og de sektorvise arbeidsmålene ev. justeres.

Miljøverndepartementet har ansvaret for å foreslå sektorvise arbeidsmål knyttet til redusert miljøpåvirkning (nivå 1). Sektor-departementene har ansvaret for å utvikle de sektorvise arbeids-målene som omfatter tiltaksgjennomføring (nivå 2 -arbeidsmål) og ev. prosessmål. Dette bør skje i nært samarbeid med miljøvern-forvaltningen, og da gjerne i forbindelse med utarbeidelse av miljøhandlingsplan for vedkommende departement.

I miljøhandlingsplanene som er presentert inngår det sektorvise arbeidsmål. .

3.3 Sektorvis miljørapportering

Som en del av eller rett i etterkant av prosessen med miljøhandlingsplanene er det hensiktsmessig at sektormyndighetene utvikler et miljørapporteringssystem for vedkommende sektor. Sektormyndighetene har ansvaret for å utvikle et slikt rapporteringssystem. For å sikre at den sektorvise miljørapporteringen tar utgangspunkt i behovene som framgår av innholdet i resultatdokumentasjonssystemet på miljøvernområdet (RDS), må deres arbeid i samarbeid med miljøvernmyndighetene v/SFT som resultatansvarlig direktorat. Rapporteringen skal omfatte miljøutviklingen i sektoren (miljøpåvirkning), hvilke virkemidler/tiltaksom er gjennomført av sektormyndighetene for å redusere disse miljøpåvirkningene og effekter og kostnader av gjennomførte virkemidler/tiltak. Sektormyndighetenes miljørapportering vil, sammen med resultatene fra miljøovervåkning, miljøstatistikk og andre sentrale informasjonskilder, danne hovedgrunnlaget for innholdet i RDS som miljøvernmyndighetene nå har kommet langt i å utvikle, jf. kap. 4.1.2. Hovedformålet med dette systemet er å samle og strukturer det informasjonsgrunnlaget som er nødvendig for å forvalte miljøvernpolitikken på en effektiv og hensiktsmessig måte. Den sektorvise miljørapporteringen vil dermed utgjøre et viktig bidrag til at både miljøvernmyndighetene og sektormyndighetene får en totaloversikt over utviklingen i miljøtilstanden, viktige påvirkningsfaktorer og virkemiddel-/ tiltaksgjennomføring.

Til nå er det etablert en miljørapporteringssystem for samferdselssektoren. I år 2000 tas det sikte på å utvikle et tilsvarende system for Forsvaret, fiskerisektoren og olje-/energisektoren.

Inntil videre vil departementene fortsatt måtte rapportere sine miljørelaterte utgifter over statsbudsjettet (”Miljøprofilen i statsbudsjettet”) til Miljøverndepartementet.

4.           Resultatrapportering, miljøovervåking og kvalitetssikring av miljødata

En systematisk dokumentasjon og synliggjøring av resultater i miljøvernpolitikken blir en sentral utfordring i tida framover. Dette er nødvendig for å få et bilde av utviklingen i forhold til regjeringens miljøvernpolitikk samlet sett, og som grunnlag for å vurdere utviklingen og politikkgjennomføringen innenfor hver sektor. Et system for resultatdokumentasjon på nasjonalt nivå, og i forhold til sektorene, er nå under utvikling i miljøvernforvaltningen. Ved utvikling av dette systemet vil det bli lagt vekt på at det skal bidra til en effektivisering av både nasjonal og internasjonal rapportering, at innsamlingsrutinene er effektive og koordinert gjennom miljøovervåkingen, og at alle data som inngår er kvalitetssikret.

4.1.        Resultatrapportering

Følgende behov skal dekkes når det gjelder resultatrapportering på miljøvernområdet:

1. Det skal foreligge regelmessig informasjon om miljøtilstanden og utviklingen av den. Dette vil normalt være nasjonale data på resultatområdenivå, men i enkelte tilfeller data for regioner eller utvalgte områder/fenomener. Data kommer dels gjennom nasjonale miljøovervåkingsprogram, dels fra miljøstatistikk innsamlet av Statistisk sentralbyrå og dels fra rapportering fra sektormyndighetene der det er hensiktsmessig.
2. Det skal foreligge resultater fra sektorene som viser hvordan utviklingen er i forhold til mål og tiltak som er beskrevet i de sektorvise miljøhandlingsplanene. Disse dataene kan i en del tilfeller innhentes gjennom nasjonale overvåkingsprogram, men vil oftest fremskaffes gjennom rutiner den enkelte sektor utvikler og følger opp.
3. Datagrunnlag for nasjonale nøkkeltall (se kap. 2.6). I mange tilfeller vil dette være samme data som i 1 og 2, med tilsvarende rutiner for innhenting.
4. Som grunnlag for pliktig og annen viktig internasjonal rapportering.

Systemet for resultatdokumentasjon skal ha rutiner og tekniske løsninger som kan sikre at inngangen av data fra aktuelle kilder (SSB, sektorer, overvåkingsprogrammer etc.) kan skje mest mulig effektivt og pålitelig, at behandlingen av innkomne data gjøres på en systematisk måte (analyser, sammenstillinger etc.) og at resultater kan leveres til brukerne på riktig form og til riktig tid.

Både i forbindelse med overvåkingsprogrammer og i forbindelse med valg av parametre i den sektorvise miljørapporteringen, vil det bli lagt vekt på at rutinene for datautveksling utvikles og beskrives.

Målsetningen er at resultatrapporteringen til resultatdokumentasjonssystemet skal skje elektronisk. Det vil bli lagt stor vekt på å unngå tekniske problemer når det gjelder datautveksling, gjennom satsing på standardisering og kvalitetssikring av data og prosesser. Rent teknisk bør systemene for resultatrapportering - så langt det er mulig - basere seg på maskinuavhengig teknologi (WEB-løsninger etc.).

Ansvarlige for resultatrapportering:

·     

Alle som har ansvar for oppfyllelse av nasjonale resultatmål, sektorvise arbeidsmål eller rapportering i forhold til nasjonale nøkkeltall.

·     

Statens forurensningstilsyn (SFT) har ansvaret for utvikling av et nasjonalt resultatdokumentasjonssystemet og vil være mottaker av data som inngår i dette.

·     

Ansvaret for innsamling av data og rapportering kan delegeres, men da i henhold til klare avtaler.

4.1.1      Miljørapportering fra sektormyndighetene

Resultatrapporteringen innen sektorområdene skal tjene to formål:

·     

intern resultatrapportering (i hovedsak knyttet til egen sektorvis miljøhandlingsplan)

·     

rapportering av resultater til det nasjonale systemet for resultatdokumentasjon (RDS). Dette vil være en årlig rapportering basert på avtalte rapporteringskrav, standarder og formater.

Bakgrunnen for og arbeidet med sektorvis miljørapportering er presentert i kap. 2.3.

4.1.2      Miljørapportering på nasjonalt nivå (stortingsmeldingen RM, ”miljøstatus i norge” på internett og resultatdokumentasjonssystemet)

I MIBU pekes det på at: ”En løpende sammenstilling av opplysninger om utviklingen av miljøtilstanden og effektene av den samlede virkemiddelbruken, gjennom et sektorovergripende resultatoppfølgingssystem, vil være nødvendig for å sikre at det føres en effektiv og samordnet politikk.” Informasjon om utviklingen i miljøtilstanden og kildene til miljøproblemene i forhold til de nasjonale resultatmålene, og oppnådde resultater, skal rapporteres årlig i en egen stortingsmelding om «Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand» (RM). Meldingen vil i hovedsak presentere nasjonale mål og Regjeringens miljøinnsats innenfor de åtte miljøvernpolitiske resultatområder, men det vil også være mulig å gå nærmere inn på visse tema det enkelte år. En forenklet oversikten som viser Regjeringens totale miljøvernpolitiske satsing over statsbudsjettet («Miljøprofilen i statsbudsjettet») vil også bli presentert. RM vil bygge på fastsatte miljøhandlingsplaner og informasjon fra resultatdokumentasjonssystemet.

Miljøvernforvaltningen vil i mars 2000 komme ut med en ny versjon av  det internettbaserte miljøinformasjonssystemet «Miljøstatus i Norge» - MISTIN (http://www.mistin.dep.no). MISTIN skal ta utgangspunkt i de miljøvernpolitiske resultatområdene med fokus på nasjonale resultatmål og nasjonale nøkkeltall. I forhold til dette skal det legges vekt på en brukertilpasset, fleksibel struktur som kan framstille viktige årsakssammenhenger innen miljøvernområdet (DPSIR-modellen).

MD har gitt miljøverndirektoratene, med SFT som resultatansvarlig, ansvaret for å utvikle et system som på faglig grunnlag skal dokumentere miljøutviklingen og oppnådde resultater innenfor de miljøvernpolitiske resultatområdene . SFT har (foreløpig) valgt å kalle dette for nasjonalt resultatdokumentasjonssystem på miljøområdet, forkortet til RDS.

Formålet med RDS er først og fremst å lage miljøfaglige sammenstillinger som er relevante for oppfølgingen av Regjeringens miljøpolitikk, basert på fakta som kan måles, beregnes eller registreres. Fokus skal rettes mot de nasjonale miljømålene fastsatt av Regjeringen, og RDS kan betraktes som et ”miljøregnskap” knyttet til den nye årlige stortingsmeldingen RM. 

Ut over dette vil RDS bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget for miljøvernmyndighetene og for sektormyndighetenes arbeid med miljøvern. Sammenstillingene i RDS  vil gi nye muligheter for informasjon på miljøområdet, som bidrag til MISTIN eller for presentasjon av utvalgte miljøtema til ulike målgrupper i samfunnet.

Figuren under viser skjematisk forslaget til hovedstruktur for RDS.

Hovedstrukturen er inndelt i tre hovedelementer:

• Informasjon inn til RDS (struktur for rapportering)
• Bearbeiding av informasjon i RDS (systemutvikling / IT-struktur)
• Informasjon ut av RDS (”RDS-bilder” / innspill til ”RM”)

”RDS-bilde” er et metaforisk uttrykk for  sammenstilling av all relevant informasjon knyttet til ett bestemt nasjonalt resultatmål. Viktige elementer i en slik sammenstilling vil være:

status for måloppnåelse basert på nøkkeltall knyttet til målet

endring i total miljøpåvirking (sektorene samlet)

endring i miljøpåvirkning fra den enkelte sektor

gjennomførte miljøtiltak i sektorene og kostnader knyttet til disse

sektormyndighetenes arbeidsmål og benyttede virkemidler

RDS skal rette fokus mot den faktiske miljøutviklingen i samfunnet, herunder i de ulike sektorene, og se denne i lys av gjennomførte miljøtiltak, kostnadseffektivitet og benyttede virkemidler. I den sammenheng blir det en stor utfordring for statlige myndigheter  å etablere informasjonskanaler som gjør dette mulig. Utviklingen av RDS vil derfor foregå over tid, hvor ”brikkene” gradvis vil falle på plass. Det er likevel viktig at RDS kan bli operasjonelt så raskt som mulig, basert på den miljøinformasjonen som er tilgjengelig til enhver tid.

4.1.3      Internasjonal miljørapportering

Det vil bli lagt vekt på at de samme rutinene og systemene som sikrer tilgang av data og resultater for nasjonalt bruk, også kan tjene internasjonal rapportering.

Samtidig er det fortsatt slik at koordinering mellom internasjonale organer ikke er tilstrekkelig, slik at data som gjelder samme forhold må rapporteres på ulike måter og i ulike formater. I tillegg vil det være aktuelt å rapportere mer spesifikke problemstillinger internasjonalt. Egne rapporteringsrutiner må eventuelt utvikles for slike behov.

Det er en målsetning å påvirke internasjonale organer til å standardisere rapporteringen, slik at unødig dobbeltarbeid unngås.

Status:

Det er utarbeidet en oversikt fra miljøverndirektoratene over dagens internasjonale rapporteringsrutiner og -forpliktelser på miljøvernområdet. Oversikten begrenser seg til rapporteringsrutiner der miljøverndirektoratene er direkte involvert som mottaker eller leverandør av miljøinformasjon. I tillegg vil Statistisk sentralbyrå lage en oversikt over sine miljørapporteringsrutiner som ikke går via den sentral miljøvernforvaltningen.

Miljøvernforvaltningen  kontiuerlig vurdere hvordan rapporteringen av  internasjonale miljødata fra Norge kan effektiviseres.

4.2         Kvalitetssikring og autorisasjon av data

Det legges økt vekt på å kunne dokumentere resultatene av miljøvernpolitikken, bl.a. som en del av resultatoppfølgingen. Dette forutsetter god kvalitet på den miljøinformasjonen som skal ligge til grunn for vurderingene. Kvalitetssikringen av informasjonen må skje i alle ledd i produksjonsprosessen og utøves av de aktørene som er involvert. I siste instans er det miljøvernforvaltningen som har ansvaret for at den aggregerte informasjonen er av tilstrekkelig kvalitet. Dette oppnås bl.a. gjennom arbeidet med standardisering, krav om referanseproduksjon og dokumentasjon av data.

Det blir nødvendig å utvikle systemer for autorisasjon av miljøinformasjon, slik at mottakerne kan være sikre på at de får data som er gjennomgått og kvalitetssikret av ansvarlige myndigheter. En slik autorisasjon av offisielle norske data er bl.a. viktig når det gjelder formidling til internasjonale organer som FN, OECD, EU, EEA og i forbindelse med pliktig rapportering til internasjonale konvensjoner. En viktig del av autorisasjonssystemet er at det stilles krav om akkreditering der det er relevant, for eksempel ved målinger, kjemiske analyser, prøvetaking og lignende.

De sentrale elementene i arbeidet med kvalitetssikring er:

·     

Utvikling av standarder for innsamling, håndtering og utveksling av miljødata.

·     

Utvikling av en ensartet miljøterminologi.

·     

Utvikling av retningslinjer for dokumentasjon og karakterisering av miljødata.

·     

Utvikling av systemer og rutiner for gjenfinning av miljøinformasjon, gjennom etablering av et referansesystem for miljøinformasjon og en miljøtesaurus.

·     

Utvikling av prinsipper for tilgjengelighet og prissetting av miljødata.

Ansvarlige for kvalitetssikring av miljøinformasjon:

Miljøverndirektoratene er tillagt oppgaven knyttet til utvikling og drift av systemene for dokumentasjon av miljøinformasjon. Dette blir grunnlaget for å beskrive miljøtilstand, resultater av miljøvernpolitikken i forhold til fastsatte mål, og for rapportering i henhold til internasjonale forpliktelser. Kravet til kvalitet gjør det nødvendig å innføre prosedyrer for hvilke data som kan tas inn i systemet. Dette tilsier at miljøverndirektoratene gis et overordnet ansvar for kvalitetssikringen og foretar en autorisering av miljøinformasjonen som offisiell norsk miljøinformasjon. For den faglige gjennomføringen av dette kan direktoratene etter behov knytte til seg ekspertise fra utvalgte institusjoner. Utviklingen av nødvendige standarder for prøvetaking, målemetodikk mv. forutsettes fortsatt lagt til Norsk Allmennstandardisering (NAS). Den enkelte sektor vil selv stå som hovedansvarlig for kvaliteten på de data de skal rapportere til RDS, først og fremst for bruk i RM, men også i andre viktige presentasjoner og til analyseformål.

Et nasjonalt internettbasert referansesystem for miljøinformasjon (”Miljøreferanser”) er nå utviklet i miljøvernforvaltningen (SFT). Miljølreferanser er en søkbar database. Ved hjelp av bl.a. nøkkelord hentet fra den norske miljøtesaurusen kan brukerne av tjenesten søke opp referanser. Brukerne vil få en referanser til den miljøinformajonen som finnes på ulike områder. Dette vil effektivisere gjenfinningen og gjenbruken av miljøinformasjon. Det er lagt opp til at alle miljødata og all miljøinformasjon som er produsert i Norge skal refereres til i Miljøreferanser, ikke bare det som miljøvernforvaltningen selv produserer.

Status:

I dag skjer kvalitetssikringen av miljødata først og fremst gjennom utøvende institusjons egenkompetanse og gjennom de vilkår som framgår av kontraktene for de konkrete oppdragene. I tillegg til dette skjer det en skjønnsmessig kvalitetsvurdering i miljødirektoratene avhengig av bruksområdene for miljøinformasjonen.

Det er etablert en egen styringsgruppe for NASs arbeid med standardisering innen miljøområdet. Denne styringsgruppa ledes av SFT og har representanter fra oppdragsinstituttene.

4.3         Miljøovervåking (merknad: ikke oppdatert)

Med miljøovervåking menes «systematisk innsamling av miljødata som gjentas regelmessig ved etablerte metoder, samt vurdering og rapportering av disse miljødata for å dokumentere miljøtilstand og utvikling (trender) over tid og geografisk, i forhold til antropogen påvirkning (trusselfaktorer) eller for å følge naturlige endringer.»

Overvåkingsdata brukes særlig til følgende formål:

som grunnlag for å fastsette nasjonale miljømål

som grunnlag for planlegging og resultatoppfølging

nasjonal og internasjonal rapportering.

En rekke etater og institusjoner deltar i miljøovervåkingsprogrammer, og hvert år benyttes ca. 80 mill. kroner til dette over Miljøverndepartementets budsjett. SFT er tildelt resultatansvar for miljøverndirektoratenes arbeid med resultatoppfølging, miljødata og miljøovervåking. Som en oppfølging av resultatansvaret har SFT i samarbeid med Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Polarinstitutt og Statens Kartverk opprettet en samordningsgruppe for miljøovervåking. Miljøverndirektoratene har et særlig ansvar for å sikre miljøovervåkingens relevans og effektivitet. Direktoratene har ansvar for å prioritere hvilke miljødata som samles inn, og at rutinene for kvalitetssikring, evaluering og rapportering stadig forbedres.

Miljøovervåkingen gir et grunnlag for å følge utviklingen av miljøtilstanden og for prioritering av innsatsen innen det enkelte resultatområde. Dersom miljøovervåkingen viser at de negative påvirkningene er for store, gir dette et grunnlag for endring av nasjonale resultatmål for å korrigere utviklingen.

Det vil bli viktig framover å kunne synliggjøre sammenhengen mellom mål og resultat. Dette vil innebære at vi må legge vekt på å strukturere overvåkingen etter dette, samtidig som det blir behov for å forsterke overvåkingsinnsatsen på områder hvor dagens dekning ikke er tilfredsstillende. Økt omfang av internasjonale rapporteringsforpliktelser går også i retning av at vi får et større behov for å framskaffe overvåkingsdata.

Økt behov for miljøovervåking stiller krav til kostnadseffektivitet og samordning. En særlig utfordring ligger i å utvikle indikatorer for miljøtilstanden som tar hensyn både til «å gi et tilstrekkelig bilde», stabilitet over tid og samordning. Nylig er det kommet en plan for overvåking av biologisk mangfold (DN-rapport 1998 -1). I denne planen er det gitt tilrådninger om overvåking i Norges hovedøkosystemer hvor siktemålet er å kunne påvise endringer i det biologiske mangfoldet over tid og å kunne gi et faglig grunnlag for å fatte forvaltningsmessige tiltak. De foreslåtte overvåkingsaktivitetene er delvis basert på igangværende programmer.

Konsekvensene for de utførende instituttene kan kortfattet beskrives som følger:

·     

Den forvaltningsrettede miljøovervåkingen vil få en mer langsiktig og forutsigbar karakter gjennom at den blir knyttet nært opp mot målhierarkiet innen resultatområdene.

·     

Økte krav til kvalitetssikring av miljødata som genereres, bl.a. gjennom vektlegging av akkreditering, bruk av standardisering, og rutine for å sikre gjenfinning (RefSys).

·     

Temaene for overvåkingen vil bli flere ved at resultatområdene hvor det i dag er underdekning må dekkes opp, dvs. at det kan bli flere overvåkingsaktører som involveres.

·     

Grenselinjen mellom forvaltnings- og FoU rettet overvåking vil bli tydeligere, som også vil gjenspeiles i finansieringen.

·     

Omfanget av miljøovervåking totalt sett kan øke som følge av at det oppstår nye behov innenfor sektorene (økte krav til dokumentasjon av sektorenes bidrag til påvirkning).

Ansvarlige for miljøovervåkingen:

Miljøvernforvaltningen har et generelt ansvar for å overvåke og rapportere utviklingen i miljøtilstanden. Der det er hensiktsmessig kan denne overvåkingen skje i samarbeid med relevante sektorer.

Sektormyndighetene har ansvar for å overvåke og dokumentere påvirkningene (utslipp, arealinngrep, høsting) av miljøtilstanden fra sin sektor. 

Status for overvåkingen:

Miljøverndepartementet har nå gitt miljøverndirektoratene v/SFT i oppdrag å utarbeide forslag til prioriteringer og ansvarsdeling vedrørende miljøovervåkingen. Direktoratene er bedt om å legge fram en plan for gjennomgang av og en prioritering av den fremtidige miljøovervåkingen, samt gjøre rede for behov for ressursmessige endringer. Frist for dette er satt til utgangen av inneværende år.

En foreløpig «grovvurdering» viser at vi har relativt god dekning av overvåkingsbehovet for resultatområdene 4 (hav- og vannforurensning), 6 (avfall og gjenvinning) og 7 (klimaendringer, luftforurensning og støy), mens det er mangelfull dekning for resultatområdene 1 (biologisk mangfold), 2 (friluftsliv), 3 (kulturminner og kulturmiljøer) og 5 (helse og miljøfarlige kjemikalier).

Vedlegg 1

Begrepsbruk og definisjoner

Begrepene nedenfor står sentralt i arbeidet med resultatoppfølging.

Resultatområde  Miljøvernpolitisk tema som uttrykker en miljøvernpolitisk utfordring.

Underområde        Finere inndeling av et resultatområde, som omfatter en mer avgrenset og entydig miljøutfordring, i den hensikt å gjøre resultatområdet mer operasjonelt når det gjelder mål og tiltak.

Strategisk mål     Overordnet, kvalitativt mål for et resultatområde (ev. underområde) som er gyldig i overskuelig framtid.

Nasjonale resultatmål           Konkret mål for hvilke resultater som skal oppnås for det enkelte resultatområde (ev. underområde). Resultatmålene skal være relatert til et nivå for måloppnåelse og/eller tidsavgrenset, der dette er relevant. De skal være målbare og etterprøvbare.

Sektorvise arbeidsmål Konkret mål for hvilke resultater som skal oppnås for den enkelte sektor. I likhet med nasjonale resultatmål skal de være relatert til et nivå for måloppnåelse og/eller tidsavgrenset, der dette er relevant. De skal være målbare og etterprøvbare.

Indikator    Utvalgt parameter som vurderes å gi et forholdsvis riktig bilde av forhold som er mer komplekse enn det parameteren alene uttrykker. Indikatorene vil ofte være knyttet til et resultatmål.

Parameter   En egenskap som er målt eller observert.

Miljøovervåking Formålsrettet og systematisk innsamling, fortolkning og presentasjon av miljødata, som gjentas regelmessig og følger etablerte metoder. Formålet er normalt å dokumentere miljøets tilstand og utvikling, samt utvikling av de faktorene som påvirker tilstanden.

Resultatoppfølging      Definering,  innhenting, bearbeiding og presentasjon av data/informasjon knyttet til oppfølging og korrigering av målsettinger og/eller tiltaksplaner. Resultatoppfølgingen av miljøvernpolitikken består av nasjonale mål og analyser, sektorvise miljøhandlingsplaner, sektorvis miljørapportering og sammenstilling, analysering og vurdering på nasjonalt nivå.

Resultatrapportering  Innhenting, bearbeiding og presentasjon av data/informasjon knyttet til resultatoppfølgingen.

                                                                                             VEDLEGG 2

Beskrivelse av innholdet i resultatområdene

Resultatområde 1 Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold

Resultatområdet omfatter bevaring av biologisk mangfold gjennom bærekraftig bruk, vern og restaurering. Hovedårsakene til tap av biologisk mangfold er knyttet til arealbruk (fysiske inngrep og arealbruksendringer), forurensning, spredning av fremmede organismer (herunder genteknologi) og overbeskatning. Resultatområdet omfatter derfor også arbeidet med å motvirke negative miljøeffekter på det biologiske mangfoldet av disse påvirkningene, med unntak av forurensning som dekkes av resultatområde 4-8. Bevaring av verdifulle geologiske forekomster og ulike landskapskvaliteter inngår også i resultatområdet. Forvaltning av gamle kulturmarker må ses i sammenheng med resultatområde 3.

Resultatområde 2 Friluftsliv

Resultatområdet omfatter ivaretagelse av befolkningens muligheter for friluftsliv gjennom sikring av arealer og rettigheter til ferdsel og opphold, tilrettelegging for bruk av disse arealene og stimulering til miljøvennlig friluftsliv. Areal for friluftsliv, grunnlaget for høstingsaktiviteter som bærplukking, jakt, fiske og lignende og den kulturhistoriske dimensjonen ved friluftsliv, ivaretas også gjennom arbeidet på resultatområdene 1, 3 og 9. Andre miljøkvaliteter av betydning for friluftsliv ivaretas gjennom resultatområdene 1, 3, 4, 6 og 7.

Resultatområde 3 Kulturminner og kulturmiljøer

Resultatområdet omfatter bevaring av kulturminner, kulturmiljøer og landskapets kulturhistoriske innhold gjennom vern, bærekraftig bruk og vedlikehold. Arbeidet dekker kulturminner og kulturmiljøer som fredes etter kulturminneloven, samt sikring av kulturhistoriske verdier og kvaliteter i våre fysiske omgivelser, bl.a. igjennom tilfredsstillende forvaltning og innarbeiding i det ordinære kommunale planapparatet og i forbindelse med arbeidet med by- og tettstedsutvikling. Resultatområdet inkluderer også fartøyvern. Virkninger av luftforurensning på kulturminner dekkes av resultatområde 7.

Resultatområde 4 Overgjødsling og oljeforurensning

Resultatområdet omfatter arbeidet med å forebygge og redusere utslippene av næringssalter (nitrogen og fosfor), olje og partikler til vannforekomstene. Restaureringstiltak i vannforekomstene, samt beredskap mot akutt olje- og kjemikalieforurensning, dekkes også av dette resultatområdet.

Resultatområde 5 Helse- og miljøfarlige kjemikalier

Resultatområdet omfatter arbeidet med å forebygge og redusere bruk av og utslipp av miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier til jord, luft og vann. I tillegg omfatter resultatområdet forurensning forårsaket av tidligere tiders virksomhet, feilaktig avfallsdisponering og nedlagte gruver. Ozonnedbrytende kjemikalier, drivhusgasser og kjemikalier som medfører grenseoverskridende og lokale luftforurensninger, dekkes av resultatområde 7.

1 Resultatområde 6 Avfall og gjenvinning

Resultatområdet omfatter arbeidet med å redusere avfallsmengdene, øke gjenvinningen og sørge for en forsvarlig sluttbehandling av avfallet med sikte på å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall (inkl. spesialavfall). I tillegg omfatter resultatområdet arbeidet med å redusere forsøpling. Resultatområdet omfatter ikke kjernefysisk avfall, eller avfall av sprengstoff, eksplosiver mv.

Resultatområde 7 Klimaendringer, luftforurensning og støy

Resultatområdet omfatter følgende underområder:

Klima

Nedbrytning av ozonlaget

Langtransporterte luftforurensninger

Lokal luftkvalitet

Støy.

Underområdet klima omfatter arbeidet med å redusere utslipp og øke opptak av alle klimagasser, herunder bl.a. karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O).

Underområdet nedbrytning av ozonlaget omfatter arbeidet med å forebygge og redusere utslippene av alle ozonreduserende stoffer, herunder bl.a. klorfluorkarboner (KFK), hydroklorfluorkarboner (HKFK), metylbromid og halon.

Underområdet langtransporterte luftforurensninger omfatter arbeidet med å forebygge og redusere utslippene av svovel, nitrogenoksider, ammoniakk og flyktige organiske forbindelser. I tillegg omfatter det arbeidet med å forbedre miljøtilstanden, som f.eks. kalking. Tilførsel av nitrogen og ammoniakk til vannforekomster kan medføre overgjødsling, jf. resultatområde 4.

Underområdet lokal luftkvalitet omfatter arbeidet med å forebygge og redusere helseskadelige utslipp av de stoffene som gir redusert luftkvalitet lokalt. Stoffene omfatter bl.a svevestøv, nitrogenoksider, svoveldioksid, benzen, karbonmonoksid og bakkenær ozon.

Underområdet støy omfatter arbeidet med å forebygge og redusere de støyproblemer som gir negative helse- og trivselseffekter. Dette inkluderer også lyd som går via bygninger og lignende (strukturlyd) og vibrasjoner. Sentralt står også arbeidet med å fremme stillhet som miljøkvalitet.

Resultatområde 8 Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområdene

Resultatområdet omfatter følgende underområder:

Internasjonalt miljøvernsamarbeid

Miljøvern i polarområdene

Radioaktiv forurensning.

Underområdet internasjonalt miljøvernsamarbeid omfatter bilateralt miljøvernsamarbeid med land i Øst-Europa, i hovedsak Russland, samt prosjektsamarbeid med de tre baltiske landene. Det generelle samarbeidet med land i Sentral- og Øst-Europa samordnes innenfor rammen av Miljø for Europa-prosessen. Samarbeidet i nærområdet foregår innenfor rammen av bl.a. Nordisk Ministerråd, Barentsrådet og Arktisk råd. Resultatområdet omfatter også bilaterale miljøvernavtaler med u-land og integrering av miljøhensyn i norsk bistand. Resultatområdet omfatter videre ivaretakelse av norske interesser innenfor det generelle internasjonale miljøvernsamarbeidet, og arbeidet med miljø- og utviklingsproblemer innenfor organisasjoner knyttet til FN-systemet, og innenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO), OECD, EFTA/EØS og Nordisk Ministerråd. Internasjonalt arbeid rettet mot de enkelte miljøutfordringene, dekkes under de øvrige resultatområdene.

Underområdet miljøvern i polarområdene omfatter arbeidet med alle miljøutfordringene på Svalbard, Jan Mayen og i Barentshavet, samt de norske biland i Antarktis og Antarktissamarbeidet.

Underområdet radioaktiv forurensning omfatter arbeidet med å forebygge og redusere utslipp og risiko for framtidige ulykker som kan medføre radioaktiv forurensning som kan påvirke naturmiljøet. Strålevern og helsevirkninger av radioaktiv forurensning ligger under Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde.

Nasjonale mål i miljøvernpolitikken pr. 15.2. 2000

(Kilde: St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

2 Resultatområde 1: Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold

Mål for bevaring av biologisk mangfold

Strategisk mål:

Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter.

Nasjonale resultatmål

1.      Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner.

2.      I truete naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige, økologiske funksjoner opprettholdes.

3.      Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes.

4.      Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues.

5.      Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon.

6.      Truete arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer.

3 Resultatområde 2: Friluftsliv

Mål for friluftslivarbeidet

Strategisk mål:

Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig.

Nasjonale resultatmål

1. Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen.
2. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv.
3. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares.
4. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.

4 Resultatområde 3: Kulturminner og kulturmiljøer

Mål for bevaring av kulturminner og kulturmiljøer

Strategisk mål:

Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser, og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv som kunnskapsressurser og som grunnlag for opplevelser.

Nasjonale resultatmål

1. Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall, skal minimeres, og skal innen år 2008 ikke overstige 0,5 % årlig.
2. Det representative utvalget av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i en tilstand som tilsvarer 1998-nivå, og fredete bygninger og anlegg skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen år 2010.
3. Den geografiske, sosiale, etniske og tidsmessige bredde i varig vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, slik at svakt representerte og manglende hovedgrupper er representert med flere objekter innen år 2004 i forhold til 1998-nivå.

5 Resultatområde 4: Overgjødsling og oljeforurensning

Mål for redusert overgjødsling og oljeforurensning

Strategisk mål:

Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine område som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel.

Nasjonale resultatmål

1. Utslippene av næringssaltene fosfor og nitrogen til eutrofipåvirkede deler av Nordsjøen skal være redusert med omtrent 50 % innen 2005 regnet fra 1985.1
2. Operasjonelle utslipp av olje skal ikke medføre uakseptabel helse- eller miljøskade. Risikoen for miljøskade og andre ulemper som følge av akutt forurensning skal ligge på et akseptabelt nivå.2

[1] Målet er til vurdering vedrørende nitrogen.

2 Det arbeides med kriterier/tidsramme for dette målet.

6 Resultatområde 5: Helse- og miljøfarlige kjemikalier

Mål for redusert påvirkning av helse- og miljøfarlige kjemikalier

Strategisk mål:

Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser.

Nasjonale resultatmål

1. Utslipp av enkelte miljøgifter (jf. prioritetslisten i tabell 6.1.) skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2000, 2005 og 2010.
2. Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen en generasjon (25 år, dvs. innen 2020).
3. Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal reduseres vesentlig.
4. Forurensning av grunn, vann og sedimenter forårsaket av tidligere tiders virksomhet, feildisponering av avfall o.l., skal ikke medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer.

7 Resultatområde 6: Avfall og gjenvinning

Mål for avfall og gjenvinning Strategisk mål: Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet gir minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser.

Nasjonale resultatmål

Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.

Basert på at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25 % av generert avfallsmengde.

Praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet.

8 Resultatområde 7: Klimaendringer, luftforurensning og støy

8.1 Klima

Mål for reduserte utslipp av klimagasser Strategisk mål: Konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre skadelig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.

Nasjonalt resultatmål: Klimagassutslippene i forpliktelsesperioden 2008-2012 skal ikke være mer enn 1 % høyere enn i 1990.

8.2 Nedbryting av ozonlaget

Mål for utfasing av ozonreduserende stoffer Strategisk mål: All produksjon og forbruk av ozonreduserende stoffer skal stanses.

Nasjonale resultatmål: Det skal ikke være forbruk av halon, alle typer klorfluorkarboner (KFK), tetraklormetan, metylkloroform og hydrobromfluorkarbon (HBFK). Forbruket av metylbromid skal være stabilisert fra 1995 og være faset ut innen 2005. Forbruket av hydroklorfluorkarbon (HKFK) skal være stabilisert fra 1995 og være faset ut innen 2015.

8.3 Langtransporterte luftforurensninger

Mål for reduserte utslipp av langtransporterte luftforurensninger Strategisk mål: Utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser og ammoniakk skal reduseres slik at påvirkningen av naturen holdes innenfor kritiske belastningsgrenser (naturens tålegrense), og slik at menneskets helse og miljøet ikke skades.

Nasjonale resultatmål Utslippene av svoveldioksid (SO2) skal maksimalt være 22 000 tonn i 2010, som tilsvarer 58 % reduksjon i forhold til nivået i 1990. Utslippene av nitrogenoksider (NOX) skal maksimalt være 156 000 tonn i 2010, som tilsvarer 28 % reduksjon i forhold til nivået i 1990. Utslippene av flyktige organiske forbindelser (VOC) fra hele fastlandet og norsk økonomisk sone sør for 62. breddegrad skal reduseres med 30 % i forhold til 1989-nivå snarest mulig. I tillegg skal VOC-utslippene maksimalt være 195 000 tonn i 2010, som tilsvarer 37 % reduksjon i forhold til nivået i 1990. Utslippene av ammoniakk (NH3) skal maksimalt være 23 000 tonn i 2010, som tilsvarer utslippsnivået i 1990.

8.4 Lokal luftkvalitet                          

Mål for forbedret luftkvalitet

Strategisk mål:

Lokale luftforurensningsproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas.

Nasjonale resultatmål

1. Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM10) skal innen 2005 ikke overskride 50 mg/m3 mer enn 25 dager pr. år og innen 2010 ikke mer enn 7 dager pr. år.
2. Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2) skal innen 2010 ikke overskride 150 mg/m3 mer enn 8 timer pr. år.
3. Døgnmiddelkonsentrasjonen av svoveldioksid (SO2) skal innen 2005 ikke overskride 90 mg/m3.
4. Årsmiddelkonsentrasjonen av benzen skal innen 2010 ikke overskride 2 mg/m3 som bybakgrunnsverdi.

8.5 Støy

Mål for reduksjon av støy

Strategisk mål:

Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas.

Nasjonalt resultatmål

Støyplagen skal reduseres med 25 % innen 2010 i forhold til 1999.

9 Resultatomr. 8: Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområdene

9.1 Internasjonalt miljøvernsamarbeid

Mål for det internasjonale miljøvernsamarbeidet

Strategisk mål:

Internasjonalt miljøvernsamarbeid skal bidra til å skape kontroll over globale miljøproblemer, redusere miljøskader i Norge som skyldes aktiviteter og utslipp i andre land, sikre en bærekraftig utvikling og bedring av miljøtilstanden i våre nærområder og i utviklingslandene, og sikre at internasjonale avtaler og regelverk gir rammebetingelser som ikke svekker den nasjonale miljøvernpolitikken.

Nasjonale resultatmål

1. Samarbeidet i Norden, i Norges nærområder og i den arktiske regionen skal bidra til å bedre miljøsituasjonen og sikre natur- og kulturminneverdiene i disse områdene, og til å redusere og forebygge grenseoverskridende forurensning som kan påvirke miljø, helse eller næringsvirksomhet i Norge.
2. Samarbeidet og bistand skal bidra til å gjøre myndigheter og næringsliv i Russland og i de baltiske republikkene bedre i stand til å få forsvarlig kontroll over landenes egne miljøproblemer, og til å integrere Russlands miljøvernforvaltning i regionalt samarbeid.
3. Norge skal arbeide for at EØS-regelverket ikke svekker norske miljøvernregler eller mulighetene for å skjerpe disse, og at EØS-regelverket tar nødvendige hensyn til norsk vernenivå og norske naturforhold.
4. Norge skal arbeide for at rammebetingelsene for handel og miljø innenfor WTO bidrar til en bærekraftig utvikling.
5. Globale og regionale samarbeidsorganer skal utvikles til effektive redskaper for bærekraftig utvikling, oppnåelse av globale og regionale miljømål og effektiv oppfølging av internasjonale miljøkonvensjoner.
6. Miljøhensyn skal integreres i norsk utviklingssamarbeid. Miljørettet bistand og annet samarbeid med utviklingsland skal bidra til å styrke miljøvernforvaltningen og bedre miljøtilstanden i samarbeidslandene, og til å forebygge globale miljøproblemer.

9.2 Miljøvern i polarområdene

Mål for miljøvernarbeidet i polarområdene

Strategisk mål:

De store, sammenhengende villmarksområdene på Svalbard og i Antarktis skal sammen med kulturminnene sikres mot vesentlige inngrep og påvirkninger. Svalbard skal framstå som et av de best forvaltede villmarksområder i verden, og bosetningene skal drives på en miljøforsvarlig måte for å sikre miljø og trivsel. Norge skal arbeide for at våre nære arktiske havområder bevares som noen av verdens reneste, og at ressursutnyttelse foregår innenfor rammer som sikrer at det biologiske mangfoldet opprettholdes på kort og lang sikt.

Nasjonale resultatmål:

1. Utnyttelse av ressursene i våre nære arktiske havområder skal ikke føre til at arter eller bestander trues eller utryddes.
2. Bestander av arter som i dag regnes som truet eller på annen måte negativt påvirket av arealbruk, høsting og/eller forurensning skal bevares og om mulig gjenoppbygges.
3. Omfanget av sammenhengende villmarksområder på Svalbard skal søkes opprettholdt. Et representativt utvalg av Svalbards natur skal sikres mot vesentlige inngrep og påvirkning gjennom særskilte vernevedtak innen år 2002. Viktige marine naturverdier rundt Svalbard skal sikres.
4. Et representativt utvalg av kulturminner på Svalbard og Jan Mayen skal søkes bevart som et vitenskapelig kildemateriale og et opplevelsesgrunnlag for framtidige generasjoner. Tapet av kulturminner som følge av menneskelig virksomhet skal i gjennomsnitt ikke overstige 0,1 % årlig.
5. Transport og ferdsel på Svalbard skal ikke medføre vesentlige eller varige skader på vegetasjonen eller forstyrrelse av dyrelivet. Mulighetene for naturopplevelse uforstyrret av motorisert ferdsel skal sikres også i områder som er lett tilgjengelig fra bosetningene.

9.3 Radioaktiv forurensning

Mål for redusert radioaktiv forurensning

Strategisk mål:

Norge skal bidra til å redusere utslipp og risiko for utslipp av radioaktive stoffer som kan føre til forurensning av norsk miljø.

Nasjonale resultatmål

1. Samarbeidet med Russland skal bidra til å redusere risikoen for radioaktiv forurensning av norske land- og sjøområder for å unngå mulige konsekvenser for helse, miljø og næringsvirksomhet.
2. Norge skal arbeide for at utslippene av radioaktive stoffer fra reprosesseringsanlegg i våre nærområder skal reduseres betydelig.
3. Utslipp av radioaktive stoffer fra nasjonale kilder skal begrenses til nivåer som ikke påvirker naturmiljøet.

Vedlegg 4

Sektorinndeling

Med grunnlag i Standard for næringsgruppering (SN94) er det i tabellen prøvd å framstille en sammenheng mellom næringsområder og ansvarlig departement. Dette er gjort for alle de 17 næringshovedområdene (fra A til Q) i standarden. Med ansvarlig departement menes det departementet som har et overordnet ansvar for næringsområdet, dvs. ansvaret for statens politikkutforming, tilrettelegging og veiledning, samt forvalter de viktigste virkemidlene. I mange tilfeller vil det også være andre departementer som har forvaltningsoppgaver knyttet til samme næringsområder, i form av særlovgivning eller økonomiske støtteordninger som brukes selektivt mot de typer av næringsvirksomhet som faller innenfor departementets spesielle ansvarsområde. Et eksempel på dette er næringshovedområdet «industri» hvor NHD har et overordnet forvaltningsansvar, mens fagdepartementene kan ha spesielle virkemidler knyttet til sine «interesser» (LD gir eksportstøtte til deler av næringsmiddelindustrien, MD har virkemidler etter forurensningsloven mv.). 

For å oppnå en mest mulig entydig ansvarsavgrensning har vi gått så langt ned i undergrupperingen som nødvendig. I noen tilfeller er undergrupperingen ikke tilstrekkelig for å få til et slikt skille. Dette er anmerket spesielt i tabellen.

Følgende forkortelser er benyttet for departementene:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet:	AAD
Barne- og familiedepartementet:	BFD
Finans- og tolldepartementet:	FIN
Fiskeridepartementet:	FID
Forsvarsdepartementet:	FD
Justisdepartementet:	JD
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet:	KUF
Kommunal- og regionaldepartementet:	KRD
Kulturdepartementet:	KD
Landbruksdepartementet:	LD
Miljøverndepartementet:	MD
Nærings- og handelsdepartementet:	NHD
Olje- og energidepartementet:	OED
Samferdselsdepartementet:	SD
Sosial- og helsedepartementet:	SHD
Utenriksdepartementet:	UD

Sammenheng mellom næringsgruppering (sektorinndeling) og ansvarlig departement.

SN94- kode	Næringshovedområde m/ undergrupper	Ansv. dept.	Kommentarer
01  -  02	9.3.1.1 (A) JORDBRUK OG         SKOGBRUK
01 02	Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk unntatt:	LD	LD har hovedansvaret for å foreslå og å gjennomføre de landbrukspolitiske tiltakene som Stortinget bestemmer. Forvalter økonomiske virkemidler og viktige lover/ forskrifter innen landbruket. MD forvalter virkemidler på miljøsiden (regulering, arealplanlegging).
01.5	Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell Omfatter også selfangst (FID).  (Jakt drevet som sport og rekreasjon grupperes under 92.62 Sport og idrett ellers)	MD 9.4 FID	MD har et hovedansvar for ressursforvaltningen av viltforekomstene – i nært samarbeid med LD. Selfangst hører inn under FID
05	9.4.1.1 (B) FISKE
05.0	Fiske , fangst og fiskeoppdrett, tjenester tilknyttet fiske, fangst og fiskeoppdrett (Sportsfiske grupperes under 92.62 Sport og idrett ellers) Unntatt:	FID	FID har en viktig oppgave i å skape en bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring. Forvalter lovgivningen og virkemidlene på området. MD forvalter virkemidler på miljøsiden (regulering).
05.013	Ferskvannsfiske	9.5 MD	MD har et hovedansvar for ressurs-forvaltningen av fiskeforekomstene i ferskvann
10  -  14	9.5.1.1.1 (C) BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING
10 12 13 14	Bryting av steinkull og brunkull, utvinning av torv 9.5.1.1.2 Bryting av uran- og thoriummalm Bryting av metallholdig malm Bergverksdrift ellers (stein, sand og leire, kjemiske mineraler og gjødselmineraler)	9.6 NHD	NHD v/ Bergvesenet forvalter bergverks-lovgivningen og fører tilsyn med undersøkelser av mineralforekomster og drift av bergverk. Omfatter også virksomheten på Svalbard. MD forvalter virkemidler på miljøsiden (regulering).
11	Utvinning av råolje og naturgass, tjenester tilknyttet olje –og gassutvinning	9.7 OED	OED har styrings- og forvaltnings-myndigheten mht. leting etter og utvinning av petroleumsressursene. Ivaretar statens eierfunksjoner ift. olje- og gassektoren (STATOIL med mer) MD forvalter virkemidler på miljøsiden (regulering).

SN94- kode	Næringshovedområde m/ undergrupper	Ansv. dept.	Kommentarer
10  -  14	9.7.1.1.1 (C) BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING (forts.)
15  -  37	9.7.1.1.2 (D) INDUSTRI Inndelt i 14 områder etter type av produksjon: -       nærings- og nytelsesmidler -       tekstil- og bekledningsvarer -       lær- og lærvarer -      trevarer -      treforedling, grafisk produksjon og        forlagsvirksomhet -       kull- og petroleumsprodukter	9.8 NHD	NHD har et overordnet ansvar for utvikling, tilrettelegging, oppfølging og veiledning ift. alle typer av industri i Norge - og forvalter sentrale virkemidler knyttet til dette. Ivaretar statlig eierskap  av industribedrifter. Flere departementer har egne virkemidler ift. industrivirksomhet. Her kan nevnes:
	-       kjemikalier og kjemiske produkter -       gummi- og plastprodukter -       andre ikke-metallholdige         mineralprodukter -       metaller og metallvarer -       maskiner og utstyr -       elektriske og optiske produkter -      transportmidler -       annen industriproduksjon		KRD ifbm. distriktsutbygging og arbeidsmiljø, LD ifbm. næringsmiddelsektoren (støtteordninger, tilsynsordninger), FID ifbm. fiskeri-sektoren. MD forvalter virkemidler på miljøsiden (regulering). BFD har virkemidler knyttet til ivaretakelse av forbrukerinteresser.
40  -  41	9.8.1.1.1.1 (E) KRAFT- OG VANNFORSYNING
40	9.8.1.1.1.2 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning	9.9 OED	OED har ansvaret for å legge til rette for en samordnet energipolitikk, herunder forvaltning av energiressursene. Ivaretar statens eierfunksjoner ift. Statkraft og Statnett. MD har virkemidler på miljøsiden (regulering)
41	9.9.1.1.1.1 Oppsamling, rensing og distribusjon av vann (Drift av kloakkrenseanlegg grupperes under 90.00 Kloakk- og renovasjonsvirksomhet)	9.10 KRD	KRD har som bygningsmyndighet et overordnet forvaltningsansvar for infrastukturen knyttet til boligutbygging mv., herunder krav til byggeteknisk utførelse. MD og SHD har egne virkemidler for å ivareta hensynet til miljø og hygiene.

SN94- kode	Næringshovedområde m/ undergrupper	Ansv. dept.	Kommentarer
45	9.10.1.1.1.1 (F) BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET
45.1 45.2 45.21/45.22/ 45.25 45.3 45.4 45.5	9.10.1.1.1.2 Grunnarbeid Annen bygge- og anleggsvirksomhet Oppføring av bygninger og andre konstruksjoner/ Takarbeid/ Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet 9.10.1.1.1.3 Bygginstallasjon Ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner Utleie av bygge- og anleggsmaskiner med personell unntatt:	9.11 KRD	KRD har ansvar for generell boligpolitikk og –økonomi og for bolig- og bygnings-lovgivning, og forvalter sentrale virkemidler knyttet til dette. Stiller krav til bygningsteknisk utførelse og gir veiledning om dette overfor bygningstekniske bransjer  og regelbrukere (Statens bygningstekniske etat). Forvalter arbeidsmiljø­bestemmelsene overfor byggebransjen. AAD v/ Statsbygg er en viktig premissgiver for utformingen av statlige byggprosjekter. Det samme gjelder andre departementer som har byggherrefunksjon
45.23	9.11.1.1.1.1 Bygging av veier, flyplasser og idrettsanlegg (det er ikke mulig å skille ut idrettsanlegg som egen gruppe)	9.12 SD	SD er øverste forvaltningsorgan i samferdselssaker med oppgaver knyttet til politikkutvikling, utbyggingsplaner og lovsaker innen sektoren. Statens vegvesen er underlagt SD og har ansvaret for planlegging, bygging og drift av riks- og fylkesvegnettet, samt utarbeider forskrifter og retningslinjer for vegutforming. Luftfartsverket er underlagt SD og har ansvaret for planlegging, bygging og drift av flyplasser i Norge.
45.24	9.12.1.1.1.1 Bygging av havne- og damanlegg 9.12.1.1.1.2 (det er ikke mulig å splitte disse virksomhetene)	9.13 FID 9.14 OED	FID har som hovedoppgave å sikre en trygg og rasjonell sjøtransport langs kysten – og har i den sammenheng ansvaret for havnetjenesten (Kystdirektoratet). OED har forvaltningsansvaret for vassdrag, herunder kraftutbygging, reguleringssaker, forbygningsarbeider og andre tiltak i vassdragene (NVE).

SN94- kode	Næringshovedområde m/ undergrupper	Ansv. dept.	Kommentarer
50 – 52	9.14.1.1.1.1 (G) VAREHANDEL, REP.  AV KJØRETØYER OG HUSHOLDNINGSAPPARATER Agentur- og engroshandel, 9.14.1.1.1.2 detaljhandel unntatt:	9.15 NHD	NHD har hovedansvaret for tilrettelegging og rammebetingelser ift. varehandelen, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Andre departementer har egne virkemidler knyttet til visse områder innen varehandelen, som LD (SHD) med støtte- og kontrollordninger innen omsetning av næringsmidler. BFD har virkemidler knyttet til ivaretakelse av forbrukerinteresser. MD har virkemidler knyttet til produktkontroll.
50	9.15.1.1.1.1 Handel med, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer og motorsykler	9.16 SD	SD (Vegdirektoratet) stiller krav til og fører tilsyn med motorkjøretøyer
51.341 52.251 52.3	9.16.1.1.1.1 Engroshandel med vin og brennevin Butikkhandel med vin og brennevin Butikkhandel med apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler	9.17 SHD	SHD har det overordnede ansvar for forvaltningen av alkoholpolitikken og er overordnet Rusmiddeldirektoratet og AS Vinmonopolet. SHD forvalter bestemmelsene for omsetning av medisiner, -artikler og kosmetikkprodukter.
55	9.17.1.1.1.1 (H) HOTELL- OG RESTAURANTVIRKSOMHET	9.18 NHD	NHD har ansvar for oppfølging av reiselivsbransjen, både nasjonalt og internasjonalt. Yter tilskudd til NORTRA. SHD forvalter de alkoholpolitiske virkemidlene

60  -  64	9.18.1.1.1.1 (I) TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON		Omfatter virksomheter med transport og kommunikasjon som primæroppgave (»leietransport»)  -  ikke transport som skjer innen annen næring
60.1 60.2 62 63 64	Jernbanetransport Annen landtransport 9.18.1.1.1.2 Lufttransport Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet Post- og telekommunikasjoner	9.19 SD	SD er øverste forvaltningsorgan i samferdselssaker knyttet til land- og lufttransport med oppgaver knyttet til politikkutforming, organisasjonsspørsmål, utbyggingsplaner og lovsaker med tilknytning til samferdselssektoren. Under SD hører etatene: -      Luftfartsverket -      Vegdirektoratet / Statens vegvesen -      Jernbaneverket -       Statens jernbanetilsyn -       Post- og teletilsynet og selskapene NSB BA, Posten Norge BA, Postbanken BA og TELENOR AS.
60.3	9.19.1.1.1.1 Rørtransport Omfatter transport av olje og gass i hovedledningssystemer fra utvinningssted via terminal	9.20 OED	OED har styrings- og forvaltnings-myndigheten mht. leting etter og utvinning av petroleumsressursene.
61 61.10/61.101/61.102/ 61.103/ 61.104/ 61.105/ 61.106/ 61.109 61.2	9.20.1.1.1.1 Sjøtransport Sjøfart og kysttrafikk/Utenriks sjøfart/Kysttrafikk i Europa/Løs fraktfart på norskekysten/ Innenlandske kystruter/ Innenlandske bilferger/ Slepebåter og og forsyningsskip på norskekysten/ Kysttrafikk i Norge ellers 9.20.1.1.1.2 Transport på elver og innsjøer Det er ikke mulig å splitte opp entydig mellom NHD’s og FID’s ansvarsområder	9.21 NHD 9.22 FID	NHD har som oppgave å fremme norsk skipsfarts interesser internasjonalt. Ivaretar internasjonal og nasjonal lovgivning, og avtaler og deltakelse i internasjonale sjøfartsorganisasjoner. Har forvaltningsansvaret for bl.a. Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene.  FID har som hovedoppgave å sikre en trygg og rasjonell sjøtransport langs kysten. Har ansvaret for havne- fyr- og lostjenesten og for de elektroniske navigasjonshjelpemidlene. Er overordnet Kystdirektoratet og Havforsknings-instituttet.

Vedlegg 6

Miljøindikatorer

Bruk av indikatorer har to hovedformål:

1. Bidra til å forenkle og tydeliggjøre (komplekse) problemstillinger og utviklingstrender for brukerne.
2. Bidra til å forenkle datainnsamlingen for visse formål og dermed gjøre den mindre ressurskrevende.

Generelt er en indikator en parameter (målt verdi) som er valgt ut blant flere aktuelle parametre fordi den vurderes å være representativ for problemstillingen som skal belyses. Indikatoren kan også bestå av flere parametre som er vektet i forhold til hverandre i en indeks. Tungmetallene bly, kvikksølv og kadmium har f.eks. ulike miljø- og helsevirkninger, men ved å avklare den relative betydningen de har til hverandre, kan en stille sammen målinger av hver av dem til én verdi der f. eks. bly utgjør 20%, kvikksølv 30% og kadmium 50% (eksemplene og verdiene i eksemplene er fiktive).  Siden indikatoren er ment å gi informasjonen utover det verdien av parameteren alene uttrykker, er det viktig at betydningen av indikatoren tolkes for brukeren. Det er f.eks. ikke opplagt for alle at utslippene av CO2 alene er representativ for det samlete utslippet av klimagasser, så dette må sannsynliggjøres for brukeren. Videre må det forklares hva endringer i de målte verdiene for indikatoren forteller oss.

Nasjonalt (og internasjonalt) bruker vi miljøindikatorer for å få en forenklet presentasjon av miljøtilstanden for resultatområdene (tilstandsindikatorer), de forholdene (inngrepene) som påvirker tilstanden (påvirkningsindikatorer) og de tiltakene som settes i verk for å motvirke en negativ utvikling av tilstanden (tiltaksindikatorer). Det blir etter hvert mer vanlig å legge til indikatorer for drivkrefter (driving forces) og virkninger (impacts) i dette settet.

Indikatorer kan også brukes for andre og mer spesifikke formål. Enkelte opererer med resultatindikatorer for å vise resultatoppnåelse i forhold til mer avgrensete eller administrative problemstillinger, i første rekke på virksomhetsnivå. Det er også vanlig å bruke utvalgte arter for å si noe om spesielle forhold, f.eks. vannforurensning (indikatorarter).

Indikatorene skal ikke nødvendigvis gi den hele og fulle sannhet om fenomenet som betraktes, men de skal gi et pålitelig signal til beslutningstakere og publikum om som grunnlag for å avgjøre om det må settes i verk tiltak.  Presisjonen kan sammenliknes med et trafikklys;  rødt - noe bør gjøres nå, gult - vær oppmerksom og grønt - dette går rimelig bra. Mer detaljert undersøkelser vil vanligvis være nødvendige som grunnlag for å avgjøre hvilke tiltak som skal settes i verk.

Kroppstemperatur er et godt eksempel på en allment brukt indikator.  Den målte verdien  (parameteren) alene, f.eks. 39,5 °C, forteller ikke annet enn at kroppstemperaturen, målt på en nærmere angitt måte (metode), er 39,5 °C.  Fordi vi kjenner til årsakssammenhenger som påvirker kroppstemperaturen, kan vi likevel gjøre noen antakelser om tilstanden til en person som har en høyere kroppstemperatur enn normalt.  Parameteren indikerer tilstanden feber, som igjen forbindes med en rekke sykdommer.  Andre og mer inngående undersøkelser må til for å fastslå hva slags sykdom det dreier seg om - hva som påvirker tilstanden.

Det er sikkert flere og mer presise metoder som kan brukes for å finne ut om en person er syk eller ikke, men en har kommet fram til at måling av feber er en enkel metode som gir gode indikasjoner på et stort antall sykdommer. Andre metoder vil stort sett være mer arbeidskrevende og kostbare, samtidig som de neppe vil gi den raske situasjonsbeskrivelsen som måling av kroppstemperatur gir.

Kostnytte aspektet bør tillegges stor vekt i valg av indikatorer. Ofte står valget mellom flere indikatorer, og det kan være aktuelt å velge den «nest beste», dersom den idéelle er for ressurskrevende (etablering av ny overvåking, kostbare analyser etc.).

Internasjonalt har OECD vært førende i utviklingen av miljøindikatorer. PSR modellen er et resultat av dette arbeidet.

PSR-MODELLEN   

Bruken av nasjonale miljøindikatorer tar utgangspunkt i PSR-modellen (pressure-state-response) som på norsk blir påvirkning-tilstand-tiltak eller påvirkning-status-respons (PSR).  Den kan illustreres ved følgende figur:

Det er vanlig å dele indikatorer i tre kategorier (se figuren over):

·     

Påvirkningsindikatorer

·     

Status- eller tilstandsindikatorer

·     

Respons- eller tiltaksindikatorer

Sammenhengen mellom (årsaks- og) påvirkningsindikatorer og miljøtilstanden er ofte usikker. Det ideelle er å finne indikatorer som måler miljøtilstanden mest mulig direkte samtidig som sammenhengen med menneskelig aktivitet blir mest mulig klar og entydig.  Dersom vi f. eks. antar at dårlig planlegging er årsak til at kulturminnene trues, har vi en påvirkningsindikator (planlegging) som ligger forholdsvis langt fra tilstanden (kulturminnene).  Årsakssammenhengen vil derfor fortone seg usikker.  Mellom f.eks. planlegging og kulturminner ligger det antakelig andre forhold som fører til (uønskete) konsekvenser, f. eks. at planleggingen legger til åpner for vegutbygging, som igjen påvirker arealbruk eller fører til at bygninger må rives. Slike endringer  er lettere å måle, samtidig som de enklere for brukeren blir å forholde seg til slike sammenhenger.

Indikatorer for miljøtilstanden er relatert til en ønsket miljøtilstand.

Påvirkningsindikatorene bør sammenfatte de viktigste inngrepene som påvirker miljøtilstanden, også her slik at de kan vurderes i forhold til måltall og langsiktige trender. Det understrekes at selv om det er ønskelig og vanligvis fornuftig å velge påvirkningsindikatorer blant de parametrene som inngår i resultatoppfølgingen, kan det i noen tilfeller være hensiktsmessig å velge indikatorene blant parametre som av ulike årsaker er enklere eller rimeligere å måle.

Tiltaksindikatorene er problematiske, fordi tiltakene kan ha mange formål. Tiltakene kan dessuten skifte forholdsvis hyppig både av faglige og politiske årsaker. Det anbefales derfor at en er forsiktig med å presentere tiltaksindikatorer på et overordnet nivå. Generelt vil tiltaksindikatorene være nyttigst som indikasjon på måloppnåelse for den enkelte sektor eller virksomhet.

Brukere av indikatorer

Et av kravene til indikatorer er at de skal tydeliggjøre sammenhenger mellom innsatser og oppstilte mål - eller ønsker om utviklingsretning. Sammenhengene skal være lette å forstå og skal gi styrings- og kontrollmuligheter. De viktigste målgruppene er derfor befolkningen, politikere,  planleggere og administrasjon. Gjennom forståelige og lett kontrollerbare indikatorer, kan de ulike aktørene i samfunnsutviklingen holde oversikt over hvordan idealer og mål faktisk følges opp.

En annen gruppe brukere kan være regionale og sentrale forvaltningsmyndigheter innenfor fagområder der lokale myndigheter er forpliktet til å følge opp nasjonale målsettinger. 

Videre vil internasjonale organer i økende grad benytte seg av miljøindikatorer for å følge utviklingen. 

Det vil være store forskjeller både mellom ulike fagområder og mellom forvaltningsnivåer når det gjelder antall indikatorer og detaljeringsgrad i et indikatorsett. Mer detaljerte indikatorer kan være interessante og nyttige for den lokale styrings- og kontrollfunksjonen,  mens internasjonale organer i stor grad vil konsentrere seg om indikatorer som beskriver overordnete (globale) utviklingstrekk. Det vil samtidig være ressursbesbarende om de overordnete indikatorene baserer seg på indikatorer som også brukes på lavere nivåer.

Figur 3. Samme indikatorer på flere nivåer fordelaktig.

                                                                                                                                             VEDLEGG 5

KRITERIER FOR VALG AV nasjonale nøkkeltall for miljøvernpolitikken

I St. meld. nr. 8 (1999-2000) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand» (RM) la Regjeringen fram nasjonale mål for de miljøvernpolitiske resultatområdene. Målene skal følges opp gjennom å definere og avklare et sett med nasjonale nøkkeltall som viser utviklingen når det gjelder miljøtilstanden for det enkelte resultatområdet og viktige faktorer som påvirker miljøtilstanden. De nasjonale nøkkeltallene vil være sentrale i de framtidige stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. De vil også være viktige i andre sammenhenger, bl.a. i ”Miljøstatus i Norge” på Internett og obligatorisk internasjonal rapportering. Nasjonale nøkkeltall for tiltak vil bli utviklet senere.

Hva er nøkkeltall?

De nasjonale nøkkeltallene skal på en representativ måte vise utviklingen i miljøtilstanden og viktige faktorer som påvirker miljøtilstanden innen for hvert resultatområde i miljøvernpolitikken. Nøkkeltall brukes på forhold som miljøvernforvaltningen ønsker kvantifiserte framstillinger av. Nøkkeltallene kan være målte eller beregnede parametre, indikatorer, statistikk, kartografiske framstillinger etc. Kvantifiseringsgraden kan variere.

Nøkkeltallene vil legge grunnlaget for hva slags miljøovervåkning miljøvernforvaltningen skal gjennomføre framover, hva slags miljøstatistikk som skal innhentes og for hva sektormyndighetene skal rapportere til miljøvernforvaltningen (sektorvis miljørapportering). Gode nøkkeltall er derfor av stor betydning for oppfølgingen av miljøvernpolitikken.

Egenskaper for gode nøkkeltall

Hva er så gode nøkkeltall? En del av svaret på dette spørsmålet ligger i formålet med de nasjonale nøkkeltallene; de skal informere beslutningstakere og publikum om vesentlige sider ved utviklingen når det gjelder miljøtilstanden og forhold som påvirker den. Hva som er god informasjon er ikke alltid lett å svare på, men den bør være lettfattelig, relevant og pålitelig.

Punktene nedenfor viser ideelle krav til nøkkeltall som det kan være vanskelig å oppfylle. Jo flere av punktene som kan inkluderes, desto bedre møter nøkkeltallene de behovene som skal fylles.

Generelle egenskaper

Nøkkeltallene bør

• gi et representativt bilde av tilstanden som skal beskrives og de forhold som påvirker tilstanden
• være enkle, lette å fortolke og kunne vise trender over tid (tidsserier)
• være følsomme for forandringer i tilstanden og de menneskelige aktiviteter som påvirker tilstanden
• være knyttet til en referanseverdi, terskelverdi eller årstall, slik at brukeren lettere kan følge utviklingstrenden
• kunne inngå i internasjonale sett av nøkkeltall.

Det vil bli lagt vekt på at datasettene som inngår i rapportering på nasjonalt nivå er kvalitetssikret i alle ledd av produksjonskjeden og at det er allmenn forståelse for og enighet om at de uttrykker forhold som er vesentlige for miljøutviklingen på en god måte. Det må derfor stilles krav til såvel analytiske egenskaper og datakvalitet for nøkkeltallene. Disse kravene utdypes nærmere nedenfor.

                                                                                              

Analytiske egenskaper

Nøkkeltallene bør

• være basert på beste tilgjengelige kunnskap og på et godt teoretisk grunnlag
• være basert på etablerte standarder
• være basert på konsensus om utsagnskraft og validitet
• kunne knyttes opp til aktuelle overvåkingsrutiner og informasjonssystemer.

                                                                                              

Krav til datakvalitet

• Nøkkeltallene børvære godt dokumentert og av god kvalitetbli oppdatert med regelmessige intervaller og ved pålitelige metoder

• være lett tilgjengelige og ha et godt kost-/nytteforhold
• inngå i Miljøreferanser.

Andre aspekter ved nøkkeltallene

Prosessen med nøkkeltall skal bidra til å definere den informasjonen som trengs på et overordnet nivå i miljøforvaltningen – altså utarbeide en presis bestilling på hvilke data miljøforvaltningen har behov for i et perspektiv på 5-10 år. Bestillingen vil antakelig gi grunnlag for en forenkling og kostnadseffektivisering av datainnhentingen i forhold til dagens situasjon.

Mange av nøkkeltallene vil være indikatorer, altså gi informasjon utover det som tallet (parameteren) alene uttrykker. For indikatorene er det et sentralt poeng at de må forklares/fortolkes for brukeren. Kravet om fortolkning bør også gjelde for alle nøkkeltall vi bruker, slik at det går klart fram hva vi har ment at de skal formidle og hvilke sammenhenger de brukes i – eventuelt ikke brukes i.

Siden nøkkeltall brukes  for ulike formål, er det også nødvendig å beskrive hvilke egenskaper ved nøkkeltallet som må eller bør vurderes som viktigst. Dette kan være egenskaper knyttet til målgruppe, datakvalitet, presentasjon, anvendbarhet osv. Egenskapene kan være generelle og gjelde et større antall nøkkeltall i ulike situasjoner, eller angå kun et bestemt nøkkeltall i en gitt situasjon.

For de fleste formål vil det være ønskelig å basere nøkkeltallene på regelmessige og lange dataserier som inngår i regulær miljøovervåking eller statistikk. Siden det tas sikte på å oppdatere flere av nøkkeltallene årlig, bør en velge tall som vil fange opp endringer raskt og vise endringene tydelig. I den grad det foreslås å etablere nye måleserier, må kost-nytte-effekten vurderes i forhold til bruk av parametere som ligger litt lengre fra idealet, men som likevel gir tilstrekkelig informasjon og som er mindre ressurskrevende å innhente.