I Junkerdal nasjonalpark er det ikke bare plantene og dyrene som lever, men også fjella. Samisk kultur og tradisjon har etterlatt en mengde spor og historier knyttet til området. I den gamle samiske kulturen hadde både planter, dyr og steder sjel og betydde mye i dagliglivet.
Landskapet gir livsgrunnlag til en svært artsrik flora med mange sjeldne planter. Hele området har vært svært viktig for å forstå innvandringen og utbredelsen av planter og dyr etter siste istid.
Solvågtind. Foto: Torbjørn Moen/Norsk Bildebyrå
________________________________________________________________________________
Naturopplevelser:
For kropp og sjel
Sammen med tilliggende fjellområder i Norge og Sverige er Junkerdal nasjonalpark et av Nordens største gjenværende villmarksområder. Her har du mulighet til lange, flotte turer.
|
Tur langs Junkerdalselva.
Foto:Vegar Pedersen/SNO
|
Landskapet er variert, og er like fint å gå i som å se på – sommer som vinter. Flate vidder, bratte bergvegger, virvlende elvestryk og høye tinder utfordrer både kropp og sjel. I tillegg vandrer du i et kjent samisk kulturområde, med mange kulturminner. Du finner flere merkede stier og løyper, og mange hytter, buer eller gammer. Argaladhytta i Skaitidalen har rykte på seg for å være Norges triveligste turisthytte. |
Jakt og fiske
Innenfor nasjonalparken finner du noen av de beste fiskestedene i Saltdalområdet. Du kan få både røye og ørret på kroken. Småviltjakt og elgjakt er også populært. Husk jakt- og fiskekort!
Landskapet:
Unike landskapsvariasjoner
|
Junkerdalsura.
Foto: Vegar Pedersen/SNO
|
Nasjonalparken ligger mellom Sulitjelma i nord og Junkerdal i sør. Hele området er preget av et svært variert landskap som ble formet under istiden for 10.000 år siden. Landskapet er interessant og viktig i geologisk sammenheng. |
Nord i nasjonalparken finner du et småkupert viddelandskap med mange små og store vatn. I de vestlige områda er fjellandskapet tilbaketrukket med flere mindre dalfører der vannet renner i retning Saltdal eller mot fjorden. I sør har landskapet et betydelig innlandspreg, med langstrakte u-daler mellom høyreiste fjellmassiv. De sentrale områda er vide og åpne med det store Balvatnet i midten. Solvågtind er høyreist, markert og majestetisk og er det mest karakteristiske fjellet i området.
Planteliv:
Sjeldne planter
Junkerdal nasjonalpark ligger i regnskygge i forhold til Svartisen, og har et forholdsvis varmt og tørt sommerklima. Klimaet og gunstig berggrunn har gitt livsgrunnlag til svært mange plantearter. Plantelivet i de østlige delene ble fredet allerede i 1928 og fredingen ble utvida i 1935.
I nasjonalparken finnes en rekke ”plantefjell” med stor botanisk rikdom. Flere av vegetasjonstypene er generelt sjeldne så som kantlynghei og reinrosehei med lapprose. Mange av plantene i nasjonalparken finnes ellers bare lengre nord, eller på andre kontinenter. Noen av spesialitetene er grønlandsstarr, tromsvalmue, halvkulerublom, svartbakkestjerne og fjellsolblom som alle har sin sørgrense her. Andre sjeldne planter i nasjonalparken er høgfjellsklokke, sølvkattefot, brann- og lodnemyrklegg.
Fjellsolblom. Foto: Fylkesmannen i Nordland
Dyreliv:
Verdifullt hekkeområde
Mange sjeldne og truede fugler hekker innenfor nasjonalparken, blant andre jaktfalk, kongeørn, smålom, storlom og havelle.
|
Elgku. Foto: Fylkesmannen i Nordland
|
Dyrelivet er mangfoldig på grunn av den rike vegetasjonen. Jerv og gaupe har fast tilhold her, og bjørnen streifer regelmessig gjennom området. Reinbeite foregår gjennom hele året.
Nasjonalparken har også forekomster av sjeldne dagsommerfugler som for eksempel polarblåvinge og heklagulvinge. |
Historie:
En samisk ”historiebok”
|
Foto: Fylkesmannen i Nordland
|
Junkerdal nasjonalpark er først og fremst samenes område. Reindriftsamene har holdt til i området fra 1500 – 1600 tallet, men det har foregått jakt og fangst i uminnelige tider. Det meste av kulturminner i nasjonalparken stammer fra samene: spor etter teltboplasser, gammetufter, hellere, fangstinnretninger og ildsteder. |
I skoggrensa finnes det også tufter etter fast samisk gårdsbosetting. Samene driver fortsatt reindrift her.
Det finnes også andre kulturminner i nasjonalparken, blant annet etter gamle utmarksslåtter, fiske, fangst, hogst og spor etter prøveskjerping og boring i mineralforekomster.
Balvatnet. Foto: Fylkesmannen i Nordland
English
Utskrift
