• Hva er landskap og kulturlandskap ?
• Den Europeiske Landskapskonvensjonen
• Kommunens rolle og utfordringer
• Mennesket som økologisk faktor i landskapet
• Nasjonale mål og strategier, samt internasjonale forpliktelser
• Juridiske virkemidler
• Økonomiske virkemidler
• Administrative virkemidler
• Litteratur

Landskap: betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer.

• Gå til Den europeiske landskapskonvensjonen (ekstern lenke).

Kulturlandskap: er landskap som er påvirket eller omformet av menneskers aktivitet gjennom tidene.

Kulturlandskap eller landskap?
Når det brukes begrepet kulturlandskap om et landskap fokuseres det på at landskapet er preget av kulturpåvirkning, før og nå. Når begrepet landskap brukes fokuseres det ikke på bestemt innhold eller avgrensing. Det betyr at bruk av begrepet landskap ofte omfatter kulturlandskap, fordi de fleste landskap har både en natur- og kulturdimensjon. 

Ettersom det er ulike tilnærminger, kunnskap, erfaringer m.v. vil  begrepene landskap og kulturlandskap ofte brukes og oppfattes noe ulikt. En presisering av hvilket kulturlandskap man snakker om er i regelen nødvendig i ulike sammenhenger. 

For eksempel brukes kulturlandskap mest om landskap formet og påvirket av landbruket, og da særlig jordbruket, fordi denne påvirkningen har vært så tydelig over lang tid over store deler av landet, men også fordi landbruket selv tok begrepet tidlig i bruk. Mange, inkludert landbruket selv, bruker imidlertid kulturlandskap ofte bare om dagens dyrkingslandskapet (innmarka, ca.3,2 % av Norges areal) og utelater utmarka (store deler av Norges areal), dvs. høstingslandskapet, som i aller høyeste grad også er kulturlandskap.

I videste forstand forstås kulturlandskap som alt påvirket landskap, fra by til innmark og utmark, fra kyst til fjell. Vi bruker det i regelen om landskap påvirket og formet av jordbruket gjennom tidene, både inn- og utmark.

Landskap og kulturlandskap er et felles arbeidsområde for natur- og kulturminne-forvaltningen.

Endringer i dagens landskap kan deles i to hovedkategorier:

• Endret arealbruk og fysiske inngrep; omfatter endret teknologi og intensiverte, endrete driftsformer i primærnæringene (jord- og skogbruk, reindrift og fiskeri), nybygging, utbygging av infrastruktur, veier og anlegg knyttet til samferdsel, kraft/energi og energioverføring, bruk av områder til militære formål, større reiselivsanlegg m.v.
• Opphørt bruk med forfall og gjengroing, som følge av manglende eller endrete driftsformer i primærnæringene, spesielt i jordbruket.

De største utfordringer i landskapet i dag er knyttet til endringer i landskapets struktur og karakter, tap av biologisk mangfold på både landskaps-, naturtype- og artsnivå, tap av kulturminner, kulturmiljø og opplevelseskvaliteter.

• Gå til vedlagte dokument (pdf-fil) kap 1 for å lese om:
  • Landskap - oppbygging. Se s. 1.
  • Begrep og definisjoner (landskap, kultur- og naturlandskap, kulturmiljø, villmark, uberørt natur). Se s. 2-3.
  • Hvorfor landskap er viktig. Se s. 3-4.
  • Hva som skjer i landskapet. Se s. 4-5.

Konvensjonens definisjon tar utgangspunkt i at landskap dreier seg om områder med interaksjon mellom mennesker, kultur og natur. Konvensjonen tar videre utgangspunkt i prosesser som skaper endring og utvikling i landskapet, og vår oppfatning og opplevelse av slike områder. Målet med konvensjonen er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap og å organisere europeisk samarbeid på disse områdene.

Europarådet begrunner konvensjonen med at landskapet både har en kulturell, økologisk, miljømessig og sosial betydning:

• Landskapet er en basis for lokale kulturer og et sentralt element i Europas natur- og kulturarv.
• Det bidrar til folks velvære og til å styrke den europeiske identiteten.
• Det påvirker folks livskvalitet overalt: i byområder og i spredtbygde strøk, både i områder som oppfattes som belastede eller i forfall, i hverdagslige omgivelser og i områder som vi regner som særlig verdifulle.
• Det utgjør en ressurs for økonomisk aktivitet og sikring av arbeidsplasser.

Konvensjonen har et klart fokus på allmennhetens interesse.  Dette gjelder både i forhold til landskapet og dets verdier, men også i forhold til et politisk og lokaldemokratisk perspektiv med deltakelse og medinnflytelse. Det er for eksempel ønskelig å imøtekomme folks behov for å oppleve verdifulle landskap og for å medvirke aktivt i utviklingen av landskapene.

Norge tilsluttet seg konvensjonen oktober 2000 og ratifiserte den mars 2004. Det arbeides med implemtering av den, og det er gjennomført et nordisk forprosjekt i regi av Nordisk Ministerråd.

• Gå til Europarådets Europeiske landskapskonvensjon (ekstern lenke)
• Gå til Nordens landskap - Forprosjekt for oppfølging av den europeiske landskapskonvensjonen (ekstern lenke)
  Tema Nord 2003:550.

• Å øke bevisstheten om landskapets verdier og betydning for folks identitet og felles natur- og kulturarv.
• Å ha kunnskap om egne landskapsverdier og mål i offentlige dokumenter for å kunne hevde landskapsinteresser med nødvendig tyngde overfor andre samfunnsinteresser.
• Å innarbeide overordnete hensyn til landskap som premiss i kommunens planarbeid og sørge for at hensynet til viktige kulturhistoriske og biologiske verdier integreres i planlegging etter plan- og bygningsloven, både i kommuneplanen og i annen planlegging.
• Å benytte plan- og bygningslovens bestemmelser om estetikk for å stille krav om kvalitet i landskapsplanleggingen overfor ulike utbyggere.
• Å samordne virkemiddelbruken og sikre hensyn i enkeltsaker.
• Å Håndheve vedtatte planer og bestemmelser samt gjennomføre tiltak.

Landskapsanalyse

I hver kommune finnes flere landskapstyper.  For å få en oversikt over hvilke typer som finnes i kommunen og omfanget av dem, samt karakteristiske landskapstrekk bør det foretas en kartlegging. En enkel og skjematisk oversikt kan framkomme av kartstudier (ØK-kart og bonitetskart) og feltstudier.

Man bør stille spørsmål om hva som er spesielt i kommunen, hva gir den særpreg? Det kan for eksempel være et vassdrag, en kystlinje, markerte fjellformasjoner, særprega jord- og skogbruksområder, gammelt verdifullt kulturlandskap eller særegne trekk i tettsteder/by. Dokumentasjon av verdiene er nødvendig. En landskapsanalyse vil være neste skritt. Les mer om dette på NIJOS nettside. Landskapsanalysen er et verktøy for å registrere, kartfeste og analysere landskapet, og her finnes flere analysemetoder som vektlegger ulike aspekter ved landskapet.

En analyse av landskapet må inneholde både en natur- og en kulturbeskrivende del for å forstå landskapets funksjoner, bæreevne og produktivitet, og for å kunne ta riktige avgjørelser om framtidig bruk og forvaltning. Det gjelder forhold om bl.a. topografi, geologiske, hydrologiske og klimatiske forhold, vegetasjon, fauna, og samspill mellom økologiske faktorer, og landskapets historie, arealbruk før og nå, kulturminner og kulturspor fra fjern og nær fortid, byggeskikk, byggverk, infrastruktur, osv. Dette kan sammenlignes med å lese en kokebok, hvor alt sies om ingrediensene og tilberedningen, men ikke noe om hvordan maten egentlig smaker og oppleves! Her kommer landskapsbildet og opplevelsen inn, som også er en del av landskapet og analysen.

Analysen bør gi en vurdering og prioritering av landskapsverdier i kommunen.

• Gå til NIJOS nettside
• Gå til vedlagte dokument (pdf-fil)  for å lese om:
  • Landskapsbilde. Se s. 1.
  • Landskapsregioner og referansesystem for landskap. Se s. 1.
  • Landskapsanalyse. Se s. 2-3.
• Gå til nettsidene til Bergen kommune for å se eksempel på bruk av landskapsanalyse i planlegging. Klikk på Offentlige planer  og Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest.

Et utsagn som at ” naturen aldri har vært så påvirket av menneske som nå” handler mer om hva vi kan og er villige til å se og oppfatte enn en sannhet. Den dramatiske gjengroingen vi er vitne til over hele landet tilskrives i vesentlig grad opphørt og endret bruk. Klimaendringene synes å påskynde denne gjengroingsprosessen enkelte steder. For å forstå landskapets og naturens utforming og utvikling er det viktig å forstå hva påvirkningen fra menneske betyr for planter og dyr.

"Likevektstilstanden". Fram til ca. 1980-tallet gikk økologer m. fl. ut fra den hypotesen at det i naturen, under gitte miljøbetingelser, oppstår en ”likevekt”. For plantesamfunn mente man for eksempel at det var de klimatiske livsbetingelsene sammen med egenskapene til jordbunnen som var avgjørende for artenes tilstedeværelse, fordeling og samspill. Man gikk ut fra at hver art hadde en egen ”nisje” i økosystemet. I denne ”likevektstilstanden” ville et økosystem, for eksempel en vegetasjonstype, være stabil.

Det klassiske vernet av natur bygger på denne forståelsen. ”Naturlighet” i betydning ”uberørthet”, og da som fravær av forstyrrelse fra mennesket, oppfattes fremdeles av mange som det viktigste verdikriteriet når man verdisetter for eksempel ”skogen” eller fjellet.

”Ikke-likevektsteorier". I dag finnes andre forklaringsmodeller på artenes sameksistens, ”ikke-likevektsteorier”, som er viktige for vår forståelse av det biologiske mangfoldet i plante- og dyresamfunn. Her poengteres forstyrrelsen som viktig for artsmangfoldet og artenes mulighet for sameksistens. Forandringer i tiden og forstyrrelse er de krefter som avbryter utkonkurreringen av arter og som leder til variasjon og artsrikdom. Habitatets eller leveområdets historie er derfor viktig å forstå, og i denne er etableringsfasen avgjørende for mange arter.

Kontinuitet i ulike typer forstyrrelse. Felles for naturtyper i jordbrukets kulturlandskap (inn.- og utmark) er at de utsettes for en kontinuitet i ulike typer forstyrrelse: beite, slått, pløying, brenning, rydding, styving m.v. over lang tid. Det er derfor mange er så enestående rike på plante- og dyrearter. Urterike slåtteenger er for eksempel en av våre rikeste naturtyper. Bruken av kystlyngheiene går  ca.5000 år tilbake i tid (til sammenligning innvandret gran først for ca. 2000 år siden, - granskoger er altså ganske unge).

Om forstyrrelse uteblir så viser det seg at det over tid så godt som alltid fører til en reduksjon i det biologiske mangfoldet. For å ivareta dette er vi altså avhengig av om vi lykkes med å opprettholde visse forstyrrelsesregimer i landskapet. Oppfatningen om ”likevekt” samt ”fri utvikling”, som også har vært en rådende ide i naturvernet, beror på en misforståelse av viktige økologiske og evolusjonære spørsmål i følge Ekstam (2000).

Intermediær (”mellom”) forstyrrelse viser seg å være regime som gir maksimal artsrikdom. Eksempel er beite med husdyr og slått, da får arter som ikke er så konkurransesterke overlevelsesmuligheter. Dominans av en art forhindres og mengden av potensielle kolonisatorer er stor. Bare noen få arter er imidlertid tilpasset miljø som har stor grad av forstyrrelse, eks. hardtrampete stier.

Det er altså viktig med en viss forstyrrelse (ikke for mye, ikke for lite). Ved svært liten grad av forstyrrelse, som i ”uberørte” skoger eller ved gjenvoksing av kulturmark, utelukkes mange arter gjennom konkurransen, og artsantallet blir lavere. Både kontinuitet i forstyrrelse og type forstyrrelse er avgjørende. (Ovenstående er etter Ekstam 2000.)

Vi har en stor variasjon av landskap, natur- og vegetasjonstyper og et rikt biologisk mangfold av ulike artsgrupper i Norge nettopp fordi vi har (hatt) en lang historie i ulike driftsformer (forstyrrelsesregimer) samt et variert naturgrunnlag som utgangspunkt.

Menneskets økologiske faktor kan ikke skilles fra andre faktorer (klima, jordbunn) som påvirker naturen og som gir viktige livsbetingelser for arter. Den må sees på som en like avgjørende faktor og livsbetingelse, og som er så vevd inn i den historiske utviklingen til habitatene (leveområdene) at den må tas på alvor i arbeidet med å ivareta det biologiske mangfoldet.

Vår identitet og forståelse av naturavhengighet henger nært sammen med kulturlandskaps karakter og innhold, ettersom de skapt først og fremst ut fra menneskets behov for mat. Dette kan være både på det bevisste og ubevisste plan. Kulturlandskap er ofte rike på opplevelser pga av historien og derfor ettertraktet i turistøyemed.

Det viktigste målet er å hindre at arealbruken endres eller opphører i de rester som ennå finnes av gamle kulturlandskap med gamle kulturmarker skapt av slått, beite, brenning og lauving m.v. Opprettholdes av drift eller igangsetting av skjøtsel er avgjørende tiltak. Det er fortsatt mulig å ivareta noen slike landskap gjennom ekstra innsats, og kommunen spiller en svært viktig rolle her.

For særlig verdifulle kulturlandskap i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap med både kulturhistoriske og økologisk/biologiske verdier samt kartlagte og vedisatte naturtyper i kulturlandskapet se Naturbasen og Miljøstatus.

• Gå til Naturbasen
• Gå til Miljøstatus 
• Gå til vedlagte dokument (pdf-fil) kap 3 for å lese om:
  • Biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap. Se s. 1-3.

Direkte landskapsretttede mål kom i St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM). Her finnes flere arealpolitiske mål for landskap.

Strategi for arbeid med landskap
I Strategi for arbeid med landskap, DN og RA 2005 (revidert fra 2001), som oppfølging til den europeiske landskapskonvensjonen, er 4 hovedstategier lagt til grunn for arbeidet med landskap (for DN, RA og MD):

• Styrke landskapsarbeidet i kommunene
• Utvkle god landskapsforvaltning i samarbeid med viktige arealbrukende samfunnssektorer
• Øke befolkningens bevissthet og engasjement i forhold til landskapet
• Styrke den faglige basis og landskspsperspektivet i miljøforvaltningen.

Landskapstrategien gir i tillegg til strategier og viktige oppgaver bla. en oversikt over direktoratenes arbeid med landskap hittil og oversikt over dokumenter som gir føringer for arbeidet med landskap. Her finnes også de nye arealpolitiske målene for landskap.

• Gå til Strategi for arbeid med landskap, DN og RA 2005. 

Miljøverndepartementets budsjettproposisjon
I St. prp. nr.1 (2005-2006) Miljøverndepartementets budsjettproposisjon inngår flere strategiske mål av betydning for landskap:

• Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklings-muligheter. Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. 
• Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig.
• Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljø skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. 

Resultatmål av betydning for landskap og kulturlandskap

• Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes.
• Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner.
• I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes.
• Opprettholde eller bygge opp trua arter og ansvarsarter til livskraftige nivå. 
• Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares.
• Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.
• Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres, og skal innen år 2020 ikke overstige 0,5 % årlig.
• Freda og fredningsverdge kulturminner og kulturmiljø skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå i 2020.
• Disponere de jordressursene som har potensial for produksjon av matkorn slik at en tar hensyn til framtidige genersjoner.

• Gå til Miljøverndepartementets budsjettproposisjon (ekstern lenke)

Landbruksdepartementets budsjettproposisjon
I St. prp. nr.1 (2005-2006) Landbruksdepartementets budsjettproposisjon inngår bl.a. et viktig strategisk mål av betydning for landskap og kulturlandskap og flere resultatmål. Viktig strategisk mål:

• Sikre ei bærekraftig ressurs- og eiendomsforvaltning med et sterkt jordvern, vedlikehold av kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfoldet.

Viktig resultatmål:

• Spesielt verdifulle kulturlandskap skal være dokumentert og fått særsklit forvaltning innen 2010.

Gå til Landbruksdepartementets budsjettproposisjon (ekstern lenke)

UNESCOs Verdensarvkonvensjon (The world heritage Convention, 1972)
Konvensjonen omfatter både natur- og kulturarv. Som statspart er Norge forpliktet til å registrere og å nominere potensielle verdensarvområder til oppfølgning på verdenslisten. Røros, Urnes stavkirke, helleristningene i Alta og Bryggen i Bergen er oppført samt i seinere år kyst- og kulturlandskapet i Vega kommune på Helgelandskysten og fjordlandskap på Vestlandet (Geiranger og Nærøyfjorden). Lofoten er under utarbeidelse.

• Gå til UNESCOs Verdensarvkonvensjon (ekstern lenke)

Flere konvensjoner
Den Europeiske landskapskommisjonen (innledningsvis) er av betydning for landskapets utvikling.

• Se Biologisk mangfold
• Se Kulturminner

Politikk viktig for landskap i ulike stortingsmeldinger:

• Gå til St.meld.nr.29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk (ekstern lenke)
• Gå til St.meld. nr 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat – en bedre oppgavefordeling (ekstern lenke)
• Gå til St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold – Sektoransvar og samordning (ekstern lenke)
• Gå til St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet (ekstern lenke)
• Gå til Sektorvise miljøhandlingsplaner (SMH) (ekstern lenke)

• Gå til Plan- og bygningsloven
• Les om Plan- og bygningsloven i forvaltningshåndboka
• Les om Plan- og bygningsloven på dirnat.no
• Gå til Naturvernloven (ekstern lenke)
• Les om Vern av natur i forvaltningshåndboka
• Les om Naturvernloven på dirnat.no
• Gå til Kulturminneloven (ekstern lenke)
• Les om Kulturminner i forvaltningshåndboka
• Gå til Statens landbruksforvaltning (ekstern lenke)

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven er den mest sentrale lov innen kommunal planlegging og arealforvaltning. Sammenlignet med særlov gir plan- og bygningsloven kommunen ofte større innflytelse og dermed trolig bedre motivasjon for en framtidig god landskaps- og kulturlandskapsforvaltning. Aktiviteten kan imidlertid bare styres til en viss grad, da man ikke kan styre type bruk og driftsform innen primærnæringene og ikke opprettholde ønsket bruk eller pålegge skjøtsel i bestemte kulturlandskap. Pbl er først og fremst en lov som styrer de fysiske inngrepene og hvor ulik bruk skal/kan være i arealforvaltningen.

Pbl er likevel et av de viktigste virkemidlene vi har i forvaltningen av landskap og kulturlandskap, og i praksis en verktøykasse med ulike redskap for de som arbeider med dette.

Lovens formålsparagraf sier at: "Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn".

Videre heter det i § 20-1: "Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen."

Bebyggelse

I § 74 nr.2: "Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønn- heltshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne loven skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret. Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven."

For gjennomgang av relevante bestemmelser i landskapssammenheng i Pbl vises det til "Kulturlandskapet i kommuneplanleggingen . En veileder med eksempler fra norske kommuner" (DN og RA 1996). Her nevnes noen av bestemmelsene. Viktige forhold er:

• Konkrete overordnete mål for landskap i den langsiktige delen av kommuneplanen
• At de overordnete målene konkretiseres i andre planer, både som retningslinjer knyttet til kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner, og som premisser for sektorenes virksomhet i samordnet handlingsprogram (som følges opp og iversksettes gjennom budsjett og virksomhetsplaner).
• At arealdelen er viktig informasjonskilde, dvs. at særpregede og viktige landskap som har krav på spesiell oppmerksomhet avmerkes gjennom bruk av symboler, skraveringer og farger, som gir denne oppmerksomheten.
• At man brukes arealbruksformålene i Pbl med de utfyllende bestemmelsene til arealdelen.
• At man også utarbeider saksbehandlingsregler (som ikke er juridisk bindende), som for eksempel innbærer at visse faglige kriterier skal ligge til grunn for behandlingen knyttet til en tema - eller sektorplan.

Flere arealbruksformål i kommuneplanens arealdel er aktuelle å bruke for å ivareta verdier i landskapet. Bortsett fra ved båndlegging, kan ikke landskap/kulturlandskap brukes som arealformål direkte i arealplanen:

• Byggeområder, §20-4, 1.ledd nr.1, kan omfatte viktige landskap/kulturlandskap eller gi rammer for utvikling av nye områder,- nærmere hensyn kan fastlegges i utfyllende bestemmelser til planen, §20-2.ledd (se under).
• Landbruks-, natur – og friluftsområder (LNF-områder), §40-4, 1.ledd nr. 2, her inngår vanligvis landbrukets kulturlandskap, og det kan ikke gis bestemmelser på landbrukstiltak, derimot kan det gis til andre tiltak som er av betydningen for landskapet. Bare en reguleringsplan kan splitte opp et LNF-område for å sikre bestemte hensyn.
• Områder for råstoffutvinning, §20-4, ledd nr.3, her kan det i bestemmelse til planen  fastsettes at virksomheten ikke skal igangsettes før området inngår i regulerings- eller bebyggelsesplan (disse er mer detaljerte verktøy som muliggjør bestemte hensyn)
• Båndlegging, §20-4, 1.ledd nr. 4, kan omfatte landskap/kulturlandskap i inntil 4 år, med mulighet for 2 års forlengelse, - i løpet av denne tiden må man følge opp med reguleringsplan eller bruke naturvern- eller kulturminneloven.
• Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, §20-4, 1.ledd nr.5, kan omfatte bl.a. områder for ferdsel, fiske, akvakultur, natur - og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjoner, - landskapsverdiene bør beskrives og nødvendige hensyn tas gjennom bestemmelser til planen.
• Viktige ledd i kommunikasjonssystemet, §20-4, 1.ledd nr.6, gjelder veier, flyplasser, havner, anlegg for telekommunikasjon mv. Lokaliseringen i seg selv kan berøre landskapsverdier, og bør planlegges med tanke på å ta hensyn til disse. Ofte utarbeides det imidlertid reguleringsplan.

Gå til "Kulturlandskapet i kommuneplanleggingen", en veileder med eksempler fra norske kommuner" (DN og RA 1996).

Kontakt RA

Det kan gis utfyllende bestemmelser til arealdelen, §20-4, 2.ledd, disse er i likhet med selve plankartet rettslig bindende. De mest aktuelle er:

• For byggeområder, områder for råstoffutvinning og områder langs vassdrag, der det kan gis bestemmelser med krav om bebyggelsesplan/reguleringsplan før utbygging finner sted for å ivareta landskapsverdier
• I LNF-områder hvor det kan gis bestemmelser som åpner adgang for spredt bebyggelse som ikke er ledd i stedbunden næring, at kommunen kan gi bestemmelser om omfang og lokalisering av slik spredt bebyggelse og stille krav om bebyggelsesplan,- for å sikre at bebyggelsen får en plassering som tar hensyn til landskapet.
• For byggeområder og der kommunen ønsker at det skal være adgang til spredt utbygging i LNF-områder at det kan fastsettes ”bestemmelser om tiltatt byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggsstørrelse, form mv.”
• For hele eller deler av kommunene kan det nedlegges forbud mot oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse.
• For områder langs vassdrag inntil 100 m fra strandlinjen kan det nedlegges forbud mot visse typer bygge - og anleggstiltak.
• Et generelt totalforbud som gjelder mot bygging og fradeling i 100 m-beltet langs sjøen.

Både kommunedelplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner er viktige i hensynet til landskap/kulturlandskap, da de er med og bestemmer utviklingen og ofte kan berøre viktige landskapsverdier. Det kan være aktuelt å lage egne kommunedelplaner for geografisk avgrensa landskap eller på bestemte tema, som landskap. For informasjon om disse plantypene i temaet plan-  og bygningsloven (se under) og nevnte veileder (DN og RA 1996).

Konsekvensutredninger er integrert i saksbehandlingen etter Pbl.

Landskapsverdier kan på et selvstendig og faglig grunnlag være avgjørende i en plansak. I noen fagmiljøer hersker det et strengt formfaglig og estetisk syn på byggverk og omgivelser. DN mener at den brede landskapsforståelsen som omfatter både natur-, kulturinnhold og landskapsbilde bør være grunnlaget.

• Gå til Plan- og bygningsloven
• Les om Plan- og bygningsloven i forvaltningshåndboka
• Les om Plan- og bygningsloven på dirnat.no

Naturvernloven

Bruk av naturvernloven gir vern mot fysiske/tekniske inngrep. I forbindelse med vern av store landskapsvernområder er det flere steder vernet eller foreslått vernet kulturlandskap som f.eks. setergrender, ofte i drift. Den landskapstypen og det biologiske mangfoldet som følger av tradisjonell seterdrift, begynner å bli et sjeldent innslag i norsk natur. Det er derfor viktig å verne mot omdisponeringer av arealer som kan forringe verneverdiene. Vernet pålegger imidlertid ikke opprettholdelse av drift, selv om det er målet, og vern etter naturvernloven har derfor ført til gjengroing i mange tilfeller og forringelse av naturverdiene. Det skyldes særlig manglende økonomiske midler til å følge opp forvaltningsplaner og skjøtselsplaner.

Vern av kulturlandskap  ved hjelp av naturvernloven kan være aktuelt i enkelte tilfeller der det biologiske mangfoldet er av en slik karakter at det kvalifiserer til vern. Mange av de edelløvskoger, myrer, våtmarker og sjøfuglområder som er vernet gjennom de tematiske verneplanene, er kulturlandskap, da de gjennom lang tid har vært påvirket av f.eks., slått, beite, brennin, styving eller egg- og dunværsdrift. Opprettholdelse av drift og/eller skjøtsel er imidlertid ikke sikret gjennom naturvernloven.

• Gå til Naturvernloven (ekstern lenke)
• Les om Vern av natur i forvaltningshåndboka
• Les om Naturvernloven på dirnat.no

Kulturminneloven

Kulturminneloven slår fast at det er et nasjonalt ansvar å ivareta kulturminner og kulturmiljøer, både som del av kulturarven og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltningen.

Når det gjelder skjøtselstiltak som skal utføres av grunneier eller andre frivillige bør disse forankres i privatrettslige avtaler. Verken i Pbl eller i særlovene gis det anledning til å pålegge skjøtsel, men kulturminneloven gir myndighetene adgang til å gå inn i områder og gjennomføre skjøtselstiltak (KML §21).

• Gå til Kulturminneloven (ekstern lenke)
• Les om Kulturminner i forvaltningshåndboka

• Gå til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket SMIL 
• Gå til Statens landbruksforvaltning 
• Les om Jordbruk i Forvaltningshåndboka
• Les om landbrukets tilskuddordninger på LMDs og SLFs hjemmesider 
• Les om miljøvernmyndighetenes tilskuddsordninger 

• Gå til miljøprogrammene i landbruket 
• Les om Jordbruk i Forvaltningshåndboka

Stedfestet informasjon
Det finnes etterhvert mye stedfestet informasjon, om landskap og natur i bestemte verdisatte områder, men ikke om alle typer landskap og dets verdier. I AREALIS er det samlet ulik informasjon som finnes i ulike baser, mye av dette angår landskap og kulturlandskap og verdier i landskapet. Kommunen må selv innhente den informasjonen som finnes og er relevant, samt hente inn ny kunnskap der det er nødvendig i forbindelse med en kommuneplan, reguleringsplan, byggesak etc.

• Gå til AREALIS

Aktuelle datasett i Naturbasen

• ulike naturtyper fra kartlegging av biologisk mangfold i kommunene, dvs. kartfestede områder som er svært viktige og viktige for biologisk mangfold (A- og B-områder), herunder områder fra den supplerende kartleggingen av biologisk mangfold i kulturlandskapet (Nasjonalt program for kartlegging og overvåking) 
• verdifulle kulturlandskap fra Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap
• verna områder
• friluftsområder
• artsdata

En samlet oversikt over kartfestede verdifulle områder i kulturlandskapet som finnes i naturbasen finner du her.    LINK!                                                                  Denne omfatter naturtyper i kulturlandskapet, eks. slåttenger, hagemark, naturbeitemarker, grotter, parker etc. samt verdifulle kulturlandskap fra Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap.

• Gå til Naturbasen
• Gå til Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap
• Gå til status over data i naturbasen.Velg først evt fylke og datasett og du får deretter opp en status for fylke/datasett. Deretter kan du gå videre til den enkelte SOSI-fil å få opp den informasjon som ligger inne i basen.
• Gå til Miljøstatus i fylkene og Norge og på Fylkesmennenes hjemmesider, for mer informasjon om kulturlandskap og Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap.

Eksempel på helhetlig strategi for forvaltning av jordbrukets kulturlandskap
Kommunene har vesentlige oppgaver både i forhold til jordbruksnæringen og miljøvern. Det er derfor viktig at kommunene har god oversikt over det virkemiddelsystemet som er tilgjengelig. En helhetlig strategi for forvaltning av jordbrukets kulturlandskapet kan bygges på tre landskapsnivåer hvor virkemidlene kan fordeles som følger:

1. Spesielt verdifulle områder;
   Pbl, natur- og kulturminneloven, Regionalt miljøprogram, RMP, spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap (SMIL), miljøplan trinn 2.
2. Områder med stor verdi for kulturlandskapet; Pbl, Regionalt miljøprogram, SMIL, miljøplan trinn 2.
3. Landbrukets ”hverdagslandskap” eller produksjonslandskap. Pbl, særlovene i landbruket, de nasjonale tilskuddsordningene, særlig det generelle areal- og kulturlandskapstillegget (AK) og beitetilskuddet (til inn- og utmark), miljøplan trinn 1.

• Gå til Plan- og bygningsloven (ekstern lenke)
• Gå til Naturvernloven (ekstern lenke)
• Gå til Kulturminneloven (ekstern lenke)
• Gå til Regionalt miljøprogram (ekstern lenke)
• Gå til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket SMIL (ekstern lenke).
• Gå til miljøplaner (ekstern lenke)
• Gå til vedlagte dokument (pdf-fil) kap 2 for å lese mer om:
  • En helhetlig strategi for forvaltning av jordbrukets kulturlandskap. Se s. 1-2.

• Asheim, V. 1978. Kulturlandskapets historie. Universitetsforlaget. Oslo
• Bruun, Magne 1996. Landskapsbildet i norsk naturforvaltning. Inst. for Landskapsplanlegging, NLH-Ås.
• Bruteig, I. Austrheim, G & Norderhaug, A. 2003. Utgreiingar i samband med ny rovviltmelding. Beiting, biologisk mangfold og rovviltforvalting. NINA fagrapport 071.
• Det sentrale utvalget for nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap 1992-93. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Norge. Flere håndbøker (7) om metodeopplegg og vegetasjonstyper i Agder, Midt-Norge, Nord- Norge, Vest-Norge, Øst-Norge. DN og NINA.
• DN 1994. Verdifulle kulturlandskap i Norge. Mer enn bare landskap. Sluttrapport fra det sentrale utvalget for nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap.
• DN og RA 1996. Kulturlandskapet i kommuneplanleggingen. En veileder med eksempler fra norske kommuner.
• DN og RA 2002. Status rapport nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap.
• DN og RA 2005. Strategi for arbeid med landskap.
• Eggen, M. (red.) m.fl. 1999. Landskapet vi lever i. Festskrift til Magne Bruun. Norsk arkitekturforlag.
• Ekstam, U. & Forshed, N. 1992. Um hävden upphôr. Naturvärdsverket, Värnemo.
• Ekstam, U. & Forshed, N. 1996. Äldre fodermarker. Naturvårdsverket förlag
• Ekstam, U. & Forshed, N. 2000. Svenska naturbetesmarker – historia och ekologi. Naturvårdsverket förlag.
• Ekstam, U. & Forshed, N. 2002. Svenska alvarmarker – historia och ekologi. Naturvårdsverket förlag
• Elgersma, A. og Asheim, A. Landskapsregioner i Norge –landskapsbeskrivelser. NIJOS rapport 2/98.
• Emmelin, L. m fl. 1990. Landbrukspolitikk og miljø. Landbruksforlaget.
• Emmelin, L. og Brusewitz 1985. Det föranderlige landskapet- Utveckling och framtidsbilder. LTs forlag. Stockholm
• Framstad, E. og Lid, I. B. (red.) 1998. Jordbrukets kulturlandskap. Forvaltning av miljøverdier. Universitetsforlaget.
• Fremstad, E. og Moen, A, (red,) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot.Ser.2001-4:1-231.
• Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune 1995. Verneplan for kulturmiljø.
• Haaland, S. 2002. Fem tusen år med flammer. Det europeiske lyngheilandskapet. Fagbokforlaget.
• Heiberg, E. 1999. Planlegging i kulturlandskapet – når bruk og vern skal kombineres. Landbruksforlaget.
• Jones, M. 1991. Vedlegg 3: Kulturlandskapet - begrepsdrøfting. I Miljøhensyn i jordbrukets kulturlandskap. Måldokument for NLVF/NMFs forskningsprogram om kulturlandskap 1991-1995. NLVF-publikasjon 4/91. Ås
• Jordal, J.B. 1993. Sopp er ålreit. Sopp som indikator på verdifulle beite- og slåttemarker. Hefte. DN.
• Jordal, J.B. 1997. Sopp i naturbeitemarker i Norge. DN-utredning 1997-6.
• NIJOS 1998. Arealbeskrivende landskapskartlegging, Håndbok i landskapskartlegging ved bruk av Digitalt Markslagskart. Rapport 10/98.
• Norderhaug, A. 1996. Hay Meadows: Biodiversity and Conservation. Department of Systematic Botany, University of Gøteborg, Sweden.
• Norderhaug, A. m.fl. (red.) 1999. Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget, Oslo.
• Norderhaug, A.Sickel, H. 2002. Levande stølar og kulturlandskap. Sluttrapport til Norges forskningsråd og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond.
• Nordisk Kulturlandskapsforbund 2000. I ærfuglens rike. Nordisk bygd nr.15.
• Nordisk Ministerråd 1987-6. Biotoper i det nordiska kulturlandskapet.
• Nordisk ministerråd Miljørapport 1987-3. Natur- og kulturlandskapet i arealplanleggingen.
• Nordisk Ministerråd 1989-5. Biotopvern i Norden. Rekommendationer för kulturlandskapet.
• Nordisk Ministerråd 1992. Kulturlandskap og jordbruk. Virkemidler rettet mot kulturlandskapet i Norden.
• Nordisk ministerråd 1999. Markanvändingsformer och vegetationstyper i nordiske odlingslandskap. Tema Nord 1999:555.
• Nordisk ministerråd 2003:550. Nordens landskap. Forprosjekt for oppfølging av den europeiske landskapskonvensjonen.
• Nordisk ministerård 2004. Fager er lien. Fair is the blooming meadow. Traditional rural landscapes and biotopes - management in the nordisc and Baltic countries. Tema nord 2004:564
• Pettersson, B. (red.) m.fl. 2001. Människan och naturen. Etnobiologi i Sverige 1. Wahlstöm & Wistrand.
• Riksantikvarieämbetet 2001. Landskap i fokus. Utvärdering av metoder för landskapsanalys.

Andre aktuelle lenker:

• Etablering av museumsnettverk for kulturlandskap (ekstern lenke)
• Prosjekt kulturlandskap i Kenozero nasjonalpark, Russland. Rapport fra initialfasen

Tilbake til hovedside Naturforvaltning i kommunene.