• Fangstredskap
• ISO- standard
• Feller som avliver viltet
• Feller som fanger viltet levende

• Gå til s. 30 i Rundskriv april 2006 om utøvelse av jakt, felling og fangst (pdf-fil) dersom du ønsker flere opplysninger.
• Gå til Opplæring i jakt og fangst. 
  
  

• Gå til Rundskriv april 2006 om utøvelse av jakt, felling og fangst (pdf-fil)
• Gå til Norsk Allmennstandardiseringsforbund (ekstern lenke)

• Slagfelle til mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt. Kommunen kan på nærmere fastsatte vilkår gi tillatelse til bruk av slagfelle til fangst av rødrev og grevling etter søknad. Slik tillatelse skal være personlig.
• Fallem, flak og fallstokk til mår, villmink og røyskatt.
• Snare til lirype og fjellrype.

Slagfelle, fallem, flak og fallstokk skal virke på en slik måte og ha slik slagkraft at viltet som blir fanget, blir drept øyeblikkelig. Slagfelle til fangst av mår og villmink skal ha en slagmekanisme som slår ovenfra og ned mot dyrets kranium/nakke, eller som slår med et sakseslag mot dyrets kranium/nakke. Slagfelle til fangst av bever, bisamrotte og beverrotte skal alltid plasseres under vann.

Fangstredskaper som er satt ut, skal være merket med brukerens navn og adresse og eventuelt telefonnummer. Dette kravet gjeldet ikke for rypesnarer. Fangstredskaper skal ikke utplasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker og husdyr. Det er ikke tillatt å bruke levende lokkedyr i fangstredskaper.

Den som utøver fangst plikter å innrette fangsten slik at den bare retter seg mot de viltarter som redskapet er tillatt for.

Når man bruker slagfelle til å fange rødrev, grevling og mårhund, plikter man å sette opp en plakat som varsler om dette i umiddelbar nærhet av fangststedet, slik at det ikke er fare for skade på mennesker og husdyr. Fangstredskap som ikke er plassert og merket i samsvar med disse bestemmelsene, kan fjernes av grunneier, politiet eller offentlige naturoppsynsmyndigheter.

Når man bruker fangstredskap som avliver viltet, plikter man å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang i uka. Den som skal bruke snarer til å fange rype, plikter å føre tilsyn med snarene minst annenhver dag. For snarefangst av rype skal det sendes skriftlig melding til kommunen ti dager før fangsten tar til. Meldningen skal gi opplysning om brukerens navn, adresse, fangstområde og fangstperiode. Senest ti dager etter utløpet av jakttiden for rype i kommunen skal brukeren på fastsatt skjema rapportere fangstresultatet.

Det er adgang til snarefangst etter ryper fra og med 1. november til utgangen av jakttiden for ryper i følgende kommuner:

Den som skal bruke snarer til fangst av rype plikter å føre regelmessig tilsyn med snarene minst hver andre dag.

• Bås til grevling, rødrev og mårhund av typene värmlandsk tunnelfelle, smålandsk revefelle, Nyåkersfella og Øster-Malmafella, eller typer som er konstruerte og virker på tilsvarende måte. Slike båser skal innvendig i fellens fangstrom, inklusiv fallemmer, være dekt av et heldekkende solid materiale.
• Bås til jerv og gaupe når fylkesmannen har gitt tillatelse for den enkelte bås. Båsens konstruksjon, plassering og tilsynshyppighet skal fremgå av søknaden.
• Fangstbur til grevling, villmink, røyskatt, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak, gråmåke og fiskemåker

Fangstredskaper skal ikke utplasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker og husdyr. Det er ikke tillatt å bruke levende lokkedyr i fangstredskaper.

Den som utøver fangst plikter å innrette fangsten slik at den bare retter seg mot de viltarter som redskapet er tillatt for.

Fangstredskaper som er satt ut, skal være merket med brukerens navn og adresse og eventuelt telefonnummer. For bruk av bås skal melding om type fangstinnretning, nøyaktig stedsangivelse og navn på den ansvarlige jegeren/fangstmannen meldes til kommunen innen ti dager før fangsten starter. Slik melding må ikke gis for bruk av bås til gaupe og jerv, jf Instruks for godkjenning av bås til gaupe og jerv.

Brukar av fangstredskap som fanger viltet levende, plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gong i døgnet. Ved fangst av villmink, gaupe og jerv skal det minst føres tilsyn hver morgen og kveld. Brukeren plikter straks å slippe fri fredet viltart eller viltart som ikke tillates fanget i vedkommende redskap.

Ved tilsyn med fangstredskap som fanger viltet levende, plikter brukeren straks å avlive innfanget vilt. Avlivingen skal skje sikkerhetsmessig forsvarlig og på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødig lidelse.

Til å avlive gaupe, rødrev, grevling og villmink som er fanget i bås eller felle, kan man benytte salongrifle, revolver eller pistol i kaliber 22 LR.

Tegninger  av de ulike fellene som fanger viltet levende (NB. Husk at båser skal innvendig i fellens fangstrom, inklusiv fallemmer, være dekt av et heldekkende solid materiale.):

• Gå til Värmlandsk tunnelfelle (pdf-fil)
• Gå til Smålandsk revefelle (pdf-fil)
• Gå til Nyåkersfella (pdf-fil)
• Gå til Øster-Malmafella (pdf-fil)
• Gå til Norsk kråkefelle (pdf-fil)
• Gå til Jervbås (pdf-fil)
• Gå til Instruks for godkjenning av bås til gaupe og jerv (pdf-fil)

Tilbake til hovedside jakt og fangst