Direktoratet for naturforvaltning

Børgefjell nasjonalpark byr på mange mektige sanseinntrykk. I vest finner du høye tinder og djupe daler med botnbreer og fjellvatn, i sør er det flere ville stryk og vakre fosser, mens de østre delene har mer runde topper og vidstrakte heier. Er du interessert i jakt og ørretfiske, byr Børgefjell på mange muligheter. I Børgefjell kan du også møte fjellreven, det mest trua pattedyret i Norge.

Les om:
• Naturopplevelser	• Landskap	• Fugleliv	• Dyreliv	• Planteliv	• Historie

Fjellrev. Foto: Olav Strand, NINA
___________________________________________________________________________________

Naturopplevelser:

Børgefjell er ikke stedet for dårlig tid

Skal du oppleve Børgefjell nasjonalpark fra innsida, bør du sette av noen dager. I tillegg til den tida du har tenkt å bruke i nasjonalparken, bør du beregne en dag på å komme deg inn, og en dag på å komme deg ut.

Snarsint vær

Været kan skifte fort, så sørg for å ha godt med klær og ordentlig utstyr. I vest og sør kommer det mye nedbør, i nordøst skjermer fjella delvis for nedbøren. Vintrene kan være harde med streng kulde og mye snø. Ofte legger snøen seg i oktober, og i de høyereliggende områda kan den bli liggende til langt ut på sommeren.

Ikke tilrettelagt for turisme, men fint til tur

I Børgefjell er du stort sett alene med naturen og opplevelsene. Du finner lite som er tilrettelagt i form av hytter, broer eller merka stier.

Høstkveld i Børgefjell nasjonalpark.
Foto: Torbjørn Moen/Norsk Bildebyrå.

Børgefjell er et eldorado for ørretfiske med sine mange elver og vatn.

Det er lov til å jakte i nasjonalparken, men i kjerneområdet er elgjakt forbudt.

Du kan gå hvor du vil i nasjonalparken, bortsett fra i et område øst for Namsvatnet. Der er det ferdselsforbud i perioden da gåsa skifter fjær, fra 20. Juni – 25. Juli.

Landskap:

Fra myr til tinder

Børgefjell nasjonalpark strekker seg fra 270 til 1699 meter over havet. Vann, elver, myrer, ur, heier, fjell og tinder er noe av det Børgefjell byr på.

Tinder i vest

I vest finner du de høye tindene. Berggrunnen her er for det meste av mørk granitt, Børgefjellsgranitt, som gir landskapet et ødslig preg. Det er her du finner nasjonalparkens høyeste fjell, Kvigtinden, som kneiser hele 1699 meter over havet. Andre steder, som i Rainesfjelltrakten, finner du grovsteina, vegetasjonsløs ur. Bunnmorene dekker store deler av landskapet.

Ikke bare steinørken

Slake linjer, lavere høyder og vide daler med frodige lier preger det gjestmilde og lettgåtte terrenget i andre deler av nasjonalparken. Berggrunnen her gir grunnlag for frodig vegetasjon og et rikt plante- og dyreliv. Her er myrene et viktig trekk i landskapet.

Mange vatn

Storfossen. Foto: Torbjørn Moen/Norsk Bildebyrå.

De mange små og store vatna gir Børgefjell sitt særtrekk. De største vatna er Simskardvatnet og Orvatnet.

Vassdraga er varierte – fra det store, men rolige, Orvassdraget og den majestetiske Storfossen i Jengelvassdraget til de små fjellbekkene som du finner overalt i nasjonalparken.

De kjente elvene Namsen og Vefsna har begge utspring i Børgefjell.

Fugleliv:

Fuglenes fjell

Kongeørn. Foto: Lars Løfaldli

Landskapet i Børgefjell er flott for fugler. Mange vassdrag, store vierkratt og starrmyrer gir gode leveforhold og fungerer som et velfylt matfat.

Fugl som er knytta til våtmark trives spesielt godt. Omkring Tiplingan og nedre del av Simskardelva er fuglelivet særlig rikt.

Den vanligste rovfuglen i nasjonalparken er fjellvåken, men også snøugla, den mektige kongeørna og andre rovfulger hekker her. Kombinasjonen av fine hekkeplasser og god tilgang på mat gjør at de trives godt i Børgefjell.

Dyreliv:

Få, men kraftfulle dyr

Fjellreven er Børgefjells særmerke. Foto: Gunnar Rofstad.

Børgefjells særmerke er fjellreven, Av de større rovdyra er jerven mest tallrik, men både gaupe og bjørn kommer innom som streifdyr.

Av de små rovdyra er rødrev, snømus, mår og røyskatt vanlig, mens du en sjelden gang kan se oter.

I skogsområda, og av og til på fjellet, kan du møte elgen. Elgen er freda fra jakt i deler av nasjonalparken.

Haren er vanlig, og ekorn finnes i barskogområdene. Bever kan du treffe i Orvassdraget. I tillegg er det flere ulike smågnagere, blant andre lemen.

Tamrein

Hele nasjonalparken brukes til tamreindrift. De vestre, østre og sørlige delene brukes i hovedsak som beite i sommerhalvåret. De nordlige områdene er helårsbeite. Lengst i øst kommer det tamrein inn fra Sverige.

Fjellreven klamrer seg til livet

Går du på tur i Børgefjell kan du faktisk møte på fjellreven. Hvis du er heldig. Da skal du nyte øyeblikket, og gå rolig videre. Den trenger all ro den kan få.

Fjellrevbestanden har ikke tatt seg opp siden den ble fredet i 1930. I dag finnes det bare noen få dyr igjen, og det er kun Børgefjell som har en tilnærma levedyktig bestand.

Nær utryddet av jakt

Det var jakt som nesten utrydda fjellreven. Omkring år 1900 fanget jegere ca. 2000 fjellrev i året. Og prisen på skinnet var svært god. Det var ikke uvanlig å få en årslønn for ett skinn.

Planteliv:

Karrige kår for planter

Myrlandskap med furu, sør i nasjonalparken - Copyright: Kristin S. Karlsen

Myrområde med furu. Foto: Kristin S. Karlsen

Det er registrert omkring 300 plantearter i Børgefjell. Det meste av skogen er bjørk. Bare ved Namsvatnet, I Namskroken og Simskardet er det granskog av betydning. Furua finner du spredt på tørre rabber og på myrene i de lavere områdene.

Over skoggrensa, mellom 500 og 600 m.o.h., dominerer heivegetasjonen. Her kan du gå timevis i starr og blåbærhei. I de mange vierkratta er det et yrende liv.

Børgefjell har mye myr. Her finner du rome, blåtopp og bjønnskjegg som gjør myrene faste å gå på.

Historie:

Spor av mennesker

Helt fram til starten av 1900 tallet var det samene som rådde grunnen i Børgefjell. Samene har drevet reindrift i området i minst 500 år.

Lille Kjukkelvatnet. Kvigtind i bakgrunnen.
Foto: Torbjørn Moen/Norsk Bildebyrå.

Både innenfor nasjonalparken og i grenseområda rundt er det mange samiske kulturminner i form av boplasser og fangstanlegg. De første bureisingsbruka i området kom rundt århundreskiftet mellom 1700 og 1800, og den norske bosettinga skjøt fart utover 1800-tallet.

De første bruka kom da det var knapphet på jord andre steder. I 1932 innstilte Den norske turistforening på at Børgefjell skulle bevares som villmark, uten hytter og merka stier. Det er en av grunnene til at Børgefjell ikke har blitt et utpreget turistområde.