Forskriften sikrer helhetlig forvaltning av vann fra fjord til fjell
Den nye forskriften om vannforvaltning ble vedtatt uten mye medieomtale i desember 2006. Det innebærer at vanndirektivet, som er et av EUs viktigste miljødirektiver, nå gjennomføres i Norge. Formålet er å beskytte - og om nødvendig forbedre - miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Forurensning skal fjernes, og andre tiltak skal settes inn der det trengs for å styrke miljøtilstanden gjennom målrettede planer.
Konkrete miljømål og mer langsiktige løsninger
Den norske forskriften basert på EUs vanndirektiv er omfattende og konkret. Det mest revolusjonerende er at målfokus i økende grad skal dreies fra fysisk/kjemisk kvalitet til økologisk kvalitet. For å klare dette må alle involverte bidra til en langsiktig og mer helhetlig forvaltning av vannressursene våre. Et bedre beslutningsgrunnlag og mer gjennomtenkte løsninger vil gi økt mulighet for å sikre vannmiljøet på en mer bærekraftig måte.
Det betyr økt miljøovervåking av vannressursene, slik at vi kan følge med på det som skjer i vassdragene, både de kjemiske og de biologiske forholdene. Årsakene til dårlige miljøforhold skal avdekkes, og om nødvendig skal forbedringstiltak settes i verk. Poenget blir å finne ut hvor mye menneskelig belastning som fisk, muslinger, tareskog osv kan tåle. Oppfølgingen av direktivet i det enkelte land blir fulgt årvåkent av EU-kommisjonen og EFTAs kontrollorgan (ESA)
Store samarbeidsgevinster
Mange europeiske land er presset på vannressurser. Folk føler på redusert helse og trivsel som direkte resultat av mangelfull forvaltning av vann som grunnleggende ressurs. Grensekryssende vassdrag er utbredt i Europa, og miljøproblemer stopper ikke ved landegrenser. Kongekrabben i nord, sur nedbør og miljøgifter langs kysten vår er eksempler på miljøforringelse hos oss som mest skyldes andre land. Skal en forbedre miljøforhold i vann, er et felles rammeverk for vannforvaltning en naturlig og nødvendig løsning. Dette er bakgrunnen for EUs vanndirektiv.
Deler Norge inn i ni vannregioner
Den norske forskriften basert på EUs vanndirektiv deler Norge inn i ni vannregioner (se illustrasjon). Regionene varierer mye i størrelse og utfordringer. Vannregionmyndigheten, som er en av fylkesmennene i hver vannregion, skal sikre god samordning i arbeidet. Miljøverndepartementet har det nasjonale ansvaret for samordning og oppfølging av vanndirektivet, i tett samarbeid med flere andre departementer. Ansvaret for å utføre nødvendige miljøforbedrende tiltak og overvåke dette fordeles etter ”forurenser betaler-prinsippet!
Inndelingen av Norge i 9 vannregioner. Det er fylkesmannsembetene som skal lede arbeidet med vanndirektivet i hver region, og egne vannregionutvalg skal opprettes.
Mer helhetlig forvaltning
I Norge har vi vært flinke til vassdragsplanlegging, kystsoneplanlegging og flerbruksplaner for vann, gjennom bl.a. Samla plan for vannkraftutbygging og Verneplan for vassdrag. Til tross for en god norsk tradisjon for informasjon og medvirkning, må den norske forvaltningen av vannmiljøet sies å ha vært oppsplittet, og derfor også unødvendig konfliktfylt.
De nye føringene som kommer med vanndirektivet, er at all aktiviteten som påvirker vannforekomstene skal utføres på en mer samordnet og målrettet måte. Etableringen av et samarbeidsutvalg innenfor hver vannregion sørger nå for å formalisere en del nye arenaer der både ferskvann og kystvann vil sees under ett. Alle berørte skal bidra til en og samme prosess: planlegge, kartlegge tilstanden, identifisere utfordringene og definere miljømål. Dette vil skjerpe krav til kunnskap og koordinering, det vil gi bedre og mer forutsigbare ”spilleregler”. Det betyr neppe at forvaltningen blir fri for konflikter, men at alle legitime interesser blir hørt på en bedre måte.
Mange ny utfordringer
Fastlegging av miljøtilstanden i vannforekomstene tar utgangspunkt i miljøutfordringene på hvert enkelt sted. I hver vannforekomst skal miljøforholdene kartlegges. Det skal vurderes hva som er avvik i forhold til ”naturtilstand”, og nødvendige miljøforbedrende tiltak skal utredes. Tiltaksprogrammer vil konkretisere hvordan miljømål kan oppfylles på en kostnadseffektiv måte i hver region. Folk oppfordres til å delta, og på www.vannportalen.no kan den enkelte følge med og påvirke arbeidet i sine vannforekomster.
I første omgang rettes fokus mot de vannforekomstene der miljøutfordringene er størst, og flere av grensevassdrag der det er viktig å koordinere planleggingen med våre naboland. For disse områdene skal det foreligge en første forvaltningsplan allerede i 2009. Anslagsvis vil denne første planperioden omfatte ca. 20 prosent av vannforekomstene. Godkjente forvaltningsplaner som dekker alle vannforekomstene skal deretter foreligge innen 2015. Deretter skal miljøovervåkingen gi svaret på hvilke tiltak som lykkes og hvor godt vi oppfyller miljømålene. Nye forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer skal så rulleres hvert 6. år
Kunnskapshull trengs å tettes
Den norske forskriften basert på EUs vanndirektiv er et redskap for en bærekraftig vannforvaltning. Norsk miljøforvaltning ser fram til å gjennomføre dette i praksis. Vi har mye vann i Norge, og de fleste steder er miljøforholdene gode. Nå skal vi rydde opp på steder og sette inn tiltak der miljøforholdene ikke er tilfredsstillende. Skal miljømålene nås, må det mange steder iverksettes en kombinasjon av tiltak. Årsakssammenhenger er heller ikke godt nok kjent for mange miljøvirkninger. Derfor trengs en del kunnskapshull å tettes, slik at vi sammen finner fram til de for samfunnet mest kostnadseffektive tiltakene.
Folk inviteres med
En vellykket gjennomføring er, foruten bred medvirkning fra alle aktører, avhengig av politisk vilje til å satse tilstrekkelig. Ressursene som stilles til rådighet for den regionale vannforvaltning, overvåkning av tilstand, og forskning på og utvikling av tiltak, vil være avgjørende for å oppfylle både egne og direktivets miljømål.
Konkurransetrinn for flere næringer
Flere næringer er avhengig av velfungerende økosystemer, og av å få synliggjort miljøforholdene etter en fells europeisk lest. At norske vannforekomster framstår nærmere det naturlige gir også norsk næringsliv konkurransefortrinn. Vi ønsker å arbeide tett med alle som bruker og påvirker vann. Sammen skal vi sette inn målrettede tiltak som sikrer vannmiljøet på en mest mulig bærekraftig måte - til det beste for både miljøet, oss selv og våre etterkommere.
Den nye vannforvaltningsforskrift
Den nye forskriften var ute til høring i 2006 og trådte i kraft ved årsskiftet 2006-07. Denne forskriften klargjør:
Faglig ambisjonsnivå
- Økologiske og kjemiske kvalitetselementer
- Fastsetting av miljømål for vannforekomstene
Organisering
- Utpeke overordna myndighet
- Inndele i vannregioner
- Utpeke vannregionmyndighet (VRM)
- Vurdere vannområder, - lokalt/regionalt
- Utdype de ulike rollene
Utarbeidelse av planer
- Karakterisering av tilstanden i vannforekomster
- Innsamling av grunnlagsdata
- IKT-database
- Interkalibrering
- Fastsettelse av tilstand og miljømål
- Tiltaksplaner (sektorplaner)
- Forvaltningsplaner (fylkesplaner)
- Overvåking
Nødvendige prosesser
- Tidsfrister
- Fordeling av ansvar/myndighet for gjennomføring
- Medvirkning fra sektorer og allmennhet
Sist oppdatert: 10.10.2007
|
English
Utskrift
