_______________________________________________________________________
Beskrivelse av tema
Hva innebærer allemannsretten:
• Rettigheter
Allemannsretten er en av de viktigste forutsetningene for utøvelsen av friluftsliv. Folk har fra gammelt av hatt rett til å ferdes i utmark i skogen, på fjellet, i skjærgården, elver og innsjøer, uavhengig av hvem som eier grunnen. Allemannsretten er en oppholds- og ferdselsrett, men gir også rett til å høste for eksempel bær, sopp og blomster. Hovedprinsippene i allemannsretten er lovfestet i friluftslivloven fra 1957 Med unntak for fiske etter saltvannsfisk og jakt på jaktbare arter på sjøen, er jakt og fiske ikke en allemannsrett.
• Plikter
Minst like viktig som de rettigheter allemannsretten gir, er de plikter som friluftsloven pålegger hver enkelt som utøver friluftsliv basert på allemannsretten Hovedprinsippet er at alle skal ta tilbørlig hensyn til naturen, eier, bruker og til andre friluftsfolk. Ingen må derfor påføre natur eller eiendom urimelig skade eller ulempe, og rasting og telting må ikke fortrenge andre utilbørlig. På den annen side må eier eller bruker ikke legge vanskeligheter i veien for lovlig opphold og ferdsel.
• Kommersiell og ikke-kommersiell ferdsel og bruk
Friluftsloven skiller ikke mellom kommersiell og ikke-kommersiell ferdsel og bruk. Det er heller ingen særlige regler for organiserte turer, med unntak for større friluftsmøter og idrettsstevner. Ferdselsretten er lik for alle, så lenge ferdselen holder seg innenfor lovens alminnelige ferdselnormer, og nødvendig hensyn blir tatt. Er det mange som utøver friluftsliv sammen, kan reglene om god ferdselskultur i friluftslivlovens § 11, bli skjerpet for hver enkelt. Spesielt gjelder dette ferdselsformer som etterlater seg spor eller sår i naturen. Et eksempel er ridning på veier og stier i utmark. Når mange rir sammen og da særlig på våren når det lett oppstår skade, må hver enkelt rytter utøve større aktsomhet enn i situasjoner hvor utøverne er færre og skadepotensialet mindre.
Kommunens rolle
§ 22 i Lov om friluftslivet slår fast at alle friluftslivsorganer, herunder kommunen har ”et generelt ansvar for å fremme allmennhetens friluftslivsinteresser”.
Kommunens sentrale oppgave blir å:
- sette seg inn i Lov om friluftsliv og Plan- og bygningsloven og hvordan disse lovene kan og bør brukes for å ivareta friluftslivet og allemannsretten.
- ivareta allemannsretten og friluftslivet i kommunens arealplanlegging.
I forhold til kommunens rolle og oppgaver er det særlig grunn til å merke seg bestemmelsene i lovens kapittel II og III som bl.a. gir mulighet for kommunen til å fastsette atferdsregler på mye brukte områder (§ 15). For nærmere omtale av friluftsloven se Rundskriv T-6/97 fra Miljøverndepartementet (se link under). Rundskrivet kan bestilles fra SFT, tlf. 22 57 34 00
Se også andre juridiske virkemidler på tema allemannsretten på dette nettstedet.
Kommunen har en oppgave med å fjerne ulovlige stengsler. Med hjemmel i friluftslivlovens § 40 kan kommunen stanse arbeidet med ulovlige stengsler, eller fjerne allerede oppsatte ulovlige stengsler. Om nødvendig kan de be om assistanse fra politiet til fjerningen og anmelde forholdet som brudd på friluftslivlovens § 39.
Utfordringer
Kommunen har et ansvar for at kommunens befolkning får kjennskap til allemannsretten samt opplyse om hvilke rettigheter og plikter allemannsretten innebærer. Informasjon kan skje gjennom bla internett og avis Les mer om dette i følgende brosjyrer: Bruk allemannsretten i strandsonen (se link under), men husk og heftesamling se under.
En særlig utfordring i arbeidet med å ivareta allemannsretten - er knyttet til ulovlige stengsler. Ulovlige stengsler kan være fysiske stengsler som gjerder eller hekker, private avvisere som pyntegjenstander, flaggstenger eller skilt som på en ulovlig måte fratar allmennheten sine lovlige rettigheter. Jf Loven om friluftsliv § 13 kan en grunneier eller bruker ikke hindre at allmennheten på lovlig måte bruker sin rett til å ta opphold eller ferdes i utmark. Ulovlig privatisering av utmark er ikke uvanlig. De største håndhevelsesproblemene har vært knyttet til hus- eller hyttetomter i attraktive områder i nærheten av sjø eller vann. Årsakene kan være mange, men den mest fremtredende er nok et generelt ønske om ikke å bli forstyrret.
Når allmennheten må ta hensyn: Hensynet til privatlivets fred er et reelt argument og derfor fastslår friluftsloven at allmennheten ikke kan ferdes eller ta opphold i nærhet av hus eller hytte. Forbudet gjelder innmarksdelen av hus- og hyttetomt også ofte omtalt som ”den private sonen ” rundt hus og hytte. Stridsspørsmålet er ofte størrelsen av denne private sonen. Dette må avgjøres konkret i hver enkelt tilfelle, men som et utgangspunkt vil innmarkssonen f.eks rundt en hytte være ca 1 mål. For hus noe større. Ved å utvide denne sonen utover det loven tillater og her plassere et stengsel beregnet på allmennheten, kan eier gjøre seg skyldig i et lovbrudd.
Brosjyre - Fra hav til himmel om ulike deler av allemannsretten
Dernest må kommunen gjennom sin arealplanlegging sørge for å ivareta attraktive arealer for friluftsliv slik at allemannsretten opprettholdes som en reell rett. Mer om dette under temaene attraktive arealer og stimulering til friluftsliv på dette nettstedet.
Nasjonale mål og internasjonale forpliktelser
Klikk her for nasjonale mål og internasjonale forpliktelser.
Juridiske virkemidler
De mest sentrale juridiske virkemidlene for å ivareta friluftslivet og allemannsretten er:
Friluftsloven og plan- og bygningsloven
Friluftsloven
Formålet med Lov om friluftsliv er følgende: ”formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes”. Oversikt over kapitlene i friluftsloven:
• Kap I :1a beskrives hva som forstås med innmark og utmark.
(§§ 2-7) beskriver innholdet i ferdselsretten og har bestemmelser om bading, rasting, telting og §§ 8-10 .
• Kap. II (§§ 11-20) er nærmere bestemmelser om ferdselsrettens utøving og innskrenkninger.
• Kap. III omhandler friluftslivsforvaltningen og forholdet til forvaltningsloven
• Kap. V handler om tvangsinngrep, skjønn mv.
• Kap.VI handler om straff og ikrafttreden m.v.
• Kap. IV er opphevet.
Plan – og bygningsloven
Kommunens arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er vesentlig for ivaretakelse av friluftslivet og for at allemannsretten skal ha en reell verdi. Mer om dette i tema arealbruk på dette nettstedet.
Andre lover
Andre lover med bestemmelser for ferdsel og opphold i norsk natur:
Økonomiske virkemidler
MDs årlige rundskriv (eks. Rundskriv T-1/2005 Tilskotsordningar for 2006 – se link under) omtaler tilskuddsordninger på MDs budsjett til ulike miljøformål og herunder friluftsliv.
Følgende tilskuddsordninger gjelder, eller er relevant for, friluftsliv:
• Tilskudd til fiskeformål (Kap. 1425, post 70): Midlene skal nyttes til forvaltning og bærekraftig bruk av de utnyttbare bestandene av laks, sjøørret og sjørøye til beste for fiskere og dem som har fiskerett. Eksempel på tiltak er investeringer og særskilte driftsutgifter til fiskefremmende formål, anvendt forskning og overvåking. Midlene kan og brukes til tiltak som er direkte rettet mot rekruttering eller stimulering til laksefiske.
• Tilskudd til viltformål (Kap. 1425, post 71): Midlene skal nyttes til god gjennomføring av viltforvaltningsoppgaver og tiltak. Midlene kan bl.a. nyttes til tilrettelegging, organisering og informasjon om jakt og mulighetene til jakt.
• Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål (Kap. 1427, post 70):Midlene skal nyttes til to formål; redusere negative effekter på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge av sur nedbør og andre alvorlige menneskeskapte trusler og til å stimulere til økt fritidsfiske i innlandsvassdrag.
• Tilskudd til friluftslivstiltak (Kap. 1427, post 74): Midlene skal nyttes til stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid for friluftsliv. Aktivitetstiltak rettet mot barn og unge og tiltak som stimulerer nye grupper til friluftsliv blir prioritert.
• Tilskudd til sikring av friluftslivsområder (Kap. 1427, post 30): Ved kjøp eller avtale om varig bruksrett skal midlenes nyttes til å bedre tilgjengligheten til friluftslivsområder for allmenn bruk. Areal som blir/vil bli intensivt brukt og der det er behov for tilretteleggingstiltak blir prioritert. Se mer om sikring av friluftslivsområder i kapittel 13.3.6.
• Tilskudd til tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftsområder (Kap. 1426, post 31)
I områder som er sikret med statlige friluftslivsmidler kan staten gi midler til å finansiere opparbeiding av området, tilrettelegging, vedlikehold og skjøtsel.
• Tilskudd til by- og tettstedsutvikling (Kap. 1400, post 75)
Midlene skal nyttes til å fremme miljøvennlig byutvikling og byforvaltning. Midlene skal gå til pilotprosjekt/utviklingsarbeid der det er en egen samarbeidsavtale med Miljøverndepartementet.
• Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner (Kap. 1400, post 70)
Midlene skal gå til å opprettholde en bredde av demokratisk oppbygde, landsomfattende organisasjoner med miljøvern som hovedarbeidsfelt.
Også tilskuddsordninger over andre departements budsjett er relevante for friluftsliv. Dette gjelder bl.a.:
• Spillemidler - forvaltes av kultur- og kirkedepartementet. Informasjon om spillemidlene ligger på departementets nettsider (se link under).
• Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak – forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Midlene skal stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom støtte til frivillige organisasjoner. Lokale lavterskelaktiviteter rettet mot barn og unge og mot grupper som er for lite fysisk aktive vil bli prioritert. Les mer om tilskuddsordningen på Sosial- og helsedirektoratets nettsider (se link under)
• Overskudd fra TV-spillet EXTRA. Forvaltes av stiftelsen Helse og Rehabilitering (se link under).
• SMIL – spesielle miljøtiltak i landbruket. Ordningen forvaltes av Landbruksdepartementet, fylkesmennene og kommunene. Midler kan bl.a. gå til tilrettelegging for friluftsliv i landbrukets kulturlandskap. Se mer om ordningen i tema jordbruk på dette nettstedet.
Eksempler
Ulovlige stengsler:
I Sandefjorddommen (også kalt Furumoadommen) - tar Høyesterett stilling til om et gjerde som avskjære allmennhetens adgang til strandsonen er oppført i strid med friluftslivlovens § 13 (sjikanøse stengsler). Gjerdet omkranser huseiendommen og går på sjøsiden på to steder ned i sjøen. Avstanden fra terrasse fremfor hovedhuset og til strandsonen var 65 meter. Sandstranden var 6 meter bred og ovenfor stranden var det et ca 5 meter bredt sivbelte.
Retten kom til at strandsonen var utmark og at gjerdet derfor var i strid med friluftslivlovens § 13. Det ble lagt avgjørende vekt på at eiendommen som var på over 13 dekar ikke i sin helhet kunne karakteriseres som hustomt. Innmark var kun den mer private sonen rundt huset.
Videre tok retten stilling til en rekke påstander fra grunneier som bla. anførte:
• Bestemmelsene i friluftslivloven har i liten grad vært håndhevet
• Innretningene ved sjøen – molo, sittegrupper, betongplatting, flaggstang m.m. er så omfattende at strandsonen må karakteriseres som innmark
• Strandsonen er det viktigste oppholdssted om sommeren
• Gjerde var nødvendig for dyrehold – (tidligere hestehold)
• Eiendommen grenser opp mot en campingplass som vil kunne føre til stor ferdsel
• Ferdsel vil redusere eiendommens verdi
Retten vurderte argumentene og fant at de ikke kunne føre frem. Heller ikke en samlet vurdering av alle argumenter var tilstrekkelig til å fastslå ”utilbørlig fortrengsel” (se friluftslivovens § 1a) for grunneier. Høyesterett sier imidlertid at allemannsretten i dette tilfelle sannsynligvis begrenser seg til en ferdselsrett og at grunneier derfor kan motsette seg bading og rasting.
Litteratur
DN har utgitt flere veiledere, rapporter, utredninger og notater som gir nyttig informasjon for arbeidet med å ivareta friluftslivsinteressene. Nyttig informasjon finnes også i andre publikasjoner på ulike nettsider m.m.
Veiledere
Rapporter
Notater
- DN-notat 1990-1. Naturveiledning. Referat fra idèdugnad.
- DN-notat 1991-13. Barn i natur. Referat fra idèdugnad 17.april 1991.
- DN-notat 1992-1. Forsøksprosjekt naturveiledning. Årsrapport 1991.
- DN-notat 1992-6. Fra idè til aktivitet. Referat fra Friluftslivskonferansen 1992.
- DN-notat 1993-8. Barn i natur. Referat fra landskonferanse.
- DN-notat 1994-4. Friluftsliv og naturvern. Referat fra fagsamling for miljøvernavdelingene.
- DN-notat 1994-7 Friluftsliv: Effekter og goder. Referat fra forskningskonferanse.
- DN-notat 1994-10 Mål og retningslinjer for stier og løyper i fjellet.
- DN-notat 1995-8.Allmennhetens adgang til jakt og fiske på stasgrunn. Gjennomgang av lovgrunnlag, forskrifter og forvaltningspraksis.
- DN-notat 1995-11. Friluftsliv for alle. Referat fra landskonferanse om friluftsliv. Bergen 3-5. mai 1995.
- DN-notat 1996-3. Turistforeningens rute- og hyttenett. Kartvedlegg til DN-notat 1994-10.
- DN-notat 1998-2. Pilegrimsleden
- DN-notat 1998-4 Referat fra landskonferansen om friluftsliv. Sandnes, 10.-12. juni 1998.
- DN-notat 2001-5. Friluftsliv i mulighetenes land. Landskonferanse Friluftsliv. Trondheim 6.-8. juni 2001.
- DN-notat 2004-3. Landskonferanse Friluftsliv.Tromsø 2.-4. juni 2004.
Utredninger
Brosjyrer og lignende
Relevant litteratur for friluftsliv utgitt av andre utgivere.
Andre nettsider:
Tilbake til hovedside Naturforvaltning i kommunene.
English
Utskrift
