Sølendet naturreservat ligger nær Brekken i Røros kommune i Sør-Trøndelag. Naturreservatet ble opprettet i 1974 og dekker i dag 3077 dekar. Sølendet er et av Norges største sammenhengende områder med rikmyr (kalkmyr). Rikmyr dekker omlag halvparten av arealet, og resten er hovedsakelig skogdekt eng og hei.
Naturgrunnlag
I overkant av de svakt sør- og sørøsthellende myrene fins mer enn 50 kilder med kalkrikt grunnvann. Det er disse kildene som har skapt rikmyrene på Sølendet. På grunn av det høye vanninnholdet i jordsmonnet er det lite oksygen tilstede til forråtnelsen. Døde planterester som ikke brytes ned akkumuleres derfor som torv.
Etter at vannet har passert myrene, samles det opp i bekker og sig. Disse følger så ”vassdalene” over sandmoene ned mot Glåma og Aursunden. Kilder, myr, bekker og sig danner på denne måten en fint utviklet enhet. Mesteparten av reservatet ligger på kalkholdig morene. Takket være siget fra kildene og den kalkholdige grunnen er plantelivet på Sølendet særlig rikt. I alt er det registrert om lag 270 karplantearter (høyere planter) innen reservatet. Det finnes blant annet 12 orkidèarter og minst like mange orkidèkrysninger. Flere sjeldne plantearter opptrer i store mengder.
Historikk
I flere hundre år, helt fram til 1950-åra, ble Sølendet brukt til utmarksslått. Bøndene fra Brekken slo myr og eng med ljå for å skaffe vinterfòr til husdyra. Sølendet ble også utnytta på andre måter. Det ble hogd ved, det ble sanka lauvkvist til dyrefòr i vårknipa og skåret never til taktekking. Den fattige heivegetasjonen ble av og til brukt til beite. Bark ble nytta til koking av bjørkelåg (næringsrikt vann til dyra) og til garving. Det ble også drevet småviltjakt og elgjakt.
Gjennom lang tid har plantelivet blitt tilpassa slåtten. Slik ble det karakteristiske slåttelandskapet til. Etter hvert som driftsformene i landbruket endra seg og utmarksslåttene opphørte, begynte de gamle slåtteområdene å gro igjen. Siden Sølendet ble verna, er det lagt ned mye arbeid i rydding og slått og i restaurering av bygninger.
Vitenskapelige undersøkelse
Vitenskapsmuseet ved NTNU i Trondheim har siden 1976 drevet en kombinasjon av grunnforskning/nytteforskning, og gitt anbefalinger for den faglige aktivitet og praktiske skjøtsel som er foretatt i reservatet. Området fremstår derfor i dag som et referanseområde for studier av utmarkas kulturlandskap.
Oppsyn, skjøtsel og informasjon
Statens naturoppsyn utfører skjøtsel og tiltak etter anbefalinger gjort av Røros kommune som har forvaltningsansvaret.
Det blir hvert år lagt ned omlag et halvt årsverk fra SNO totalt i forbindelse med naturoppsyn og skjøtsel i området. Den største aktiviteten er slått av ca. 200-300 dekar per år. Intensivområdene blir slått hvert tredje år, og resten av arealene hvert 5-10 år. Det mest verdifulle engfòret får en levert til reindriftsutøvere som tilleggsfòr, myrgraset brennes (forsøk på kompostering førte ikke fram). Tynning av tresjiktet på slåttemarkene er også et årvisst skjøtselarbeid.
Sølendet har årlig et besøk på ca. 1500 personer. Det er tilrettelagt to naturstier, og de fleste besøker disse. I tillegg arrangeres det en åpen dag med guiding hver sommer. I samarbeid med Brekken skole blir det ca. hvert tredje år satt av ei uke med tema Sølendet, hvor bl.a. en innføring i markaslått og oppsetting av stakk inngår.
For å utvide det faglige miljøet på skjøtselsiden, og utnytte maskinkapasiteten bedre, er det i de senere år utviklet et samarbeid med Länsstyrelsen i Jämtland (Hamrafjellet) på den andre siden av svenskegrensen.
Tilbake til SNO Drevsjø
English
Utskrift
