 |
|
|
Bonnkonvensjonen
| |
 Bonnkonvensjonen om trekkende arter (CMS) har som mål å sikre bevaring av terrestre, marine og flygende trekkende arter over hele deres utbredelsesområde. Konvensjonen trådte i kraft i 23.6.1979, og har nå 97 medlemsland (1.5.2006) og forventes å passere 100 i løpet av året. Konvensjonen arbeider bl.a. gjennom listing av arter, hvor Liste 1 forplikter partene til strengt vern for truede trekkende arter (i dag 85 arter) og Liste 2 forplikter partene til å utvikle multilaterale avtaler for bevaring og forvaltning av disse artene. Samme arter kan både være omfattet av liste I og II.
|
| |
|
På denne siden kan du lese om:
|
|
Generelt om Bonnkonvensjonen
Det primære hovedmål for Bonnkonvensjonen er en global avtale om beskyttelse av trekkende arter av ville dyr. Konvensjonen trådte i kraft i 23.6.1979, og har nå 97 medlemsland. Sekretariatet er plassert sammen med andre FN-avtaler i Bonn. Sekretariatet har i alt 18 ansatte og konvensjonen har en økende global aktivitet.
Konvensjonen er en rammeavtale som for mange arter først blir forpliktende gjennom spesialavtaler.
I første rekke omfattes trekkende arter og bestander av slike som regelmessig krysser nasjonale grenser. Gjennom et internasjonalt samarbeide skal disse sikres bærekraftig forvaltning. Også denne konvensjonen opererer med ulike lister som angir ulik grad av tiltak.
Liste 1 omfatter trekkende arter hvor hele arten eller delbestanden står i fare for utryddelse, og der medlemslandene er forpliktet til å sørge for beskyttelse av både arter og deres levesteder gjennom strenge vernetiltak. Listen omfatter bl.a. 4 hvalarter og tre fuglearter som finnes i Norge.
Liste 2 omfatter trekkende arter som ikke er truet av utryddelse, men som trenger internasjonalt samarbeide for å sikres et tilstrekkelig vern. For disse artene skal medlemslandene bestrebe seg på å inngå regionale avtaler som kan fremme dette formål. Eksempler på slike er avtalen om vern av flaggermus (EUROBATS, www.eurobats.org), avtalen om vannfugl i Europa (AEWA, www.unep-aewa.org) og avtalen for vern av albatrosser og stormfugler (ACAP, www.acap.aq).
Mer informasjon om norske arter på konvensjonens liste 1 og liste 2 finner du på miljøstatus.
Liste 1
Liste 2
CMS og nasjonale forpliktelser
Bonnkonvensjonen har i tillegg til internasjonalt samarbeide om vern av trekkende arter og enkeltbestander av slike, også en hovedfokus på truete arter og utvikling av aksjonsplaner for disse artene. Gjennom den regionale vannfuglavtalen er følgende arter omfattet av aksjonsplaner: Stellerand, dverggås, lappfiskand og Svalbardbestanden av hvitkinngås og ringgås.
DN er norsk forvaltningsmyndighet både for Bonnkonvensjonen og for avtaler under denne konvensjonen.
Sist oppdatert: 15.02.2007
|
Tilbake til forsiden
|
|
|
|
|
English
Utskrift
