De første brukerne av området var jegere og fangstfolk som fulgte flokkene av villrein for nærmere 6000 år siden. Pilegrimsleden, middelalderens hovedferdselsåre mellom Østlandet og Trøndelag, byr på flotte natur- og kulturopplevelser.

Berggrunnen forvitrer lett og gjør sitt til at området har et svært rikt planteliv. Du finner så og si alle norske fjellplanter i området. Noen av dem er svært sjeldne og sårbare for klimaendringer.

Naturopplevelser:

Jakt og fjellvandring

Dovre nasjonalpark og den nordlige delen av Rondane er viktige leveområder for villrein. Jakt var en livsbetingelse for de første menneskene som levde her. Jakt på villrein er fortsatt en viktig del av bygdekulturen. I nasjonalparken finner du også jaktbart småvilt som lirype, fjellrype og hare.

Sårbar villrein

Villreinen i området er svært sårbar for forstyrrelse, særlig om vinteren og våren. Gå derfor helst etter de merkede stiene, selv om det ikke er noe ferdselsforbud i nasjonalparken. Stiene ligger der det er naturlig å vandre, og lar deg oppleve en unik og intakt villmark. DNT har en merket sti fra Gautåseter til Grimsdalshytta. Videre er Pilegrimsleden fra Tofte til Hjerkinn godt merket.

Kle deg godt!

På ski i Dovre nasjonalpark. Foto:Erik Stabell

Området er vennlig, åpent og enkelt å gå i. Det kommer relativt lite nedbør, men det kan bli kaldt. Selv på sommerstid kan gradestokken krype under nullpunktet. Så kle deg etter forholdene. Av hensyn til dyrelivet er det utvidet båndtvang i området fra 1. mars til 20. august.

Landskap:

Den næringsrike villmarka

Dovre nasjonalpark utgjør et sammenhengende villmarkspreget område fra Grimsdalen i sør til E6 over Dovrefjell i nord. Det aller meste av nasjonalparken ligger over tregrensa. I høydelaget fra 1100 moh. og opp til 1700 moh. er toppene myke og runde. Rundt de høyeste toppene har landskapet et nærmest arktisk preg, med spor etter permafrost.

Smeltevannsavsetninger

Området fikk sin form da innlandsisen smeltet bort for ca 10 000 år siden. Innlandsisen la seg til ro og avsmeltingen foregikk vertikalt. Det kan du se av de tallrike smeltevannsløpene som ble dannet mellom fjellsidene og restene av innlandsisen etter hvert som den smeltet ned.

Nedsmeltingen frigjorde store mengder smeltevann, som førte til karakteristiske avsetninger langs og under brekanten, og i hulrom under isen. Eksempler på dette er de markerte smeltevannsterrassene med dødisgroper og langstrakte rygger (eskere) av sand og grus.

Næringsrike bergarter som grønnstein og svart fylitt gir det morenepregete jordsmonnet rikelig med plantenæringsstoffer. Sammen med smeltevannsavsetningene og klimautviklingen etter istiden har dette gitt grunnlaget for plante- og dyrelivet i området.

 
Særpreget landskap på Dovre. Foto: Laurits Sønstebø

Planteliv:

Fjellplanter

Dovre nasjonalpark er et kjerneområde for norske fjellplanter. Nasjonalparken har de eneste sørnorske fjellforekomstene av finnmarksrørkvein og store mengder stivsildre og grynsildre.

I tillegg finner du både dovrevalmue og dovreløvetann.

Issoleia er karakteristisk for de høyeste toppene, mens mogopen er først ute om våren - lenge før de første fotturistene kommer til området. 

Myrer med permafrost

I Dovre nasjonalpark finnes noen av de sørligste palsmyrene i Norge. Ei palsmyr består av torvhauger med permafrost – dvs at myra er frossen hele året. Den klimaendringen vi opplever nå gjør at palsmyrene er truet av nedsmelting.

Fugleliv:

I det tørre, ørkenpregete og delvis arktiske landskapet kan du finne boltit og fjellerke, som er karakteristiske for deler av nasjonalparken.

Heilo. Foto: Per Jordhøy

Er du heldig, kan du også se fjæreplytten på de høyeste toppene. Vil du oppleve disse artene, bør du besøke nasjonalparken tidlig på sommeren. De få vatna og myrene i nasjonalparken har et rikt fugleliv. Her finner du bl. a. svømmesnipe, småspove, sandlo, rødstilk, bergand, toppand, svartand, sjøorre og lappspurv. Du kan se trane og myrhauk langs veiene gjennom Grimsdalen og ved Dovrefjell. I gode smågnagerår er jordugle og fjellvåk også vanlig over store deler av nasjonalparken. Hver vår og høst trekker store flokker av kortnebbgås og storskarv over området.

Dyreliv:

Opprinnelig villrein fra istida

Dovre er et av leveområda for siste rest av opprinnelig vill fjellrein i Europa. Villreinstammene i regionen var tidligere samlet og vandret årlig fra vinterbeita i Rondane over Dovre til kalvingsområdene i Sunndalsfjella.

Bebyggelse, veger, jernbane og kraftutbygging har delt områda slik at det nå er begrenset kontakt mellom de ulike stammene.

Villreinen er en viktig del av fjelløkosystemet, sammen med andre arter. Jerven har vært borte fra området, men er nå tilbake. Kongeørn og jaktfalk har vært her hele tiden, og du kan finne rester etter fjellrevhi og hekkeplasser for snøugle.

Hva gjør du om du møter villrein?

Reinen frykter instinktivt mennesker. Den er mest vàr fra rundt påske til tidlig på sommeren, da den er svekket etter vinteren og kalvene er små.

Ser du villrein bør du bruke terreng og vindretning for å holde avstand. Kommer du nærmere enn 500 - 600 meter, vil reinen flykte, og da flykter den opptil 3 - 4 km. I åpent lende kan reinen oppdage deg på lang avstand, med syn, hørsel eller lukt. Bruk de merkede stiene for ikke å stresse villreinen unødig.


Villreinflokk. Foto: Laurits Sønstebø

Historie:

6000 år gamle spor etter mennesker