Saltfjellet–Svartisen er Norges mest variasjonsrike nasjonalpark. Fra den ville Nordfjorden i vest strekker parken seg via høge fjell og evig is til frodige fjellbjørkedaler med stilleflytende elver. Lengst øst går parken over i Saltfjellets åpne fjellvidder med store løsmasseavsetninger fra istida. Svartisen dekker 370 km2 og er Nord-Skandinavias største isbre. Kalkrik berggrunn gir en rik flora med flere sjeldne arter. I de tradisjonelle reindriftsområdene finnes en enestående samling av samiske kulturminner.
Høge fjell i nasjonalparken. Foto: Torbjørn Moen, Norsk Bildebyrå.
________________________________________________________________________
Naturopplevelse:
Variert tilbud
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark inneholder attraktive villmarksområder for friluftslivet. Det finnes organiserte tilbud om blant annet brevandring og grotting. For deg som vil vandre i fjellet, finnes en rekke merkede stier. Blant annet er den gamle ferdselsvegen mellom Rana og Salten i dag merket som turrute. Overnatting kan du finne på ubetjente turisthytter. Flere av dem er gamle tømmerhytter som disponeres av turistforeningen, eller gamle fjellgårder som er eid av staten og står åpne.
Saltfjellet er et ettertraktet område for jakt og sportsfiske. Nasjonalparken har fine ørret- og røyebestander, i noen fjelldaler er det bra med elg, og enkelte år er rypebestanden stor. Husk fiskekort og jaktkort.
Landskap:
Nord-Skandinavias største isbre
Svartisen dekker 369 km2 og er den største isbreen i nordlige deler av Skandinavia. Fra platåbreen beveger tallrike brearmer seg ned i daler hvor istungen smelter. Svartisen består av to atskilte breer: Vestisen og Østisen. Vesterdalen, som skiller de to breene, ble isfri for kort tid siden. Brelandskapet inneholder elvesletter med sand- og leiravsetninger som er under stadig forandring av breelvene. I enkelte brevatn kalver breen med dype drønn.
|
Fra Pikhågan.
Foto: Torbjørn Moen, Norsk Bildebyrå.
|
I sentrale deler av nasjonalparken preges berggrunnen mange steder av kalkstein. Gjennom årtusener har vannet trengt seg ned i sprekker i kalksteinen og tært opp og vasket ut utallige små og store grotter. Enkelte av disse er over 350 000 år gamle. Slike grotter og andre kalksteinsforekomster som er formet av vann, går under betegnelsen karst. Det mest |
varierte karstlandskapet finner vi i Pikhågan i Glomdalen. Store deler av nasjonalparken er så å si uberørt av tekniske inngrep.
Planteliv:
Sjeldne planter og frodige fjelldaler
Den kalkrike berggrunnen gir et rikt planteliv. Her vokser flere sjeldne eller kravfulle planter, bl.a. lapprose. Noen av artene finnes i store mengder – særlig er reinroseheienes størrelse imponerende.
|
Bredekfossen. Foto: Ansgar Aandahl.
|
I Stormdalen er det registrert ca. 250 høgere plantearter, og fjellbjørkeskogen her har en rik undervegetasjon av høge urter med uvanlig høg produksjon. Andre frodige fjelldaler er Tespdalen og Bjellådalen.
Saltfjellet virker som en barriere for flere plante- og dyrearter. I Nordland har grana lenge hatt sin naturlige nordgrense som |
skogdannende tre i Storlia naturreservat, men spredte enkelttrær over Saltfjellet tyder på at grana nå er i ferd med å krysse fjellet.
Dyreliv:
Fine ørret- og røyebestander
I noen fjelldaler er det bra med elg, og enkelte år er rypebestanden stor. Nasjonalparken har fine ørret- og røyebestander. Jerv og gaupe har fast tilhold i området.
Historie:
Gammel bruk av fjellet
Samene var de første som drev jakt og fangst på villrein på Saltfjellet. Blant kulturminnene etter samenes bruk av fjellet er gamle offerplasser, dyregraver og ledegjerder. De eldste av disse kulturminnene er fra ca. 800 e.Kr. Dagens tamreindrift har sine røtter fra 1500–1600-tallet. Lønsdalen er kjerneområdet for reindrifta, og her finner vi en samling kulturminner som er enestående i samisk sammenheng.
Det er også mange spor etter bureisingen i fjelldalene på 1800-tallet. Flere av fjelldalene er forlengst fraflyttet, men gamle fjellgårder og høybuer på glenner i bjørkeskogen minner oss fortsatt om bureisernes slit. På Saltfjellet er det spor etter flere ferdselsveger, bl.a. den gamle ferdselsvegen mellom Rana og Salten. Televerket startet i 1867 byggingen av telegraflinje langs denne. Steinhus ble ført opp, og seinere ble disse skiftet ut med tømmerhytter.
English
Utskrift
