Bakgrunn
Geologiske forhold - virker inn på vår hverdag, mer enn vi kanskje er klar over. Bosettingsmønster, næringsliv, kommunikasjon, kulturminner og biologisk mangfold er i betydelig grad styrt av geologiske forhold som landformer, berggrunn, løsmasser og jordsmonn.
Berggrunnen påvirker næringsinnholdet i jordsmonnet - og dermed hvilke vegetasjonssamfunn som dannes. Det er avgjørende for plante- og dyrelivet på stedet. Samtidig er berggrunnen og løsmassene magasin for grunnvann, og løsmassene gir også muligheter for rensing av vann. Jordsmonnet er grunnlag for biologisk produksjon og av grunnleggende betydning for primærnæringer som jordbruk, skogbruk og reindrift.
Mineralressursene - er direkte eller indirekte grunnlaget for en stor del av landets økonomi på mange ulike nivå, helt fra oljeindustrien til det minste, private grustak. Disse ressursene og utnyttelsen av dem representerer en kontinuitet gjennom hele historien, særlig gjennom nyere industrihistorie. De er og har vært vesentlige i utviklingen av infrastruktur og etablering av industriell aktivitet utover landet. Mange kulturminner er derfor knyttet til industrimiljøer som oppstod i forbindelse med blant annet gruvedrift. Det er nok å nevne Røros, et industri- og kulturmiljø med høy kulturell så vel som naturfaglig verdi.
Landformene - er elementer i det landskap som preger kommunen og som gir naturopplevelser og identitet for kommunens innbyggere. Videre vil landformene, berggrunnen og løsmassene representere en ressurs i undervisning, forståelse av naturen og innsikt i sammenhenger mellom naturlige prosesser og menneskeskapte endringer i naturen. Slik forståelse er svært viktig for å kunne drive en fremtidsrettet arealplanlegging.
Overordna mål
Overordna mål for naturforvaltningen og arealplanleggingen er bl.a. gitt i st. meld.nr 68 (1980-81) Se også temaet arealbruk på dette nettstedet (se link under).
Vern av norsk natur:
- Sikre en økologisk forsvarlig bruk av naturressursene (herunder mineralske ressurser), som sikrer naturen som en varig kilde for menneskenes virksomhet, helse og trivsel.
- Bevare naturens variasjonsrikdom både med hensyn til planter og dyr og deres leveområder, landskap og geologiske formasjoner og forekomster.
- De ikke-fornybare ressursene (mineralske ressurser) må disponeres ut fra langsiktige og allsidige hensyn.
- Gå til tema om Arealbruk på dette nettstedet.
Utfordringer i kommunene
Kommunenes viktigste utfordringer for å følge opp de overordna målene vil være:
- Utarbeide en oversikt over de geologiske ressursene og det brede spekter av verdier (også nasjonale) som knytter seg til kommunens berggrunn, landformer, grunnvann og løsmasser
- Bruke oversikten aktivt i kommunens nærings- og arealplanlegging slik at en langsiktig ressursbruk kan balanseres mot ønske om en variert og rik natur.
- Informasjon og holdningsskapende arbeid for å gi forståelse av berggrunnen og løsmassenes verdier i lokalsamfunnene
- Berggrunn og løsmasser representerer store og grunnleggende verdier både naturmessig og næringsmessig. Disse ressursene er ikke fornybare i menneskelig tidsperspektiv, og må behandles som endelige. Det er en vesentlig utfordring for kommunene å etablere en oversikt over disse ressursene og forholdene lokalt. En slik oversikt må ivareta det brede spekter av interesser og verdier som knytter seg til berggrunn, landformer og løsmasser.
Kommunens viktigste virkemiddel i forvaltningen av disse naturverdiene er plan- og bygningsloven, og det er gjennom kommunens arealplanlegging det må finnes løsninger på de langsiktige avveiningene mellom bruk og vern.
Det må legges vekt på kommunens særpreg og kommunens bidrag til å nå nasjonale miljømål, og på en vurdering av naturverdi på konkrete forekomster og områder. Kommunens ansvar i en større regional sammenheng bør konkretiseres ut fra en slik vurdering.
Vern av landskapsformer, berggrunn og løsmasser
Store deler av Norge - er dekket av næringsfattig bergrunn. Enkelte områder har imidlertid kalkbergarter. Disse områdene har rike vegetasjonstyper med generelt stort biologisk mangfold. Noen kalkfjellområder er også kjent for forekomsten av huler og grotter. Der dette setter sitt preg på landskapet, snakker vi om karst-landskaper.
Grotter - har naturlig nok store geofaglige verdier. I den senere tid har en også blitt klar over at de kan ha helt spesielle kvaliteter med hensyn til dyreliv (lavere fauna). Samtidig er grotter stadig mer ettertraktet i friluftslivssammenheng. Noen av grottene i Nordland er blant de mest besøkte reisemålene i Nord-Norge. Dette betyr at det vil være en konflikt mellom sårbare naturfaglige verdier knyttet til en del av grottene og turisme. Det vil derfor være viktig å kartlegge hvilke grotter som er mest sårbare naturfaglig sett, og hvilke som i større grad tåler slitasje. Forekomster av fossiler f. eks. i Oslo-regionen, er et annet eksempel på at berggrunnsgeologiske forhold har store naturfaglige verdier.
Kvartærgeologiske forekomster - som israndavsetninger, morenerygger og eskere, er vitnesbyrd om isens avsmeltningshistorie. Av den grunn er mange slike av stor naturvitenskapelig verdi. Disse avsetningene er gjerne særpregete og markerte, og utgjør viktige og vakre landskapselementer. Samtidig representerer de fleste slike betydelige økonomiske ressurser i form av sand og grus.
Det er viktig å være oppmerksom på naturverdier knyttet til selve de kvartærgeologiske prosessene, og prosesser som pågår også i nåtid. Dette er ofte svært synlig i forbindelse med våre vassdrag. Områder med flygesand er et ytterligere eksempel, og en sjelden naturtype i Norge.
Norges geologiske undersøkelse har en digital oversikt over kvartærgeologiske forekomster som er interessante i en vernesammenheng.
Her er noen eksempler på nasjonale verneverdier når det gjelder geologiske ressurser:
Bærum kommune (Akershus) - vesentlig ansvar for naturverdier knyttet til Oslofeltets lagdelte bergarter (fossiler, kalkstein, helhet i dokumentasjon av de lagdelte sekvenser av bergartene, kalkåsene som landskapselement), lavabergarter og vulkanisme fra permtiden med bergarter (rombeporfyr, basalt og gangbergarter), såvel som platåfjell (Kolsås), samt de store ringformede nedsynkningsområdene (Bærumskalderaen).
Folldal kommune (Hedmark) - gruvedrift, sammenheng mellom næringsutvikling, kulturminner og geologi. Løsmasser og landformer viser isdirigert drenering knyttet til store bresjøer i Nord-Østerdalen mot slutten av siste istid.
Aurland kommune (Sogn og Fjordane) - fjordlandskapet som naturdokument og reiselivsressurs. Fosser og elver. Breelvavsetninger i alle fjordbotner som dokumenterer breens oppkalving i fjordmiljøet mot slutten av istiden.
Miljøverndepartementet med Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennenes miljøvernavdelinger er ansvarlig for å utarbeide og formidle nasjonale målsetninger og i vernearbeidet. Selv om de nasjonale målene vil legge føringer, vil naturforholdene fra kommune til kommune være så ulike at hver kommune må finne sitt ståsted for å sikre best mulig resultat. Derfor er nettopp gjennomføringen av en analyse som nevnt foran en av de første utfordringene og milepælene for en bevisst kommunal politikk på dette feltet.
Mange kvartærgeologiforekomster er ødelagt på grunn av uttak av grus. Grustak i esker i Hådalen, Røros. Foto: Jon Arne Sæther, Biofoto
Utnyttelse av av mineralressurser
Mineralnæringen - er en viktig distriktsnæring. Verdien av de mineralressursene vi tar ut av fjell og løsmasser er dobbelt så stor som verdien av tømmeret som taes ut av skogene. Mineralressursene er ikke fornybare ressurser. Et uttak bør derfor helst erstattes av nye forekomster. Det krever kartlegging og overvåking av mineralressursene, og viktige mineralressurser bør sikres gjennom kommunenes arealplaner.
Det er tre hovedtyper problemstillinger knyttet til forvaltningen av mineralressurser:
- Behovet for en forsvarlig og langsiktig forvaltning av en ikke-fornybar og etterspurt ressurs, som samtidig har ujevn geografisk fordeling og varierer i kvalitet.
- Interessemotsetninger mellom masseuttak og vern, bl.a. i forhold til naturfaglige kvaliteter og biologisk mangfold, kulturminner, friluftsområder, landskaps- elementer og som ressurs for grunnvann og infiltrasjon.
- Miljøproblemer som følge av landskapsendringer, skjemmende anlegg, fare for ulykker, støv og sandflukt og støy fra virksomhet og transport.
Det er gjennom kommunenes arealplanlegging at de tre skisserte hovedproblemstillinger må finne sin avveining og løsning. Plan- og bygningsloven gir kommunen gode muligheter til å forvalte ikke-fornybare ressurser i et langtidsperspektiv, til å avveie og redusere interessemotsetninger mellom verneinteresser og bruk, og til å redusere miljøproblemer forbundet med utnyttelsen av ressursene.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laget en mineralressursdatabase med oversikt over de nasjonalt mest interessante forekomstene av industrimineraler, naturstein og malmer.
NGU har en grus- og pukkdatabase - med opplysninger om alle landets forekomster av grus og pukk, både når det gjelder forekomstens beliggenhet, volum, kvalitet og driftsforhold. Digitale ressurskart for grus og pukk finnes under databasen, og er også laget som temakart i fem fylker med vurdering av forekomstenes viktighet.
Eksempel på skjermbilde fra grus- og pukkdatabasen. Se lenke til NGUs nettside under.
Sammenstilling av grus- og pukkdata med annen naturinformasjon, her verneområder. Se lenke til Geonorges nettsider under.
- Gå til Plan- og bygningsloven (ekstern lenke)
- Gå til nettsiden geonorge
- Gå til nettsiden til NGU
- Gå til mineralressursdatabasen her (ekstern lenke)
- Les mer om grus og pukk her (ekstern lenke)
- Gå til grus- og pukkdatabasen her (ekstern lenke)
Skred og skredfare
Statistisk sett vil Norge bli rammet av 2-3 store fjellskredulykker, 2-3 store leirskredulykker og 3-4 store snøskredulykker i løpet av de neste 100 år. Hver enkelt av disse vil kunne kreve 20-200 menneskeliv. I tillegg kommer langt flere mindre ulykker.
Skrednett.no (se link under) - viser data om alle typer skred over hele landet på kart. Her vil du finne både informasjon om skredfarlige områder og om faktiske hendelser i historisk og førhistorisk tid. Som et av de første tilgjengelige arkiv finner du ca. 1900 registreringer av skredulykker. Presentasjonen på karttjenesten er tilpasset brukere uten spesiell geofaglig kompetanse. Frem mot 2005 vil det bli arbeidet med å legge flere datasett inn i karttjenesten på Skrednett. Norges geologiske undersøkelse har koordineringsansvaret for skrednett.no og programmet for skredkartlegging.
Ansvaret for skredsikring av boliger - ligger hos kommunen. Statens vegvesen og Jernbaneverket har ansvaret for sikkerheten langs veg og bane, mens Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for sikkerheten langs vassdrag.
- Les mer om skred og skredfare på skrednett (ekstern lenke)
Vannforsyning - grunnvann som drikkevannskilde
Grunnvann - i Norge bruker knapt 15 % av befolkningen grunnvann som drikkevannskilde. Denne lave andelen sammenlignet med de fleste andre land skyldes god tilgang på ferskvann fra innsjøer og vassdrag. Bruk av grunnvann i vannforsyningen er mest utbredt i små og mellomstore vannverk. I tillegg benyttes grunnvann til mineralvannproduksjon, innen akvakultur og til energiproduksjon ved bruk av varmepumper.
Grunnvann fra løsmasser - her i landet er de største grunnvannsanleggene basert på grunnvann fra løsmasser. Brønnene er helst boret i sand- og grusavsetninger i tilknytning til vassdrag, og kan ha kapasiteter fra 1 til over 100 l/sek. Vannforsyningen til Lillehammer, Kongsberg, Hønefoss, Elverum og Kongsvinger er basert på grunnvann fra løsmasser. Grunnvann i fjell - nyttes som regel til små vannverk og enkelthus. Kapasiteten på fjellbrønner, som er sterkt avhengig av fjellets oppsprekking, varierer oftest mellom 0,05 og 2 l/sek med en middelverdi på 0,15 l/s. Grunnvannets fortrinn framfor overflatevann er at det er godt beskyttet mot forurensning, har en god hygienisk kvalitet og en stabil temperatur. Dette gjør at grunnvann jevnt over krever mindre og enklere vannbehandling enn overflatevann for å oppnå tilfredsstillende vannkvalitet. Likevel er bruk av grunnvann til vannforsyning ikke uten problemer. For høyt innhold av radon, fluor, jern og mangan er et problem i mange fjellbrønner, mens i løsmassebrønner er lav pH-verdi, lav alkalitet og for høyt jern- og manganinnhold de vanligste kvalitetsproblemene. I alle type brønner kan kapasitetssvingninger grunnet kjemiske utfellinger og gjentettinger i brønnen og/eller klimatiske variasjoner skape problemer.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) er landets sentrale institusjon for forvaltning av kunnskap og data om grunnvann, noe som er hjemlet i vannressursloven. I forbindelse med prosjekter som Grunnvann i Norge (GiN) og Program for vannforsyning er det gjort vurdering av grunnvann som vannkilde til over 1000 forsyningssteder, og disse undersøkelsene har resultert i økt kunnskap om grunnvann og utbygging av flere hundre grunnvannsanlegg.
NGU har utviklet en GIS/Web-basert database som inneholder opplysninger om alle typer grunnvannsbrønner - databasen utvides til også å omfatte opplysninger om grunnvannsundersøkelser og grunnvannsanlegg, samt data fra det landsomfattende grunnvannsnettet (LGN) som Norges vassdrags- og energidirektorat og NGU samarbeider om. LGN består av ca. 40 stasjoner der grunnvannsnivå og grunnvannskvalitet blir overvåket. Sammenstilt med andre typer web-baserte data innen geologi, hydrologi, topografi, vannkvalitet og vannforsyning er grunnvannsdatabasen et nyttig hjelpemiddel for alle typer oppgaver innen grunnvann og vannforsyning.
Fornybare energikilder – bruk av varmepumper basert på grunnvarme
Energiknapphet - og forpliktelser i forbindelse med internasjonale avtaler har gitt et økende behov for alternative og fornybare energikilder i Norge. Fra offentlig hold satses det betydelig blant annet på energifleksibilitet med vannbåren varme basert på bioenergi, varmepumper og spillvarme.
Grunnvarme - er en energikilde som er velegnet for varmepumper. Andre energikilder for varmepumper er bl.a. sjøvann, uteluft og avløpsvann. Grunnvarme er betegnelse på energi lagret i berggrunn, grunnvann og løsmasser. Denne energien kommer fra soloppvarming og energi fra jordas indre (geotermisk energi). I tillegg til rene oppvarmingsformål som romoppvarming og vannvarming, kan grunnvarmeanlegg nyttes som kjøleanlegg og forvarming/avkjøling av luft i ventilasjonsanlegg. Anlegg som kombinerer kjøling og oppvarming er økonomisk mer lønnsomme enn anlegg som kun brukes til oppvarming.
I Norge er grunnvarme spesielt gunstig da vi har lang fyringssesong og relativt mye spredt bosetting. Løsmassedekkets tykkelse er gjennomgående liten, og varmepumpeanlegg basert på fjellbrønner kan nyttes de aller fleste steder.
For å lage anleggene så billig som mulig, er det viktig å kunne redusere omkostningene knyttet til varmeopptaket fra grunnen, da disse kostnadene ofte utgjør mellom 30 og 50% av anleggets totalkostnad.
- Les mer om grunnvarme her (ekstern lenke)
Jordforurensinger i byer og tettsteder
Miljøgifter: tre av fire nordmenn bor i byer eller tettsteder. Her foregår størstedelen av samfunnets forbruk av varer. Gjennom tidene har store mengder ulike produkter (bygningsmaterialer, maling, kull, olje, bensin osv.) blitt transportert inn til byene og brukt der. Både under forbruk og som avfall blir deler av produktene igjen i byjorda. På denne måten kan jorda motta til dels betydelige mengder miljøgifter som arsen, bly, kadmium, kobber, kvikksølv, sink, PAH og PCB. Byjorda blir en blanding av lokal naturlig mineraljord, gravemasser, sprengstein, organisk materiale, bygningsrester, rivningsavfall og industriavfall.
Miljøgifter og barn - mennesker kan komme i kontakt med forurensning i jord ved hudkontakt, ved å spise grønnsaker som er dyrket i et forurenset område, ved å puste inn oppvirvlet jord eller jordgasser eller ved å spise jord og slikke på skitne fingre. Det siste gjelder spesielt barna våre. Undersøkelser har vist at ca. 10 % av alle barn spiser omtrent 200 mg jord per dag. Noen få barn får i seg enda større mengder.
- Les mer om jordforurensninger i byer og tettsteder her (ekstern lenke)
Natur og naturressurser i kyst- og havområdene
Norge har store naturressurser - i kyst- og havområdene som ivaretas av ulike organer i statsforvaltningen, i fylkene og kommunene. For å sikre at ressursene forvaltes på en god og forsvarlig måte, er kunnskap en nødvendighet - både om ressursene som finnes i havet og på havbunnen, og om naturlige og menneskeskapte forhold som påvirker miljøet.
Database: Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk har gjennom Mareano-programmet tatt initiativ til å kartlegge norske havområder og å samle kunnskapen i en database. Mareano-programmet har som formål å framskaffe:
- Detaljert topografisk kartverk over havbunnen
- Grunnforhold, geologiske ressurser og bunntyper
- Forurensning og miljø
- Biologisk mangfold, naturtyper og marine ressurser
Programmet ble startet høsten 2005. Resultatene så langt kan studeres på www.mareano.no. På samme måte som havområdene nå kartlegges i Mareano-programmet er det viktig å kartlegge kyst- og fjordområdene. Pilotprosjekter gjennomføres blant annet i Oslofjorden og i Astafjordene i Troms (www.ngu.no). Et pilotprosjekt er tidligere gjennomført i Fosnes kommune (Hasut-prosjektet).
Dybdeforhold - er viktig kunnskap til bruk under planlegging av for eksempel vannledninger, kabler, oppdrettsanlegg, oljeplattformer og rørledninger.
Grunnforhold, geologiske ressurser og bunntyper - er andre områder som krever forskning. Fisk og annet marint liv er avhengig av gode gyte- og oppvekstområder. Bunntypene på havbunnen spiller en viktig rolle for disse områdene. Ved å øke kunnskapen, kan fiskerinæringen reguleres på en mer målrettet måte. Også for utbygging av installasjoner i kystsonen og havområdene et bunnforholdene en viktig faktor å kjenne til.
Aktiviteten i kyst- og havområdene øker - med økt aktivitet blir det også viktigere å få kunnskap om naturtilstanden så tidlig som mulig - spesielt med tanke på dyreliv og innhold av forurensningsstoffer i havmiljøet. Det gjelder å få kartlagt hvordan forholdene er i dag, så det finnes et grunnlag for å vurdere miljøkonsekvensene av aktivitetene over tid.
Korallrev: Den siste tiden er det oppdaget store dypvannskorallrev flere steder på norsk sokkelen. Korallrevene er blant våre rikeste marine naturtyper. De er svært viktige gyte- og oppvekstområder for kommersielt viktige fiskeslag som uer, brosme og lange. Store områder med korallrev og andre bunndyrsamfunn er ødelagt allerede, blant annet som følge av tråling med tungt utstyr. Dessuten forventes havbruk i kystsonen å øke de kommende årene. Derfor haster det å få på plass kunnskap om naturgrunnlaget - både for å sikre forvaltningen og for å utnytte ressursene optimalt.
Juridiske vikemidler
Lover og mineralressurser - Det er hovedsakelig fem lover som har betydning ved utnyttelse av mineralressursene, Bergverksloven, Forurensningsloven, Industrikonsesjonsloven, Konsesjonsloven og Plan- og bygningsloven. Regjeringen planlegger å fremme en ny, samlet minerallov høsten 2004.
Leting etter og utnyttelse - av metaller med egenvekt 5 eller høyere (mutbare mineraler) er regulert av Bergverksloven. I prinsippet kan enhver få rett til å utnytte slike metaller, både på egen og andres grunn. Andre mineralressurser tilhører som hovedregel grunneieren.
Kommunens ansvar - er først og fremst knyttet til plan- og bygningsloven. Ingen kan utvinne råstoff fra grunnen på områder som ikke er lagt ut til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel. Det bør også kreves reguleringsplan før tiltak blir satt i verk. Se også rundskriv T-5/96 om behandling etter plan- og bygningsloven. Planer for områder over 75 dekar eller for uttak av mer enn 750.000 m3 masse må vurderes i forhold til krav om konsekvensutredning. I ot.prp. nr 47 (2003-2004) Om endring i plan- og bygningsloven (konsekvensutredninger) foreslås ansvaret for konsekvensutredninger knyttet til mineralressurser overført fra Bergvesenet til den aktuelle kommunen.
Bergvesenet - er det statlige forvaltnings- og myndighetsorganet for forvaltning av minerallovgivingen og andre forhold knyttet til mineralnæringen, og er underlagt Nærings- og handelsdepartementet.
Bergvesenet forvalter - bl.a. bergverksloven og er konsesjonsmyndighet ved behandling av søknader etter kalksteins- og kvartsloven. Bergvesenet har innsigelseskompetanse i plansaker etter plan- og bygningsloven, jf. rundskriv T-5/95 fra Miljøverndepartementet. Bergvesenet er også høringsinstans ved behandling av konsesjoner som gis i medhold av konsesjonsloven av 1974. Det er kommunene som har ansvaret for å høre Bergvesenet, jf. rundskriv M-38/95 fra Landbruksdepartementet. Ved konsesjoner etter de nevnte lover samt etter industrikonsesjonsloven hvor konsesjonen gis av Nærings- og handelsdepartementet, fastsettes det vilkår som bl.a. bemyndiger Bergvesenet til å godkjenne driftsplaner og føre kontroll med driften.
Fylkeskommunen
Mineralressursene er ujevnt fordelt geografisk, og har varierende kvalitet. Forbruksmønsteret følger heller ikke alltid kommunegrensene. Det betyr at forvaltningen av disse ressursene må ha et regionalt aspekt, og vil være tema for behandling i en fylkesplan. Flere fylker har ansatt en fylkesgeolog som kan bistå i arbeidet med geologiske spørsmål og være rådgiver for kommunene.
Sist oppdatert: 12.03.2007
|
English
Utskrift
