Vernet område
Tågdalen naturreservat ble opprettet i 1996. Verneformålet er å ta vare på et myrområde med uvanlig rik flora med mange sjeldne plantearter. Lokaliteten har verdi som nasjonalt spesialområde.

Beliggenhet og naturgrunnlag
Reservatet er på 1460 dekar og ligger i østre del av Nordmarka i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. Gjennom arbeidet med verneplan for myr i Norge ble området klassifiserte som et særlig verneverdig nasjonalt spesialområde.

Tågdalen naturreservat ligger mellom 386 og 489 meter over havet, og er plassert i mellom- og nordboreal vegetasjonssone innen klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Vegetasjonskartet med 28 enheter viser at området har variert vegetasjon, der myr dekker litt mer enn halvparten av arealet, skog dekker betydelige arealer, og det inngår åpen hei og mange tjern. Knapt halvparten av området er dekt av rik vegetasjon, der rik (dels ekstremrik) myr dekker betydelige arealer, og der rik engskog er vanlig. Kalkskog og baserik bergvegetasjon finnes, men dekker lite areal.

Høystake i Tågdalen naturreservat. Foto: Lars Olav Lund.

Utmarksslått og artsrikdom
Jordvannmyrene og engskogene har vært nyttet til utmarksslått helt fram til 1950-åra, og fem høyløer og et større antall stakker har vært brukt til å lagre høy. En tredjedel av reservatet har vegetasjon som karakteriseres som god slåttemark, en fjerdedel har brukbar slåttemark, resten har liten eller ingen verdi. Det er registrerte 278 plantearter (krysninger og underarter inkludert, men ikke "småarter" innen løvetann og svæve) innen Tågdalen naturreservat, derav 16 orkidearter (hvorav to krysninger). Disse tallene viser at reservatet er artsrikt, og at det fanger opp en stor del av artene i området. Innen det større undersøkelsesområdet som kalles østre Nordmarka, og som dekker 13 km² innen høgdenivået 380-520 meter over havet, er det registrert totalt 326 arter.

Forskning og skjøtsel
I Tågdalen naturreservat og nærmeste omgivelser har det foregått botanisk forskning og slått av prøveflater i 30 år, og planteliv og endringer i kulturlandskapet er godt dokumentert. Faste prøveflater ble etablert i slutten av 1960-åra. Fra 1973 er det foretatt eksperimentell ljåslått i prøveflater annethvert år (siste gang i 2003), og fra 1980 er det årlig gjort systematiske studier av ca. 40 enkeltarter (44 arter i 2003). Lignende langtidsserier er sjeldne, og det er viktig at de får fortsette.

Område ved Svartvassløa ved Svartvatnet i mai 2002. Gjengroing preger slåtteenga. Foto: Lars Olav Lund.

Område ved Svartvassløa etter slått og rydding av buskvegetasjon i august 2002. Foto: Lars Olav Lund.

I flere hundre år, og fram til slutten av 1950-åra, har de rike myrene og engene vært brukt til utmarksslått. Skjøtselsplan ble fremmet i 2000, og i 2002 startet omfattende rydding og slått som skjøtselstiltak i en del av reservatet. Skjøtselsplanen foreslår restaurering og framtidig slått med tohjulstraktor av mindre deler av det tidligere slåttelandskapet, dessuten restaurering av høyløer, stakkstenger, stier og andre kulturminner. SNO Rindal har fått ansvaret for den praktiske gjennomføringen av arbeidet.

Hjemkjøring av høy med hest i november 2002. Foto: Lars Olav Lund.

Referanser
Moen, A. 2000. Botanisk kartlegging og plan for skjøtsel av Tågdalen naturreservat i Surnadal. – NTNU Vitensk. mus. Rapp. bot. Ser. 20007-7: 1-45, 1 kart.

• Gå til: Forskrift om Tågdalen naturreservat

Tilbake til SNO Rindal