I de bratte skråningene under Ormtjernkampen står de store, gamle grantrærne til de faller overende. Ingen rydder opp i skogen - og råtnende trær ligger spredt omkring. I dette miljøet finner mange fuglearter både bolig og mat. I deler av området finnes også rik undervegetasjon, med planter som liljekonvall og den sjeldne arten skjeggklokke.
Nasjonalparken har et alpint klima med kjølige somrer og kalde vintrer. Kombinert med en middels årsnedbør gir dette høg luftfuktighet som gjør at mose, lav og sopp gror godt på bakken og på trærne.
_________________________________________________________________________
Naturopplevelse:
Tur i skogen
Ormtjernkampen er ikke spesielt tilrettelagt for friluftsliv. Det er likevel mye lettgått terreng, og nasjonalparken er såpass liten at du lett rekker over det vesentligste på en dag. Den tetteste granskogen kan likevel være vanskelig framkommelig. Noe fisk finnes i og ved Ormtjernet. Husk fiskekort.
Landskap:
Typisk for det indre Østlandet
Ormtjernkampen er den minste av nasjonalparkene våre. Den er et urskogområde i naturlig tilstand der planter og dyr får utvikle seg fritt. Nasjonalparken viser hvordan granskogen var på Østlandet før øksa gjorde sine innhogg.
|
Karakteristisk urskog. Foto: Dagfinn Clausen.
|
Landskapet i nasjonalparken skiller seg lite fra andre høgereliggende områder på det indre Østlandet. Fjellet Ormtjernkampen, som har gitt navn til nasjonalparken, stiger bratt opp fra Dokkvatnet, og strekker seg deretter sørøstover i en lang ås. På østsidene av denne fjellformasjonen er det stedvis både bratt og steinete, og det er her i dette området man finner den mest karakteristiske urskogen. |
Mellom Ormtjernkampen og fjellet Dokkampen nord i nasjonalparken ligger det brede og myrlendte Storskardet. Herfra åpner landskapet seg vest- og sørover. Ned mot Ormtjernsetrene er det et sammenhengende skogsbelte av bjørk og gran. I nasjonalparkens sørvestlige hjørne ligger områdets tredje fjelltopp Snæreskampen.
Planteliv:
Et mangfold - og 1 botanisk kuriositet
Barskogen dominerer totalt de lavereliggende delene av nasjonalparken. Først langt oppe i liene overtar smått om senn et relativt dårlig utviklet bjørkebelte som etterhvert glir over i snaufjell. Grana er nærmest enehersker i barskogbeltet. Den vandret inn i området forholdsvis seint, men fordi den er konkurransesterk fortrengte den bjørk og furu på de fleste steder der temperatur og fuktighet er gunstig. Bortsett fra på enkelte tørre lokaliteter er det i dag bare et og annet gammelt furutre tilbake i barskogsona.
Undervegetasjon som tåler skygge
Undervegetasjonen i granskogen består av et fåtall planter som, naturlig nok, tåler mye skygge. Blåbæra er et godt eksempel på en slik art, og den kan være ganske enerådende i store partier. På steder der det slipper inn noe mer lys dukker det gjerne opp andre arter som for eksempel blåklokke, gullris, skogstjerne og marimjelle. I den sørlige skråningen under Ormtjernkampens nordlige del blir det forholdsvis varmt og tørt, og her er det flere innslag av varmekjære lavlandsarter slik som markjordbær, bringebær, liljekonvall, kranskonvall, bakkesøte og hegg. Langs bredden av Dokkvatnet kan du sensommers se en særegen vegetasjon av gule og hvite blomster. Det er evjesoleie og sylblad som okkuperer strandsona etter hvert som vannstanden synker. Langs Dokkvatnet er det også vanlig å finne kastanjesiv og kongsspir.
Skjeggklokka – en botanisk gåte
Den vanligste undervegetasjonen oppe i bjørkeskogen, og da særlig på tørre lokaliteter, er gras, lyng, og bregner. På mer fuktige steder, som i de bratte liene ned mot Dokkvatnet og Ormtjernet, er det gjerne frodig høgstaudevegetasjon med
|
Sjeggklokke, en særegen og sjelden art. Foto: Erlend Vogt Enget.
|
turt, tyrihjelm, kvitsoleie, mjødurt, rød jonsokblom og skogrørkvein som vanlige arter. En helt særegen, sjelden art som gjerne finnes på åpne, solrike lokaliteter er Skjeggklokka. I Norge finnes denne slektningen av blåklokke bare noen ytterst få steder. De nærmeste voksestedene er i Alpene og Karpatene, og det er en botanisk gåte hvordan den har kommet seg hit. |
Næringsfattige myrer
Myrene inne i bjørkeskogen er forholdsvis næringsfattige med nøysomme arter som torvmose, starr og myrull. Langs bekkene ned mot Ormtjernsetrene er jorda imidlertid mer mineralrik, og her finnes det også innslag av grasmyrer der mer krevende arter som fjelltistel, bjønnbrodd, blåtopp, flekkmure, svarttopp og gulsildre trives. Vegetasjonen i nasjonalparkens høgfjellsområder er jevnt over preget av krypende dvergbjørk og ulike lyngarter. På vindutsatte lokaliteter er det dessuten gjerne innslag av reinmose og gulskinn.
Fugleliv:
Gode levekår for mange fuglearter
Ormtjernkampen nasjonalpark kan by på forholdsvis stor variasjon i naturtyper, og har derfor et rikt dyre-, og, kanskje spesielt, fugleliv. Granskogenes konglomerat av levende og døde trær byr på gode leveområder for mange fuglearter. En rekke spetter, meiser og troster er vanlige, og også rødstrupe, fuglekonge, grønnsisik og dompap. Litt mer sjeldne er ringdue, storfugl og rovfugler som hønsehauk, spurvehauk, dvergfalk og fjellvåk.
I bjørkeskogene er typiske fugler bjørkfink, rødstjert og gråsisik, mens rype og orrfugl er mer sjeldne. På myrene og ved tjern og småvann kan du ofte finne vadere som rødstilk, enkeltbekkasin og gulsnipe. Den vanligste anda er krikkand. Oppe på snaufjellet hekker det både heilo, heipiplerke og steinskvett. Mange fuglearter streifer i løpet av året innom Ormtjernkampen nasjonalpark. Trane er blant de vanligste, men også ravn og andre rovfugler kan observeres.
Dyreliv:
Rikt og variert
I skogene ned mot Dokkvatnet er det mye elg året rundt, og fra tid til annen streifer det innom både hjort og rådyr. Rovdyrene er representert med rødrev, røyskatt og mink som fastboende og gaupe, jerv og mår som streifdyr. Av andre fastboende pattedyr kan nevnes ekorn og hare samt en del arter smågnagere. Krypdyrene har sine representanter i verneområdet. Lange vintre til tross, finnes det både hoggorm og firfirsle. Av amfibier er bare frosken til stede, men den finnes til gjengjeld overalt der det er vann. Ørret og ørekyt går et stykke opp bekken fra Ormtjernet, for øvrig er det lite fisk i nasjonalparken.
Historie:
Uten spor av mennesker
Det er ingen spesielle spor etter menneskelige aktiviteter i Ormtjernkampen nasjonalpark. I tidligere tider beitet det husdyr i deler av området, og en viss plukkhogst til seterdrift, samt jakt og bærplukking, forekom ganske sikkert også.
English
Utskrift
