_____________________________________________________________________
Beskrivelse av tema
Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men både i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning – økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt.
Organisering
Vel 40 prosent - av Norges fastlandsareal utnyttes som reinbeite, fordelt over 138 av landets kommuner fra Hedmark i sør til Finnmark i nord. I Nord-Gudbrandsdalen og Valdres er det etablert "ikke-samiske reindrifter" (tamreinlag).
Organisatorisk -er det norske reindriftsarealet inndelt i seks reinbeiteområder som igjen er delt inn i reinbeitedistrikter. Reindrift innenfor disse reinbeiteområdene er en samisk særrett, knyttet til driftsenheter (totalt 582 aktive enheter pr. 31.03.2003).
Reindriftsforvaltningen - er underlagt Landbruksdepartementet. Den er organisert med hovedkontor i Alta og regionale kontorer innen hvert reinbeiteområde, Karasjok, Kautokeino, Andselv, Fauske, Snåsa og Røros. Næringen selv er representert i de ulike styringsorganene, med reindriftsstyret på nasjonalt nivå og områdestyrer på regionalt nivå. Reindriftsstyret og områdestyrene har bl.a. avgjørelsesmyndighet i rettighetssaker og en del saker av næringspolitisk karakter. Områdestyret har videre innsigelsesrett i plansaker etter Plan- og bygningsloven. Distriktsstyrene representerer distriktenes interesser.
Reindriftsretten er en rett ervervet over alders tids bruk.
Utfordringer
Miljøutfordringer
Reindriften er avhengig av store arealer egnet for reindrift. Reindriften har ansvar for egen bruk av arealene. Beitebruken skal være balansert hva gjelder beitetrykk og driftsformer. Egen motorferdsel i utmark skal være mest mulig skånsom, og anlegg som for eksempel gjerder skal ha en positiv nytteverdi for næringen og ikke påføre andre interesser unødig skade.
Faktorer som virker inn på arealbruken:
• høy levestandard og mye tid til disposisjon har gitt et press på
utmarksarealene som tidligere var ukjent
• hyttebygging og fritidsferdsel må styres slik at fremtiden for reindriften sikres
• utbygging av vindmøller er i ferd med å bli en voksende utfordring
• kraftlinjer og veier må søkes anlagt der skadene og ulempene for reindriften blir minst.
Kommunenes arealplanlegging må sikre en bærekraftig reindrift.
Utfordringer i kommunene
• Ivareta reindriftens arealbehov
• Integrere reindriften i kommuneplanarbeidet
• Ta initiativ til interkommunalt samarbeid for å ivareta reindriftsnæringens
interesser og behov
I planprosesser der arealbruken skal fastlegges - er ofte reindrifts- og naturverninteressene sammenfallende f.eks. unngå oppsplitting av større naturområder og skjerming mot inngrep og forstyrrelser. I kommunenes arealplanlegging vil et godt resultat være avhengig av at kommunen greier å etablere en god dialog med reindriftsnæringen tidlig i planprosessen. For kommunene vil det være en utfordring å skaffe seg en samlet oversikt over reindrifta i kommunen, og ut fra dette forsøke å få definert reindriftas behov, og hvilke arealer disse behovene er knyttet til. Reindriftsforvaltningens områdekontor har reinbeitedistriktenes distriktsplaner, arealbrukskart og annen informasjon om reindrifta i hvert enkelt område. I tillegg kan Reindriftsforvaltningen henvise kommunen til interesserte og berørte reineiere.
Foto: Arne Nyaas
Reindriftsnæringen - er avhengig av store beitearealer. Beiteområdene må dekke behovet for ulike sesongbeiter og flyttveier mellom dem. Behovet for store og inngrepsfrie arealer gir kommunene en del utfordringer i deres arealplanlegging.
Kommunene må forsøke å:
• Integrere reindrifta på et tidlig stadium i kommuneplanarbeidet
• Sende alle høringssaker som angår reindrifta på høring til reindrifta
• Søke interkommunalt samarbeid. Det vil bidra til å ivareta reindriftsnæringens
samlede arealbehov
• Etablere gode samarbeidsforhold og koordinere ulike interesser,
flerbruksplanlegging
• Bidra til helhetstenking og sørge for at det blir gjennomført
konsekvensutredninger ved større naturinngrep
• Redusere antall dispensasjonssaker ved å forholde seg til kommuneplanen
som et juridisk dokument.
• Sende kopi av endelige vedtak og vedtatte planer til Reindriftsforvaltningen.
Reindriftspolitiske føringer
I St.meld.nr.28 (1991-92) "En bærekraftig reindrift" (se link under) - summeres opp målsetningene for reindriftsnæringen. I meldingen heter det bl a.:
"Regjeringen mener de utfordringene som reindriftsnæringen står overfor og de oppgaver næringen kan utføre i samepolitisk sammenheng best kan oppsummeres i et mål om å utvikle en reindriftsnæring som er bærekraftig, både økonomisk og økologisk. Dette bør etter Regjeringens mening være det grunnleggende målet for reindriftspolitikken framover".
Under Stortingets behandling av meldingen - ble også den kulturelle bærekraft sterkt fremhevet. De tre hovedelementene i den overordnete målsetting kan stå mot hverandre. Hvert år inngås en egen næringsavtale med reindriften. De årlige Stortingsproposisjoner om avtalen oppdaterer og justerer prioriteringene i forhold til en bærekraftig reindrift. Grunnlaget for å drive reindrift er at næringen har et areal å drive på. Det er særdeles viktig at arealene får en god nok beskyttelse.
På bakgrunn av nasjonale forpliktelser etter Grunnloven og folkerettens regler om urbefolkninger og minoriteter, sees reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng. Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag:
• en næringspolitisk produksjonsverdi og
• en samepolitisk kulturverdi.
- Gå til St.meld.nr.28 (1991-92) "En bærekraftig reindrift" bestilles hos LMD.
Overordna mål
"En økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift forankret i føringer for samepolitikken i Norge”.
Juridiske virkemidler
Reindrifta styres av Reindriftsloven og Reindriftsavtalen. Reindriftsloven er den viktigste særlov som gjelder reindriften. Kommunene har lite befatning med reindriften gjennom disse styringsredskapene, med unntak av visse høringer der kommunene inngår som høringspart. Kommunenes viktigste styringsredskap er plan- og bygningsloven, og det er gjennom forvaltning av dette lovverket at kommune og reindriftsnæring oftest møtes.
Foto Arne Nyaas
Tilbake til hovedside Naturforvaltning i kommunene
English
Utskrift
