KARTLEGGING/OVERVÅKING AV KYST- OG STRANDSONEOMRÅDENE – PROSJEKTRAPPORTERING

Prosjektets tittel

Kystsoneprosjektet i Aust-Agder

Målsetting med prosjektet (mål / hensikt)

Samarbeid om planlegging i kystsonen skal sikre at vi utvikler land- og sjøområdene på en framtidsrettet måte som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner.

Prosjektet skal gi grunnlag for felles problemforståelse og bidra til utvikling av bedre beslutningsgrunnlag både for kommunene, fylkeskommunen og statlige etater.

Forventede resultater (produkter / resultater i marka)

Prosjektet hadde 2 prioriterte hovedoppgaver:

1. Etablering av et digitalt hjelpemiddel i planleggingen (GIS) med hovedmål å få fram arealdokumentasjon
2. Forslag til strategier for fremtidig arealbruk på bakgrunn av dokumentasjonen.

I tillegg til disse var det forventet at kommunene gjennom arbeidet med prosjektet ville bli mer fokusert og interessert i arealspørsmål og problemstillinger knyttet til kystsonen.

Oppdragsgiver

Fylkesutvalget i Aust-Agder

Organisering av arbeidet (prosjekteier, prosjektleder, styringsgruppe, referansegruppe, arbeidsgruppe, prosjektstyring)

Arbeidet var administrativt organisert. Det politiske nivået var ikke involvert i arbeidet.

Prosjektorganisering:

Styringsgruppe:

Fylkesplansjef + rådmenn/teknisk sjef for de 5 kystkommunene i fylket

Arbeidsgruppe:

Prosjektleder fra fylkeskommunen + kommuneplanleggere/miljøvernkonsulent i de 5 kommunene.

Prosjektgruppe:

Kystverket, Fiskeridirektøren, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Statens Vegvesen, Havforskningsinstituttets marinbiologiske forskningsstasjon i Flødevigen, fylkeskommunen, kystkommunene

Kartleggingsområde / strandsonedefinisjon (kommunalt fastsatt, 100m-beltet, RPR-sone, egendefinert)

Hele arealet i de 5 kystkommunene, med særlig fokus på 100-metersbelte

Kartleggingstemaer

Datasett som har vært brukt i prosjektet. (ser bort fra grunnkart)

• Beregning av inngrep i 100-metersbelte (50 meters buffer rundt hvert bygg)
• Spesialavfallsplasser
• Avløpsanlegg
• Annen friluftsinformasjon (eks: Toalett, søppelstativ telefon etc.)
• Campingplasser
• Gang og sykkelsti
• Naturbase friluftsliv
• Naturbase friluftsliv linjer/punkter (badeplasser, stier og løyper)
• P-plasser (Offentlige parkeringsplasser i kystsonen)
• Bygningspunkter fra GAB
• Brygger
• Dokk/slipp
• Havn
• Fornminner
• Fredede bygninger
• Kulturhistorisk veinett
• Kulturhistoriske sjømerker
• SEFRAK-bygninger
• Vernskog
• Kulturlandskap
• Naturbase vern
• Sjøørret (utløpspunkt for elver med sjøørret)
• Skjellsandforekomster
• Verna vassdrag (avgrensning av nedbørsfelt for verna vassdrag)
• Kommuneplan
• Båtruter
• Fiskemottak
• Kaste og låssettingsplasser
• Oppdrett (punktfesting av oppdrettsanlegg
• Skipsled/ferjeled
• Strandnot (undersøkelsesområder for Flødevigen forskningsstasjon)
• Vannkvalitet (vannkvalitetsmålinger, badevann)

Kartleggingsmetoder / datafangst (bruk av registre, fjernmåling, feltundersøkelser)

Prosjektet har hovedsakelig benyttet eksisterende registre. Noe digitalisering fra manuskart har vært gjennomført.

Kostnader og finansiering

Prosjektet hadde en total kostnadsramme på 400.000 kroner.

Finansiering:

Fylkeskommunen 200.000 kroner

Kystkommunene 200.000 kroner

Produkter, (rapport / notat, statistikk, kart, grafikk og lignende) Marker analoge / digitale produkter

Prosjektrapport                 Analog

”Kystsonedatabase”         Digital

Datakatalog                      Analog

3 temakart                        Analog/digital

Presentasjon av produkter / informasjonsbærere (papir, CD / diskett, internett, massemedia, seminarer / konferanser / møter) Marker forskjell mellom ulike målgrupper

Presentasjon av prosjektet/prosjektrapport/”kystsonedatabase” har blitt presentert i alle kommunestyrer og fylkesting for politikerne. Prosjektet har også blitt presentert på flere konferanser og seminarer, blant annet PLAN-99.

Pressekonferanse i forbindelse med utsending av rapport.

Rapport har blitt sendt til alle involverte parter.

Vedlikehold / drift / oppfølging (hvem, hvordan)

Den enkelte dataeier er ansvarlig for oppdatering av sine datasett. Vedlikehold/drift og oppfølging vil innarbeides i tråd med prinsippene som er lagt for Arealis. Fylkeskommunen har et ansvar for å koordinere og å distribuere data til deltakerne i prosjektet.

Arbeidet med mer overordnede problemstillinger knyttet til kystsonen følges opp gjennom en fylkesdelplanprosess som settes i gang fra august 2000.

Om målet ble nådd, hva som fungerte godt og hva som viste seg å fungere mangelfullt/dårlig (ta utgangspunkt i punktene i beskrivelsen)

Et av målene; bedre beslutningsgrunnlag, er oppnådd , gjennom utvikling av den digitale arealinformasjonsbasen. Viktigere er målet ”felles problemforståelse”, som i stor grad er oppnådd gjennom prosessen. (Kontakt over kommunegrensene, mer samordning.) Prosjektarbeidet har ført til økt oppmerksomhet blant deltagerne i prosjektet omkring problemstillingene i kystsonen.  En svakhet er imidlertid at politikere ikke var med i prosessen, annet enn ved informasjon. Vedtak, retningslinjer, politiske diskusjoner underveis var for lite påaktet. Prosessen foregikk i hovedsak innen administrasjon i forvaltningen. Resultatene som framgår i prosjektrapporten ble imidlertid godt mottatt hos politikere. I særdeleshet var det virkningsfullt å demonstrere arealinfobasen, der de siste års utbygginger i 100 metersbeltet ble illustrert på digitale kart, samt hvor store areal som er privatisert, dersom en definerer en 50 m sone omkring ethvert bygg i 100 m-beltet. En slik illustrasjon gir en form for ”aha-opplevelse.” En ser at enkeltsaker der det er gitt dispensasjon for bygging i

100 m-beltet får store konsekvenser for arealbruken over tid.

Svakheter/hva kunne vært gjort annerledes:

1. Avklaring av hvilke analyser en ville ha på forhånd. Nå ble det i stedet slik at vi etablerte datasett som vi ut fra en tradisjonell planleggingsteori trodde vi måtte ha. For eksempel kan en i ettertid fundere på om tid og  ressurser rundt det å etablere kommuneplandata i et felles kartsystem skulle vært tatt ut. På den annen side trengs disse opplysningene når den tid kommer at planlegging skal skje. Muligens burde prosjektet kun fokusert på analyser som er nødvendige for å kunne planlegge i neste omgang. Som f.eks.: interessekonflikter, kvalitet på friluftsområder, mangler ved tilgjengelighet til friluftsområder, interesser i sjø, osv.
2. Mangel på programvare i kommunene. Gjør at de ikke kan nyttiggjøre seg dataene vi etablerer.

Datakvalitet / tilgang på data / metodekvalitet / kvalitetssikring

Da vi startet opp prosjektet, var det ingen GIS-kompetanse i fylkeskommunen. Vi var derfor ikke i stand til å stille krav til dataene som ble samlet inn hos lokale dataeiere. Likevel har vi med hjelp av Asplan Viak og Statens Kartverk Aust-Agder fått rimelig god kvalitet på dataene.

Datafangsten gikk for så vidt greit. Det var en del problemer underveis, som for eksempel å få data fra fylkesmannen (miljøvernavdelingen). Vi har vel brukt mottoet: vi tar det vi har og gjør det beste ut av det.

Når det gjelder kvalitetssikring har alle dataeiere fått anledning til å gå gjennom sine data for korrektur og tilføyelser.

Bruksomfang / bruksverdi / nytteverdi (politisk / administrativt, effekt for enkeltvedtak, planvedtak, igangsatte prosesser, utarbeiding av retningslinjer og policy osv.)

I løpet av de 2-3 årene som kystsoneprosjektet har pågått har det blitt en høyere grad av bevissthet omkring kystsoneforvaltningen. Av praktiske resultat er det grunn til å tro at prosjektet har hatt innvirkning på politiske vedtak regionalt. Rett etter at prosjektrapporten var behandlet av fylkespolitikere, ble det lagt fram 2 klagesaker over bygging i 100 m-beltet. Klagene ble fulgt opp i fylkesutvalget, og mye av argumentasjonen gjenspeilet strategier og prinsipper for arealbruk som kystsoneprosjektet anbefaler. Vi kan ikke se å ha sett denne effekten på lokalpolitikernes behandling av dispensasjonssaker så langt. Det er i flere diskusjoner vist til resultatene i kystsoneprosjektet, slik at arbeidet har fått stor oppmerksomhet. Positiv effekt er at behandling og tilslutning til kystsoneprosjektets strategier har gitt et godt grunnlag for å jobbe videre med en fylkesdelplan. Før prosjektstart var det uvilje fra kystkommunene mot å gå inn i et arbeid med fylkesdelplan.

Videreføring, hvilke av parametrene/produktene som må videreføres

I rapporten pekes det på mange forhold som det er grunnlag for å videreføre. Når det gjelder geodata er det i første rekke å sikre ajourhold og oppfølging av kystsonebasen. Vi vil også gjerne bygge videre på dette med tilgang til strandsonen. Vi har nå fått en oversikt over hvor stor del av 100-metersbeltet som er bebygd, men vi kan ikke si noe om kvaliteten på de gjenværende arealene. Dette ville det vært meget interessant å bygge videre på.  I tillegg har vi foreslått flere ting som det ville vært interessant å jobbe videre med i forhold til strandsonen.

Utvikling av et informasjonssystem for kyst- og strandsoneområdene – prosjekterfaringer som kan være viktige / huller som må tettes / konkrete behov og ønsker

Viktig prosjekterfaring: Det er viktig å ha tenkt igjennom hvordan brukerne (kommunene) kan nyttiggjøre seg all informasjon som etableres, særlig på GIS-siden. Internettløsninger og innsynsmuligheter er antagelig første steg, siden ikke alle kommunene har programvare som gjør at man kan nyttiggjøre seg en database.

Et konkret ønske i forhold til et nasjonalt informasjonssystem, et eget nettsted, der informasjon omkring kystsoneforvaltning kunne vært samlet, med linker til interessante prosjekt og informanter. Nå er det slik at en finner info på ulike sted og innenfor ulike departement og institusjoner. Når det gjelder kartlegging og arealovervåking, kunne det være nyttig om det ble laget et ferdig oppsett på hvordan en fikk tydeliggjort på kart; endring av privatisert areal, for hvert år innen hver kommune. Det bør også framgå om nye bygg er klarert i plansammenheng, eller om de kommer som dispensasjon. Videre er det viktig å få fram strandstrekk som er tilgjengelige og strandstrekk der det er mangel på tilgjengelighet. Metoder for å illustrere dette hadde vært ønskelig. Når det gjelder kartlegging av interesser i sjø, hadde det vært interessant om det var systemer for dette.

Navn

Frode Skjævestad

Kristin Fløystad

Adresse

Aust-Agder fylkeskommune, regionalavdelingen,

Serviceboks 606,  4809 Arendal

Telefon

37 01 73 47 (FS)

37 01 73 54 (KF)

Telefaks

37 01 73 65

E-post

Frode.skjavestad@aa-f.kommune.no Kristin.floystad@a-f.kommune.no