Bjørkeskog. Foto: Dagfinn Skjelle.

_________________________________________________________________________


Naturopplevelse:

Fjellvandring, jakt og fiske

Øvre Anarjóhka nasjonalpark er lite tilrettelagt for friluftsliv, men det finnes likevel turmuligheter. I tillegg kan du fiske. Personer bosatt utenfor Finnmark må ha fiskekort. Elva Anarjóhka er lakseførende og krever eget fiskekort for Tanavassdraget. Jakt og fangst på rype, hare, rødrev og mink er kun tillatt i f.m. lovlig reindrift. 

Landskap:

Myr, vann og skogløs vidde

Den vestlige delen av nasjonalparken ligger høgere enn den østlige og derfor er landskapet her mer preget av høgfjell med stein, lyng og myr. Bare rundt bekker og vann vokser en lav bjørkeskog. I Øvre Anarjóhka er det myrområder som ofte kan være flere kilometer lange, og vanskelige for folk å krysse. Nasjonalparken har over 700 store og små vann, og mange store elver starter sitt løp her inne på vidda. Det største vannet er Gavdnjajávri ved Anarjóhkas øvre kilder.

Øvre Anarjóhka har et typisk kontinentalt klima med tørre somrer og svært kalde vintrer. Geologisk preges nasjonalparken av to ulike formasjoner. I vest finnes et surt og næringsfattig felt som gir dårlig jordsmonn for planter. Lengre øst dominerer den såkalte Karasjok-formasjonen med basiske bergarter som danner grunnlag for en mer artsrik vegetasjon.

Planteliv:

Mange østlige planter

I Øvre Anarjóhka er det over 100 kvadratkilometer furuskog som for det meste er ren urskog. På grunn av det kalde klimaet her oppe er furuas vekst svært langsom og trærne blir derfor småvokste og kvistrike. Grana finnes to steder i nasjonalparken i små mengder, og er derfor sjelden og sårbar. Bjørka i Øvre Anarjóhka er småvokst, krokete og vokser spredt over et stort område. Bunnsjiktet i bjørkeskogen består av mye lav, og disse områdene er derfor svært viktige for reinen om vinteren.

Øvre Anarjóhka har sterke innslag av såkalte Sibir-arter. Ofte dreier dette seg om storvokste urter som storveronika, sibirturt, finnmarksfrøstjerne, russefrøstjerne og lappflokk. Langs kilder og andre fuktige lokaliteter kan man finne lappsoleie og dvergmaigull, og på grasmyrene den rustrøde brannmyrullen.

Fugleliv:

Sjeldne østlige arter

Fuglelivet i Øvre Anarjóhka er rikt og med innslag av sjeldne østlige arter. I furuskogene finner man gjerne rødstjert, granmeis og lappmeis. Tretåspett og lavskrike samt fjellvåk, kongeørn og jaktfalk er det også mulig å treffe på i nasjonalparken. Dvergfalk kan også forekomme. Myrene byr på gode habitater for vadere. Grønnstil, rødstilk, småspove, lappspove og kvartbekkasin er alminnelige, og sotsnipa, som bare finnes i Finnmark, forekommer også.

Langs elvebreddene er det normalt å finne fossekall, linerle, temincksnipe og sandlo, mens man i vannene kan se storlom, krikkand, kvinand, havelle, svartand sjøorre og sangsvane. Øvre Anarjóhka har flere mindre spurvefugler som er sjeldne i Norge for øvrig. Gulerle, lappspurv, lappsanger og sivsanger er eksempler på slike. Hønsefugler som fjellrype og lirype finnes også i nasjonalparken, mens storfugl er mer sjelden.

Dyreliv:

En rik og mangfoldig fauna

Øvre Anarjóhka nasjonalpark har stor variasjon i landskapstyper og dyrelivet er derfor forholdsvis rikt. Det største pattedyret er elgen, men denne trekker stort sett til mer skogrike trakter utenfor parken om vinteren. I verneområdet er det 12 vinterbeiter av stor betydning for reindrifta, og fra november til og med april er det derfor reinen som dominerer suverent. Bjørnen har hi innen nasjonalparkens grenser, mens jerven bare er streifdyr.

Av mindre rovdyr er rødrev og røyskatt mest vanlig. Det finnes en rekke smågnagere i Øvre Anarjóhka. Lemen, markmus, fjellrotte og vånd er mest utbredt, men bestands-størrelsene varierer mye fra år til år. En karakterart for nasjonalparken er den typiske sibirarten rødmus. Området har forøvrig en stabil bestand av hare, og det finnes også et par spissmusarter.

Øvre Anarjóhka nasjonalpark har mange fiskeslag. Laks, ørret, røye, trepigget stingsild, harr, sik, gjedde, abbor, lake og ørekyt er vanlige. Den mest sjeldne arten er trolig røya som bare finnes i ett vann.

Historie:

Samenes domene i uminnelige tider