• Generelt om Ramsarkonvensjonen
• Ramsarkonvensjonen forplikter
• Informasjon om Norges Ramsarområder
• Utfordringer i 2007

Konvensjonens sekretariat er lokalisert i Gland, Sveits, og konvensjonens hjemmeside; www.ramsar.org gir fyldig informasjon.

• å forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder) slik at deres økologiske funksjoner (ecological character) opprettholdes
• å sørge for fornuftig (bærekraftig) bruk (wise use) av våtmarker generelt i forvaltning og arealplanlegging, herunder bl.a. kartlegge og gjennomføre verneplaner for våtmarker
• deltagelse i internasjonalt samarbeide om våtmarker – bl a bistandssamarbeid

Norge har i fire omganger (1975, 1985, 1996 og 2002) utpekt til sammen 37 våtmarks-systemer til Ramsarlisten, herav 5 på Svalbard. Samtlige av disse områdene er vernet i medhold av naturvernloven eller svalbardmiljøloven, og de fleste ligger langs kysten. Samlet utgjør disse våtmarkssystemene et areal på ca 1200 kvadratkilometer. Store deler av dette er marine områder, mens landarealet inkludert ferskvann utgjør ca 400 kvadratkilometer.

For mer informasjon se Miljøstatus sine sider på norske Ramsar områder (trykk her)

I løpet av 2007 kan den siste av de fylkesvise, tematiske verneplanene for henholdsvis våtmarker og myr bli gjennomført. I alt vil da godt over 600 våtmarks- eller myrreservater være opprettet i Norge. Dette arbeidet startet med den første trykte verneplanen for våtmarksområder i Vestfold i 1975. Se mer i DNs naturbase om vernede områder i Norge og på Svalbard.

Etter flere års forberedelser er det nå klart for å gå i gang med selve sikringen av områdene som er med i første fase av den marine verneplanen – i alt ca 35 områder.

For å styrke arbeidet med forvaltningen av Ramsar- og andre våtmarksområder i Norge, har DN etablert en arbeidsgruppe som skal gi råd om hvordan dette kan og bør gjennomføres i Norge. Gruppen er satt sammen av eksperter fra sysselmannen på Svalbard, fylkesmennene og Direktoratet for natur-forvaltning, inkludert Statens naturoppsyn (SNO). Arbeidsgruppen har fått et omfattende mandat og vil levere sine forslag i første kvartal 2007.

Kartlegging og informasjon om våtmarker
Det omfattende arbeid som skal kartlegge det biologiske mangfoldet i alle kommune. skal gi den enkelte kommune bedre innsikt i kommunenes naturverdier, slik at disse kan tas hensyn til i arealplansammenheng. Våtmarker i vid forstand registreres som del av dette arbeidet.

Les mer om kartlegging og overvåking av biologisk mangfold i kommunene.

Informasjon om våtmarker er viktig, og det foreligger en rekke planer eller tanker om både informasjonssentra og kompetansesentra for våtmarksområder rundt om i landet. DN bidrar med faglige råd og kontakt mot blant annet Ramsarsekretariatet og konvensjonens utadrettede virksomhet. DN vil i 2007 vurdere hvordan disse initiativene best kan, og bør følges opp av sentrale myndigheter.

Elvedelta er en av de mest truede og sårbare naturtypene i Norge. Det er i Norge (fastlandet) registrert 290 delta større enn 250 dekar. Av disse er 45 delta så sterkt berørt av inngrep at de har mistet sin funksjon som naturlig økosystem. DN publiserte i juni 2006 Elvedeltadatabasen ny drakt og med oppdaterte bilder og opplysninger. DN vil 2007 publisere en håndbok som skal gjøre det enklere å kartlegge marine naturtyper.

Besøk databasen på www.elvedelta.no.