 |
|
|
Konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning
| |
Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (CLRTAP) styrer blant annet arbeidet for å redusere sur nedbør, noe som er spesielt viktig for Norge som i årtier har mottatt store mengder sur nedbør fra andre land. Konvensjonen som er et rammeverk for å redusere skadene av luftforurensninger på menneskers helse og miljø, trådte i kraft i 1983. FNs økonomiske kommisjon for Europa (ECE), der alle landene i Europa og USA og Canada deltar, er sekretariat for denne regionale avtalen som omfatter 50 parter. Under konvensjonen er det utarbeidet 8 protokoller, der Gøteborgprotokollen som trådte i kraft i 2005, er den foreløpig siste.
|
| |
|
På denne siden kan du lese om:
|
|
Generelt om Konvensjonen
Arbeidet med å redusere forsurende utslipp har pågått i 25 år. Det første gjennombruddet kom i 1979 da 30 europeiske land, samt EU, USA og Canada, undertegnet Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger. Konvensjonen var et resultat av erkjennelsen av at store områder i Europa var påvirket av luftforurensninger som ødela livsgrunnlaget for mange plante- og dyrearter i naturen. I ettertid har det kommet 8 protokoller som forplikter landene til ulike utslippsreduksjoner. De nyeste protokollene er protokoll om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon (Gøteborgprotokollen), Protokoll om tungmetaller og Protokoll om organiske miljøgifter. Begrepet Naturens tålegrenser (kritiske belastningsgrenser) er innarbeidet som utgangspunkt for politiske forhandlinger og beslutninger under konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger om utslipp av svovel og nitrogen til atmosfæren. Naturens tålegrense er en antatt grense for hvor mye naturen kan motta av et forurensende stoff uten at den tar skade. ”Executive body” er konvensjonens øverste organ. Arbeidet er organisert under tre arbeidsgrupper vha en rekke program, programsenter, ekspertgrupper etc.
Gå til
Gøteborgprotokollen
Det ble i 1999 vedtatt en protokoll om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon (Gøteborgprotokollen) under konvensjonen. Protokollen trådte i kraft 17. mai 2005. 18 parter (pr. 1.09.05) har ratifisert. Protokollen regulerer landene sine utslipp av svoveldioksid, nitrogenoksid, ammoniakk og flyktige organiske forbindelser. Landene som har undertegnet protokollen, forplikter seg til omfattende utslippsreduksjoner fram mot 2010. Tiltakene i Gøteborgprotokollen ble bestemt ut fra prinsippet om at en gitt miljøforbedring skal nås til lavest mulig kostnad.
Dersom forpliktelsene blir innfridd av deltakerlandene, vil det få svært positive virkninger for naturen og miljøet i Norge. I 1980 var tålegrenser for forsuring overskredet på rundt 30% av Norges areal. Pr 2000 var dette arealet redusert til om lag 13%. Med full effekt av Gøteborgprotokollen vil areal med overskridelse bli ytterligere redusert. Likevel vil tålegrensene være overskredet på om lag 7-8 % av Norges areal etter 2010. Gøteborgprotokollen inneholder en forutsetning om at partene ett år etter at protokollen trådde i kraft bl a skal vurdere om forpliktelsene er tilstrekkelige for å nå langsiktige mål om at forurensningsbelastningen ikke skal overskride naturens tålegrenser for forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon.
Gå til
Norsk oppfølging av konvensjonen
Miljøverndepartementet (MD) er forvaltningsmyndighet for konvensjonen og leder det norske arbeidet under konvensjonen. Norge er avhengig av omfattende reduksjoner av utslipp i Europa for å løse miljøproblem som skyldes langtransportert luftforurensning. Norge har hatt en sentral rolle i utvikling av protokollene, utvikling av metoder og modeller for tålegrenser, samt utvikling av øvrig kunnskapsgrunnlag. Programmet "Naturens tålegrenser" ble satt i gang høsten 1988 i regi av Miljøverndepartementet og gjennomføres av en arbeidsgruppe bestående av DN og SFT. Programmet har vært og er sentralt i arbeidet med kartlegging og modellering av tålegrenser, samt utvikling av annet kunnskapsgrunnlag for arbeidet med effektbaserte utslippsreduksjoner under konvensjonen.
Gå til
Sist oppdatert: 15.02.2007
|
Tilbake til forsiden
|
|
|
|
|
English
Utskrift
