Hva er friluftsliv ?
Friluftsliv er i Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet beskrevet som ”opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse”. Friluftslivspolitikken legger hovedvekt på en kjerne av ikke konkurransepregede, ikke motorisert fritidsaktiviteter som foregår på allment tilgjengelige, naturpregede områder.
Livskvalitet
Friluftsliv er en viktig kilde til glede og livskvalitet og en måte å komme bort fra hverdagens stress og mas. I en undersøkelse gjennomført i forbindelse med Friluftslivets år i 1993 blir det å ”komme ut i frisk natur, vekk fra støy og forurensning” og "å oppleve naturens stillhet og fred" rangert som de to viktigste grunnene for å gå på tur. Naturopplevelse er selve kjernen i friluftslivet og kanskje det karaktertrekk som klarest skiller friluftsliv fra andre fritidsaktiviteter. Naturopplevelse er en verdi som vanskelig kan måles og kvantifiseres. I den grad det er gjort forskning om betydningen av natur og naturopplevelse viser den imidlertid at disse kvalitetene bidrar positivt til vår livskvalitet:
- Mennesker reagerer mer positivt på landskap som inneholder naturelementer enn urbane landskapsbilder
- Sykehuspasienter med utsikt til natur viser seg å ha kortere helbredelsestid enn de som ikke har slik utsikt
- Personer som har utsikt til natur fra arbeidsplassen sin, viser seg å være mindre plaget av hodepine og føler seg mer tilfredse enn de som må se inn i vegger og bygninger
- Innsatte i fengsler som har utsikt til det omgivende landskap har færre helseproblemer enn de som ser ut mot vegger eller bygninger i fengselsområdet
- Mennesker har levd og utviklet seg i samspill med naturen gjennom millioner av år, og har derfor et grunnleggende nedarvet behov for å oppleve natur i dag. I hele vår hverdag er derfor innslag av trær, parker eller små naturområder, i tillegg til større sammenhengende naturområder, med på å skape mentalt og fysisk overskudd. Innslag av vann viser seg å være spesielt viktig.
- Gå til Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet
Hva er friluftsliv ?
Friluftsliv er i Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet beskrevet som ”opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse”. Friluftslivspolitikken legger hovedvekt på en kjerne av ikke konkurransepregede, ikke motorisert fritidsaktiviteter som foregår på allment tilgjengelige, naturpregede områder.
Livskvalitet
Friluftsliv er en viktig kilde til glede og livskvalitet og en måte å komme bort fra hverdagens stress og mas. I en undersøkelse gjennomført i forbindelse med Friluftslivets år i 1993 blir det å ”komme ut i frisk natur, vekk fra støy og forurensning” og "å oppleve naturens stillhet og fred" rangert som de to viktigste grunnene for å gå på tur. Naturopplevelse er selve kjernen i friluftslivet og kanskje det karaktertrekk som klarest skiller friluftsliv fra andre fritidsaktiviteter. Naturopplevelse er en verdi som vanskelig kan måles og kvantifiseres. I den grad det er gjort forskning om betydningen av natur og naturopplevelse viser den imidlertid at disse kvalitetene bidrar positivt til vår livskvalitet:
- Mennesker reagerer mer positivt på landskap som inneholder naturelementer enn urbane landskapsbilder
- Sykehuspasienter med utsikt til natur viser seg å ha kortere helbredelsestid enn de som ikke har slik utsikt
- Personer som har utsikt til natur fra arbeidsplassen sin, viser seg å være mindre plaget av hodepine og føler seg mer tilfredse enn de som må se inn i vegger og bygninger
- Innsatte i fengsler som har utsikt til det omgivende landskap har færre helseproblemer enn de som ser ut mot vegger eller bygninger i fengselsområdet
- Mennesker har levd og utviklet seg i samspill med naturen gjennom millioner av år, og har derfor et grunnleggende nedarvet behov for å oppleve natur i dag. I hele vår hverdag er derfor innslag av trær, parker eller små naturområder, i tillegg til større sammenhengende naturområder, med på å skape mentalt og fysisk overskudd. Innslag av vann viser seg å være spesielt viktig.
Kommunens rolle
I tillegg til å ivareta friluftslivet generelt, har kommunene et spesielt ansvar for å ivareta mulighetene til friluftsliv lokalt. Kommunens ansvar er særlig knyttet til oppgaver innenfor å ivareta allemannsretten og å sikre attraktive arealer. Kommunen bør imidlertid også ta ansvar sammen med lokale organisasjoner for å stimulere til friluftsliv.
Utfordringer
Utfordringene i arbeidet med friluftsliv - er i første rekke knyttet til å opprettholde friluftsliv som viktig del av Norges kulturarv som aktivitet for glede, livskvalitet og god helse for befolkningen og som grunnlag for å skape forståelse for å ta vare på naturen.
I arbeidet med å opprettholde friluftslivet - er det viktig og legge vekt på å stimulere til et helsefremmende og miljøvennlig friluftsliv der friluftslivsaktivitetene i minst mulig grad kommer i konflikt med hverandre eller med hensynet til biologisk mangfold og ivaretakelse av øvrige miljøverdier. Det er bl.a. viktig å legge vekt på å unngå vegetasjonsslitasje og forstyrrelse av dyreliv i sårbare områder.
Å ivareta friluftslivet innebærer utfordringer knyttet til tre hovedområder:
- å ivareta allemannsretten
- å ivareta attraktive arealer
- å stimulere og motivere til friluftsliv
Nærmere om disse utfordringene i temaene attraktive arealer, allemannsretten og stimulering til friluftsliv på dette nettstedet (se link under). Av de ulike friluftslivsaktivitetene er det knyttet særlige utfordringer til jakt og fiske. Dette skyldes bl.a. at disse aktivitetene ikke er en del av allemannsretten og at det finnes en rekke lover og regler som regulerer aktivitetene. Nærmere om dette i tema om jakt, fangst og fiske.
Friluftslivsaktiviteter
Friluftsliv er en rekke ulike aktiviteter - fra spaserturer og lek i nærmiljø til lengre teltturer i store urørte naturområder, sykling, fiske, fjellklatring m.m. Om lag 80-90% av Norges befolkning driver friluftsliv (se link til artikkel under), og friluftsliv er en viktig del av vår kulturarv.
To sentrale kjennetegn ved aktiviteter som skal kunne kalles friluftsliv er at aktivitetene er miljøvennlige og helsefremmende. Dette er nærmere utdypet i Friluftslivsmeldingens kap. 3.5.3 (link under).
Tre viktige forutsetninger for friluftsliv er beskrevet i Friluftslivsmeldingen: allemannsretten, attraktive arealer motivasjon/stimulering til friluftsliv i
Nasjonale mål
Nasjonale mål for friluftslivet framgår bl.a. av St.meld.nr.39 (2000-2001) Friluftsliv (Friluftslivsmeldingen )og av St. meld. nr 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Målene er formulert som ett strategisk overordnet mål og fire resultatmål:
Strategisk mål:
• Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig
Nasjonale resultatmål:
• Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen
• Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv.
• Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares
• Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.
Internasjonale forpliktelser
Generelt
Det er ingen direkte internasjonale forpliktelser knyttet til friluftsliv. Friluftsliv er imidlertid et viktig grunnlag for å skape forståelse for å ta vare på naturen. Betydningen av å satse på friluftsliv må derfor ses i sammenheng med både nasjonale og internasjonale forpliktelser innenfor biologisk mangfold, landskap og miljøvern for øvrig.
I henhold til Svalbardmiljøloven har Norge et ansvar for at turisme og friluftsliv på Svalbard utvikles på en bærekraftig måte. Dette innebærer at utøvelsen av friluftsliv og reiseliv skal skje på en måte som ikke forringer det tilnærmet uberørte miljøet på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner, og landskapsopplevelse.
Juridiske virkemidler
Lovene som er av størst betydning for å ivareta friluftslivsinteressene er: Plan- og bygningslov og Lov om friluftslivet. Andre lover som er av betydning er bla: Lov om naturvern, Lov om laksefisk og innlandsfisk, Fjelloven og Lov om motorferdsel i utmark . For nærmere bruk av juridiske virkemidler se følgende temaer: allemannsretten og jakt, fangst og fiske på dette nettstedet. Plan- og bygningslov er omtalt spesielt i tema Plan – og bygningsloven på dette nettstedet
Økonomiske virkemidler
MDs årlige rundskriv (eks. Rundskriv T-1/2005 Tilskotsordningar for 2006 – se link under) omtaler tilskuddsordninger på MDs budsjett til ulike miljøformål og herunder friluftsliv.
Følgende tilskuddsordninger gjelder, eller er relevant for, friluftsliv:
• Tilskudd til fiskeformål (Kap. 1425, post 70): Midlene skal nyttes til forvaltning og bærekraftig bruk av de utnyttbare bestandene av laks, sjøørret og sjørøye til beste for fiskere og dem som har fiskerett. Eksempel på tiltak er investeringer og særskilte driftsutgifter til fiskefremmende formål, anvendt forskning og overvåking. Midlene kan og brukes til tiltak som er direkte rettet mot rekruttering eller stimulering til laksefiske.
• Tilskudd til viltformål (Kap. 1425, post 71): Midlene skal nyttes til god gjennomføring av viltforvaltningsoppgaver og tiltak. Midlene kan bl.a. nyttes til tilrettelegging, organisering og informasjon om jakt og mulighetene til jakt.
• Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål (Kap. 1427, post 70):Midlene skal nyttes til to formål; redusere negative effekter på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge av sur nedbør og andre alvorlige menneskeskapte trusler og til å stimulere til økt fritidsfiske i innlandsvassdrag.
• Tilskudd til friluftslivstiltak (Kap. 1427, post 74): Midlene skal nyttes til stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid for friluftsliv. Aktivitetstiltak rettet mot barn og unge og tiltak som stimulerer nye grupper til friluftsliv blir prioritert.
• Tilskudd til sikring av friluftslivsområder (Kap. 1427, post 30): Ved kjøp eller avtale om varig bruksrett skal midlenes nyttes til å bedre tilgjengligheten til friluftslivsområder for allmenn bruk. Areal som blir/vil bli intensivt brukt og der det er behov for tilretteleggingstiltak blir prioritert. Se mer om sikring av friluftslivsområder i kapittel 13.3.6.
• Tilskudd til tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftsområder (Kap. 1426, post 31)
I områder som er sikret med statlige friluftslivsmidler kan staten gi midler til å finansiere opparbeiding av området, tilrettelegging, vedlikehold og skjøtsel.
• Tilskudd til by- og tettstedsutvikling (Kap. 1400, post 75)
Midlene skal nyttes til å fremme miljøvennlig byutvikling og byforvaltning. Midlene skal gå til pilotprosjekt/utviklingsarbeid der det er en egen samarbeidsavtale med Miljøverndepartementet.
• Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner (Kap. 1400, post 70)
Midlene skal gå til å opprettholde en bredde av demokratisk oppbygde, landsomfattende organisasjoner med miljøvern som hovedarbeidsfelt.
Også tilskuddsordninger over andre departements budsjett er relevante for friluftsliv. Dette gjelder bl.a.:
• Spillemidler - forvaltes av kultur- og kirkedepartementet. Informasjon om spillemidlene ligger på departementets nettsider (se link under).
• Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak – forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Midlene skal stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom støtte til frivillige organisasjoner. Lokale lavterskelaktiviteter rettet mot barn og unge og mot grupper som er for lite fysisk aktive vil bli prioritert. Les mer om tilskuddsordningen på Sosial- og helsedirektoratets nettsider (se link under)
• Overskudd fra TV-spillet EXTRA. Forvaltes av stiftelsen Helse og Rehabilitering (se link under).
• SMIL – spesielle miljøtiltak i landbruket. Ordningen forvaltes av Landbruksdepartementet, fylkesmennene og kommunene. Midler kan bl.a. gå til tilrettelegging for friluftsliv i landbrukets kulturlandskap. Se mer om ordningen i tema jordbruk på dette nettstedet.
Litteratur
DN har utgitt flere veiledere, rapporter, utredninger og notater som gir nyttig informasjon for arbeidet med å ivareta friluftslivsinteressene. Nyttig informasjon finnes også i andre publikasjoner på ulike nettsider m.m.
Veiledere
Rapporter
Notater
- DN-notat 1990-1 Naturveiledning. Referat fra idèdugnad.
- DN-notat 1991-13 Barn i natur. Referat fra idèdugnad 17.april 1991.
- DN-notat 1992-1. Forsøksprosjekt naturveiledning. Årsrapport 1991.
- DN-notat 1992-6 Fra idè til aktivitet. Referat fra Friluftslivskonferansen 1992.
- DN-notat 1993-8. Barn i natur. Referat fra landskonferanse.
- DN-notat 1994-4. Friluftsliv og naturvern. Referat fra fagsamling for miljøvernavdelingene.
- DN-notat 1994-7. Friluftsliv: Effekter og goder. Referat fra forskningskonferanse.
- DN-notat 1994-10 Mål og retningslinjer for stier og løyper i fjellet.
- DN-notat 1995-8. Allmennhetens adgang til jakt og fiske på stasgrunn. Gjennomgang av lovgrunnlag, forskrifter og forvaltningspraksis.
- DN-notat 1995-11. Friluftsliv for alle. Referat fra landskonferanse om friluftsliv. Bergen 3-5. mai 1995.
- DN-notat 1996-3. Turistforeningens rute- og hyttenett. Kartvedlegg til DN-notat 1994-10.
- DN-notat 1998-2. Pilegrimsleden
- DN-notat 1998-4 Referat fra landskonferansen om friluftsliv. Sandnes, 10.-12. juni 1998.
- DN-notat 2001-5. Friluftsliv i mulighetenes land. Landskonferanse Friluftsliv. Trondheim 6.-8. juni 2001.
- DN-notat 2004-3 Landskonferanse Friluftsliv.Tromsø 2.-4. juni 2004.
Utredninger
Brosjyrer og lignende
Brosjyre - Fra hav til himmel om ulike deler av allemannsretten
Relevant litteratur for friluftsliv utgitt av andre utgivere.
Andre nettsider:
Sist oppdatert: 30.05.2007
|
English
Utskrift
