Tillatt bruk
Bruk av trenede jakthunder fremmer en human og effektiv jaktutøvelse, samtidig som det er stor stas for mange jegere. Det er bare løs, på drevet halsende hund som blir regulert ved jakt. Uttrykket ”løs, på drevet halsende hund” beskriver hvordan hunden fungerer under jakten. Han springet løs og driver viltet til å løpe foran seg mens den halser. Hunder og hunderaser som ikke kommer inn under denne definisjonen, er i utgangspunktet tillatt til jakt.
Bruk av løs, på drevet halsende hund er lov å bruke under jakt på følgende viltarter: hjort, rådyr, gaupe, rødrev og hare, eller felling av gaupe. Boghøyden til løs, på drevet halsende hund som blir brukt under jakt på hjort og rådyr, må ikke overstige 41 cm.
Bruk av løs, på drevet halsende hund under jakt på gaupe og rødrev, eller felling av gaupe er ikke tillatt i ordinær båndtvangstid. Under jakt på rådyr er bruk av løs, på drevet halsende hund lov fra og med 25. september og inntill jakttidens slutt.
Bruk av hund under jakt er regulert av § 23 i viltloven. Se også kapittel 7 i rundskriv april 2006 om utøvelse av jakt, felling og fangst. Om båndtvang, dressurområde, jaktprøver, sikring av hund, opptak av løs hund, avliving av hund, reaksjonar mot hundeholderen m.v. gjelder hundeloven.
Ettersøkshund
Under jakt på elg, hjort og rådyr, skal alle jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøksshund. Fører og hund skal ha bestått praktisk prøve i henhold til Instruks om prøving og godkjenning av ettersøksshund. Denne instruksen gir retningslinjer for hvem som kan arrangere praktisk prøve, innholdet i prøven, og hvordan den skal gjennomføres. Dette må undersøkes lokalt ved å ta kontakt med jeger- og fiskeforeninger eller hundeklubber.
Ettersøkshunder skal være ID-merket før de blir prøvd og godkjent. Føreren og hunden er godkjent når ekvipasjen er registrert i Ettersøkshundregisteret til Norsk Kennel Klub. Direktoratet for naturforvaltning er ansvarlig for registeret, men det blir drevet og ajourført av Norsk Kennel Klub, som har lagt ut en elektronisk versjon av ettersøkshundregisteret på sine hjemmesider. Ved tap av registreringskort eller annet skal man kontakte Norsk Kennel Klub.
Dersom ettersøkshund ikke medføres under jaktutøvelsen, skal det gjennom skriftlig avtale være sikret tilgang til slik hund innenfor et rimelig tidsrom. Kommunen kan kreve at jegeren dokumenterer tilgang til godkjent ettersøkshund.
Unntak for bruk av ettersøkshund på eget og tilstøtende nabojaktfelt
Jeger eller jaktlag som har lavbeint, drivende hund av rasene dachshund, basset, drever og beagle kan få hunden godkjent som ettersøkshund på hjort og rådyr på eget jaktfelt og etter skriftlig avtale i tilstøtende nabojaktfelt. Vilkåret for slik bruk er at hunden er jaktpremiert etter jaktprøveregler fastsatt av Norsk Kennel Klub og godkjent av direktoratet. For lavbente drivende hunder må prøven være avlagt med hjort eller rådyr som drevdyr, og hunden må i tillegg ha bestått fersksporprøve etter instruks om prøving og godkjenning av ettersøkshund.
Jeger eller jaktlag som har hund av rasene som tilhører Norske Elghundklubbers Forbund kan få hunden godkjent som ettersøkshund på elg og hjort til bruk i eget jaktfelt, og etter skriftlig avtale i tilstøtende nabojaktfelt. Vilkåret for slik bruk er at hunden er jaktpremiert etter jaktprøveregler fastsatt av Norsk Kennel Klub og godkjent av direktoratet.
Jeger eller jaktlag som har hund av rasene bayersk viltsporhund, hannoveransk viltsporhund og alpin dachsbracke som tilhører Schweisshundrasene kan få hunden godkjent som ettersøkshund på elg, hjort og rådyr til bruk i eget jaktfelt, og etter skriftlig avtale i tilstøtende nabojaktfelt. Vilkåret for slik bruk er at hund som tilhører Schweisshundrasene har bestått bruksprøven til Norsk Schweisshund Klubb.
Dressurområde
Dressur og bruk av hunder er en viktig del av arbeidet med å gjøre jakta mer human. På grunn av mange restriksjoner er det vanskelig å få dressert jakthunder på en skikkelig måte. Derfor er det gitt tillatelse til at kommunene kan opprette dressurområder for hund. Kommunen kan samtykke i at et avgrenset område blir lagt ut som dressurområde for hund. Samtykket er avhengig av tillatelse fra grunneieren eller den som har en allmenn bruksrett til eiendommen. For statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret.
Berre viltfattige områder er aktuelle som dressurområder, det vil si områder der dressur av hund ikke kommer i konflikt med viltlovens § 3 om fredningsprinsippet. Dette prinsippet slår fast at alt vilt, inkludert egg, reir og bo, er fredet med mindre annet følger av lov eller av vedtak med hjemmel i lov. Det er uakseptabelt å legge et dressurområde i utmark som er viktig som hekke- og yngleområde. Området må være mest mulig tomt for ynglende vilt. Det må altså ikke være helt vilttomt, men det skal ikke være ynglende vilt der i den perioden dressurområdet er godkjent.
En annen forutsetning er at området skal være avgrenset. Dette omfatter to forhold:
- Et krav om at begrenset størrelse med henhold til kontroll og håndhevelse. Dressurområdet skal ikke være større enn det som kreves i forbindelse med dressurvirksomheten.
- Dressurområdet bør ha klare fysiske avgrensninger som for eksempel elver, veier m.m. Området bør avmerkes i terrenget.
Dressurområder opprettet etter hundelovens § 9 skal kun omfatte dressur og ikke direkte jakthundtrening. Bestemmelsen omfatter imidlertid alle hunderaser og alle former for dressur, som lydighetsdressur, spor- og søksdressur, apport dressur osv. og kondisjonstrening.
Søknad om opprettelse av dressurområde skal inneholde:
- Grunneieres skriftlige bekreftelse på at de godkjenner en slik bruk av området.
- Opplysninger om områdets beliggenhet og geografiske utstrekning. Området bør være tegnet inn på kart i målestokk 1:50 000. Både gårds- og bruksnummer skal framgå.
- Tidsrommet man søker godkjenning for
- Forslag til retningslinjer for forvaltningen av området
Tilbake til hovedside Jakt og fangst
Sist oppdatert: 01.11.2007
|
English
Utskrift
