I indre Troms, langt inne i grenselandet mot Sverige, lever et mangfold av planter og dyr i en av Nord-Norges mest varierte villmarker. Her er et variert landskap med furu- og bjørkeskog, høgfjell, vann og myrer. Området har en rik fjellvegetasjon med bl.a. store mengder kantlyng og lapprose. Øvre Dividal er leveområde for flere arter av våre store rovdyr, og dette er framfor alt jervens rike.
Variert landskap i Øvre Dividal Nasjonalpark. Foto: Fylkesmannen i Troms.
________________________________________________________________________________
Naturopplevelse:
Langs Nordkalottruta
|
Fiske. Foto: Rune Knudsen.
|
Den vakre Nordkalottruta gjennom Norge, Sverige og Finland går gjennom nasjonalparken. I tillegg går et nett av stier mellom Troms Turlags selvbetjente hytter i og rundt parken. I tillegg til fjellvandring kan du fiske etter ørret, røye, harr, gjedde og lake i de mange grunne og fiskerike vatna i nasjonalparken. Det er også muligheter for å jakte bl.a. hare, rype, rødrev og mink. Husk fiskekort og jaktkort. |
Landskap:
Et stykke typisk innlandsnatur
|
Bratte vinterfjell. Foto: Rune Knudsen.
|
Øvre Dividal nasjonalpark representerer et stykke typisk innlandsnatur i den nordlige landsdelen. Landskapet veksler fra bratte fjell og dype elvekløfter til åpent, viddepreget landskap med slake dalsider og mykt avrunda fjellrygger og topper. Et berggrunnslag med konglomerat, sandstein og skifere er typisk for området og har fått navnet dividalsgruppen. |
Laget ble dannet for 600 millioner år siden og ligger mellom grunnfjellet og et lag med yngre dekkbergarter. I fjellskrenter, som på Bumannsberget, er lagene godt synlige. Innlandsisen, som dekket alle fjellene i området, etterlot seg store steinblokker på flere fjelltopper. Ved varden på toppen av Jerta ligger ei rød granittblokk som stammer fra Sverige. Isens bevegelser skapte også Skakterdalsjuvet som et storslagent sluttprodukt.
Planteliv:
Øvre Dividal nasjonalpark preges først og fremst av fjellnatur. Fra daler med frodig bjørkeskog og gammel furu er vegen kort til det vidstrakte høyfjellet med åpne daler og krokete fjellbjørk. Vekstsesongen her nord er kort, men en variert berggrunn bidrar til en fjellvegetasjon med hele 315 registrerte høyere plantearter. Blant dem er den lille rhododendron-arten lapprose. Kantlyng, en art som vokser bare nord i landet, finnes i store mengder. Dalbunnen på begge sider av Divielva har et spesielt rikt mangfold av arter knyttet til både gammelskogen av furu og av gammelskogen av løvtre. Mange sjeldne arter av både lav, sopp og biller lever i dette området. 50 av dem er rødlistearter.
Dyreliv:
Blant jerv og andre store rovdyr
I det varierte landskapet finnes et artsrikt dyreliv. Nasjonalparken er med på å sikre leveområder for våre store rovdyr. Øvre Dividal har en felles bjørnebestand med områder på svensk side, og nesten årlig observeres det binne med unger. Området har også faste bestander av fjellrev og gaupe, og det forekommer streifdyr av ulv. Jervebestanden i området er blant de tetteste i Nord-Europa. Det finnes mange tradisjonsrike yngleplasser for jerv, og jerven yngler årlig i nasjonalparken. I den snøfrie delen av året er jerven allsidig i kosten, men i vinterhalvåret er den viktigste føden reinsdyr.
Historie:
Sameland med lange tradisjoner
Det samiske ordet “dievva”, som betyr rundaktig og tørr haug, er opprinnelsen til Dividal-navnet. I utallige generasjoner har samene brukt området som i dag er nasjonalpark. Det finnes mange samiske kulturminner her, alt fra før-kristne offerplasser og kjøttgjemmer til gammer og reingjerder av nyere dato.
På slutten av 1700-tallet kom nybrottsfolk fra Østerdalen, Gudbrandsdalen og Helgeland, og disse ble de første fastboende nordmenn i indre Troms. På samme tid innvandret folk fra Tornedalen i Sverige. Innvandrerne slo seg først ned i hoveddalene i lavlandet, og Dividalen ble bosatt nokså seint. Den øverste gården i Frihetsli ble rydda i 1844.
Stort sett var forholdet mellom folkegruppene godt, men konflikter mellom “døler” og samer forekom. De norske bosettingene innskrenket områdene samene hadde fra gammelt av, og mange flytteveger måtte legges om. I dag har rein fra de svenske samebyene Lainiovuoma og Saarivuoma sommerbeiter i nasjonalparken.
English
Utskrift
