Statens naturoppsyn (SNO) iverksetter skjøtselstiltak i Agder-fylkenes eikeskogsreservater.
Tidligere tiders sørlandsskoger med kjempestore eiketrær har i stor grad forsvunnet gjennom flere hundreårs uthogging av denne skogtypen. I disse dager gjennomfører Statens naturoppsyn tynningshogster for å påskynde utviklingen av grovvokst eikeskog i tre utvalgte eikeskogreservater på Sørlandet. Skjøtselstiltakene gjøres etter oppdrag fra fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder. Vi vet at eiketrær som får rett skjøtsel kan bli meget gamle. Tusen år blir de neppe, men gjennom denne formen for skjøtsel skulle det iallfall være mulig å tenke seg at de lengstlevende trærne kan passere et halvt årtusen før de går i bakken.
|
 Eikeskogen i Skiftenes naturreservat er særlig frodig og høyvokst. Foto over: Carl Erik Kilander.
|
Agders kystbelte utgjør selve kjerneområdet for edellauvskog i Norge. Edellauvskog er i hovedsak varmekrevende skogtyper som det totalt sett fins svært lite av så langt nord i Europa. I et smalt skogbelte innenfor Agders kystlinje finnes flere typer av edellauvskog, herunder landets mest verneverdige forekomster av eikeskog. Grunnet tidligere tiders sterke uthogging av Sørlandets eikeskoger, er det nå bare små rester av velutviklet eikeskog tilbake. Rovdriften på disse skogene var spesielt stor på 16- og 1700-tallet i forbindelse med eksport av eiketømmer til blant annet hollandske skipsverft. Den harde utnyttelsen av eikeskogene fortsatte med barkfletting til garveriindustrien, og i løpet av det siste hundreåret har mye av den produktive eikeskogen blitt erstattet med plantet gran. Særlig er eikeskog med grove dimensjoner i dag blitt en sjeldenhet. |
|
Eikeskogen i Skiftenes naturreservat har svært høy verneverdi. På bildet sees skogeieren i området, Torbjørn Flak. Foto til høyre: Carl Erik Kilander.
Ut fra eikas spesielle plass på Sørlandet har en rådgivende kontaktgruppe med representanter for fylkesmennene i de to Agderfylkene (Miljøvernavdelingen/ Landbruksavdelingen) samt SNO blitt enige om at en i 2004 bør prioritere skjøtselstiltak i naturreservater med eikeskog. Målet er å gjenskape noen få eksempler på tidligere tiders grovstammede eikeskoger på Sørlandet. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for disse områdene, mens Statens naturoppsyn (SNO) ivaretar oppsynsfunksjonen og utfører skjøtselstiltak etter nærmere avtale med Fylkesmannen. På denne bakgrunn fikk SNO Kristiansand i 2004 tildelt midler for å iverksette skjøtselstiltak i følgende skogreservater med eikeskog: |

|
Disse områdene har i lange tider blitt drevet og skjøttet som naturskog inntil de på 1970-tallet fikk status som naturreservat. Blant skogfolk er Skiftenes naturreservat i Grimstad viden kjent for sin flotte eikeskog. Det samme gjelder Store Øygarden naturreservat ved Tjomsevannet i Søgne. En slik tynningshogst gjennomføres denne vinteren. I Store Øygarden naturreservat har elever på Naturbrukslinjen ved Søgne videregående skole allerede påbegynt arbeidet, mens områdene i Grimstad står for tur så snart føreforholdene tillater.
Vernebestemmelsene legger opp til at det i avgrensede soner av reservatene skal gjennomføre forsiktige tynningshogster med ca 10 års mellomrom. Gjennom tynning blir tilveksten fordelt på færre stammer, samtidig som det gis lys og rom for naturlig gjenvekst mellom de gjenstående trærne. Dette vil sikre et godt busksjikt og dermed tilgodese et rikt biologisk mangfold. Deler av de nevnte reservatene har et urskoglignende preg. Tynningene omfatter ikke disse sonene.

Skiftenes naturreservat i Grimstad har eikeskog av svært høy verneverdi. Skogeier Torbjørn Flak til venstre på bilde. Foto: Carl Erik Kilander.
I oktober 2004 ble det gjennomført blinking (merking) av de trærne som skal tas ut ved tynningshogst. I denne operasjonen fikk SNO kyndig bistand fra noen av landets fremste eksperter på skjøtsel av eikeskog.

Eikeskogen tynnes i Store Øygarden naturreservat. Bruk av hest setter ubetydelige spor i terrenget. Agronomelev Charlotte Kornbrekke ved Søgne videregående skole holder i tømmene. Foto: Carl Erik Kilander.
Gjennom den type tiltak som nå gjennomføres vil eikeskogen i reservatene kunne sikres vekstkraft og overlevelse i flere hundre år - ja, enkelte trær vil kanskje oppnå en alder på 500 år eller mer! Noe å tenke på i ”hastighetens tid”?
Tilbake til hovedside SNO Kristiansand