21. og 22. april starter vårbehandlingen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Steinkjervassdragene i Nord-Trøndelag. En lang planleggingsperiode, med mye omveltninger og usikkerhet har endelig resultert i vedtak om et smittebegrensende tiltak.

Målet med en vårbehandling
En vårbehandling vil ha et betydelig mindre omfang enn en hovedbehandling, og vil ikke være tilstrekkelig til å utrydde parasitten fra vassdraget. Målet for denne behandlingen er å redusere smoltantallet så langt det lar seg gjøre, for på den måten å redusere smittepresset mot andre vassdrag i regionen. Salinitetsmålinger har vist at en i perioder med høy avrenning ikke kan utelukke spredning. Smoltutgangen skjer ofte i forbindelse med flom, som igjen fører til en styrking av brakkvannslag i fjorden. Parasitten er i stand til å overleve lenger på en vert jo mindre salt det er i sjøvannet. Faren for spredning er da forbundet med at infisert fisk kan vandre opp i andre elver i Trondheimsfjorden.

Forbedrede metoder
Siden forrige behandling av vassdraget har man gått grundig gjennom det metodiske grunnlaget for rotenonbehandlinger. En har funnet svakheter ved det som ble gjort sist og lokalisert problemområder i elva som krever særlig oppmerksomhet. Sentrale elementer i dette arbeidet har vært: Datasimuleringer av rotenonskyas bevegelse i elvemunningen. Dette gir et mer reelt bilde av et meget komplekst område. Det har blitt gjennomført kartlegginger av grunnvannstilsig til elva, slik at en har bedre oversikt over disse områdene og kan behandle deretter. Det er også identifisert neddykkede rør ut i elva som ikke ble behandlet forrige gang. Den gamle rotenonblandingen er erstattet med en som bedre ivaretar miljøhensyn, og utstyr som skal benyttes er oppdatert og fornyet. Områdene som skal behandles er nå også utvidet noe fordi en mener at laksen kan gå lenger i noen bekker/elver enn først antatt. Nytt er også bruken av sporstoff for å simulere en behandling. Det er gjennomført flere simuleringer i ulike deler av elva og på den måten dokumentert hvordan rotenonskya vil fordele seg i vassdraget. Dette har også fungert som en test på utstyr og metode som samlet har ført til et bedre grunnlag for behandlingsopplegget. Det er samtidig gjennomført en opplæring av sentrale personer for forestående vårbehandling. I denne opplæringen er det gjennomført et godkjenningskurs for alle som skal håndtere rotenon.

Hvordan gjennomføres behandlingen?
Under aksjonen vil det være mange folk i vassdraget med ulike oppgaver. Ved øvre grense for oppvandring av anadrom laksefisk vil det bli foretatt hoveddoseringer. Lengre ned i vassdraget vil det på strategiske steder bli foretatt påfriskninger for å motvirke fortynning av rotenonkonsentrasjonen. I tillegg benyttes pumpelag i båter i store deler av elva. Slike lag sørger for spyling av elveforbygninger samt grusører og dammer. I flere sideelver er det egne lag som sørger for at rotenon innblandes i vannet som drenerer ut i hovedelva i den perioden behandlinga pågår. All fisk skal samles inn for dokumentasjon av bestand og for prøvetaking før den sendes til destruksjon Til dette arbeidet er det satt opp egne fiskeplukkere. Det vil bli satt opp et laboratorium for nødvendige registreringer og prøver av fisk. For bevaring av sjøørretbestanden vil det i tillegg til et allerede gjennomført stamfiske bli forsøkt en innsamling av ”svimere” i forkant av rotenonskya. Et slikt tiltak har aldri vært gjennomført ved tidligere rotenonbehandlinger. Denne fisken vil bli tatt vare på med tanke på tilbakeføring. Laksebestanden er ivaretatt av tidligere opprettet levende genbank og sædbank. Som et ledd i kvalitetssikringen av aksjonen vil det bli gjennomført burforsøk og vannprøvetaking på flere stasjoner i vassdraget. Dette skaffer til veie dokumentasjon på rotenonkonsentrasjon, lengden på rotenonskya, og virkningen på fisk i forhold til rotenonbelastning. Det vil bli satt opp en desinfeksjonsstasjon, hvor alt utstyr brukt i forbindelse med aksjonen blir desinfisert.

Hva vil skje i tiden framover?
I år vil det på landsbasis bli gjennomført en befaring i alle vassdrag infisert med Gyrodactylus salaris. Dette for å vurdere eventuelle tiltak og rekkefølgen av disse. Ett slikt tiltak kan være sperrebygging i enkelte vassdrag. Ved bygging av en oppvandringssperre, vil behovet for å benytte rotenon reduseres ved at man kun behandler nedstrøms denne. Dette vil være mer skånsomt for annet liv i vassdraget, men sperren må fungere 100 % i 6-7 år før all fisk ovenfor sperra enten har vandret ut eller har lidd en naturlig død. Samtidig kan en infisert elv fungere som et potensielt smittereservoar fram mot friskmelding. Uansett er dette et arbeid som vil ta mange år, og forhåpentligvis vil man i denne perioden også høste frukter fra forskning på alternative stoffer som vil pågå parallelt med dette arbeidet. Om noen av disse midlene kan erstatte rotenon er alt for tidlig å si per i dag. I Steinkjer vil det i løpet av sommeren bli foretatt en fullskala simulering av hovedbehandlingen som er planlagt gjennomført i 2002. Det vil her ikke bli brukt rotenon, men sporstoff for bedre å kunne forutsi hvordan rotenon vil fordeles i vassdraget. Erfaringer fra USA tilsier at gjentatte behandlinger øker mulighetene for å lykkes vesentlig.  Det tas derfor sikte på to behandlinger i 2002.  Begge disse behandlingene vil bli gjennomført med det mål for øyet å utrydde parasitten totalt fra Steinkjervassdragene.

• Les mer om Gyrodactylus salaris og behandlingen av Steinkjervassdraget på DNs temasider om Gyrodactylus salaris. Her finner du blant annet aktuelle dokumenter om behandling av Steinkjervassdraget.
• Les mer om Gyrodactylus salaris på Miljøstatus i Norge