_______________________________________________________________
Generelt
Jordbruket - produserer og ivaretar en rekke miljøverdier. Gjennom tidligere tiders jordbruk ble naturen utnyttet på mange måter. Det oppsto et vekslende landskap som ga livsgrunnlag for et stort mangfold av planter og dyr.
I dag er driftsformene endret - og i Norge som i andre vestlige land opplever vi en tydelig tosidig utvikling i jordbrukslandskapet, med intensivering av drifta på de beste arealene, og opphør av drifta på de mer marginale arealene. Begge disse to utviklings tendensene fører til at biologisk mangfold kan gå tapt.
Kommunenes rolle
Ansvaret for jordbruksområdet på lokalt nivå - er tillagt kommunene. Hensikten er blant annet at jordbrukssektoren i langt større grad enn tidligere kan og skal integreres i kommunens helhetlige politikk, herunder plan- og miljøarbeid. I dette arbeidet ligger det et behov for å samarbeide med andre sektorer og integrering av annen kompetanse. Kommuneplanleggingen og kommunen som planmyndighet står sentralt i arbeidet med å samordne og avveie ulike hensyn.
Kommunen har vesentlige oppgaver - både i forhold til landbruksnæring og miljøvern, og skal ivareta nasjonale målsettinger innenfor landbrukspolitikken og miljøvernpolitikken. Samtidig er de behov for å utfylle nasjonal politikk med lokal og regional politikk. De miljøpolitiske og landbrukspolitiske målsettingene kan i noen tilfeller være motstridende. Kommunens rolle blir å formidle nasjonal politikk, og å tilpasse, supplere og iverksette denne i lokal politikk. En utfordring i denne sammenheng er å foreta en reell avveining mellom jordbruks- og miljøhensyn. En viktig del av dette er å påse at resultatet av virkemiddelbruken er i tråd med intensjonene.
Økte krav om – mål og resultatstyring, kvalitetssikring av arbeidet, dokumentasjon av miljøstatus og integrering i kommunens totale areal- og ressursforvaltning gjør at kommunen må fokusere på en helhetlig politikk som omfatter alle sektorer. Det er derfor viktig at kommunene har god oversikt over det virkemiddelsystemet som er tilgjengelig, de intensjoner som ligger bak de ulike ordningene, og at kommunene utnytter dette aktivt.
Kommunene har over tid fått økende ansvar - for både miljø- og landbrukspolitikk. På landbruksområdet innebærer det at kommunen nå har vedtaksmyndighet for flere av de økonomiske virkemidlene i landbruket. Videre er alle saker etter konsesjonsloven, skogloven (unntak verneskoggrenser), samt delingssaker etter jordloven og vedtaksmyndigheten for investeringsvirkemidlene under Landbrukets utviklingsfond (miljøretta virkemidler og virkemidlene til skogordningene) overføret til kommunene fra 01.01.2004, jf. Stortingets behandling av St.meld.nr 19 (2001-2002). Om norsk landbruk og matproduksjon
De miljøretta virkemidlene er utviklet for å begrense de uheldige miljøeffektene av utviklingen i jordbruket, og det er viktig at det legges vekt på dette arbeidet, slik at virkningen vil bli så effektiv som mulig.
Utfordringer
Miljøutfordringer i jordbrukssektoren
I Norge som i andre vestlige land opplever vi i dag en tydelig tosidig utvikling i jordbrukslandskapet:
- en utvikling med økende intensivering av drifta på de beste arealene
- og opphør av drifta på mer marginale arealer.
Begge disse tendensene kan føre til at biologisk mangfold går tapt. Internasjonalt regnes dagens jordbruk som en av de største truslene mot biologisk mangfold. Også i Norge er jordbruket en av de sektorer som i størst grad påvirker mangfoldet av ville planter og dyr. Arter med tilhold i kulturlandskapet utgjør en stor andel av de arter som i dag regnes som truet her i landet.
- Les mer om truede arter i Norge her
På høstingsflatene - blir uønsket biologisk mangfold bekjempet. Mangfoldet av dyre- og planteliv i det intensive jordbrukslandskapet beror i stor grad på forekomsten og kvaliteten av de ulike typer restarealer som omgir høstingsflatene. Samtidig fører sammenslåingav enheter og krav til effektivisering og intensivering til at slike arealer ("jordbrukslandskapets grønnstruktur") reduseres.
Bruk av sprøytemidler - fører til at det biologiske mangfold reduseres. Bruk av kunstgjødsel har samme effekt, et stort antall nøysomme og konkurransesvake arter går ut på bekostning av et fåtall nitrogenkrevende arter. Bekkelukking og drenering av vann og våtmarksarealer gjør at mange arter ikke lenger finner livsgrunnlag i dette landskapet.
Sprøyting mot glansbille i rapsåker, Sande i Vestfold.
Foto: Steinar Myhr – NN/Samfoto.
Mer marginale arealer går ut av drift. Spesielt problematisk er at driften av gamle ugjødslede kulturmarkstyper endres, enten ved at de dyrkes opp og drives intensivt, eller de legges brakk, gror igjen eller tilplantes. Det er først og fremst i tilknytning til slike arealer vi finner de fleste trua artene. Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av sprøytemidler (2004-2008) ble vedtatt av Landbruksdepartementet 16. februar 2004.
Spredning av fremmede arter over kontinent og landegrenser ved menneskelig aktivitet har alltid pågått, bevisst og ubevisst. Mange av disse inngår nå i det vi betegner som vår "opprinnelige natur". I nyere tid er spredningen av arter økt dramatisk på grunn av endra aktiviteter innen handel, transport og driftsformer i landbruket. Spredning og etablering av fremmede arter utgjør en trussel mot stedegne plante- og dyrearter. Eksempler på innførte arter som kan påvirke det biologiske mangfoldet negativt er platanlønn, rynkerose, kanadagullris, bjønnkjeks og vasspest. Kjente eksempler fra dyreriket er mink, brunrotte og iberiaskogsnegle.
Kanadagullris er en art sm er spredd kunstig.
Foto: Akse Østebrøt.
Genmodifiserte organismer (GMO) - er planter, dyr eller organismer som har fått endret sitt arvemateriale ved bruk av gen- eller celleteknologi. Disse brukes i forskning, industri og primærnæring. Vi kjenner ennå lite til miljøeffekter av spredning av genmodifiserte organismer i naturen, men det er klart at kryssing med ville arter gir spredning av gener som kan gi alvorlige økologiske og agronomiske konsekvenser. I Norge er det Genteknologiloven som regulerer bruk av genteknologi. Den delen av Genteknologiloven som regulerer utsetting av GMO i naturen forvaltes av Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning.
Utmarksnæring og bygdeturisme. Utmarksrelaterte næringer, tiltak i forbindelse med bygdeturisme og andre typer næringsutvikling kan føre til miljøulemper. Transportbehov og vegbygging er eksempler. Ferdsel, forstyrrelse eller annen påvirkning på sårbare naturområder og naturforekomster kan ha negative følger for dyre- og planteliv. Samtidig kan satsing på utmarksrelaterte næringer ha en positiv effekt i det at det kan bidra til å opprettholde aktivitet i marginale områder.
Driftsbygninger: Oppføring av driftsbygninger i landbruket er unntatt fra krav om byggetillatelse etter plan- og bygningslovens § 93. Dette gjelder bygninger knyttet til stedbunden næring. Det har de siste årene vært flere saker der det har vært diskusjon om hva som kan defineres som "stedbunden næring", særlig i forbindelse med oppføring av utleiehytter til jakt og fiske i LNF-områder.
MD har i sitt informasjonsskriv "Planavdelingen informerer, nr. 1/96" gitt en uttalelse for å klargjøre innholdet i begrepet bedriftsbygninger.
"Driftsbygninger i landbruket omfatter driftsbygninger for jordbruk, husdyrbruk, skogsdrift, hagebruk, gartneri og pelsdyravl dersom dette er en del av tradisjonell landbruksdrift. I begrepet driftsbygninger og stedbunden næring i LNF-områder inngår også setre, skogskoier, rorbuer og andre hus som nyttes i forbindelse med primærnæring".
"Vanlig private hytter og utleiehytter er ikke driftsbygninger i lovens forstand. Naust, koier, jakt- og fiskehytter o.l. som nyttes i landbruksvirksomhet, anses som driftsbygninger. Tilsvarende bygninger som benyttes til utleie, er fritidsbebyggelse i lovens forstand og må behandles etter de regler som styrer slik bebyggelse."
Utfordringer i kommunene. Kommunen skal bidra til at jordbruket utvikles i en bærekraftig retning. For å oppnå det må kommunene:
- Gjøre seg kjent med, og ta ansvar for de miljøverdier som finnes i kommunen
- Øke den kommunale bevissthet omkring betydningen av å bevare miljøverdiene i jordbrukslandskapet
- Gjøre seg kjent med, og ta ansvar for de miljøbelastninger som påføres av jordbruket
- Foreta reelle avveininger mellom ivaretakelse av miljø verdier og jordbruksdrift der disse er motstridende
Økologisk landbruk
Økologisk jordbruk - blir definert som om alle jordbruksmetoder som unngår bruk av kunstgjødsel og kjemisk/syntetiske plantevernmidler. Metodene er tuftet på forskjelligartet idémessig eller filosofisk grunnlag, men har det til felles at de ser jordbruket i en større sammenheng, som en del av samspillet mellom natur og menneske. Bærekraft, mangfold og fornuftig ressursforvaltning er nøkkelbegrep. Mange av de nyere økologiske systemene kan betraktes som reflekterte videreutviklinger av det gamle jordbruket. Regjeringen har lenge hatt som mål at innen 2010 så skal 10 % av jordbruksarealet drives økologisk.
I forhold til miljø og biologisk mangfold har økologisk jordbruk en del fordeler framfor konvensjonelt jordbruk. Mer om økologisk landbruk og biologisk mangfold kan du lese om på finnes på Bioforsk hjemmeside (se link under).
Landbruksmyndighetenes målsetninger for økologisk landbruk, om bakgrunn for målsetningene og organisering av arbeidet med økologisk landbruk finner du informasjon om på SLFs sin hjemmeside.
Reduksjon i antall arter som følge av gjødsling. Bildet til venstre viser et utvalg karakteristiske arter på ugjødslet natureng brukt til slått (blåknapp, storblåfjær, kvitbladtistel, knollertknapp, rødknapp, blåklokke, engsoleie, tiriltunge, marikåpe, prestekrage og solblom). Foto: Kristina Bjureke.
Overvåkning i jordbrukslandskapet (3Q)
Programmet "Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap" (kalles vanligvis 3Q) - er et overvåkningsprogram som har som formål å gi en oversikt over tilstand og endringer i jordbrukets kulturlandskap, og å gi grunnlag for resultatrapportering til Storting og forvaltning. Systemet ble etablert og satt i gang i 1998.
Programmet baseres på - flyfoto og analyser av flyfoto, der hele landet dekkes i løpet av fem år. Fotograferingen skjer fylkesvis, med 3-5 fylker pr år. Når hele landet er dekt, startes ny rullering. Dermed vil programmet gi et godt grunnlag for å framskaffe analyser av endring i jordbrukslandskapet.
Ut i fra analysene av flyfoto framskaffer programmet et sett indikatorer som beskriver tilstand og endring over tid for bestemte interesseområder. Disse interesseområdene er :
- Arealstruktur i jordbrukslandskapet
- Biologisk mangfold
- Kulturminner
- Tilgjengelighet (rekreasjon).
Programmet utføres av Norsk institut for skog og landskap - og ledes av en styringsgruppe som består av landbruksforvaltningen, miljøforvaltningen og bondeorganisasjonene. Utfyllende informasjon om programmet finnes på flg nettsteder : 3Q- tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap og Norsk institut for skog og landskap rapportserie og ellers på Norsk institut for skog og landskap sine hjemmeside.
Nasjonale mål og strategier
11 ulike miljøpolitiske resultatområder: Miljøvernpolitikken i Norge er delt inn i 11 ulike miljøpolitiske resultatområder. Flere resultatområder berører jordbruk på noe vis, men vi har her valgt å holde hovedfokus på Resultatområde 1; ”Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold.
Resultatområde 1 - har som strategisk målsetning at:
”Naturen skal forvaltes slik at arter som fins naturlig blir sikret i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap blir opprettholdt og gjør det mulig å sikre at det biologiske mangfoldet får utvikle seg. I likhet med EU har Norge som målsetting å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010”.
De sju nasjonale miljømålene under resultatområde 1; Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold er som følger:
- Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner.
- I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes.
- Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes.
- Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander trues eller utryddes
- Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon
- Truede arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer
- De jordressurser som har potensiale for matkornproduksjon, skal disponeres slik at en tar hensyn til framtidige generasjoners behov.
Nøkkeltall: I tilknytning til de nasjonale miljømålene er det utviklet såkalte nøkkeltall som skal gi en indikasjon på om miljømålene oppnås. Det er her lagt hovedvekt på miljømål nr 3, men også resultatmål 4, 5 og 7 er relevante.
Overordna mål for mat- og landbrukspolitikken - er nedfelt i budsjettproposisjonen (St.prp.nr. 1 (2003-2004)).
Hovedmålsetning (St.prp.nr.1):
"Hovudmålet for mat- og landbrukspolitikken er å sikre trygge matvarer og fremme mangfald og forbrukaromsyn med grunnlag i eit berekraftig, utviklingsorientert og marknadsbasert landbruk, som utnyttar potensialet for auka verdiskaping og som medverkar til levande bygder med høg produksjon av fellesgode".
Blant flere underliggende strategiske mål er mål nr 3: "Å sikre ei berekraftig ressurs- og eigedomsforvaltning med eit sterkt jordvern, vedlikehald av kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfaldet" særlig relevant i naturforvaltningssammenheng.
Kantsoner er viktige landskapselement. Verdien for biologisk mangfold er imidlertid avhengig av plante- og dyrearter. Ofte, som her, er de påvirket av gjødsling og sprøyting som reduserer denne. Her domineres vegetasjon av få nitorgenelskende planter som geitrams og mjødurt.
Foto: Tore Wuttudal – NN/Samfoto.
Internasjonale forpliktelser
- Internasjonale forpliktelser klikk her.
Juridiske virkemidler
- Relevante lover og forskrifter på SLF nettside klikk her
Økonomiske virkemidler
Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) ble fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004. Den nye tilskuddsordningen (SMIL) er en sammenslåing av de gamle tilskuddsordningene Spesielle tiltak i Kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger (STILK), Områdetiltak, Miljøretta omlegging i kornområdene (MOMLE) og Investeringsstøtte til miljøtiltak (IMT). Dette var alle ordninger som hadde som formål å redusere miljøbelastningen fra jordbruket.
Den er et vesentlig poeng ved den nye ordningen at den forvaltes av kommunene, og ikke som tidligere av fylkene. Kommunene gis stor handlefrihet med hensyn til å definere kommunens miljøutfordringer, og det er derfor viktig med god kunnskap og oversikt over miljøutfordringene.
Organisatoriske virkemidler
Miljøprogram
Fra 2005 skal hvert fylke ha et regionalt miljøprogram for landbruket. Programmet skal rulleres hvert 4. år. Det skal utarbeides i 2004. Fylkesmannen er ansvarlig myndighet. Arbeidet skal utføres i samråd med fylkeslagene til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag og i nær kontakt med kommunene. Fylkeskommunen skal trekkes inn ved utforming av overordnede miljøprioriteringer i fylket. En rapport med nasjonale prioriteringer og virkemidler i jordbrukets miljøinnsats, Nasjonalt Miljøprogram, er under utarbeidelse og vil bli lagt inn på de samme nettsidene.
Miljøplaner
Ved jordbruksoppgjøret 2002 ble det bestemt at alle bruk som mottar produksjonstilskudd skal ha en miljøplan.
Hensikten med en miljøplan - er at den skal bidra til en mer miljøvennlig jordbruksproduksjon i Norge. Arbeidet med miljøplanen skal bidra til en bevisstgjøring om miljøvennlig drift, noe som også kan danne et utgangspunkt for å planlegge og å gjennomføre miljøtiltak. Tiltak for å ta vare på og utvikle kulturlandskapsverdier og opplevelseskvaliteter i landbruket kan også være utgangspunkt for ulike næringsutviklingstiltak. Miljøplanen skal være et hjelpemiddel for å oppnå dette.
Bakgrunnen for kravet om en miljøplan er at:
- Landbruket, i tillegg til å produsere mat, energi og fiber, produserer og ivaretar store miljøverdier både nasjonalt og lokalt som det er viktig å ivareta. Slike verdier er knyttet til et åpent og variert kulturlandskap, biologisk mangfold og kulturminner. Det at landbruket produserer slike miljøgoder for samfunnet, legges det også stor vekt på i internasjonal sammenheng.
- Dagens landbruksdrift representerer miljømessige utfordringer som det er et felles ansvar å løse. Eksempler på slike utfordringer er erosjon og tap av næringsstoffer til vann og vassdrag, gjengroing av kulturlandskapet og tap av biologisk mangfold.
- Forbrukerne stiller stadig høyere krav til dokumentasjon av hvordan matvarene de kjøper er framstilt. I tillegg kommer norske landbruksvarer i økende grad til å møte konkurranse fra importerte matvarer. En godt dokumentert og miljøvennlig produksjon er en måte norske bønder kan møte denne utviklingen på.
Forskrifter til miljøplan, alt relevant lovverk og veiledningsmateriale
Finnes på miljøplansiden til Statens Landbruksforvaltning (SLF). Viktige hjelpemidler er resultatene fra programmet for kartlegging av biologisk mangfold i kommunene. Data fra kommunene vil bli lagt inn i Naturbasen etter hvert som de foreligger.
Litteratur
- Asheim, V. 1978. Kulturlandskapets historie. Universitetsforlaget. Oslo
- Bruun, Magne 1996. Landskapsbildet i norsk naturforvaltning. Inst. for Landskapsplanlegging, NLH-Ås.
- Bruteig, I. Austrheim, G & Norderhaug, A. 2003. Utgreiingar i samband med ny rovviltmelding. Beiting, biologisk mangfold og rovviltforvalting. NINA fagrapport 071.
- Det sentrale utvalget for nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap 1992-93. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Norge. Flere håndbøker (7) om metodeopplegg og vegetasjonstyper i Agder, Midt-Norge, Nord- Norge, Vest-Norge, Øst-Norge. DN og NINA.
- DN 1994. Verdifulle kulturlandskap i Norge. Mer enn bare landskap. Sluttrapport fra det sentrale utvalget for nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. DN og RA 1996. Kulturlandskapet i kommuneplanleggingen. En veileder med eksempler fra norske kommuner.
- DN og RA 2001. Strategi for arbeid med landskap.
- Eggen, M. (red.) m.fl. 1999. Landskapet vi lever i. Festskrift til Magne Bruun. Norsk arkitekturforlag.
- Ekstam, U. & Forshed, N. 1992. Um hävden upphôr. Naturvärdsverket, Värnemo.
- Ekstam, U. & Forshed, N. 1996. Äldre fodermarker. Naturvårdsverket förlag
- Ekstam, U. & Forshed, N. 2000. Svenska naturbetesmarker – historia och ekologi. Naturvårdsverket förlag.
- Ekstam, U. & Forshed, N. 2002. Svenska alvarmarker – historia och ekologi. Naturvårdsverket förlag
- Elgersma, A. og Asheim, A. Landskapsregioner i Norge –landskapsbeskrivelser. NIJOS rapport 2/98.
- Emmelin, L. m fl. 1990. Landbrukspolitikk og miljø. Landbruksforlaget.
- Emmelin, L. og Brusewitz 1985. Det föranderlige landskapet- Utveckling och framtidsbilder. LTs forlag. Stockholm
- Framstad, E. og Lid, I. B. (red.) 1998. Jordbrukets kulturlandskap. Forvaltning av miljøverdier. Universitetsforlaget.
- Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune 1995. Verneplan for kulturmiljø.
- Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/landbruks avd. og miljøvernavd., Sør-Trøndelag fylkeskommune, Skaun kommune og Landbrukets utbyggingsfond 1993. Forvaltning av landskapet – en strategi i kommuneplanleggingen.
- Haaland, S. 2002. Fem tusen år med flammer. Det europeiske lyngheilandskapet. Fagbokforlaget.
- Heiberg, E. 1999. Planlegging i kulturlandskapet – når bruk og vern skal kombineres. Landbruksforlaget.
- Jones, M. 1991. Vedlegg 3: Kulturlandskapet - begrepsdrøfting. I Miljøhensyn i jordbrukets kulturlandskap. Måldokument for NLVF/NMFs forskningsprogram om kulturlandskap 1991-1995. NLVF-publikasjon 4/91. Ås
- Jordal, J.B. 1993. Sopp er ålreit. Sopp som indikator på verdifulle beite- og slåttemarker. Hefte. DN.
- Jordal, J.B. 1997. Sopp i naturbeitemarker i Norge. DN-utredning 1997-6.
- Landskapsanalyse for Trondheim, 1980, Alf Ivar Oterholm, Øyvind Nordlie, Nic Stabell.
- NIJOS 1998. Arealbeskrivende landskapskartlegging, Håndbok i landskapskartlegging ved bruk av Digitalt Markslagskart. Rapport 10/98.
- Norderhaug, A. 1996. Hay Meadows: Biodiversity and Conservation. Department of Systematic Botany, University of Gøteborg, Sweden.
- Norderhaug, A. m.fl. (red.) 1999. Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget, Oslo.
- Norderhaug, A.Sickel, H. 2002. Levande stølar og kulturlandskap. Sluttrapport til Norges forskningsråd og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond.
- Nordisk Kulturlandskapsforbund 2000. I ærfuglens rike. Nordisk bygd nr.15.
- Nordisk Ministerråd 1987-6. Biotoper i det nordiska kulturlandskapet.
- Nordisk ministerråd Miljørapport 1987-3. Natur- og kulturlandskapet i arealplanleggingen.
- Nordisk Ministerråd 1989-5. Biotopvern i Norden. Rekommendationer för kulturlandskapet.
- Nordisk Ministerråd 1992. Kulturlandskap og jordbruk. Virkemidler rettet mot kulturlandskapet i Norden.
- Nordisk ministerråd 1999. Markanvändingsformer och vegetationstyper i nordiske odlingslandskap. Tema Nord 1999:555.
- Nordisk ministerråd 2003:550. Nordens landskap. Forprosjekt for oppfølging av den europeiske landskapskonvensjonen.
- Pettersson, B. (red.) m.fl. 2001. Människan och naturen. Etnobiologi i Sverige 1. Wahlstöm & Wistrand.
- Riksantikvarieämbetet 2001. Landskap i fokus. Utvärdering av metoder för landskapsanalys.
Andre aktuelle lenker:
Tilbake til hovedside Naturforvaltning i kommunene.
English
Utskrift
