Selv et totalforbud i fiske etter villaks vil ikke kunne hindre at den kritiske situasjonen for laksen på Vestlandet blir ytterligere forverret. Miljøforvaltningens virkemidler er derfor ikke tilstrekkelige i forhold til å bedre den dramatiske situasjonen for laksebestandene på Vestlandet. Ansvaret for å redusere problemet med lakselus og innblanding av rømt oppdrettslaks til et nivå som ikke skader villaksbestandene ligger hos henholdsvis Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet. Det skriver Direktoratet for naturforvaltning (DN) i et brev til Miljøverndepartementet i forbindelse med at villaksen i flere veslandselver nå viser seg å være utrydningstruet.

DN vil imidlertid umiddelbart etter sesongen i samarbeid med de to fylkesmennene foreta en ny total gjennomgang av gjeldende reguleringsbestemmelser i forhold til den situasjonen som er beskrevet i rapporten. I denne gjennomgangen vil vi bl a vurdere om det nå er nødvendig å forskyve fiskesesongen ytterligere slik at villaks ikke lenger beskattes.

Tiltak overfor oppdrettsnæringen
Villaksutvalget la fram forslag om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder som en av flere tiltak i NOU 1999:09. De nasjonale laksefjordene er en videreføring av de midlertidige sikringssonene fra 1989 med redusert lakseoppdrett og dermed redusert risiko for skade på villaksbestandene. DN mener at etablering av slike nasjonale laksefjorder er en riktig strategi. De positive effektene på villaksen vil være avhengig av fjordenes størrelse og omfang, men uansett må det iverksettes andre og generelle tiltak overfor oppdrettsnæringen

Laksefjorder ikke nok
Regjeringens nylig framlagte forslag til nasjonale laksefjorder, som oppfølging av
Villaksutvalgets forslag, er ikke tilstrekkelig til å stanse den negative utviklingen på Vestlandet. I forhold til eksisterende sikringssoner representerer dette redusert beskyttelse av villaksbestandene. I Hordaland vil fire av de fem midlertidige sikringssonene frigis til oppdrett, blant annet fjernes sikringssonen i Hardangerfjorden. Den gamle og lille sonen utenfor Etneelva beholdes og legges fram under navnet nasjonal laksefjord. I en slik sammenheng blir behovet for andre tiltak enda større.

DN har i flere år deltatt sammen med bl.a. Statens dyrehelsetilsyn og Fiskeridirektoratet i arbeidet med Nasjonal tiltaksplan mot lakselus. Kravene er skjerpet gjennom den siste lakselusforskriften, og koordinerte avlusninger gjennomføres i økende grad. Leppefisk er ikke særlig egnet på lave lusenivå, og for år 2000 ser bruken ut til å ha gått ned. Faren for resistensutvikling kan sette begrensninger for anvendelsen av medikamenter. Beregninger viser at selv svært lave lusepåslag i hvert anlegg vil kunne gi et stort smittepress ved store konsentrasjoner av anlegg og fisk. Dersom det ikke er mulig å få ned smittepresset på villfisken gjennom de etablerte strategiene bør departementene vurdere om det også er nødvendig å redusere produksjonen av oppdrettsfisk i regionen.

Les brevet fra DN til MD 030701 (31 kB pdf-fil)