Skarvan og Roltdalen nasjonalpark inneholder et tilnærmet urørt fjell- og skogområde typisk for Trøndelag. Området er et av de største inngrepsfrie områdene i regionen, og inneholder en rekke interessante kulturminner, spesielt knyttet til kvernsteindrifta.
På vei mot Gjestådalen med Skarvan i bakgrunnen.
Foto: Erik Stabell.
________________________________________________________________________________
Naturopplevelser:
Gode forbindelser
|
Schultzhytta. Foto: Erik Stabell.
|
Trondhjems Turistforening startet sin virksomhet i området på 1920-tallet. Et nettverk av merkede ruter binder Roltdalen sammen med rutenettet til Nord-Trøndelag Turistforening og sammen med rutenettet i Sylan. Sentralt i nasjonalparken ligger Schultzhytta, den eneste betjente turistforeningshytta i området. Gode bestander av småvilt og de gode |
fiskevatna, gjør at området er mye brukt til småviltjakt og fiske. Det finnes også organiserte rideturer i området. Skiaktivitet er særlig knyttet til tida rundt påske.
Landskap:
En stor vegløs fjelldal
|
Skog og myrlandskap i Roltdalen.
Foto: Erik Stabell.
|
Roltdalen er en større øst-vestgående skogdal, der granskogen dominerer barskogen i området. Dalen er beskyttet av fjellmassiver som når over 1000 meters høyde. Nord i området dominerer Skarvan-massivet med høyeste topp på 1171 moh. Sør-sørøst i området ligger fjellrekka fra Fongen til Ruten, med Fongen som høyeste topp på 1441 moh. |
Plante- og dyreliv:
Verdifullt skogområde
|
Skog, myr og fjell. Foto: Erik Stabell.
|
Roltdalen er den største veiløse skog- og seterdalen i Sør-Trøndelag. Skogen er preget av tidligere bruk. Urskoglignende skogområder finnes likevel noen steder, med stor grov skog og trær på over 200 års alder. Skogområdet i selve Roltdalen peker seg ut som det området som i botanisk sammenheng har størst verdi. Men området er også rikt på myrvegetasjon, |
da de klimatiske forholdene i Roltdalen har medført sterk forsumping av landskapet. Til sammen 20 av fugleartene som er observert innenfor området står på de nasjonale rødlistene.
Historie:
Bredt spekter av kulturminner
Nasjonalparken inneholder et bredt spekter av kulturminner og –typer, Kulturminnene vitner om at området har vært utnyttet på ulike måter av forskjellige folkegrupper gjennom lang tid. Du kan finne hustufter, jernvinneanlegg, samiske boplasser, dyregraver, kulturminner knyttet til kobber og kvernsteinsdrift, seterbebyggelse og ferdselsårer.
|
Kvernstein fra kvernsteinbruddet.
Foto: Erik Stabell.
|
Kvernfjellet i Selbu er det største kvernsteinsområdet i Norge. Driften startet en gang i middelalderen og pågikk helt til 1. verdenskrig. Stein fra området er sendt over hele landet og til utlandet. Kvernfjellet, Gruvfjellet og setervollene synliggjør på ulik måte områdets betydning for bygda Selbu i ulike perioder fra 1500-tallet og opp til våre dager. Gruvfjellet er et |
monument over kobberverksdriften under Selbu Kobberverks aktivitet i Roltdalen. Gruva var i drift – med noe avbrudd – fra 1713 - 1761. Det er også ei gammel gruve ved Litlklepptjønna i Meråker kommune.
Setervollene som ligger som lysninger innover hele Roltdalen viser omfattende utmarksbruk og en driftsform knyttet til flerseterbruk i fjellområdene. Gamle stubber og spor etter tømmerfløting på Rotla vitner om skogsdrift, og understreker bøndenes tidligere behov for å utnytte alle muligheter for å overleve. I perioden 1930 – 1947 var det omkring 200 – 600 storfe, ca 400 geiter og ca 400-500 sauer i Roltdalen. Før setring og beiting ble det utført markaslåtter. Mange setervoller brukes i dag aktivt i forbindelse med sau- og ungdyrbeiting.
Roltdalen er svært interessant i forhold til samiske kulturminner. Tydals-samene omfattet fra gammelt av tre grupper, som i dag er samlet i Essand reinbeitedistrikt. De vanligste kulturminnene er knyttet til boplasser, oppbevaringssteder og samleplasser for rein. Området brukes i dag til reinbeite fra siste halvdel av april til høsten/førjulsvinteren.
English
Utskrift
