Utsikt over Garbergmyra. Foto: Lars Olav Lund.
Området er vernet
Myrområdet Garbergmyra ble fredet som naturreservat ved kronprinsregentens resolusjon av 21. desember 1990. Formålet med opprettelsen av naturreservatet er å sikre ei floristisk og vegetasjonsmessig svært variert myr i regionen, samt å bevare ei slåttemyr i tilknytning til nærliggende fredet gårdsanlegg. Reservatet er på 322 dekar og ligger i Meldal kommune i Sør-Trøndelag, like sør for riksvei. 65 ved Garberg gård ca. 2 kilometer øst for fylkesgrensen mot Møre og Romsdal.
Myr
Begrepet myr kan defineres på mange forskjellige måter. Botanisk sett er myra et voksested for en bestemt vegetasjonstype, geologisk er myra en lagrekke av torv, mens den geografisk sett er et landområde. Vanligvis bruker en begrepet myr om et landområde som innbefatter både plantesamfunnet og torva som er dannet av dette. Det kan være mange grunner til å verne noen av myrene i sin naturtilstand; økologiske, vitenskaplige, pedagogiske og estetiske. Myrene fungerer som svamper i terrenget, og de er viktige for grunnvannsforholdene over større områder. Intakte myrområder er viktige for undervisning og forskning i økologisk, geologisk, hydrologisk og historisk sammenheng. Som levested for vilt er myrene svært viktige. En rekke arter har tilhold her og i kantsonene omkring. Myrene bidrar også til å skape et variert landskapsbilde.
Garbergmyra
Garbergmyra er en gammel slåttemyr, og det er rester etter minst en utløe på myra. Garberg gård som eier mesteparten av myra er fredet av riksantikvaren. Som landskapselement er myra spesielt vakker. Bakkemyrer dominerer de nordlige hellingene (helling opp mot 15 grader), mens flatmyr og planmyr dekker dalbunnen. Overgangstyper mot høgmyr finnes, og kildemyrer er vanlige. Floristisk er myra artsrik og rikarter som blodmarihand, stortveblad, gullmyrklegg, brunskjene og kastanjesiv finnes vanlig. Vegetasjonen er svært variert, fra fattig ombrotrof tuevegetasjon til rik og ekstremrik vegetasjon.
Som et ledd i skjøtselsplanen for området holdes deler av slåttemyra i hevd. SNO Rindal står for gjennomføringen av dette arbeidet. Foto: Lars Olav Lund.
Også fuglene setter sitt preg på området. På selve myra har arter som vipe, enkeltbekkasin, storspove, småspove og fiskemåke tilhold. Strandsnipe og fossekall kan sees langs Skjena. I kantsonen rundt myra er sivspurv vanlig.
I 1999 ble det lagt fram en skjøtselsplan for området, og SNO Rindal fikk ansvaret for den praktiske gjennnomføringen av arbeidet.
Mye av høyet transporteres ut på tradisjonelt vis med hest og kjerre. Foto: Lars Olav Lund.
Du er velkommen til å besøke reservatet og vi anbefaler en tur langs naturstien som går gjennom området.
Utdrag fra verneforskriften
- All vegetasjon er fredet mot skade og ødeleggelse. Sanking av bær og matsopp er tillatt.
- For dyrelivet gjelder viltlovens bestemmelser og forskrifter.
- Tekniske inngrep som forringer naturmiljøet er forbudt.
- Motorisert ferdsel er forbudt.
Referanser
• Singsaas, S. 1995. Botaniske undersøkelser med skisse til skjøtselsplan for Garbergmyra naturreservat, Meldal, Sør-Trøndelag. Univ. Trondheim Vitensk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1995-4: 1-31.
• Øien, D.-I. 1998 Omanalyser av faste prøveflater i Garbergmyra naturreservat. NTNU, Vitenskapsmuseet, Bot. Notat 1998-3: 1-10.
• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Rapport nr.2 1999. Forvaltningsplan for Garbergmyra naturreservat, Meldal kommune.
Tilbake til SNO Rindal
English
Utskrift
